Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går du på kurs etter kurs?


ida
 Share

Recommended Posts

Grunnleggende kurs som valpekurs og hverdagslydighet, ser jeg poenget med. Også litt forskjellige kurs som spor og konkurranselydighet og hva som helst for å smake litt på ulike sporter, eller finne ut hva man egentlig vil og hunden er trenbar (?) i. Ja og litt alternative kurs for moro skyld, ser jeg også poenget med. Altså, du har en hund du trener og konkurrerer med i en gren, men leker litt med noe annet for variasjonens skyld.

Men, så er det de som bruker uhorvelige mengder penger, tid og krefter på kursing, uten at det er noen nevneverdig fremgang å spore hos hunden. Altså, når du går på ditt tredje konkurranselydighetskurs uten å være i nærheten av opprykk, eller i det hele tatt å melde på i klasse 1, hvorfor gidder du? Er det fordi du hele tiden har et håp om at polletten skal ramle ned hos hunden din? Er det fordi du vet at dere har trent altfor lite og at kurset skal nok få tent treningslysten hos deg igjen? Eller er det bare kjempegøy å gå på kurs. Eller er det en helt annen grunn? Bare lurer jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i hvert fall gått på masse, masse kurs med hest da jeg begynte med en ny treningsstil og var veldig usikker på om jeg gjorde rett eller ei. Tok i hvert fall et år med 5-10 kurs før jeg følte meg ganske trygg på det jeg drev med hjemme, kan se for meg at jeg vil føle noe ala det samme når jeg begynner å trene hund aktivt (men nå har jeg ikke råd til kursing i hytt og pine da, så det får gå som det går). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok vært med på mye mer kurs. Neppe så mye hverdagslydighet osv, men konkurranserettet og med flinke instruktører. Helst helg/ukeskurs, jeg føler jeg får så lite utav de der hundeskolekursene typ 1 kveld i uken. Hvorfor? Fordi det er gøy, inspirerende, lærerikt og man treffer nye folk. Dessverre har jeg ikke ubegrenset med penger.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg spesialiserte kurs.

Jeg kjeder meg som observatør, og når jeg da kommer på kurs med flere enn 5-6 stk, eller ikke på helt samme nivå som jeg trener på, så tenker jeg "waste of time" og kunne heller brukt tiden på å trene bikkjen min de øktene også.

Det er mange år siden jeg var på ett kurs som fenget meg hele veien fra A til Å... desverre. Skulle ønske jeg fant det faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå går ikke jeg kurs uten fremgang. Jeg lærer alltid noe nytt og får hjelp til ting jeg ikke har fått til på hjemmebane.

Kunne sikkert fått akkurat det samme ut av folk jeg trener med, men bonus med kurs er for min del ihvertfall økt motivasjon. Det er jo for meg som fører at jeg går kurs :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spurte egentlig @ida etter våres grunner til å gå på kurs. Flere av oss har ambisjoner og jeg fikk inntrykk av at det ikke var oss hun var "ute" etter :)

Jeg hadde nok hatt samme grunnene for å gå på kurs også om jeg ikke hadde stor fremgang eller store ambisjoner, så fremt jeg hadde hatt pengene til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått på mange kurs i hverdagslydighet, konkuransselydighet, agility og klikkertrening.

Nå er jeg litt lei av å få samme leksa igjen og igjen, men bikkja har jo godt av det.

Men heretter blir det nok mer kurs i ting jeg ikke kan. Neste er Rally, så er planen gjeterkurs, spor, smeller osv osv.

Jeg er sugen på å lære noe nytt.

Derfor :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går kurs for å få motivasjon, nye innspill og nye vinklinger og tenkemåter. Det medfører såklart også at hver gang jeg går kurs for en ny instruktør jeg kanskje ikke har hørt så mye om før (selv om jeg sjelden går uten å ha fått anbefalninger, men folk er jo forskjellige) så er det en risiko for at det ikke funker/stemmer for meg og at kurset føles bortkastet. Likevel lærer jeg jo stort sett noe, selv om det ikke nødvendigvis er a) noe jeg vil bruke b) noe som funker på den hunden og de utfordringene vi har per i dag.

Tross ambisjoner er jeg ufattelig dårlig på struktur, så ofte går jeg kurs bare for å få struktur på treningen og en fremgangsplan. Men sånne "bare" kurs skal da ente være veldig billige (f.eks. gjennom klubb) eller for en veldig flink instruktør. Nivået på hunden er heller ikke konstant, og jeg føler ofte at når jeg har jobbet masse med ett problem og endelig løst det, så dukker det opp et nytt. Enten pga feil jeg har gjort, ting og konsekvenser jeg ikke har tenkt over når jeg har jobbet med det tidligere problemet, eller at det bare skjer et eller annet.

Noe av det mest interessante er å få flere ulike måter å løse utfordringer på. Jeg synes det er gøy å få for forskjellige instruktører og se hvordan de tenker, spesielt på problemer som går igjen for min del men også på andres utfordringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det med første hunden min, en hund uten potensiale til noe som helst, men jeg ville lære. Jeg fikk låne andre hunder på litt mer avanserte kurs og lærte masse om trening generelt selv om ikke min hund hadde spesielt mye utenfor husets fire vegger å gjøre.

Og jada, jeg var veldig klar over at den hunden ikke hadde noe på en konkurransebane å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fordra å bruke penger på noe jeg ikke er 100% sikker på at er nyttig og givende. Så dermed har det blitt lite kurs opp gjennom åra. Kan telles på en hånd, faktisk, og halvparten var vel med hund nr 1. :P (hilsen hun som startet i LP etter å ha lest seg fram på nett hvordan øvelsene skulle se ut, og trente ut fra det - hjemme selvsagt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gikk ørten agilitykurs med Vegas før vi fikk fremgang. Han hoppet som regel over gjerdet på banen hver gang for å stikke på fuglejakt på åkeren i nærheten. Slitsomt og skikkelig frustrerende, men de få minuttene vi fikk sammen på banen i løpet av en kurskveld var så gøy at jeg ikke klarte å gi opp. Jeg hadde aldri håp eller mål om konkurranse, jeg bare likte sporten. Etter x-antall kurs så fikk vi en lengre økt enn vi noensinne hadde hatt, og da var det gjort. Gikk flere kurs og fikk bedret samarbeidet. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare ga opp, for det var ofte jeg sto der gråtkvalt fordi hunden nettopp hadde stukket av(gang på gang), men som sagt - den korte tiden vi faktisk jobbet sammen var så gøy. Når konkurranser går bra for oss så blir jeg nesten på gråten, og ikke minst kvalmt stolt fordi jeg tenker på all den tiden jeg har stått på banen å prøvd å skjule tårer i øynene fordi hunden bare stakk eller fordi vi ikke fikk til noe.

Om jeg kommer til å gå kurs på kurs og "aldri" få fremgang med de neste hundene mine? Mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan jo lære og ha det hyggelig ved å trene aldeles gratis sammen med erfarne hundevenner :)

Jeg har flere erfarne hundevenner, men det er jo ikke alltid de kan trene, samt ikke alltid de har løsningen. Et kurs gir ofte en litt ny vri eller gjør at man selv tenker litt nytt.

I mitt NRH lag har vi en til to årlige samlinger hos gode instruktører som kan komme med ny input og fordelen med at mange fra laget reiser er jo at alle oppfatter ting litt ulikt og da får vi mye erfaringer som vi kan ta med oss hjem.

Både jeg og mange jeg har trent med har tendenser til å tråkke i de samme gamle sporene, og det gir sjeldent fremgang. Derfor er disse kursene gull verdt syntes jeg. Men å gå kurs om og om igjen for samme instruktør forutsetter at denne instruktøren ikke bare henger i de samme sporene, for da hadde ikke kurset hatt noen verdi for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden ikke så mye penger til å gå kurs, men jeg har gått ganske mange med Luna (da foreldrene mine betalte), og jeg går kurs fordi det er utrolig gøy! Hun er jo lettlært og tar ting superfort, men jeg innså jo relativt tidlig at vi (mest sannsynlig) aldri kommer til start. Likevel har jeg gått en del konkurranserettet LP-kurs. Jeg synes det er gøy at JEG også lærer så mye. Man får alltid nye innfallsvinkler og løsningsmetoder, noe som kan være supert å bruke på neste hund feks. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...