Hvorfor går du på kurs etter kurs?

[ida]

Grunnleggende kurs som valpekurs og hverdagslydighet, ser jeg poenget med. Også litt forskjellige kurs som spor og konkurranselydighet og hva som helst for å smake litt på ulike sporter, eller finne ut hva man egentlig vil og hunden er trenbar (?) i. Ja og litt alternative kurs for moro skyld, ser jeg også poenget med. Altså, du har en hund du trener og konkurrerer med i en gren, men leker litt med noe annet for variasjonens skyld.

Men, så er det de som bruker uhorvelige mengder penger, tid og krefter på kursing, uten at det er noen nevneverdig fremgang å spore hos hunden. Altså, når du går på ditt tredje konkurranselydighetskurs uten å være i nærheten av opprykk, eller i det hele tatt å melde på i klasse 1, hvorfor gidder du? Er det fordi du hele tiden har et håp om at polletten skal ramle ned hos hunden din? Er det fordi du vet at dere har trent altfor lite og at kurset skal nok få tent treningslysten hos deg igjen? Eller er det bare kjempegøy å gå på kurs. Eller er det en helt annen grunn? Bare lurer jeg.

[Zitka]

Jeg er den motsatte.. Jeg gidder sjeldent å hå kurs.. Jeg har alltids noen å spørre hvis jeg står fast, så det er helt spesielle kurs jeg gidder å være med på

Sent from my iPhone using Tapatalk

[ElisabethHH]

Jeg har i hvert fall gått på masse, masse kurs med hest da jeg begynte med en ny treningsstil og var veldig usikker på om jeg gjorde rett eller ei. Tok i hvert fall et år med 5-10 kurs før jeg følte meg ganske trygg på det jeg drev med hjemme, kan se for meg at jeg vil føle noe ala det samme når jeg begynner å trene hund aktivt (men nå har jeg ikke råd til kursing i hytt og pine da, så det får gå som det går).

[Malamuten]

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok vært med på mye mer kurs. Neppe så mye hverdagslydighet osv, men konkurranserettet og med flinke instruktører. Helst helg/ukeskurs, jeg føler jeg får så lite utav de der hundeskolekursene typ 1 kveld i uken. Hvorfor? Fordi det er gøy, inspirerende, lærerikt og man treffer nye folk. Dessverre har jeg ikke ubegrenset med penger..

[madam mim]

Helt ot, men jeg er så god (svart belte i bikkje, rett og slett) at jeg behøver ikke

[Guest Jonna]

Personlig går jeg spesialiserte kurs.

Jeg kjeder meg som observatør, og når jeg da kommer på kurs med flere enn 5-6 stk, eller ikke på helt samme nivå som jeg trener på, så tenker jeg "waste of time" og kunne heller brukt tiden på å trene bikkjen min de øktene også.

Det er mange år siden jeg var på ett kurs som fenget meg hele veien fra A til Å... desverre. Skulle ønske jeg fant det faktisk.

[ida]

Helt ot, men jeg er så god (svart belte i bikkje, rett og slett) at jeg behøver ikke

Ja, haha. Hunden din er jo igrunnen kongen av Romsås, han

[SiriEveline]

Tja, nå går ikke jeg kurs uten fremgang. Jeg lærer alltid noe nytt og får hjelp til ting jeg ikke har fått til på hjemmebane.

Kunne sikkert fått akkurat det samme ut av folk jeg trener med, men bonus med kurs er for min del ihvertfall økt motivasjon. Det er jo for meg som fører at jeg går kurs

[Margrete]

Men spurte egentlig @ida etter våres grunner til å gå på kurs. Flere av oss har ambisjoner og jeg fikk inntrykk av at det ikke var oss hun var "ute" etter

[Malamuten]

Men spurte egentlig @ida etter våres grunner til å gå på kurs. Flere av oss har ambisjoner og jeg fikk inntrykk av at det ikke var oss hun var "ute" etter

Jeg hadde nok hatt samme grunnene for å gå på kurs også om jeg ikke hadde stor fremgang eller store ambisjoner, så fremt jeg hadde hatt pengene til det.

[Red Merle]

Har gått på mange kurs i hverdagslydighet, konkuransselydighet, agility og klikkertrening.

Nå er jeg litt lei av å få samme leksa igjen og igjen, men bikkja har jo godt av det.

Men heretter blir det nok mer kurs i ting jeg ikke kan. Neste er Rally, så er planen gjeterkurs, spor, smeller osv osv.

Jeg er sugen på å lære noe nytt.

Derfor

[simira]

Jeg går kurs for å få motivasjon, nye innspill og nye vinklinger og tenkemåter. Det medfører såklart også at hver gang jeg går kurs for en ny instruktør jeg kanskje ikke har hørt så mye om før (selv om jeg sjelden går uten å ha fått anbefalninger, men folk er jo forskjellige) så er det en risiko for at det ikke funker/stemmer for meg og at kurset føles bortkastet. Likevel lærer jeg jo stort sett noe, selv om det ikke nødvendigvis er a) noe jeg vil bruke b) noe som funker på den hunden og de utfordringene vi har per i dag.

Tross ambisjoner er jeg ufattelig dårlig på struktur, så ofte går jeg kurs bare for å få struktur på treningen og en fremgangsplan. Men sånne "bare" kurs skal da ente være veldig billige (f.eks. gjennom klubb) eller for en veldig flink instruktør. Nivået på hunden er heller ikke konstant, og jeg føler ofte at når jeg har jobbet masse med ett problem og endelig løst det, så dukker det opp et nytt. Enten pga feil jeg har gjort, ting og konsekvenser jeg ikke har tenkt over når jeg har jobbet med det tidligere problemet, eller at det bare skjer et eller annet.

Noe av det mest interessante er å få flere ulike måter å løse utfordringer på. Jeg synes det er gøy å få for forskjellige instruktører og se hvordan de tenker, spesielt på problemer som går igjen for min del men også på andres utfordringer.

[Tekopp]

Jeg tolker egentlig spørsmålet til @ida som "Hvorfor gidder du å stå å stange hodet i veggen, når det uansett ikke virker som du kommer deg fremover av det?"

[Raksha]

Jeg gjorde det med første hunden min, en hund uten potensiale til noe som helst, men jeg ville lære. Jeg fikk låne andre hunder på litt mer avanserte kurs og lærte masse om trening generelt selv om ikke min hund hadde spesielt mye utenfor husets fire vegger å gjøre.

Og jada, jeg var veldig klar over at den hunden ikke hadde noe på en konkurransebane å gjøre.

[Pringlen]

Jeg kan ikke fordra å bruke penger på noe jeg ikke er 100% sikker på at er nyttig og givende. Så dermed har det blitt lite kurs opp gjennom åra. Kan telles på en hånd, faktisk, og halvparten var vel med hund nr 1. (hilsen hun som startet i LP etter å ha lest seg fram på nett hvordan øvelsene skulle se ut, og trente ut fra det - hjemme selvsagt...)

[Guest Christine]

Jeg gikk ørten agilitykurs med Vegas før vi fikk fremgang. Han hoppet som regel over gjerdet på banen hver gang for å stikke på fuglejakt på åkeren i nærheten. Slitsomt og skikkelig frustrerende, men de få minuttene vi fikk sammen på banen i løpet av en kurskveld var så gøy at jeg ikke klarte å gi opp. Jeg hadde aldri håp eller mål om konkurranse, jeg bare likte sporten. Etter x-antall kurs så fikk vi en lengre økt enn vi noensinne hadde hatt, og da var det gjort. Gikk flere kurs og fikk bedret samarbeidet. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare ga opp, for det var ofte jeg sto der gråtkvalt fordi hunden nettopp hadde stukket av(gang på gang), men som sagt - den korte tiden vi faktisk jobbet sammen var så gøy. Når konkurranser går bra for oss så blir jeg nesten på gråten, og ikke minst kvalmt stolt fordi jeg tenker på all den tiden jeg har stått på banen å prøvd å skjule tårer i øynene fordi hunden bare stakk eller fordi vi ikke fikk til noe.

Om jeg kommer til å gå kurs på kurs og "aldri" få fremgang med de neste hundene mine? Mulig.

[Malamuten]

Jeg tolker egentlig spørsmålet til @ida som "Hvorfor gidder du å stå å stange hodet i veggen, når det uansett ikke virker som du kommer deg fremover av det?"

Fordi man fortsatt kan lære noe og ha det hyggelig med likesinnede

[ida]

Fordi man fortsatt kan lære noe og ha det hyggelig med likesinnede

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner

[Raksha]

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner

Det forutsetter at det er et godt treningsmiljø i nærheten, det er det ikke alle som har.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit

[SiriEveline]

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner

Jeg har flere erfarne hundevenner, men det er jo ikke alltid de kan trene, samt ikke alltid de har løsningen. Et kurs gir ofte en litt ny vri eller gjør at man selv tenker litt nytt.

I mitt NRH lag har vi en til to årlige samlinger hos gode instruktører som kan komme med ny input og fordelen med at mange fra laget reiser er jo at alle oppfatter ting litt ulikt og da får vi mye erfaringer som vi kan ta med oss hjem.

Både jeg og mange jeg har trent med har tendenser til å tråkke i de samme gamle sporene, og det gir sjeldent fremgang. Derfor er disse kursene gull verdt syntes jeg. Men å gå kurs om og om igjen for samme instruktør forutsetter at denne instruktøren ikke bare henger i de samme sporene, for da hadde ikke kurset hatt noen verdi for meg.

[MegaMarie]

Jeg syns det er gøy

[Lunatic]

Jeg har for tiden ikke så mye penger til å gå kurs, men jeg har gått ganske mange med Luna (da foreldrene mine betalte), og jeg går kurs fordi det er utrolig gøy! Hun er jo lettlært og tar ting superfort, men jeg innså jo relativt tidlig at vi (mest sannsynlig) aldri kommer til start. Likevel har jeg gått en del konkurranserettet LP-kurs. Jeg synes det er gøy at JEG også lærer så mye. Man får alltid nye innfallsvinkler og løsningsmetoder, noe som kan være supert å bruke på neste hund feks.

[Siljesen]

Jeg går kurs for å få tilbakemeldinger på hvordan jeg trener med hunden min og hvordan vi kommer videre i treningen. Det er ikke treningsmiljø her jeg bor, og ta er det ekstra verdifult med kurs. Nå skal de sies at det arrangerere få kurs her, men jeg er med på de jeg kan

[Gjest]

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.