Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Engelsk bulldog, basset, shar pei, dachs, cavalier, griffon petit <variant>, boxer, showschäfer, pekingeser, mops, miniatyr bullterrier, (edit:) alle de rasene som har masse hår i øynene, ...

Fyll gjerne ut listen.

1: Er det virkelig i tråd med norsk lov å tillate avl av disse i det hele tatt, mtp dyrevelferd? Vi VET at så og så mange av dem blir syke og får helseplager pga genetikken, på tross av all verdens testing, fordi hele rasen ble grunnlagt på ren innavl,

2: Er det mulig å omgå regelen som sier at vi må forholde oss til rasestandard i rasens hjemland? Engelskmennene, t.eks., er jo helt forskrudde når det kommer til hundehelse. Får ikke dommere dårlig samvittighet over å premiere en cavalier, en bulldog eller en schäfer etter den nåværende rasestandarden? Det burde strengt tatt vært helt utrolig pinlig å stå der og gi cert og CACIB til en freakshow mutant av et sykt avlsfokus som kun har gitt lidelse for hundene.

3: (forutsetter å kunne se bort fra de delene av rasestandardene som gir plagene utgangspunktet) Er det egentlig forsvarlig å forsøke å avle vekk sykdommene og de ekstreme trekkene? Tenk f.eks. på antallet basset- og cavaliervalper som må gjennomgå med helseproblemer om vi vil "redde rasen" gjennom renraset avl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Det finnes noen mops i england som ser kurante ut faktisk, så der har jeg litt troa på om oppdretterene bare fikk snuten ut av trynet (i stedet for fingern ut av rektum :D hø hø hø!!!) så kunne man reddet denne artige lille rasen.

Sjekk disse kulingene:

10632752_10155166852790525_4262097994005

Men jeg tror toget er gått for engelsk bulldog, basset og pekigneserene. Kan hende det finnes slike bra eksemplarer der og. Spørsmålet er vel hvorvidt det ikke bare blir ekstrem innavl. Synd. Kanskje det skulle blitt initiert samme opplegg som på lundehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blod fra andre og friskere/bedre konstruerte raser. Det må selvsagt gjøres skikkelig og man må ha en plan. Og nei, mange raser i dag synes jeg det rett og slett burde vært forbudt og avle på, slik ståa er. Når man omtrent ikke får avkom uten plager av en eller annen sort lengre så er det rett og slett dyreplageri og burde vært behandlet deretter.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Cavalieren tenker jeg i alle fall at mye strengere avlsretningslinjer hadde vært et steg i riktig retning. Sånn som det er nå avles det over en lav sko på hummer og kanari som knapt nok er helsestestet i det hele tatt. Men når man får solgt en valp til fullpris uten at foreldrene er så mye som øyelyst engang er det kanskje et håpløst prosjekt å få rasen på rett kjøl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at de fleste raser kan komme på rett kjøl igjen. Ta inn nytt blod ved å krysse inn andre raser, som vi vet at det har vært suksess med hos andre raser. Jeg har skrevet en blogg om et prosjekt noen oppdrettere i Tyskland holder på med, kalt retromops. De ønsker da altså å avle frem igjen slik rasen så ut i utgangspunktet med mer snute for at de lettere kan få puste.
Så jeg tror det finnes håp, så lenge det finnes noen som har hodet og hjertet på rett plass.
http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?blid=82944&bid=6183

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Forbrukerkjøpsloven skal jo i utgangspunktet dekke dette, om hunden blir syk av en arvelig defekt før den fyller fem år. Men i praksis er jeg usikker på hvordan det stiller seg for en kjøper å få erstatning. Jeg orker ihvertfall ikke bruke masse penger på advokat og sette himmel og jord i bevegelse for å få igjen penger eller (*grøss*) en ny hund fra samme oppdretter, som er lavtlønnet deltidsansatt med en skokk unger, og sannsynligvis aldri vil være i stand til å gjøre opp for seg utover å produsere nye valpekull.

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

(Forresten finnes det ålreite sharpeier. De kalles tradisjonell, kinesisk sharpei og har stram hud på hodet. Ser litt ut som en grovere utgave av thai ridgeback i hodet).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, flere av de nevnte rasene HAR jo sunne og funksjonelle bruksvarianter... (Schäfer, Dachs bla) Men det gjør jo ikke akkurat at utstillingfolket (og da særlig i USA, GB og Østen) avler noe mindre ekstreme varianter for det :P

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

Det var vel akkurat derfor jeg nevnte eksteriøravel spesielt i US, GB og Østen ;) Fordi de gjerne har andre typer - og standarder enn vi har her på berget... Men alikevel blir raseeksemplene hentet defra?

At helse er vanvittig mye mer enn bygning, er en selvfølge. Men når bikkja ikke greier å gå utenfor asfalten (som en Am. Dachs...) så hjelper det ikke så mye at den er fri for andre sykdommer liksom :P

Men det er et problem DER, og har fint lite med FCI standard å gjøre...

Her blir det først et problem når noen oppdrettere synes det ser fint ut, og importerer dritten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Mor til kullet er ikke død nei. Og uansett, valper klarer seg fint uten moren sin når de er seks uker, men de har fremdeles et stort behov for hverandre (bitehemning, sosialisering osv). Ifølge schäferhundklubbens regelverk er minimumsalder for overtagelse 7 uker, og den første valpen ble overtatt før den i det hele tatt var seks uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Det her var nytt for meg, vet ikke helt om det er noe du har resonnert med selv, eller fått vite av minibull-oppdrettere. Grunnen til at prisen på minibullene ligger på 20 000 kr +/- (i hele Norden) er nok mer et resultat av tilbud og etterspørsel. Det er ikke noe dyrere for disse å ta frem et kull, enn hos andre raser som ikke er så utbredt.

At helsen er så som så er sant, men jeg mener oppdrettere spesielt her i Norden stort sett gjør en god jobb med å ta frem friske og fine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en del hunderaser er forbi muligheten for redning, og burde ikke lenger avles på. Når størsteparten blir syke av de samme problemene tenker jeg at det kun er for vår del at vi fortsetter avlinga, og er mer dyreplageri enn noe annet. En hund som aldri ble til lider ikke. Jeg tror ikke verden blir et fattigere sted om fullstendig ødelagte hunderaser dør ut.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Jeg har da ikke sagt at det står ille til i bruksleiren? Bare at forskjellen mellom bruks og show er liten når det gjelder helse og sykdom. Eksemplet var forøvrig for å statuere at det at man oppdretter bruksschäfer ikke nødvendigvis betyr at alt man gjør er seriøst. Det finnes da plenty av useriøse utstillingsoppdrettere også, men de er normalt sett ikke medlem av schäferhundklubben.

Om hunden har HD eller ikke har lite med om den er bruksschäfer eller ikke, men hvilke linjer den kommer fra. Ja, bruksschäferen har høyere røntgingsfrekvens enn det utstillingsschäferen har, så resultatene der er sikrere, men det er da et tilfeldig utvalg som blir røntget av utstillingsschäferne. Resultatene er derfor ikke like sikre, men det er nå det eneste man har å gå på.

Problemet er jo at folk avler på hunder med HD og hunder med lav HD-indeks, og uansett bruks eller utstilling går det utover rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at en del oppdrettere avler på den måten de alltid har gjort, istedet for å sette seg inn i de sykdommene som finnes i rasen og jobbe aktivt med avlsplanleggingen. Ser at en del har sine "helter" innen oppdretterverden og følger deres ord slavisk - hvis de tror på linjeavl og det fine med å bruke matadorer så spres det...

Vet jo om en del oppdrettere som tenker sånn at oj - tispa ble slitsomt inbilt og litt stresset under første/andre løpetid, ja da setter jeg et kull på henne da så roer det seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...