Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Det sier seg jo selv? Og det er vel heller ingen som har påstått noe annet?

Det er nok variasjon av brukbarhet innad i raser som er egnet til gren-x. Så om man i tillegg velger å gå for en mindre egnet rase, så er det som å vinne i lotto å få en brukbar hund :)

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Jo. Det er levende dyr vi snakker om (ikke serieproduserte biler) i tillegg til variabler vi ikke rår over i avlen, kommer de fleste bruks og jakthunder i ulike linjer, med ulike avlsmål. Det er litt basic å være klar over, om man skal skaffe seg hund til et bestemt formål :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg har en overbevisning om at de fleste befinner seg et sted midt i mellom, med en kraftig slagside mot hobby, og såfremt ambisjonene ikke er mesterskapsgull, så vil de fleste ha bedre utbytte, totalt sett, av å velge en potethund.

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Det kan gå andre veien også, tro meg jeg snakker av erfaring. Der jeg kjøpte en jaktrase av et litt mindre kaliber da jeg hadde de 365 dagene i året i bakhodet og visste at jeg ville ha en "enkel" hund som ikke krevde masse mosjon og trening for å kunne slappe av inne. Jeg fikk dog en ferrari, og da en hund som var mye mer en typiske individer av den ene rasen jeg slo fra meg fordi jeg følte den var mer enn jeg ville takle.

I etterkant ser jeg jo det at om jeg hadde vært enda mer observant i min titting på linjer og hørt mer etter så hadde jeg kanskje ikke havnet i den situasjonen. Dette vil jeg si at sier seg ganske selv, altså at linjer og slikt (+ tilfeldigheter) kan gjøre at de finnes individer innen en velegnet rase, som overhodet ikke egner seg.

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg vil si alle førere som har et ønske om en hund som er litt mer, og vet at de vil takle den året rundt.

Personlig hadde jeg gjerne tatt en ferrari, tror det hadde vært innmari gøy å jobbe med noe litt mer lettmotivert enn det jeg har idag. Men jeg vet at f.eks. en typisk malle hadde sannynsligvis blitt mer enn jeg hadde klart å takle, og den er derfor ikke iblant mine neste potensielle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest på den at veien er målet, og at hunden skal være lett å håndtere i hverdagsstresset, så jeg mangler kanskje forståelse for at folk vil ha en høyt tunet konkurranse- og arbeidshund til hobbybruk, selv om den kan være regelrett kjempevanskelig å sjonglere med som valp og unghund i familiehverdagen. Så 'hele pakka' for meg inkluderer også hverdagssituasjonene, og det er de det er flest av i de flestes verden. Så lenge veien er målet handler det om å forbedre seg selv, istedenfor å stresse med å måle seg mot alle andre.

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Jeg er litt uenig med deg, føler jeg :)

Egentlig diskuterer vi vel to ulike "scenarier"? Det ene er "veien er målet" og det andre er konkuransserettet trening mot et definert mål som kan f eks være å gjennomføre et nivå i lydighetstrening, gjeting, agility, RIK/IPO, ulike grener innen redningstjeneste osv.

Ønsker man en hund "bare" for hygge og kos velger man den rasen man føler passer best. Her vil jeg tro at utvalget er rimelig stort og rasene helt greie forutsatt at man finner en seriøs oppdretter.

Ønsker man å bruke hunden i f eks redningshundtjeneste, brukshund og konkuransseoritentert sport tror jeg valgene er færre dersom man ønsker å konkurrere mot et gitt mål. Da begynner man vel gjerne å orientere seg mot resultater, raser, hunder og oppdrettere for å finne et passende emne.

På toppnivå tror jeg valgene kan være enda mer krevende og det er langt fra sikkert at den oppdretteren man ønsker å kjøpe fra vil selge til personer som ikke har vist resultater tidligere. Jeg kjenner til at oppdrettere ikke er villige til å selge valper til navngitte personer selv om de har meritter eller har "snust" på et hundemiljø tidligere. I slike små miljøer kjenner folk hverandre og noen har hørt om slikt eller sånn.

En annen sak er at for oppdrettere er plassering av "sine valper" i ulike konkuransser et tegn på hvor godt eller dårlig oppdretteren har truffet med å finne brukbare foreldrekombinasjoner. Har hunder fra et oppdrett gode referanser er det i seg selv utviklende for å skape gode hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund. Min rase er ikke spesielt god I f.eks IPO, men prøv å gå 2 dagers jakt på rapphøner med spanieler som flyr I front og støkker og knaller, den eneste hunden som holder stand I en sånn situasjon er labradoren og noen få goldens (hehe). Mange potethunder er jo skreddersydd til ulike oppgaver, men brukes som altmulighund av mange. Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund. Jeg sover jo godt om natta selvom noen synes det er en ubrukelig brukshund.

Bare en digresjon, men det er akkurat som med de Finn annonsene på labrador hvor det står "fantastisk stamtavle". For hva da? For hvem? Det kommer jo an på øyet som ser.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Helt og holdent uenig med deg ;) Jeg har aldri lært så mye som med bc'n jeg hadde ;) Schæfere med forskjellige temperament har jeg lært masse av, men ingenting er som å prøve å henge med en bc av heftig kvalitet, både negativt og positivt ;) Nå har jeg alltid trent konkurranserettet, så kanskje litt anderledes å trene med en terrier for gøy?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund.

Okay? Så når jeg hoster opp en storpuddel som brukes i elgjakt, så er puddelen en jakthund og ikke en selskapshund, for det er det øyet mitt vil se?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund.

Jeg har filla greie på labradorer, ikke poteter heller for den saks skyld. For meg ser en labrador ut som en labrador og en jakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt? 

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Tja, gjerne for meg. Selv synes jeg det er merksnodig at man kaller enkelte øvelser for brukskonkuransser og har definerte raser som deltar der som brukshundraser Norsk Hundekjørerforbund/Norsk trekkhundklubb arrangerer løp for trekkhunder og ikke brukshunder. Jakt og Fisk kaller sine hunder for jakthunder i ulike varianter og ikke for brukshunder. Svenske Kennelklubben (jeg har ikke sjekket NKK) definer hva SKK definerer som brukshundraser og skriver at "Utöver brukshundraserna finns det andra hundar och raser som utför abete. Det kan till exempel vara jakthundar, vallhundar m fl och de kan då kallas brukshundar."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier ikke jeg at en trekkhund ikke er en brukanes hund. Men nå er det engang sånn at vi har noe som heter NBF (Norges brukshund forbund). Innen denne grenen er det rundering, spor, feltsøk og lydighet (si gjerne ifra om jeg glemte noe). Derfor kaller man eks en schafer for en brukshundrase.

På den annen side har vi Norsk trekkhundklubb (NTK) dette er en klubb for hunder som trekker.

Jeg syntes derfor det er greit at man forholder seg til at brukshundrase betyr typiske raser brukt i NBF. Da blir det ikke så forvirrende i slike diskusjoner.

Ang enkeltindivider så vil jeg kalle en hund som trekker og konkurrerer feks for en trekkhund, uten å trekke rasen frem som en trekkhundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

En hund som trekker, er ikke nødvendigvis en trekkhund, en hund som jakter er ikke nødvendigvis en jakthund, en hund som gjeter - har vi sett i tråden med filmer - er ikke nødvendigvis en gjeterhund. En hund som brukes er ikke nødvendigvis en brukshund, som både SiriEveline og vivere også påpeker. Det er en spesifikk bruk og spesifikke raser som er bruksraser. Selv om det er fullt mulig å bruke andre hunder, og til annet bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Er enig i at de er "brukshunder" eller brukanes hunder som jeg skrev over. Men for å kunne diskutere må vi nesten skille på dette og da si brukshundraser er innunder typisk deltakere i NBF programmet.

Sporten kalles jo for bruks, slik som Femundløpet går innunder sporten trekk osv. Å blande disse begrepene er bare med på å skape forvirring og misforståelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

jeg spikker ikke i dag :) Nå skal jeg ut å trene brukshundene mine. Eller ,nei, trekkhundene. Eller hvordan var det nå igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Nettopp, brukshunder innen sitt felt, som eks er trekk, jakt eller bruks (ja for det kaller man faktisk aktiviteten/sporten) og i denne type sport så må vi nesten gå ned på detalj nivå og da må det komme frem at når man snakker om brukshundrase så mener man type NBF.

Evt på hvilken måte skal jeg spesifisere at jeg mener bruks når jeg sier brukshund? Skal vi istedenfor kalle det en runderende sporhund som går lydighet og feltsøk?

Håper det er veldig klart at det mest naturlige er å da kalle det brukshund, ettersom det heter bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at trekkhundraser, fuglehundraser, jakthundraser på storvilt og småvilt for all del er brukshunder, i den betydning at det er hunder som brukes til et spesifikt type arbeid.

Men allikevel i det noen sier "brukshund" og ikke f.eks. jakthund, trekkhund, gjeterhund etc så tenker jeg på disse hundene som typisk faller under NBF.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...