Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om alle hundene i en rase ble vist av samme handler?


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg har en oppfattelse at mange mener at man må ha en proff handler for å komme noen steder.

Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg har en proff handler, men har en ei som kjenner hunden og vet hvordan belgeren skal vises.

Og jeg tror at det er viktig å vite hvordan rasen skal stilles.

Men så har jeg tro på at man må ha en god hund også.

Grunnen til at jeg sier det er at min hund selv med en ikke-proff handler har gjordt det veldig bra.

Det jeg ikke liker, og ikke kan forstå er hvorfor de absolutt skal ha så små ringer til hunder som bør ha større for å få beveget seg skikkelig. For å få vist at de er riktig bygd.

Etter så mange år med utstilling syntes jeg det er rart at de ikke lager større ringer og legger tepper på det glatte gulvet de har i visse haller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg verken dobbelthandler eller faker pels, så jeg forbeholder meg retten til å synes begge deler er like patetisk og forkastelig .

Hvis det hdde blitt samme handler på alle hundene hadde det blitt enormt mye intriger om dette, drittslenging og rykter om hvem som kjenner handleren, hvem som har betalt under bordet og NKK måtte hat

Sånn litt på siden av debatten, men samtidig en stor del av den. Handling og ringtrening er faktisk viktig. Det nytter ikke å ha fin bikkje dersom den står som en sagkrakk, dør på seg når dommeren kom

Posted Images

Jeg har en oppfattelse at mange mener at man må ha en proff handler for å komme noen steder.

Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg har en proff handler, men har en ei som kjenner hunden og vet hvordan belgeren skal vises.

Og jeg tror at det er viktig å vite hvordan rasen skal stilles.

Men så har jeg tro på at man må ha en god hund også.

Grunnen til at jeg sier det er at min hund selv med en ikke-proff handler har gjordt det veldig bra.

Det jeg ikke liker, og ikke kan forstå er hvorfor de absolutt skal ha så små ringer til hunder som bør ha større for å få beveget seg skikkelig. For å få vist at de er riktig bygd.

Etter så mange år med utstilling syntes jeg det er rart at de ikke lager større ringer og legger tepper på det glatte gulvet de har i visse haller.

Selvfølgelig går det bra med en uproff også, som aner litt hvordan hunden bør stå..

Men jeg ser jo at hvis feks oppdretteren min stiller hundene mine, så blir det mer jevne resultater enn om jeg stiller selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig går det bra med en uproff også, som aner litt hvordan hunden bør stå..

Men jeg ser jo at hvis feks oppdretteren min stiller hundene mine, så blir det mer jevne resultater enn om jeg stiller selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den ser jeg.

Har selv stilt gutten min med gode resultat, men han viser seg bedre uten meg.

Og mange får LP trav på hundene hvis de trener lp og stiller selv. Og det vil man ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gå på utstilling og støtte hundeklubber den dagen vi får en maskin som vurderer hundens eksteriør, som vurderer hunder upartisk og som gir reelle vurderinger. Frem til da - think not!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke liker, og ikke kan forstå er hvorfor de absolutt skal ha så små ringer til hunder som bør ha større for å få beveget seg skikkelig. For å få vist at de er riktig bygd.

Etter så mange år med utstilling syntes jeg det er rart at de ikke lager større ringer og legger tepper på det glatte gulvet de har i visse haller.

Det er vel enkelt og greit fordi man har få områder som er store nok til å ha så store ringer som man helst ønsker og like vel får med alle rasene. Vi koser oss med diger ring på rasespesialen vår og så får vi øve oss på å vise vårt beste også i små ringer. Det har nemlig litt med teknikk å gjøre, det også. Jeg ser mange hunder som glir og styrer rundt i små ringer på glatte gulv, men jeg har svært sjelden hatt problemer med å vise fram mine hunder i tilsvarende ring. Jeg tror det har litt med at jeg lar mine hunder løpe slik det er naturlig for dem, de kan "teknikken" med å løpe i sving (ja, vi lykkes ikke alltid, men ofte) - og de løper balanser på beina sine fordi jeg ikke løfter i båndet, drar i båndet etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som må vises på sitt beste av noen som vet hvordan for å vinne noe.

Selv med en noenlunde dugelig handler (undertegnede) har han mistet et cert (dommeren sa det rett ut) fordi han ble lat siste runden og ikke gadd løpe skikkelig (han vagger etter i stedet for å vise sitt noenlunde fine steg) - så det sier seg jo selv med en handler som ikke får frem det til en viss grad er han ingen selvskreven vinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kvalitetsbedømminga som har noe å si for avlen, ikke konkurransedelen. Det der blir stadig misforstått. Det handler ikke om å avle BIR-hunder og BIG-hunder, men rasetypiske hunder.

Åja, så det er derfor UCHer og WWVV'ere i hytt og gevær er de som står på flest stamtavler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, så det er derfor UCHer og WWVV'ere i hytt og gevær er de som står på flest stamtavler?

Nok en misforståelse i hvordan utstilling fungerer som avlsverktøy - det er avkommene etter alle UCHer og WWVVer som granskes, ikke storvinnerene i seg selv. Hjelper fint lite at superchampioniallelandsomfinnes vinner alt som er på utstilling, om alle avkommene er støgge som juling. Det hjelper fint lite at en kombinasjon lager en sånn superchapioniallelandsomfinnes også, om det er den eneste pene fra de linjene. Så om man vil lage en superchampioniallelandsomfinnes, så kjøper man etter foreldrene til superchampionen, ikke superchampionen i seg selv. Så sant ikke superchampionen kommer fra linjer med mange superchampions da, da er det ett fett hvem du kjøper fra fra de linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en misforståelse i hvordan utstilling fungerer som avlsverktøy - det er avkommene etter alle UCHer og WWVVer som granskes, ikke storvinnerene i seg selv. Hjelper fint lite at superchampioniallelandsomfinnes vinner alt som er på utstilling, om alle avkommene er støgge som juling. Det hjelper fint lite at en kombinasjon lager en sånn superchapioniallelandsomfinnes også, om det er den eneste pene fra de linjene. Så om man vil lage en superchampioniallelandsomfinnes, så kjøper man etter foreldrene til superchampionen, ikke superchampionen i seg selv. Så sant ikke superchampionen kommer fra linjer med mange superchampions da, da er det ett fett hvem du kjøper fra fra de linjene. 

Enig! Og jeg har mang en gang sett superchampions som er eneste pene bikkja i sitt kull, og som attpåtil har gitt mindre pene avkom i enkelte kombinasjoner. Bikkja er mer enn på papiret. Kalles genetikk! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gå på utstilling og støtte hundeklubber den dagen vi får en maskin som vurderer hundens eksteriør, som vurderer hunder upartisk og som gir reelle vurderinger. Frem til da - think not!

Den svenske korningen (danksnee har noe lignende) har en eksteriørdel derman skal krysse av på et skjema alt fra øyenfarge, lengde, her og der + + + med standarden som forbilde selvsagt . Noe nærmere enn en maskin kommer du ikke.

Likevel så vet jeg mange mange hunder som jeg ikke kan si er meget gode eksemplarer på rasen selv om alle kryssene er plassert i de "rette rutene". Nettopp fordi "type" ikke bedømmes, men kun målbare ting ved hunden.

Her er et eksempel på et slikt skjema. Jeg får ikke kopiert inn øyenfargen, men du skjønner tegninga.

Grunddata

Stambogsnummer

Køn:

Brugsdommer

Eksteriørdommer

Kåringssted

Dato:

HD

HD grad

HD index

HD index dato

Mål

Højde:

Længde:

Brystomfang:

Brystdybde:

Vægt:

Den korrekte brystdybde (A til C) skal svare til halvdelen af hundens højde (A til B)

Bedømmelse

Farve

lysgul

gul

mørkgul

rød

mørkerød

brun

lysgultigret

gultigret

gyldentigret

rødtigret

mahognitigret

mørktigret

sølvtigret

Tandformel

1a

1b

1c

1d

1e

2a

2b

2c

2d

2e

Den mest ønskværdige tandstilling for boxeren er, at hjørnetænderne har størst mulig afstand fra hinanden, og at fortænderne (skæretænderne) sidder på linie.

Øjenfarve

1a

1b

2a

2b

3a

3b

4a

4b

1. Helhedsindtryk

1

2

3

4

5

Konstitution

spinkel

substansfuld

ædel

mindre ædel

grov

Pels / hud

tyndhudet

tør

rynket

slap

Kondition

mager

god

meget god

overfodret

uplejet

Pigmentering

svag

middel

meget god

anelse sodet

meget sodet

Maske

svag

middel

meget god

for høj

grå

2. Hoved

Udtryk

udtryksløst

opvakt

ædelt

groft

dystert

Ørestilling

øreform

rosenører

udstående

korrekte

svære

kipører

Overhoved

for tørt

tørt

normalt

let rynket

for rynket

Hvælving

overhoved

fladt

svagt hvælvet

let hvælvet

stærkt hvælvet

kugleformet

Overhoved

forfra

for smalt

slankt

kantet

kraftigt

bredt

Kinder

ingen

normale

små

kraftige

Stop

utilstrækkeligt

tilstrækkeligt

markant

inddrevet

stærkt inddrevet

Næselængde

for lang

noget lang

korrekt

kort

for kort

Næseryg

affaldende

lige

let opstopper

kraftig opstopper

Næsetrøffel

unaturligt formet

lille

godt udviklet

for stor

mangler pigment

Næseparti

fylde

mangler fylde under øjnene

god

meget god

tilstrækkelig

utilstrækkelig

Bredde i

næseparti

smalt

middelbredt

bredt

spidst

Dybde i

næseparti

tilstrækkelig

god

meget god

utilstrækkelig

Læber

svage

tilstrækkelige

smukt svungne

kødfulde

for kraftige

Hagemarkering

flad

tilstrækkelig

korrekt

kraftig

for kraftig

Tunge

normal

noget lang

for lang

Øjenstørrelse

for små

små

normale

store

for store

Øjenform

dybtliggende

mandelformede

rhombeformede

runde

fremstående

Øjenstilling

for tæt stillede

skråtstillede

sluttede

åbne

for bredt stillede

Blinkhinder

2 upigmenterede

1 upigmenteret

pigmenterede

en fjernet

begge fjernet

Tænder

svage

små

kraftige

overvoksede

nedslidte

Overkæbe

tandstilling

smalt

middelbredt

bredt

Underkæbe

tandstilling

smalt

middelbredt

bredt

let rundet

rundt

Underbid

for svagt

svagt

normalt

stort

for stort

Kæbede-

formation

skæv tandstilling

let skæv tandstilling

ingen

vredet kæbe

3. Krop

1

2

3

4

5

Størrelse

for lille

lille

middelstor

stor

for stor

Proportioner

lang

næsten kvadratisk

kvadratisk

kort

for kort

Knoglebygning

spinkel

god

meget god

grov

Hals

kort

god længde

ædel

kraftig

løs halshud

Ryggen

blød

let eftergivende

fast og lige

karperyg

opstrukket

Manke

flad

god

markeret

Kryds

affaldende

let affaldende

korrekt anlagt

fladt

Bækkenparti

smalt

bredt og langt

kort

Hale

lavt ansat

normal

højt ansat

Brystdybde

ringe

tilstrækkelig

meget god

god

Forbryst

manglende

tilstrækkeligt

udviklet

Underbryst

smalt

kort

langt (flade ribben)

bredt

tøndeformet

Buglinie

lige

god

korrekt svungen

udfyldt

4. Forlemmer

Vinkler

tilstrækkelige

gode

meget gode

stejle

Skulderblad

tilstrækkeligt

godt

langt - skråtstillet

stejl - kort

Skulder- tilslutning

løs

let eftergivende

korrekt

bunden

Overarm

tilstrækkelig

god

lang - skråtstillet

stejl - kort

Albuer

udaddrejede

eftergivende

korrekt tilliggende

for tætte

Underarm

for kort

kort

lige - normal

lang

for lang

Mellemfod

let eftergivende

korrekt

træder igennem

Poter

udaddrejede (fransker)

bløde - flade

sluttede - hvælvede

spredte

lange

5. Baglemmer

Vinkler

overvinklede

gode

meget gode

tilstrækkelige

stejle

Muskulatur

tilstrækkelig

god

bred / plastisk

svag

Lår

smalle

gode

lange -

brede

korte

tynde

Knæled

indaddrejede

lige

udaddrejede

Underlår

lange

tilstrækkelige

brede - normalt anlagte

korte

smalle

Haseled

overvinklet

godt vinklet

korrekt

tilstrækkeligt vinklet

svagt - eftergivende

Mellemfod

understillet

lang - kohaset

korrekt - stort

noget lang

Poter

spredte

bløde

sluttede - faste

for lange

6. Bevægelser

1

2

3

4

5

Helheds-

indtryk

bundne

uregelmæssige

jordvindende

træder kort

pasgænger

Ryggen

overbygget

optrukken

rolig - fast

eftergivende

urolig

Bagbens-

bevægelser

kohaset

krydser over

i lige linie

Endret av IW
Lagt langt skjema i spoiler
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en misforståelse i hvordan utstilling fungerer som avlsverktøy - det er avkommene etter alle UCHer og WWVVer som granskes, ikke storvinnerene i seg selv. Hjelper fint lite at superchampioniallelandsomfinnes vinner alt som er på utstilling, om alle avkommene er støgge som juling. Det hjelper fint lite at en kombinasjon lager en sånn superchapioniallelandsomfinnes også, om det er den eneste pene fra de linjene. Så om man vil lage en superchampioniallelandsomfinnes, så kjøper man etter foreldrene til superchampionen, ikke superchampionen i seg selv. Så sant ikke superchampionen kommer fra linjer med mange superchampions da, da er det ett fett hvem du kjøper fra fra de linjene.

Det er i og for seg greit, da er vi i allefall enige om at mange oppdrettere ikke tenker på annet enn flashy titler og ikke på kvalitet.

Men det er jo i seg selv et bevis på at konkurransedelen av utstilling er forledende og skaper feil fokus i avl. Hvilket motsier det du skreiv, "Det er kvalitetsbedømminga som har noe å si for avlen, ikke konkurransedelen." - for uansett hva som er TEORIEN og hva "som burde være" og hva "som er en misforståelse" så er virkelighetens verden, faktafaen, at championater virker tungtveiende på hvem som brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i og for seg greit, da er vi i allefall enige om at mange oppdrettere ikke tenker på annet enn flashy titler og ikke på kvalitet.

Men det er jo i seg selv et bevis på at konkurransedelen av utstilling er forledende og skaper feil fokus i avl. Hvilket motsier det du skreiv, "Det er kvalitetsbedømminga som har noe å si for avlen, ikke konkurransedelen." - for uansett hva som er TEORIEN og hva "som burde være" og hva "som er en misforståelse" så er virkelighetens verden, faktafaen, at championater virker tungtveiende på hvem som brukes i avl.

Hvordan har jeg motsagt meg selv? At oppdrettere -som du - misforstår hva som egentlig bedømmes på en utstilling, er da neppe hverken min feil eller mitt ansvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har jeg motsagt meg selv? At oppdrettere -som du - misforstår hva som egentlig bedømmes på en utstilling, er da neppe hverken min feil eller mitt ansvar?

Sukk. Vet du hva, når du bare skal være ute etter å poengtere at andre tar feil... Kjenner at jeg ikke gidder en gang :P Sorry. Jeg har blitt for gammel eller for uinteressert i det.

Du misforstår i så fall meg, hvis det er det du klarte å få ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den svenske korningen (danskene har noe lignende) har en eksteriørdel derman skal krysse av på et skjema alt fra øyenfarge, lengde, her og der + + + med standarden som forbilde selvsagt . Noe nærmere enn en maskin kommer du ikke.

Likevel så vet jeg mange mange hunder som jeg ikke kan si er meget gode eksemplarer på rasen selv om alle kryssene er plassert i de "rette rutene". Nettopp fordi "type" ikke bedømmes, men kun målbare ting ved hunden.

Her er et eksempel på et slikt skjema. Jeg får ikke kopiert inn øyenfargen, men du skjønner tegninga.

Fanken, får ikke kopiert inn skjemaet. Det er for stort.

Jeg synes det der ser mye bedre ut, jeg. Har du eksempler på hunder med kryss i de riktige rutene som ikke er av "korrekt" type da? Om hunden er frisk, alt det mentale er på plass, og bygningen, bevegelsene og pelskvaliteten er riktig; hva kan være "feil type" da?

Tenker du på "manglende kipp på sheltieører"-type som "feil type"? I så fall er det et godt argument FOR denne typen eksteriørbedømning, der jåleri og uvesentligheter ikke tillegges vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Vet du hva, når du bare skal være ute etter å poengtere at andre tar feil... Kjenner at jeg ikke gidder en gang :P Sorry. Jeg har blitt for gammel eller for uinteressert i det.

Du misforstår i så fall meg, hvis det er det du klarte å få ut av det.

Vel, det er fort gjort å misforstå intensjonene når du starter diskusjonen med en sarkastisk kommentar og følger opp med å si at jeg motsier meg selv, men jeg skal prøve å ta det en gang til, lest med nye briller.

Ja, det er mange oppdrettere OG valpekjøpere som syns det er morsomt med stamtavla full av flashy titler. Er det ikke utstilling, så er det gjerne arbeidstitler. Det er en ganske utbredt misforståelse at titler er lik bra hund.

Avlsmessig er det kvalitetesbedømminga som har noe å si for avlen. Konkurransedelen er bare det, en konkurranse, og ja, folk har det med å ville vinne, og det er ikke nødvendigvis et pluss for hundeavlen. Jeg syns dog at skyldplasseringa blir feil, det er ikke utstilling som verktøy som gjør at hundeavl går av skaftet, det er folk som gjør at hundeavl går av skaftet. Folk sliter litt med å se forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund, rett og slett.

Det er mye uvettig avl, særlig på storvinnere, fordi at folk tror at en storvinner produserer en storvinner. Da kommer vi inn på det jeg skreiv i første svaret til deg. Jeg veit om storvinnere som ikke produserer avkom som er like bra som dem selv. De er ikke gode nedarvere. Så har du andre igjen som produserer storvinner etter storvinner -. jeg veit om en kombinasjon som er gjort 5 ganger, der jeg tror det har vært storvinnere i alle kombinasjoner, og at flere av de har gått videre i avl (så skal vi ikke si noe om hva det gjør med genpoolen..), som igjen har gitt storvinnere - der har vi gode produsenter, ikke sant.

Jeg personlig syns at folk legger altfor mye makt og betydning i utstilling. Jeg vil ha hunder som ser rasetypiske ut, så jeg stiller mine hunder, men målet er ikke å bli BIR, det holder lenge med excellent for min del. Jeg kikker på hannhunder på utstilling, men jeg er ikke bare interessert i beste hannhunden - og hvorfor kikker jeg på hanner på utstilling? For jeg veit ikke hvor resten av dem er hen.. Dessverre. Det finnes helt sikkert bøtter og spann av hannhunder jeg kunne brukt på mine tisper, men de forsvinner litt fra radaren når de ikke røntges, ikke øyelyses, ikke vises frem og ikke står på noen hannhundliste.

EDIT:

Jeg synes det der ser mye bedre ut, jeg. Har du eksempler på hunder med kryss i de riktige rutene som ikke er av "korrekt" type da? Om hunden er frisk, alt det mentale er på plass, og bygningen, bevegelsene og pelskvaliteten er riktig; hva kan være "feil type" da?

Tenker du på "manglende kipp på sheltieører"-type som "feil type"? I så fall er det et godt argument FOR denne typen eksteriørbedømning, der jåleri og uvesentligheter ikke tillegges vekt.

Nå ja. Jåleri eller ei, jeg foretrekker at f.eks terven min ser ut som en terv og ikke en schäfer eller schäferblanding. Ikke fordi det er noe galt med schäfere, men terv er terv og schäfer er schäfer :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det der ser mye bedre ut, jeg. Har du eksempler på hunder med kryss i de riktige rutene som ikke er av "korrekt" type da? Om hunden er frisk, alt det mentale er på plass, og bygningen, bevegelsene og pelskvaliteten er riktig; hva kan være "feil type" da?

Tenker du på "manglende kipp på sheltieører"-type som "feil type"? I så fall er det et godt argument FOR denne typen eksteriørbedømning, der jåleri og uvesentligheter ikke tillegges vekt.

Nå har jeg tatt skjermdump av en slik skjematisk bedømmelse og lagt inn her.

Jeg sier ikke at det er dårlige hunder om de får kryssene plassert på de beste steder. Men en maskin eller et utkrysningsskjema kan ikke nødvendigvis si om dette er en hund av god type på samme måte som flere kritikker utført av ulike dommere kan gjøre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der minner meg litt om inventering..? Nederlenderne gjør det med sine hunder før de får stå på lista over avlsgodkjente hunder.

De har et firesiders hefte i A4-format der det krysses av for ALT. Lengde mellom øyne, ører, hals, kropp, høyde, haser osv osv osv. De tegner inn på et utbredt skinn alle sorte og hvite flekker/partier på hunden. Øyenfarge, de teller tenner og sjekker bitt osv osv.

Det tar sin tid å komme gjennom lista og når den er fylt ut blir den gjennomgått i det sentrale avlsrådet som deretter sier ja eller nei til om hunden får stå i det registeret.

Det er ingen synsing men ren objektiv måling på de fysiske fakta.

....som et lite apropos må jeg si at gamlingen min er eneste utenlandske hann som er inventert og godkjent for avl i Nederland :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel enkelt og greit fordi man har få områder som er store nok til å ha så store ringer som man helst ønsker og like vel får med alle rasene. Vi koser oss med diger ring på rasespesialen vår og så får vi øve oss på å vise vårt beste også i små ringer. Det har nemlig litt med teknikk å gjøre, det også. Jeg ser mange hunder som glir og styrer rundt i små ringer på glatte gulv, men jeg har svært sjelden hatt problemer med å vise fram mine hunder i tilsvarende ring. Jeg tror det har litt med at jeg lar mine hunder løpe slik det er naturlig for dem, de kan "teknikken" med å løpe i sving (ja, vi lykkes ikke alltid, men ofte) - og de løper balanser på beina sine fordi jeg ikke løfter i båndet, drar i båndet etc.

Ja det er en teknikk. Helt enig der.

Og på inneutstillinger er det mye mindre ringer enn ute sef

De lærer det for med trening. Ser det på min også, men de får fremdeles ikke strukket seg ordentlig da det blir korte sider.

Men det er sef avhengig av hvilken hall de stilles i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg må bare spørre: Hvor og hvordan ser man at handlers bekledning påvirker hundens premiegrad?

Dommere sier jo det selv. Ekvipasjen bedømmes i konkurranseklassen. Hvis to hunder er jevne er det ekvipasjen som viser seg best som vinner, og det går ikke bare på handling men på utseende. Hvis en handler har dress og en har olabukse og hettegenser er det klart hvem som vinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere sier jo det selv. Ekvipasjen bedømmes i konkurranseklassen. Hvis to hunder er jevne er det ekvipasjen som viser seg best som vinner, og det går ikke bare på handling men på utseende. Hvis en handler har dress og en har olabukse og hettegenser er det klart hvem som vinner.

Ekvipasjen har ikke med om handleren har dress eller ikke, men samhandlingen mellom hund og handler og måten handler klarer å vise hunden på. Jeg har stilt hund i både dress og dongeribukse jeg, men hundens resultater er temmelig jevne uansett gitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...