Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går du på kurs etter kurs?


ida
 Share

Recommended Posts

Grunnleggende kurs som valpekurs og hverdagslydighet, ser jeg poenget med. Også litt forskjellige kurs som spor og konkurranselydighet og hva som helst for å smake litt på ulike sporter, eller finne ut hva man egentlig vil og hunden er trenbar (?) i. Ja og litt alternative kurs for moro skyld, ser jeg også poenget med. Altså, du har en hund du trener og konkurrerer med i en gren, men leker litt med noe annet for variasjonens skyld.

Men, så er det de som bruker uhorvelige mengder penger, tid og krefter på kursing, uten at det er noen nevneverdig fremgang å spore hos hunden. Altså, når du går på ditt tredje konkurranselydighetskurs uten å være i nærheten av opprykk, eller i det hele tatt å melde på i klasse 1, hvorfor gidder du? Er det fordi du hele tiden har et håp om at polletten skal ramle ned hos hunden din? Er det fordi du vet at dere har trent altfor lite og at kurset skal nok få tent treningslysten hos deg igjen? Eller er det bare kjempegøy å gå på kurs. Eller er det en helt annen grunn? Bare lurer jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i hvert fall gått på masse, masse kurs med hest da jeg begynte med en ny treningsstil og var veldig usikker på om jeg gjorde rett eller ei. Tok i hvert fall et år med 5-10 kurs før jeg følte meg ganske trygg på det jeg drev med hjemme, kan se for meg at jeg vil føle noe ala det samme når jeg begynner å trene hund aktivt (men nå har jeg ikke råd til kursing i hytt og pine da, så det får gå som det går). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok vært med på mye mer kurs. Neppe så mye hverdagslydighet osv, men konkurranserettet og med flinke instruktører. Helst helg/ukeskurs, jeg føler jeg får så lite utav de der hundeskolekursene typ 1 kveld i uken. Hvorfor? Fordi det er gøy, inspirerende, lærerikt og man treffer nye folk. Dessverre har jeg ikke ubegrenset med penger.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg spesialiserte kurs.

Jeg kjeder meg som observatør, og når jeg da kommer på kurs med flere enn 5-6 stk, eller ikke på helt samme nivå som jeg trener på, så tenker jeg "waste of time" og kunne heller brukt tiden på å trene bikkjen min de øktene også.

Det er mange år siden jeg var på ett kurs som fenget meg hele veien fra A til Å... desverre. Skulle ønske jeg fant det faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå går ikke jeg kurs uten fremgang. Jeg lærer alltid noe nytt og får hjelp til ting jeg ikke har fått til på hjemmebane.

Kunne sikkert fått akkurat det samme ut av folk jeg trener med, men bonus med kurs er for min del ihvertfall økt motivasjon. Det er jo for meg som fører at jeg går kurs :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spurte egentlig @ida etter våres grunner til å gå på kurs. Flere av oss har ambisjoner og jeg fikk inntrykk av at det ikke var oss hun var "ute" etter :)

Jeg hadde nok hatt samme grunnene for å gå på kurs også om jeg ikke hadde stor fremgang eller store ambisjoner, så fremt jeg hadde hatt pengene til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått på mange kurs i hverdagslydighet, konkuransselydighet, agility og klikkertrening.

Nå er jeg litt lei av å få samme leksa igjen og igjen, men bikkja har jo godt av det.

Men heretter blir det nok mer kurs i ting jeg ikke kan. Neste er Rally, så er planen gjeterkurs, spor, smeller osv osv.

Jeg er sugen på å lære noe nytt.

Derfor :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går kurs for å få motivasjon, nye innspill og nye vinklinger og tenkemåter. Det medfører såklart også at hver gang jeg går kurs for en ny instruktør jeg kanskje ikke har hørt så mye om før (selv om jeg sjelden går uten å ha fått anbefalninger, men folk er jo forskjellige) så er det en risiko for at det ikke funker/stemmer for meg og at kurset føles bortkastet. Likevel lærer jeg jo stort sett noe, selv om det ikke nødvendigvis er a) noe jeg vil bruke b) noe som funker på den hunden og de utfordringene vi har per i dag.

Tross ambisjoner er jeg ufattelig dårlig på struktur, så ofte går jeg kurs bare for å få struktur på treningen og en fremgangsplan. Men sånne "bare" kurs skal da ente være veldig billige (f.eks. gjennom klubb) eller for en veldig flink instruktør. Nivået på hunden er heller ikke konstant, og jeg føler ofte at når jeg har jobbet masse med ett problem og endelig løst det, så dukker det opp et nytt. Enten pga feil jeg har gjort, ting og konsekvenser jeg ikke har tenkt over når jeg har jobbet med det tidligere problemet, eller at det bare skjer et eller annet.

Noe av det mest interessante er å få flere ulike måter å løse utfordringer på. Jeg synes det er gøy å få for forskjellige instruktører og se hvordan de tenker, spesielt på problemer som går igjen for min del men også på andres utfordringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det med første hunden min, en hund uten potensiale til noe som helst, men jeg ville lære. Jeg fikk låne andre hunder på litt mer avanserte kurs og lærte masse om trening generelt selv om ikke min hund hadde spesielt mye utenfor husets fire vegger å gjøre.

Og jada, jeg var veldig klar over at den hunden ikke hadde noe på en konkurransebane å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fordra å bruke penger på noe jeg ikke er 100% sikker på at er nyttig og givende. Så dermed har det blitt lite kurs opp gjennom åra. Kan telles på en hånd, faktisk, og halvparten var vel med hund nr 1. :P (hilsen hun som startet i LP etter å ha lest seg fram på nett hvordan øvelsene skulle se ut, og trente ut fra det - hjemme selvsagt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gikk ørten agilitykurs med Vegas før vi fikk fremgang. Han hoppet som regel over gjerdet på banen hver gang for å stikke på fuglejakt på åkeren i nærheten. Slitsomt og skikkelig frustrerende, men de få minuttene vi fikk sammen på banen i løpet av en kurskveld var så gøy at jeg ikke klarte å gi opp. Jeg hadde aldri håp eller mål om konkurranse, jeg bare likte sporten. Etter x-antall kurs så fikk vi en lengre økt enn vi noensinne hadde hatt, og da var det gjort. Gikk flere kurs og fikk bedret samarbeidet. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare ga opp, for det var ofte jeg sto der gråtkvalt fordi hunden nettopp hadde stukket av(gang på gang), men som sagt - den korte tiden vi faktisk jobbet sammen var så gøy. Når konkurranser går bra for oss så blir jeg nesten på gråten, og ikke minst kvalmt stolt fordi jeg tenker på all den tiden jeg har stått på banen å prøvd å skjule tårer i øynene fordi hunden bare stakk eller fordi vi ikke fikk til noe.

Om jeg kommer til å gå kurs på kurs og "aldri" få fremgang med de neste hundene mine? Mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner :)

Jeg har flere erfarne hundevenner, men det er jo ikke alltid de kan trene, samt ikke alltid de har løsningen. Et kurs gir ofte en litt ny vri eller gjør at man selv tenker litt nytt.

I mitt NRH lag har vi en til to årlige samlinger hos gode instruktører som kan komme med ny input og fordelen med at mange fra laget reiser er jo at alle oppfatter ting litt ulikt og da får vi mye erfaringer som vi kan ta med oss hjem.

Både jeg og mange jeg har trent med har tendenser til å tråkke i de samme gamle sporene, og det gir sjeldent fremgang. Derfor er disse kursene gull verdt syntes jeg. Men å gå kurs om og om igjen for samme instruktør forutsetter at denne instruktøren ikke bare henger i de samme sporene, for da hadde ikke kurset hatt noen verdi for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden ikke så mye penger til å gå kurs, men jeg har gått ganske mange med Luna (da foreldrene mine betalte), og jeg går kurs fordi det er utrolig gøy! Hun er jo lettlært og tar ting superfort, men jeg innså jo relativt tidlig at vi (mest sannsynlig) aldri kommer til start. Likevel har jeg gått en del konkurranserettet LP-kurs. Jeg synes det er gøy at JEG også lærer så mye. Man får alltid nye innfallsvinkler og løsningsmetoder, noe som kan være supert å bruke på neste hund feks. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...