Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sharpeier jeg har sett i norge er som den @ har, eller mindre rynker. Dette er da som voksne - de har ofte mye mer rynker som valper (naturligvis). Jeg har hørt om tilfeller der norske valper har behøvd sting i øynene, men vokste seg til å få lite rynker som voksne. Hadde en venninne som drev oppdrett av rasen - men har sluttet på grunn av diverse grunner. Hennes hunder hadde mye mindre rynker enn en del av hundene på den kennelen det snakkes om over her, og likevel opplevde hun sporadisk at valper behøvde sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt.

Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være.

Soppinfeksjon i hudfold på magen:

candidiasis_5416_lg.jpg

Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker.

Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

2257_1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.

Hun hadde med seg en Dansk hanne, og en som opprinnelig er Norsk men som hun deleier med min oppdretter. Som er kullbroren til min. (den hadde valper hos henne i Danmark på den tiden med en shar pei tispe som heter Ingrid(Min oppdretter samarbeider med Mette Haffelaffen) Og en liten tispe som akkurat gikk over i junior den helgen. Og så min Botox. Kan jo være hun har pratet om noen andre og, Hun hadde tenkt og parre den andre kullsøsteren til Botox på den ventende løpetiden. Hun har nå valper, de er 3-4 uker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. Nå drar folk ting litt langt her. Snakk om å skli ut. Forresten har faktisk shar peier rullende hud. Dvs det er ikke hud mot hud i hudfoldene. . Dermed får huden luft. Hallo.. Man kan ikke sammenlikne en shar pei med overvektige folk.

Men fordi om folk ikke liker rasen, så ikke trøkk den ned i dritten uten å være sikker på hva man snakke rom. Selvfølgelig finnes det syke shar peier og. Det har vel aldri vært en hemmelighet.. Men det finnes superflotte individer og.. Folk må lære seg å se de friske individene og,ikke bare de syke. Men sånn er det dessverre i alle raser, og i hver eneste diskusjon om raser. Det er alltid noen som har noe i mot enten det ene eller andre.. Jeg personlig digger min shar pei.. Hun er kanonkul.. Og det er broren og søsteren, moren og faren og fetteren hennes også. Så jeg trenger vel ikke diskutere dette mer. Det er alltid noen som må rakke ned. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva som er vanlig på utstillings shar pei. Det holder for meg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva som er det største problemet i moderne hundeavl? Blinde raseentusiaster som nekter å innse status quo og som søker bekreftelse - og får det - i noe banalt som utstillingskonkurranser. Også meget synlig i denne tråden.

De tradisjonelle shar peiene er flotte hunder til sitt bruk. Utstillingsversjonen er helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva me å respektere hverandres syn? For hvis Botox ikke har noen problemer, så har hun ikke en værre hverdag enn en hvilken som helst annen hund..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Nei det finnes ikke noen raseklubb i Norge. Nettopp fordi det er så få eksemplarer av rasen i Norge. Men i Danmark har de egen klubb. Man kan dessverre ikke sammenlikne statistikk hos Agria. Nettopp fordi de legger alle hunder som kryper å går innenfor rasen i samme statistikken. Dette har vi jobbet med i mange mange år på andre raser. Hvorfor skal sykdomstatistikken på både rein rase registrert som uregistrert og importer oppi samme statistikk? Det henger jo ikke på greip. For de uregistrerte hundene har aldri vært testet for diverse sykdommer og har heller ikke noe og vise til mtp slekt og arv. Samme med importer. Det er ikke alle steder vi har de samme kraven på avl som her i Norge. Og andre steder er det lov å bruke hunder som over hodet ikke er lov å bruke her mtp helse og gemytt. Agria forsikrer en shar pei, men har ikke dekking på øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

 

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

Haha sant! Glemte jo all hundeverdenlogikk her et svakt øyeblikk :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt.

Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Selvfølgelig kan hunder ha hudproblemer uten å være rynkete, men man er enda mer utsatt for hudproblemer når man har rynkete hud. Og når man da har en rase som i utgangspunktet sliter med hudproblemer og i TILLEGG har rynkete hud, så er ikke det et godt utgangspunkt for god hudhelse. Selv den friskeste hud kan få infeksjoner i hudfolder, fordi det i foldene er så godt mikroklima for bakterie- og soppvekst.

Og takk, jeg har selv hatt schäfer med hudproblemer, og jeg kan ikke tenke meg hvilket h... det hadde vært om hun hadde hatt rynker i tillegg.

Det er et dyrevelferdsaspekt i dette også, noen sykdommer kan man enkelt medisinere og holde i sjakk, men hudinfeksjoner krever daglig sårstell, og gir mye smerter, kløe og ubehag. Googler man shar pei er det jo ikke vanskelig å se hvor rasens problem ligger, og at det er ganske mange hunder som lider pga sin svært lite hensiktsmessige hud.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...