Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase blir dette?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Utifra det jeg ser så var vel konkurranse litt essensielt i hvert fall, men jeg kan ta feil :)

Om man "bare" skal trene litt sporadisk og i de lavere klassene så er det jo absolutt ikke noe galt i å skaffe seg en annen rase. Man lærer jo utrolig mye av å ha en litt "vanskeligere" rase. Been there, done that :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 292
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan prøve.. Skriver det nedenfor Nå er det omtrent INGEN av de egenskapene du har beskrevet som er viktig for c-arbeidet, som da er bitedelen i IPO/schutz. Jeg er såpass fordomsfull

Men det er jo nettopp det som er poenget? Hvis du ikke har ambisjoner om konkurranse og de høyere klassene så spiller det ikke så stor rolle hvilken rase du velger. Lapphund fungerer helt fint til lek

Mot betyr stort sett det motsatte av å løpe bort å bite. De som har mot, trygghet og selvstendighet trenger ikke å bite de, de bare holder stand og passer på til eier kommer. De som ikke har mot, de s

Posted Images

Må jeg konkurrere for å ha det gøy og lykkes med trening av hund? Jeg sluttet med idretten min i tenårene fordi jeg hatet konkurransene og miljøet rundt. Når det snør kremboller sidelengs (= når jeg har fått til lapphunden) kommer jeg til å like å konkurrere. Per i dag så deltar jeg bare i show i den idretten jeg driver med. Det gjør det ikke mindre givende.

Vel, jeg har hatt hund jeg ønsket å konkurrere med, som ikke var like hypp på å trene som jeg var, og jeg har hund som syns det er mer morsomt å trene enn jeg gjør (hun er en Ferrari med grus i olja si :lol: ). Det er morsommere med sistnevnte enn det var med førstnevnte, selv om mine evner som trener neppe har blitt så himla mye bedre på hundebyttet.

Nå som jeg ikke har de aller største ambisjonene om å konkurrere derimot, så holder det lenge med puddel. Jeg kan trene om jeg har lyst, jeg kan komme langt om vi trener nok, men jeg slipper å ha en Ferrari for å kjøre til butikken for å handle, for å fortsette med bil-sammenligningene :)

Men det er jo nettopp det som er poenget? Hvis du ikke har ambisjoner om konkurranse og de høyere klassene så spiller det ikke så stor rolle hvilken rase du velger. Lapphund fungerer helt fint til lek og moro. Har du ambisjoner om konkurranser og høyere klasser vil man jo såklart velge en rase med best mulig utgangspunkt og fra linjer som har bevist at de duger til sitt formål? Skjønner ikke helt hva diskusjonen går ut på lenger jeg...

Nemlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Bølla påpekte tidligere så avhenger det hele vel så ofte av treneren som av hunden. Det er da mange som mislykkes med BC og schäfer også. Med riktig timet positiv forsterkning (som faktisk fungerer som forsterker) er det mulig å få til det meste med de fleste. Folk med ambisjoner er skikkelig feige når de "safer" på rase i mistillit til egne evner som trenere :P Jeg mener, som du påpeker: noen får det til med en pomme. Respekt!

Btw, jeg orker ikke sitere og klippe i mange innlegg: blandingen min var slett ikke ukontrollerbar. Han var ubearbeidet råmateriale, eller en uslepen diamant som det heter, på bitearbeid. Han angrep polakkene helt på eget initiativ, uten meg tilstede og han kom direkte fra angrep på min innkaling. Han elsket drakamp og hang i trærne i parken for moro skyld. Med litt trening ville han blitt en knallfin bitearbeidshund :D (og lydighet, ja. Spor, nei.)

Tja, for å si det slik! Siden jeg faktisk kjøpte en "uegnet" rase i forhold til ambisjoner som min første hund så kan jeg ikke se at det er feigt :) Det er realistisk i forhold til rase og mål! Jeg er kjempefornøyd med min første hund, vi konkurrerer klasse 3 og det har krevd MYE arbeid og vridning av hjerne for å nå dit, han har også gått ferdselsprøve. Jeg ville aldri byttet han ut heller! Men når jeg skulle kjøpe min neste hund og viste at jeg ville ha en hund å nå opp og frem med så valgte jeg ikke enda en av samme rase. Jeg føler kanskje at min hund er over gjennomsnittet for rasen i forhold til arbeidslyst, at han har litt av det lille ekstra (det er en dalmatiner). Men hva er sannsynligheten for å få enda en av samme kaliber?? Rase HAR noe å si, det har veldig mye å si faktisk i forhold til trenbarhet, uholdenhet, konsentrasjon, egenskaper osv. Det at jeg da valgte en brukshundrase var rett og slett fordi jeg innså at å få en hund av ikkebruksrase til å nå så lagt som ambisjonene mine tilsa ville vært mye basert på flaks. At jeg fikk den ENE individet som skilte seg litt ut fra rasens gjennomsnitt og innehar det lille ekstra. Men i og med at lydighet og bruks er min hobby og jeg har fått større ambisjoner så ville jeg ikke basere dette på FLAKS :innocent:

Min første hund blir 5 år nå, vi har kommet oss til kl3 og der stanger vi i veggen. Han kan alle øvelser, han gjør det på trening men han sliter når alt kommer til alt. Han mangler litt av arbeidslysten, andre ting er kanskje mer interessant enn å jobbe, han er distrè og konsentrasjonen brister... Resultatet er at på konkurranse gjør han mye rart! Vi får 0'er pga at han mister konsentrasjonenet sekund her og et sekund der. Han har SÅ LYST til å jobbe og gjøre det riktig, men det surrer seg for han :icon_redface: Vi har brukt mye tid på å nå dit i form av målretta trening, så burde si meg fornøyd også. Men det at jeg stiller høyere krav enn det bikkja greier å prestere er heller ikke rettferdig ovenfor hunden... Vi har konkurrert 2 ganger i klasse 1, 10 ganger i klasse 2 *host*

Min hund nr 2 som er av bruksrase er nå 2 år og hadde opprykket til klasse 3 FØR han var 2 år...

Etter å ha selv erfart forskjellen med å trene og konkurrere med en bruksrase vs ikke bruksrase så har jeg blitt veldig ærlig, realistisk og konkret i hvilke raser jeg ser vits i å foreslå som brukshund for en person med faktiske ambisjoner...

Man kan selvsagt satse på flaks, satse på å få den ENE hunden som skiller seg ut fra rasen og innehar det lille ekstra, men de fleste med litt ambisjoner er ikke villig til å ta sjansen på å få FLAKS :) Man safer seg heller! Resultatet kunne jo fort bli at hunden ikke lever opp til forventningene og blir omplassert...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lyst til å kommentere en ting, og det er at jeg tror ikke Nico er noen utypisk dalmatiner når det kommer til arbeidskapasitet. De fleste har nok kapasiteten hans, men det er ikke mange som utnytter den, fordi det er ikke derfor folk flest kjøper rasen :) Og du har og vært flink fra starten av til å få frem potensialet hans, som en dyktig hundefører. Hadde han vært over gjennomsnittet hadde han ikke vært på klasse 3 fortsatt :-) Absolutt ikke noen nedvurdering av hverken deg eller Nico, men følte at det ble litt urettferdig på rasens vegne. Og det har ikke noe med diskusjonen å gjøre heller, bare en liten digresjon fra en "rase-entusiast" :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det er forskjell på raser. Jeg syntes jo at min første whippet var morsom og grei å trene med, men BC-en lærte jo alt jeg hadde å lære bort og litt til i løpet av et par uker (det samme som tok whippeten et år+). :P Jeg hadde ikke lært en eneste ny ting mellom de to hundene, men forskjellen var så ekstrem at jeg ble litt satt ut faktisk. Terven min er en mellomting synes jeg (kanskje litt nærmere BC-en), førerorientert og lett å motivere, men ikke helt samme intensitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen klarer det med en pomme eller en finsk lapphund. Andre må ha BC, schäfer eller belger for å få det til :P

Først skal den ha mot og selvstendighet, så skal den ikke ha mot og selvstendighet. Du har bare bestemt deg for å nekte på at en BC/JRT kan egne seg du.

Mot betyr stort sett det motsatte av å løpe bort å bite. De som har mot, trygghet og selvstendighet trenger ikke å bite de, de bare holder stand og passer på til eier kommer. De som ikke har mot, de som er feige, de løper bort å biter. Det er det helt motsatte av en ipohund. Selve bittet er bare en mikroskopisk del av et ipo program, det er så mye annet som bedømmes og spiller inn i om hunden egner seg eller ikke og før du har prøvd nevnte hund i en riktig treningssetting, på en ipo bane, med ipofigurant så aner du ikke noe som helst om hvor vidt hunden din hadde fungert der eller ikke, på noe som helst plan. Det er noe helt annet enn det du beskriver. En hund som biter i virkeligheten fordi den mangler mot, kan like gjerne ikke tørre å bite i treningssituasjon hvor ting er annerledes.

Veldig modent å kalle folk med typiske brukshunder for feige (for det er jo sikkert ikke en grunn til at det er enkelte raser som utmerker seg i forskjellige sporter) og i samme innlegg påstå at det er bare eier det står på, det er ganske dårlig gjort, og ikke bare for de med BC'er, sch osv, men mer dårlig gjort og nedlatende ovenfor alle som har ikke typiske brukshunder, som jobber rævva av seg for å få til noe, de som er flinke hundetrenere, men som til tross for innsats og ambisjoner ikke kommer seg over LP2 eller hva de nå holder på med. Jeg vet av mange kjempeflinke hundefolk som vet hva de driver med og som har lagt ned uhorvelige mengder tid og energi i hundene sine som ikke kommer i nærheten av målene sine. Jeg synes det er utrolig dårlig gjort av sånne som deg, som tydeligvis ikke har allverdens med kunnskap og forståelse for forskjeller på hunderaser, hundesporter og personlige ambisjonsnivå å komme med slike uttalelser som stater at alle som ikke kommer dit de vil er en rævva hundetrener.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner to som har gått i klasse 3 i agility med cavalierer. Men er vel ingen her som vil anbefale en cavalier (se bort fra helse et øyeblikk) til folk som har ambisjoner innen agility? minst en av dem kvalifiserte til nm.

De har bytta til bc begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojsann, her hadde det kommet mye siden sist. Jeg orker ikke å begynne å sitere da jeg kun har skummet igjennom.

Først og fremst vil jeg si (siden det ikke ser ut til å bli forstått) at jeg tok utgangspunkt i lapsk som brukshund, og ikke ipohund, når jeg kommenterte et innlegg som beskrev at en lapsk mangler mye i det meste (dette tolket jeg som i alle bruksgrener, ikke kun ipo, som det kanskje var ment)

1. Jeg har aldri foreslått lapsk til TS

2. Jeg har kommentert at jeg mener lapsk er for mild for ipo

3. Jeg har ikke hatt denne diskusjonen med TS og selvfølgelig er det helt greit at hun ønsker seg en ipohund, men da skulle dette kanskje kommet bedre frem i startinnlegget. Da hadde dere sluppet å blitt plaget med alle disse toyotaene. (beklager forresten at jeg ikke leste TS svar på de første sidene grundig nok, men det var aldri det jeg kommenterte, jeg kommenterte lapsk som brukshund)

4. Jeg så noen som kommenterte lapsk som om de hadde erfaring og dermed ville jeg gjerne vite hvilken erfaring og hvilket grunnlag de hadde til å si det de sa om rasen. Kanskje hadde de annen erfaring enn meg og hvorfor hadde de det? Jeg vil gjerne vite andres erfaring og kunnskap om rasen fordi det kunne ha vært avgjørende for videre arbeid med min hund, men dette har jeg nå lagt i fra meg da det er tydelig at erfaring på rasen mangler.

5. Jeg kommenterer lapsk fordi det er denne rasen jeg har erfaring med. Du ser ikke meg kommentere om alle andre raser, rett og slett fordi jeg ikke har erfaring med disse og dermed ikke har grunnlag for å uttale meg. At folk da begynner å kalle meg raseentusiast og at jeg har "ømme tær" får da være opp til dem, jeg uttaler meg iallefall ikke om noe jeg ikke kan. (Det er forøvrig mange her inne som måtte ha hatt et meget høyt antall hunder opp igjennom årene, i og med at man har grunnlag til å uttale seg om så mange forskjellige raser)

Tilslutt vil jeg bare si at hvis det kun er malle, schäfer og rottweiler som egner seg til ipo (som det helt sikker er, ikke vet jeg) så forstår jeg ikke bakgrunnen for å opprette en slik tråd. Skulle det plutselig komme et fantastisk forslag som ingen i ipomiljøet har tenkt på før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lyst til å kommentere en ting, og det er at jeg tror ikke Nico er noen utypisk dalmatiner når det kommer til arbeidskapasitet. De fleste har nok kapasiteten hans, men det er ikke mange som utnytter den, fordi det er ikke derfor folk flest kjøper rasen :) Og du har og vært flink fra starten av til å få frem potensialet hans, som en dyktig hundefører. Hadde han vært over gjennomsnittet hadde han ikke vært på klasse 3 fortsatt :-) Absolutt ikke noen nedvurdering av hverken deg eller Nico, men følte at det ble litt urettferdig på rasens vegne. Og det har ikke noe med diskusjonen å gjøre heller, bare en liten digresjon fra en "rase-entusiast" :P

Nja, tror det henger litt sammen med stressnivået hans også :-) Han har en god dose arbeidslyst og er intens. Og jeg føler at mange oppdrettere avler energien til prikkedyrene mer og mer ned, enkelte ser døde ut innvendig. ingen interesse for jobbing at all!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Melgu siden du åpenbart ikke leser så nøye velger jeg å utheve det jeg prøver å si. Enten så forstår du det, eller så gjør du det ikke. Gjør du det ikke, er det fint lite jeg får gjort med den saken nå.

1: Jeg presiserte nok dårlig der, for i jakt er jo schæferen rent som en Lada å regne. Løpe hysterisk rundt og jage opp alt og bite litt i det ... blir ikke kjøtt i gryta av det :PSå da kjører vi på med nye kriterier: Som kan utmerke seg innen bruks (kan være så mangt) og lydighet. Den skal kunne fungere på en ag-bane, men ikke nødvendigvis noe jeg kan tenke meg (ergo, ha helsa og kropp til å fungere der å).


2: Jeg holder på med IPO, men jeg har sagt at jeg vil ha en hund som har egenskapene til en IPO hund, ikke nødvendigvis som kan bite seg fast i en arm.

Ble det litt lettere for deg og flere med deg?



Edit: Rettet navn

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg si (siden det ikke ser ut til å bli forstått) at jeg tok utgangspunkt i lapsk som brukshund, og ikke ipohund, når jeg kommenterte et innlegg som beskrev at en lapsk mangler mye i det meste (dette tolket jeg som i alle bruksgrener, ikke kun ipo, som det kanskje var ment)

At lapsk mangler mye AV(ikke i) det meste var nok ikke ment som at den lapske ikke egner seg til sport eller konkuranse, men at det er en hund som blir for lite hund for TS. At hun gjerne skulle hatt litt mer av alt, altså væremåte, trøkk, intensitet, lek, jakt osv, ikke at det er noe galt med lapsk som brukshund(selv om det dog er veldig mange lapske som på ingen måte egner seg som brukshund pga utstillingsrettet avl uten noe som helst mål og skape brukshunder).

Da har jeg lest det også, det er FEIGT å kjøpe en hund etter den bruken man skal ha den til :lol:

Håper det samme blir skrevet når man anbefaler raser i rasetråder :sheldon::innocent:

Ja, man burde jo kjøpe det motsatte av hva man ønsker seg og skal bruke det til så man har litt å jobbe med liksom :lol: For å drive med hundesport er jo ikke vanskelig nok, selv med en egnet hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojsann, her hadde det kommet mye siden sist. Jeg orker ikke å begynne å sitere da jeg kun har skummet igjennom. 

 

Først og fremst vil jeg si (siden det ikke ser ut til å bli forstått) at jeg tok utgangspunkt i lapsk som brukshund, og ikke ipohund, når jeg kommenterte et innlegg som beskrev at en lapsk mangler mye i det meste (dette tolket jeg som i alle bruksgrener, ikke kun ipo, som det kanskje var ment)

 

1. Jeg har aldri foreslått lapsk til TS

2. Jeg har kommentert at jeg mener lapsk er for mild for ipo

3. Jeg har ikke hatt denne diskusjonen med TS og selvfølgelig er det helt greit at hun ønsker seg en ipohund, men da skulle dette kanskje kommet bedre frem i startinnlegget. Da hadde dere sluppet å blitt plaget med alle disse toyotaene. (beklager forresten at jeg ikke leste TS svar på de første sidene grundig nok, men det var aldri det jeg kommenterte, jeg kommenterte lapsk som brukshund)

4. Jeg så noen som kommenterte lapsk som om de hadde erfaring og dermed ville jeg gjerne vite hvilken erfaring og hvilket grunnlag de hadde til å si det de sa om rasen. Kanskje hadde de annen erfaring enn meg og hvorfor hadde de det? Jeg vil gjerne vite andres erfaring og kunnskap om rasen fordi det kunne ha vært avgjørende for videre arbeid med min hund, men dette har jeg nå lagt i fra meg da det er tydelig at erfaring på rasen mangler.

5. Jeg kommenterer lapsk fordi det er denne rasen jeg har erfaring med. Du ser ikke meg kommentere om alle andre raser, rett og slett fordi jeg ikke har erfaring med disse og dermed ikke har grunnlag for å uttale meg. At folk da begynner å kalle meg raseentusiast og at jeg har "ømme tær" får da være opp til dem, jeg uttaler meg iallefall ikke om noe jeg ikke kan. (Det er forøvrig mange her inne som måtte ha hatt et meget høyt antall hunder opp igjennom årene, i og med at man har grunnlag til å uttale seg om så mange forskjellige raser)

 

Tilslutt vil jeg bare si at hvis det kun er malle, schäfer og rottweiler som egner seg til ipo (som det helt sikker er, ikke vet jeg) så forstår jeg ikke bakgrunnen for å opprette en slik tråd. Skulle det plutselig komme et fantastisk forslag som ingen i ipomiljøet har tenkt på før?

RIK er den største sporten internasjonalt. Jeg skal love deg at på verdensbasis har de nok de fleste rasene blitt prøvd, og jeg tror nok ikke at kruttet blir oppfunnet på nytt her på sonen..

Vi i Norge er amatører innenfor denne sporten i forhold til mange andre land..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så gøy å se utradisjonelle raser arbeide! Jeg driver ikke med hundesport, men får jo lyst når jeg ser hva man kan få til med selv "sofahunder." Dritkult!

Jeg skjønner hvorfor det blir diskusjon, for man har så forskjellige ønsker og mål. Jeg som ikke har peiling ville syntes det var mye kulere å jobbe hardt for å få til en chihuahua helt i startgropen enn å nærme meg toppnivået med en schæfer. Litt den følelsen av "se, vi kan også!" Jeg skjønner også at når man har holdt på en stund, så ønsker man personlig framgang som trener, og for at det skal kunne skje så må man ha en hund som kan håndtere det nivået man selv har nådd som trener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så gøy å se utradisjonelle raser arbeide! Jeg driver ikke med hundesport, men får jo lyst når jeg ser hva man kan få til med selv "sofahunder." Dritkult!

Jeg skjønner hvorfor det blir diskusjon, for man har så forskjellige ønsker og mål. Jeg som ikke har peiling ville syntes det var mye kulere å jobbe hardt for å få til en chihuahua helt i startgropen enn å nærme meg toppnivået med en schæfer. Litt den følelsen av "se, vi kan også!" Jeg skjønner også at når man har holdt på en stund, så ønsker man personlig framgang som trener, og for at det skal kunne skje så må man ha en hund som kan håndtere det nivået man selv har nådd som trener.

Ikke bare fremgang som trener, men når man har lagt ned alt det arbeidet det krever og komme langt med utradisjonelle raser (alle individer kommer jo ikke langt uansett, men) så blir man litt lei. Det er kanskje gøy de(n) første gangene, men så blir man litt lei av bare jobb og jobb og jobb, frustrasjon, ufattelig mange treningstimer og dårlig "betaling" for det man gjør. Jeg kjenner/vet av mange som har fått div raser opp i kl 3/elite/lp champion, men jeg vet av ytterst få som ikke har eller har planer om å skaffe seg mer typiske raser, bc, kelpie, sch, malle osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg skal anbefale Siberian? De tåler jo en trøkk (fysisk sett), de fleste er ganske modige og stødige hunder, jaktlyst har mange av dem, skuddfaste er de fleste.

Men hm... Så var det dette med trenbarhet, førermykhet, lydighet, kamplyst og lekelyst da... Der kom de visst for kort.

Så nei jeg synes ikke rasen passer til de fleste hundesporter fordi om enkelte bruker de med greit nok hell til AG, LP, og ikke minst spor (men vet ikke om noen som driver med rundering, slippe Siberian løst er jo som kjent ikke alltid en strålende idé).

Skulle jeg hatt en hund som det TS spør etter så hadde jeg skaffet meg en schäfer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Melgu siden du åpenbart ikke leser så nøye velger jeg å utheve det jeg prøver å si. Enten så forstår du det, eller så gjør du det ikke. Gjør du det ikke, er det fint lite jeg får gjort med den saken nå.

Ble det litt lettere for deg og flere med deg?

Edit: Rettet navn

Ja, beklager at jeg ikke orker å lese disse 10 sidene så nøye. Godt at du orket å utheve, og greit å se at kriteriene dine endret seg til det du egentlig mente. Samtidig lurer jeg fortsatt hva bakgrunnen for å lage denne tråden er, når rasene som kan brukes i ipo er så begrenset. Uansett kommenterte jeg aldri lapsk opp mot bruk i ipo, om det fortsatt er uklart.

At lapsk mangler mye AV(ikke i) det meste var nok ikke ment som at den lapske ikke egner seg til sport eller konkuranse, men at det er en hund som blir for lite hund for TS. At hun gjerne skulle hatt litt mer av alt, altså væremåte, trøkk, intensitet, lek, jakt osv, ikke at det er noe galt med lapsk som brukshund(selv om det dog er veldig mange lapske som på ingen måte egner seg som brukshund pga utstillingsrettet avl uten noe som helst mål og skape brukshunder).

Ja, man burde jo kjøpe det motsatte av hva man ønsker seg og skal bruke det til så man har litt å jobbe med liksom :lol: For å drive med hundesport er jo ikke vanskelig nok, selv med en egnet hund..

Ja, og det var her jeg gjerne ville ha en presesering fra den som skrev det. Enig i det siste du sier, og synes det er utrolig synd. Heldigvis er det forsatt mange som blir brukt, både til det de opprinnelig er ment for og til annet.

RIK er den største sporten internasjonalt. Jeg skal love deg at på verdensbasis har de nok de fleste rasene blitt prøvd, og jeg tror nok ikke at kruttet blir oppfunnet på nytt her på sonen..

Vi i Norge er amatører innenfor denne sporten i forhold til mange andre land..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, det var det jeg prøvde å hinte fram når jeg skrev det siste der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, beklager at jeg ikke orker å lese disse 10 sidene så nøye. Godt at du orket å utheve, og greit å se at kriteriene dine endret seg til det du egentlig mente. Samtidig lurer jeg fortsatt hva bakgrunnen for å lage denne tråden er, når rasene som kan brukes i ipo er så begrenset. Uansett kommenterte jeg aldri lapsk opp mot bruk i ipo, om det fortsatt er uklart.

Ja, men kjære deg, det er ikke bare snakk om IPO. RIK er så mangt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg noterer meg at et språk med åpenbart grandiose overdrivelser og emoticons som :P ikke er noen forsikring mot at noe man fleiper med i en uformell diskusjon blir tatt dønn alvorlig.

Edit: hjelper en sånn da? :D

....

Edit2: dog, jeg synes ikke det var noen videre utfordring å jobbe med en veldig lettrent hund. Med lydighetsbibelen i den ene hånden og klikkeren i den andre var det jo rene sjarmøretappen. Å få til det samme med en staff eller pomme står det derfor mye mer respekt av, synes jeg. Faktisk. Ikke bare fleip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare fremgang som trener, men når man har lagt ned alt det arbeidet det krever og komme langt med utradisjonelle raser (alle individer kommer jo ikke langt uansett, men) så blir man litt lei. Det er kanskje gøy de(n) første gangene, men så blir man litt lei av bare jobb og jobb og jobb, frustrasjon, ufattelig mange treningstimer og dårlig "betaling" for det man gjør. Jeg kjenner/vet av mange som har fått div raser opp i kl 3/elite/lp champion, men jeg vet av ytterst få som ikke har eller har planer om å skaffe seg mer typiske raser, bc, kelpie, sch, malle osv.

Der treffer du spikeren på hodet :-) Frustrasjon. Jeg gikk fra å synes det var rågøy og spennende til å bli mer å mer frustrert fordi jeg følte jeg ikke fikk det til. Følte at jeg svømte motstrøms og gikk på skuff på skuff... Nå etter jeg har fått nr 2 så fikk dalmisen pause, jeg senket kravene og hadde det mer gøy med han. Nå tenker jeg at vi jammen skal ta opp igjen treninga å forsøke oss en gang til i kl3 :-) Jeg vil fortsatt nå litt lengre med han, er bare usikker på hvor realistisk det er.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg noterer meg at et språk med åpenbart grandiose overdrivelser og emoticons som :P ikke er noen forsikring mot at noe man fleiper med i en uformell diskusjon blir tatt dønn alvorlig.

Edit: hjelper en sånn da? :D

...

Edit2: dog, jeg synes ikke det var noen videre utfordring å jobbe med en veldig lettrent hund. Med lydighetsbibelen i den ene hånden og klikkeren i den andre var det jo rene sjarmøretappen. Å få til det samme med en staff eller pomme står det derfor mye mer respekt av, synes jeg. Faktisk. Ikke bare fleip.

Å trene eller å komme seg noen plass? For der er det en vesentlig forskjell. Og det er også forskjell på hvor langt opp man kommer. Det er også forskjell på lettrente hunder, det er jo en pakke tross alt, noen har jo motsatt problem av "tregere" hunder at man må passe på veldig så de ikke bikker over i stress, lyd, får dårlige momenter/gjør feil fordi det koker i toppen, mens andre igjen bare er veldig lette å ukompliserte uansett. Forøvrig er det ikke bare hvor vanskelig eller ikke det er som er utfordrende, men rett og slett antall treningstimer og energi som legges ned i arbeidet. Og forskjellen på å få en brukshund kontra en mer utradisjonell rase til feks LP champion kan være flere år, uten at det er så mye mer hokkus pokus med den som bruker lengst tid heller, ting bare tar mer tid, og det er det ikke alle som er interessert i eller orker. Kanskje har man flere mål også som gjør at man rett og slett ikke kan bruke 2/3 av hundens liv på å nå målet sitt i èn gren. Også er det jo selvsagt det at når man kjøper valp og har mål om å komme langt så handler det jo også rett og slett om å finne et individ som faktisk har størst mulig sannsynlighet for å greie det, for det er ikke sånn at alle kommer til topps, uansett trening. Det problemet behøver man jo ikke ta stilling til om man bare vil ha en hund og se hvor langt man kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Edit2: dog, jeg synes ikke det var noen videre utfordring å jobbe med en veldig lettrent hund. Med lydighetsbibelen i den ene hånden og klikkeren i den andre var det jo rene sjarmøretappen. Å få til det samme med en staff eller pomme står det derfor mye mer respekt av, synes jeg. Faktisk. Ikke bare fleip.

Hvorfor det?

Det er jo kult da, men ikke så veldig respektfullt, det er det jo uansett hvem vinneren er, tror du de som har BC, Malle, Kelpie osv. bare trener en gang og så sitter det eller? Det er nok lettere, men hvorfor er det så farlig egentlig at det er lettere?

Kan forresten legge ved at jeg har BC og det er ikke noe særlig lett egentlig. Kan nok være fordi jeg er nybegynner selv men det går nå så som så her i gården og så har vi ikke noe mål om å konkurrere heller, bare for fun ^^,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit2: dog, jeg synes ikke det var noen videre utfordring å jobbe med en veldig lettrent hund. Med lydighetsbibelen i den ene hånden og klikkeren i den andre var det jo rene sjarmøretappen. Å få til det samme med en staff eller pomme står det derfor mye mer respekt av, synes jeg. Faktisk. Ikke bare fleip.

Hvis det er så enkelt så er det jo litt rart at de som konkurrerer med lettrente hunder ikke bare får 10'ere på alle øvelser alle sammen da :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er så enkelt så er det jo litt rart at de som konkurrerer med lettrente hunder ikke bare får 10'ere på alle øvelser alle sammen da :)

For å si det slik :P Å trene kelpie ble ikke automatisk en dans på roser det heller! For ting gikk så utrolig fort, jeg slet med å belønne riktig, hunden lærte feil/uvaner like fort som riktig. En belønning feil og han tilbydde det neste gang. Det krevde ganske mye av meg som eier å omstille meg, tenke før jeg trente og virkelig greie å henge med i svingene :D Det var som å gå fra traktor til den værste ferrari :teehe:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...