Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går du på kurs etter kurs?


ida
 Share

Recommended Posts

Grunnleggende kurs som valpekurs og hverdagslydighet, ser jeg poenget med. Også litt forskjellige kurs som spor og konkurranselydighet og hva som helst for å smake litt på ulike sporter, eller finne ut hva man egentlig vil og hunden er trenbar (?) i. Ja og litt alternative kurs for moro skyld, ser jeg også poenget med. Altså, du har en hund du trener og konkurrerer med i en gren, men leker litt med noe annet for variasjonens skyld.

Men, så er det de som bruker uhorvelige mengder penger, tid og krefter på kursing, uten at det er noen nevneverdig fremgang å spore hos hunden. Altså, når du går på ditt tredje konkurranselydighetskurs uten å være i nærheten av opprykk, eller i det hele tatt å melde på i klasse 1, hvorfor gidder du? Er det fordi du hele tiden har et håp om at polletten skal ramle ned hos hunden din? Er det fordi du vet at dere har trent altfor lite og at kurset skal nok få tent treningslysten hos deg igjen? Eller er det bare kjempegøy å gå på kurs. Eller er det en helt annen grunn? Bare lurer jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i hvert fall gått på masse, masse kurs med hest da jeg begynte med en ny treningsstil og var veldig usikker på om jeg gjorde rett eller ei. Tok i hvert fall et år med 5-10 kurs før jeg følte meg ganske trygg på det jeg drev med hjemme, kan se for meg at jeg vil føle noe ala det samme når jeg begynner å trene hund aktivt (men nå har jeg ikke råd til kursing i hytt og pine da, så det får gå som det går). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok vært med på mye mer kurs. Neppe så mye hverdagslydighet osv, men konkurranserettet og med flinke instruktører. Helst helg/ukeskurs, jeg føler jeg får så lite utav de der hundeskolekursene typ 1 kveld i uken. Hvorfor? Fordi det er gøy, inspirerende, lærerikt og man treffer nye folk. Dessverre har jeg ikke ubegrenset med penger.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg spesialiserte kurs.

Jeg kjeder meg som observatør, og når jeg da kommer på kurs med flere enn 5-6 stk, eller ikke på helt samme nivå som jeg trener på, så tenker jeg "waste of time" og kunne heller brukt tiden på å trene bikkjen min de øktene også.

Det er mange år siden jeg var på ett kurs som fenget meg hele veien fra A til Å... desverre. Skulle ønske jeg fant det faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå går ikke jeg kurs uten fremgang. Jeg lærer alltid noe nytt og får hjelp til ting jeg ikke har fått til på hjemmebane.

Kunne sikkert fått akkurat det samme ut av folk jeg trener med, men bonus med kurs er for min del ihvertfall økt motivasjon. Det er jo for meg som fører at jeg går kurs :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spurte egentlig @ida etter våres grunner til å gå på kurs. Flere av oss har ambisjoner og jeg fikk inntrykk av at det ikke var oss hun var "ute" etter :)

Jeg hadde nok hatt samme grunnene for å gå på kurs også om jeg ikke hadde stor fremgang eller store ambisjoner, så fremt jeg hadde hatt pengene til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått på mange kurs i hverdagslydighet, konkuransselydighet, agility og klikkertrening.

Nå er jeg litt lei av å få samme leksa igjen og igjen, men bikkja har jo godt av det.

Men heretter blir det nok mer kurs i ting jeg ikke kan. Neste er Rally, så er planen gjeterkurs, spor, smeller osv osv.

Jeg er sugen på å lære noe nytt.

Derfor :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går kurs for å få motivasjon, nye innspill og nye vinklinger og tenkemåter. Det medfører såklart også at hver gang jeg går kurs for en ny instruktør jeg kanskje ikke har hørt så mye om før (selv om jeg sjelden går uten å ha fått anbefalninger, men folk er jo forskjellige) så er det en risiko for at det ikke funker/stemmer for meg og at kurset føles bortkastet. Likevel lærer jeg jo stort sett noe, selv om det ikke nødvendigvis er a) noe jeg vil bruke b) noe som funker på den hunden og de utfordringene vi har per i dag.

Tross ambisjoner er jeg ufattelig dårlig på struktur, så ofte går jeg kurs bare for å få struktur på treningen og en fremgangsplan. Men sånne "bare" kurs skal da ente være veldig billige (f.eks. gjennom klubb) eller for en veldig flink instruktør. Nivået på hunden er heller ikke konstant, og jeg føler ofte at når jeg har jobbet masse med ett problem og endelig løst det, så dukker det opp et nytt. Enten pga feil jeg har gjort, ting og konsekvenser jeg ikke har tenkt over når jeg har jobbet med det tidligere problemet, eller at det bare skjer et eller annet.

Noe av det mest interessante er å få flere ulike måter å løse utfordringer på. Jeg synes det er gøy å få for forskjellige instruktører og se hvordan de tenker, spesielt på problemer som går igjen for min del men også på andres utfordringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det med første hunden min, en hund uten potensiale til noe som helst, men jeg ville lære. Jeg fikk låne andre hunder på litt mer avanserte kurs og lærte masse om trening generelt selv om ikke min hund hadde spesielt mye utenfor husets fire vegger å gjøre.

Og jada, jeg var veldig klar over at den hunden ikke hadde noe på en konkurransebane å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fordra å bruke penger på noe jeg ikke er 100% sikker på at er nyttig og givende. Så dermed har det blitt lite kurs opp gjennom åra. Kan telles på en hånd, faktisk, og halvparten var vel med hund nr 1. :P (hilsen hun som startet i LP etter å ha lest seg fram på nett hvordan øvelsene skulle se ut, og trente ut fra det - hjemme selvsagt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gikk ørten agilitykurs med Vegas før vi fikk fremgang. Han hoppet som regel over gjerdet på banen hver gang for å stikke på fuglejakt på åkeren i nærheten. Slitsomt og skikkelig frustrerende, men de få minuttene vi fikk sammen på banen i løpet av en kurskveld var så gøy at jeg ikke klarte å gi opp. Jeg hadde aldri håp eller mål om konkurranse, jeg bare likte sporten. Etter x-antall kurs så fikk vi en lengre økt enn vi noensinne hadde hatt, og da var det gjort. Gikk flere kurs og fikk bedret samarbeidet. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare ga opp, for det var ofte jeg sto der gråtkvalt fordi hunden nettopp hadde stukket av(gang på gang), men som sagt - den korte tiden vi faktisk jobbet sammen var så gøy. Når konkurranser går bra for oss så blir jeg nesten på gråten, og ikke minst kvalmt stolt fordi jeg tenker på all den tiden jeg har stått på banen å prøvd å skjule tårer i øynene fordi hunden bare stakk eller fordi vi ikke fikk til noe.

Om jeg kommer til å gå kurs på kurs og "aldri" få fremgang med de neste hundene mine? Mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner :)

Jeg har flere erfarne hundevenner, men det er jo ikke alltid de kan trene, samt ikke alltid de har løsningen. Et kurs gir ofte en litt ny vri eller gjør at man selv tenker litt nytt.

I mitt NRH lag har vi en til to årlige samlinger hos gode instruktører som kan komme med ny input og fordelen med at mange fra laget reiser er jo at alle oppfatter ting litt ulikt og da får vi mye erfaringer som vi kan ta med oss hjem.

Både jeg og mange jeg har trent med har tendenser til å tråkke i de samme gamle sporene, og det gir sjeldent fremgang. Derfor er disse kursene gull verdt syntes jeg. Men å gå kurs om og om igjen for samme instruktør forutsetter at denne instruktøren ikke bare henger i de samme sporene, for da hadde ikke kurset hatt noen verdi for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden ikke så mye penger til å gå kurs, men jeg har gått ganske mange med Luna (da foreldrene mine betalte), og jeg går kurs fordi det er utrolig gøy! Hun er jo lettlært og tar ting superfort, men jeg innså jo relativt tidlig at vi (mest sannsynlig) aldri kommer til start. Likevel har jeg gått en del konkurranserettet LP-kurs. Jeg synes det er gøy at JEG også lærer så mye. Man får alltid nye innfallsvinkler og løsningsmetoder, noe som kan være supert å bruke på neste hund feks. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...