Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

  • Like 3
Skrevet

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

Det er vell omtrent umulig og være med på kurs uten å ha noe form for fremgang, personlig eller som ekvipasje. Da er det ihvertfall forferdelig dårlige kurs eller så er man elendig på å ta til seg lærdom :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Skrevet

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Du er inne på noe. Og ikke nødvendigvis absolutt eller svart/hvitt, men noe av dette finner du garantert hos mange. Jeg vil si at jeg kommer inn under alle tre til en viss grad, men ikke absolutt.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Deg OG hunden? Hva med eller? Jeg har gått mange kurs der formålet har vært forbedring for kun en av partene. For eksempel har vi gått to videregående kurs hos Kovu, opplegget nøyaktig det samme, fordi vi trengte strukturen og tilretteleggingen ift. andre hunder og sånt, selv om vi teknisk sett kan opplegget. Og jeg har gått mange lp-kurs med Odin selv om vi har lagt opp, fordi jeg har ønsket å lære mer om hundetrening, og ikke har tålmodighet til å være observatør.

  • Like 2
Skrevet

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Skrevet

Jeg gikk på flere spesialsøkskurs fordi det var gøy, hunden elsket det, men mest fordi det ikke fantes oppfølgingskurs. Skulle jeg videre i gamet måtte jeg ha instruktør, så jeg gikk samme kurset, men avanserte litt for hver gang. Til slutt orket jeg selvsagt ikke holde på sånn, det blir jo dyrt.. Gikk også samme agilitykurs flere ganger, det var liksom starten på sesongen når vi gikk kurset, og vi fikk en pangstart på treningen (trente utendørs).

  • Like 1
Skrevet

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Nå drar du den litt langt, syns jeg. Om du syns du får valuta for pengene ved å gå på kurs etter kurs, er det kjempefint. Du får nok tåle at ikke alle andre ser poenget, uten å ta det så himla personlig.

Skrevet

Den eneste hunden jeg har gått kurs etter kurs uten å noen gang komme til start med var vel AH'en, det var heller ikke ambisjonen med kursene, ambisjonen var å lære han å gå pent i bånd. Det lærte han aldri, men han lærte veldig mye annet rart da, så vi hadde jo fremgang. Dessuten var det enklere å komme seg ut av huset som småbarnsmor når man hadde betalt for en aktivitet. Det er gode grunner til å gå kurs etter kurs etter kurs det, syns jeg :P

Skrevet

Han jeg har nå har jeg gjort mye av det trådstarter beskriver med. Vi har gått masse kurs og egentlig ikke kommet noen vei.

Vi har startet en hel del uoffisielt i klasse 1, men aldri kommet oss ut til start offisielt og jeg har nå bestemt meg for at vi ikke kommer til å gjøre det heller.

Grunnen til at jeg har gått mye kurs med mange forskjellige instruktører er fordi jeg har en litt rar hund. Han er vanskelig å trene med og framgangen er ustabil. Han blir veldig lett påvirket av folk som er rundt banen og blir utrolig lav og rar når vi går for dommer.

Jeg har hele tiden følt at vi har vært i nærheten av å knekke koden for å få ham til å fungere, men at jeg ikke har hatt det verktøyet som skal til for å få det til. Derfor har jeg søkt innput fra forskjellige trenere for å se om noen av dem kunne hjelpe meg.

Nå har jeg gitt opp... vi konkurrerer rally istedet og skal begynne med litt smeller og gå mer spor istedet.

Men for min del har jeg lært veldig mye av å gå mange kurs med forskjellige instruktører - på tross av at hovedbeskjeden fra mesteparten har vært - Kondolerer. Du har en lat, smart hund som ikke er lett å trene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...