Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Men de får vel ofte så mye sovemedisin at det er en overdose i seg selv?

Humant? Er ikke dette mannen som måtte ut i vannet for at hunden skulle bli smertefri nok til å klare å sove? Det er ikke spesielt humant, syns jeg.

Ingen av oss vet hva som har skjedd der, men har man en hund med gikt og smerter er det vel naturlig at den får medikamentell behandling? Det er vel ikke normalt å gi mennesker en overdose morfin bare fordi de har gikt heller? Hvorfor skal man ta så lettvint på dyr?

Jeg synes iallefall bildet er vakkert. Alderdom er vakkert og omsorg for dyr er vakkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Ingen av oss vet hva som har skjedd der, men har man en hund med gikt og smerter er det vel naturlig at den får medikamentell behandling? Det er vel ikke normalt å gi mennesker en overdose morfin bare fordi de har gikt heller? Hvorfor skal man ta så lettvint på dyr?

Jeg synes iallefall bildet er vakkert. Alderdom er vakkert og omsorg for dyr er vakkert.

Nei, vi gir ikke mennesker en overdose morfin bare fordi de har gikt. Vi mennesker må bite det i oss og leve med smertene vi, i håp om at det en dag kommer medisiner som gjør oss smertefri og forholdsvis funksjonelle. Det er fint lite som er vakkert med det gitt, og det er helt klart ikke noe jeg ville utsatt hunden min for - særlig ikke om den har så vondt at den må ut i vannet for å lette såpass på smertene at den får sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi gir ikke mennesker en overdose morfin bare fordi de har gikt. Vi mennesker må bite det i oss og leve med smertene vi, i håp om at det en dag kommer medisiner som gjør oss smertefri og forholdsvis funksjonelle. Det er fint lite som er vakkert med det gitt, og det er helt klart ikke noe jeg ville utsatt hunden min for - særlig ikke om den har så vondt at den må ut i vannet for å lette såpass på smertene at den får sove.

Igjen, jeg vet ikke hva som er reellt i den saken, men å gå i varmere kilder eller tempererte vann virker jo ikke bare der og da, det har også virkninger i timene etter.

Vi har et bredt spekter av smertelindrende medisiner i dag, man kan ikke fjerne alt, men så lenge et dyr har livsgnist, viser glede og evner å bevege seg noenlunde uhindret så ser jeg ingen betenkeligheter med å gi hunden en flott alderdom, det er da det minste man kan gi tilbake. Akkurat som at man stiller opp når familiemedlemmer blir syke, for meg er det like naturlig å gjøre begge deler.

Jeg er veldig glad for at muligheten ved avlivning finnes, men jeg håper dyrene kan få dø hjemme slik jeg har opplevd før. Det har aldri vært dramatikk eller fare for varige men hos de rundt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, jeg vet ikke hva som er reellt i den saken, men å gå i varmere kilder eller tempererte vann virker jo ikke bare der og da, det har også virkninger i timene etter.

Vi har et bredt spekter av smertelindrende medisiner i dag, man kan ikke fjerne alt, men så lenge et dyr har livsgnist, viser glede og evner å bevege seg noenlunde uhindret så ser jeg ingen betenkeligheter med å gi hunden en flott alderdom, det er da det minste man kan gi tilbake. Akkurat som at man stiller opp når familiemedlemmer blir syke, for meg er det like naturlig å gjøre begge deler.

Jeg er veldig glad for at muligheten ved avlivning finnes, men jeg håper dyrene kan få dø hjemme slik jeg har opplevd før. Det har aldri vært dramatikk eller fare for varige men hos de rundt heller.

Fra en artikkel om John og hunden hans:

Svømmer hver kveld

Men nå går livet mot slutten for 19 år gamle Schoep. På sine eldre dager har hunden fått leddgikt og smertene gjør det vanskelig for ham å sove. Unger fikk tilbud om smertestillende midler av veterinæren, men de ville trolig ha liten effekt.

Unger bestemte seg da for å forsøke en mer naturlig måte å vugge hunden i søvn. Hver kveld tar han hunden med seg ut på en rolig svømmetur i vannet ved Bayfield i USA.

– Bevegelsene i vannet lindrer smertene, eller ihvertfall deler av dem. De får ham til å slappe av, sier Unger til CBS.

Med hodet hvilende mot Ungers bryst, sovner Schoep hver gang.

John gjør åpenbart ikke "hva som helst" for hunden sin, i og med at han ikke klarer/vil/orker å ta den tunge avgjørelsen og si at nok er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hvordan livet til hunden var, jeg var ikke der. Jeg vet ikke om han gikk, spiste og nøt livet som før, derfor uttaler jeg meg ikke om det. Jeg kommenterte bare bildet.

En eldre kvinne som spiser, nyter livet med familie og ellers har livsgnist mottar ikke en sprøyte fordi hun har slitne knær og jeg ser ikke alltid hvorfor hunder skal gjøre det gang på gang. En ting er når de lider slik at det blir altomfattende, men ofte veier det positive mest.

Folk er forskjellige 2ne, også her. Jeg nøler ikke med å bruke tid på dyr man har levd med i over 10 år, de blir jo alle endel av oss. Nei huff, klarer ikke denne tråden mer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hvordan livet til hunden var, jeg var ikke der. Jeg vet ikke om han gikk, spiste og nøt livet som før, derfor uttaler jeg meg ikke om det. Jeg kommenterte bare bildet.

En eldre kvinne som spiser, nyter livet med familie og ellers har livsgnist mottar ikke en sprøyte fordi hun har slitne knær og jeg ser ikke alltid hvorfor hunder skal gjøre det gang på gang. En ting er når de lider slik at det blir altomfattende, men ofte veier det positive mest.

Folk er forskjellige 2ne, også her. Jeg nøler ikke med å bruke tid på dyr man har levd med i over 10 år, de blir jo alle endel av oss. Nei huff, klarer ikke denne tråden mer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og såfremt veterinæren har gjort jobben sin med å fortelle hva som kan skje, så kan man jo velge ikke å være der akkurat når den siste sprøyta settes.

At hunder "kjemper imot" og "ikke vil dø" handler ikke om at "hunden vet hva som skal skje og stritter imot", men at den ikke har fått nok premedikasjon. Noen hunder har større toleranse for sedativer enn andre, og det ser man f. eks ved HD-røntging, noen trenger større doser enn normalt for å slappe av.

Pentobarbital (et barbiturat) fungerer som en GABA-agonist. GABA er en inhibitorisk neurotransmittor, og ved injekson av pentobarbital, så hyperpolariseres neuronene, slik at nervesignaler hemmes. Dette medfører at sentralnervesystemet undertrykkes, dyret blir bevisstløst (men ved avliving er det allerede bevisstløst pga premedikasjon) og går inn i en dyp narkose. Ved høye doser, slik som ved avliving, undertrykkes åndedrettssenteret i hjernen, slik at respirasjon opphører. Kort tid etter stanser hjertet, og dyret dør.

Bivirkninger er eksitasjon (derfor brukes premedisinering slik at hunden er dypt sedert og bevisstløst), muskelrykninger og gisping etter at hjertestans har inntruffet. Dersom dyret er veldig stresset hos veterinæren så øker sjansen for eksitasjon, og det kan derfor være en fordel å avlive i et miljø der hunden er rolig og trygg. At hunden slipper kroppsvæsker er en naturlig reaksjon som kan oppstå når døden inntrer, og det skjer såvidt jeg vet også hos mennesker av og til.

Det som er viktig å tenke på er at selv om man synes at det ser fælt ut, så lider hunden ikke. Den er dypt sedert og bevisstløs, og har i mange tilfeller akkurat fått fred fra sine lidelser og smerter (sykdom, skade mm).

Jeg kommer alltid til å følge dyra mine hele veien. De har vært med meg gjennom alle mine prøvelser, og jeg skal være der for dem når de forlater denne verden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ull brukte lang tid og flere sprøyter på å sovne inn. Han fikk også kramper og dro inn pusten heftig flere ganger etter at hjertet hadde stoppet å slå... Jeg synes det hele var ekstremt ubehagelig for veterinæren hadde ikke sagt noe om at det kunne skje.

Jeg tror at neste gang jeg skal avlive hund så skal jeg be om å få beroligende til hunden som den kan få hjemme på forhånd, eller at veterinæren kommer hjem til meg. Gjør enda vondt å tenke på avlivingen til Ull selv om det nå er snart fire år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hvordan livet til hunden var, jeg var ikke der. Jeg vet ikke om han gikk, spiste og nøt livet som før, derfor uttaler jeg meg ikke om det. Jeg kommenterte bare bildet.

En eldre kvinne som spiser, nyter livet med familie og ellers har livsgnist mottar ikke en sprøyte fordi hun har slitne knær og jeg ser ikke alltid hvorfor hunder skal gjøre det gang på gang. En ting er når de lider slik at det blir altomfattende, men ofte veier det positive mest.

Folk er forskjellige 2ne, også her. Jeg nøler ikke med å bruke tid på dyr man har levd med i over 10 år, de blir jo alle endel av oss. Nei huff, klarer ikke denne tråden mer

Hvis hunden må i vann for å få nok smertelindring til å sove, og vanlig smertelindring ikke vil gjøre noen forskjell, så snakker vi om litt mer enn "slitne knær".

Det er forøvrig ikke bare "eldre kvinner" som får gikt, og det er ikke de vonde knærne som er det største problemet med gikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt Off topic og kan ikke helt sammenlignes, men jeg har sett en gammel person dø av alderdom. Hun tok sine siste pust mens vi var på besøk (og spiste kake...). Hun sov, pustet et siste tungt pust også var hun borte.

I en drømme verden så er det slik jeg vil at alle skal dø. Gamle, mettet på livet og at kroppen bare "sovner inn" under søvn. Men det er ikke realiteten. Om hunden min blir syk, så vil jeg heller gi den evt ekstra smertestillende, gå en lang og fin tur og avlive den hjemme (at veterinæren kommer hjem, helst i vanlige klær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005

Det er slik mine hunder har gått bort. Det blir litt arbeid etterpå, men jeg er så takknemlig for å ha hatt så friske hunder, jeg leser jo hva andre har opplevd.

@2ne

Vonde knær har alle gamle, jeg snakket ikke spesifikt om gikt. Det er imidlertid helt normalt med kroppslige smerter etter en viss alder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det meste av "rare" lyder som kan oppstå ved avlivning er ganske normalt på grunn av muskler som slapper av, nervesignaler som avbrytes osv. Jeg vet bare at uansett hvor tungt det er og hvor ubehagelig det kan oppleves vil jeg personlig alltid sørge for å være der for mine hunder helt til siste slutt. Det får heller være en tung periode etterpå med de reaksjonene slikt kan gi. De har gitt meg så uendelig mye at jeg syns det minste jeg kan gjøre er å være der for dem på slutten. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være skikkelig vanskelig å spørre flere ganger (men jeg er enig i og kjøper at når kroppen dør så kan f.eks lunger tømmes):

Denne labradoren hørtes ut som han knurra/bjeffa i søvne. Alle hundeeiere har jo vært med på at bikkja "tar av" i søvne og både "boffer" og det mer. Jeg har så vondt for å tro at akkurat de samme lydene skal komme "av døden" (og hvis de gjør er det jo bare enda mer freaky når de driver på med det i søvne :huh::| ). Jeg hadde kjøpt det billigere om det var litt som lufta i en ballong som gikk ut eller noe, men dette hørtes virkelig ut som en hund som i søvne boffa. Og da følte jeg at kanskje hunden enda var litt bevisst bak all bedøvelsen, og følte smerte - for det er jo ikke vanlig at hunder "snorker" /boffer under bedøvelse? Eller? Har aldri opplevd det på min, og hun har nå vært neddopet et par gang...

At veterinærer sier "det er vanlig" tar jeg mer som et sånn "berolige hundeeier" utsagn. Litt som hvis en pilot sier "neida, alt går så bra så" selv om det kanskje ikke nødvendigvis gjør det. På tv-serien sa veterinæren "ja du snorker litt nå ja, sover så dypt han nå". Men det var da påfallende at den snorkinga skulle komme etter sprøyte 1 av 3 liksom. Føler mer det var en konkret reaksjon på det.

Det beste er vel å sovne av Nitrogendioksid, det har det vel vært forsket på, men koster nok for mye ifht å bruke det aktivt for avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om smertelindring hos mennesker. Mn skal nøye meg med å si at per idag, til tross for alle de medisiner vi har, inkl morfinpreparater, så greier vi kun å smertelindre ca 30 % av de kroniske smertepasientene slik at de opplever en reduksjon i smerteopplevelsen, målt med VAS, på 50 %. Dvs -d e blir ikke smertefrie, men man greier å ta "toppene".
For å smertelindre flere må man ev overdosere dem (noe vi ikke kan), ev legge dem i narkose, noe som heller ikke er en mulighet og kun forbehold noen veldig få som har så sterke intraktable smerter de fleste av døgnets 24 timer at de ikke har noe liv. Jeg har i min karriære hatt EN slik pasient som lå i falsk koma noen mnd pga smerter. Men på ett tidspunkt må vi jo vekke dem igjen...

Alternativet derfor er å lære folk å leve med smertene sine. Noe man KAN greie hos endel mennesker. Å kreve at dyr skal leve med smerter finner jeg horribelt - de greier ikke engang forstå hva som skjer med dem. Å tro at man greier å smertelindre alle dyr - er uvitenhet. jeg tror neppe flere dyr, prosentvis, enn mennesker, får adekvat smertelindring på doser man vet er i grenseland mot overdosering, all den tid mennesker heller ikke smertelindres på tilsvarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være skikkelig vanskelig å spørre flere ganger (men jeg er enig i og kjøper at når kroppen dør så kan f.eks lunger tømmes):

Denne labradoren hørtes ut som han knurra/bjeffa i søvne. Alle hundeeiere har jo vært med på at bikkja "tar av" i søvne og både "boffer" og det mer. Jeg har så vondt for å tro at akkurat de samme lydene skal komme "av døden" (og hvis de gjør er det jo bare enda mer freaky når de driver på med det i søvne :huh::| ). Jeg hadde kjøpt det billigere om det var litt som lufta i en ballong som gikk ut eller noe, men dette hørtes virkelig ut som en hund som i søvne boffa. Og da følte jeg at kanskje hunden enda var litt bevisst bak all bedøvelsen, og følte smerte - for det er jo ikke vanlig at hunder "snorker" /boffer under bedøvelse? Eller? Har aldri opplevd det på min, og hun har nå vært neddopet et par gang...

At veterinærer sier "det er vanlig" tar jeg mer som et sånn "berolige hundeeier" utsagn. Litt som hvis en pilot sier "neida, alt går så bra så" selv om det kanskje ikke nødvendigvis gjør det. På tv-serien sa veterinæren "ja du snorker litt nå ja, sover så dypt han nå". Men det var da påfallende at den snorkinga skulle komme etter sprøyte 1 av 3 liksom. Føler mer det var en konkret reaksjon på det.

Det beste er vel å sovne av Nitrogendioksid, det har det vel vært forsket på, men koster nok for mye ifht å bruke det aktivt for avlivning.

Hvilken sprøyte er det du refererer til, egentlig? I første post skriver du avlivingssprøyten, men her sier du sprøyte en av tre, dvs sprøyta som sederer hunden og gjør den bevisstløs.

Min hund snorka og grynta litt da han sovnet sist han fikk tannrens, uten at jeg tenkte på det som noe unormalt.

Og uansett hvilke lyder som kommer; hunden er jo bevisstløs!

Forøvrig, veterinæren skal jo fortelle hundeeieren om potensielle bivirkninger FØR avlivingen, ikke mens bikkja ligger og lager lyder. Veterinæren vår sa at "det kan hende hun kaster opp eller gisper, men det er en bivirkning fra medisinene, og ikke noe farlig eller smertefullt", ergo var jeg fullstendig klar over at det kunne skje, og jeg oppfattet det overhodet ikke som om hun hadde noe vondt eller led på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være skikkelig vanskelig å spørre flere ganger (men jeg er enig i og kjøper at når kroppen dør så kan f.eks lunger tømmes):

Denne labradoren hørtes ut som han knurra/bjeffa i søvne. Alle hundeeiere har jo vært med på at bikkja "tar av" i søvne og både "boffer" og det mer. Jeg har så vondt for å tro at akkurat de samme lydene skal komme "av døden" (og hvis de gjør er det jo bare enda mer freaky når de driver på med det i søvne :huh::| ). Jeg hadde kjøpt det billigere om det var litt som lufta i en ballong som gikk ut eller noe, men dette hørtes virkelig ut som en hund som i søvne boffa. Og da følte jeg at kanskje hunden enda var litt bevisst bak all bedøvelsen, og følte smerte - for det er jo ikke vanlig at hunder "snorker" /boffer under bedøvelse? Eller? Har aldri opplevd det på min, og hun har nå vært neddopet et par gang...

At veterinærer sier "det er vanlig" tar jeg mer som et sånn "berolige hundeeier" utsagn. Litt som hvis en pilot sier "neida, alt går så bra så" selv om det kanskje ikke nødvendigvis gjør det. På tv-serien sa veterinæren "ja du snorker litt nå ja, sover så dypt han nå". Men det var da påfallende at den snorkinga skulle komme etter sprøyte 1 av 3 liksom. Føler mer det var en konkret reaksjon på det.

Det beste er vel å sovne av Nitrogendioksid, det har det vel vært forsket på, men koster nok for mye ifht å bruke det aktivt for avlivning.

Den er jo bevisstløs, og rett før døden. Mennesker som har vært døde i noen minutter men så blitt gjenopplivet har fortalt om ganske merkelige "drømmer" de har hatt i nær-døden-øyeblikket.. Det sies at mennesker utløser et stoff i hjernen som visstnok er 99% likt DMT når de dør.. Kanskje noe sånt skjer med dyr også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken sprøyte er det du refererer til, egentlig? I første post skriver du avlivingssprøyten, men her sier du sprøyte en av tre, dvs sprøyta som sederer hunden og gjør den bevisstløs.

I episoden med denne labradoren fikk den først en bedøvelsessprøyte, så 3 gigantiske svære sprøyter med noe "neonblått" i. Avlivningssprøyta er dermed en samlebetegnelse for alle 3, mens "den første" er den første av 3 sprøyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har bare fått to sprøyter. En for å bedøve/ sovne og en for å stoppe hjertet.

Huge nerdmode her, klarte å google meg fram til at dette "blå stoffet" er noe som heter "Fatal Plus" (herregud, tenk å jobbe i et legemiddelfirma og finne på disse navnene.... :| ).

http://www.drugs.com/vet/fatal-plus-solution.html

Det står: The calculated dosage should be given in a single injection. An uninterrupted injection is the most comfortable for the animal.

Så kanskje denne personen ikke gjorde det helt rett? Serien ligger på viaplay så jeg kan filme og legge ut her om det er interesse for det :P Hunden hadde kreft i magen / lever / milt og det kan jo hende han tok to ekstra sprøyter for å være sikker på avlivningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I episoden med denne labradoren fikk den først en bedøvelsessprøyte, så 3 gigantiske svære sprøyter med noe "neonblått" i. Avlivningssprøyta er dermed en samlebetegnelse for alle 3, mens "den første" er den første av 3 sprøyter.

Huge nerdmode her, klarte å google meg fram til at dette "blå stoffet" er noe som heter "Fatal Plus" (herregud, tenk å jobbe i et legemiddelfirma og finne på disse navnene.... :| ).

http://www.drugs.com/vet/fatal-plus-solution.html

Det står: The calculated dosage should be given in a single injection. An uninterrupted injection is the most comfortable for the animal.

Så kanskje denne personen ikke gjorde det helt rett? Serien ligger på viaplay så jeg kan filme og legge ut her om det er interesse for det :P Hunden hadde kreft i magen / lever / milt og det kan jo hende han tok to ekstra sprøyter for å være sikker på avlivningen?

Det blå stoffet er pentobarbital. Det er tilsatt fargestoff sånn at man ikke skal ta feil av det, og for at man skal være obs ved søl, da stoffet er svært potent, og kan absorberes gjennom huden.

Hunden var jo allerede bedøvet når den fikk pentobarbital, ergo så spiller det ingen stor rolle om den får det i en eller tre injeksjoner. Men noe sier meg at pentobarbitalen ikke hadde normal konsentrasjon, da det er et relativt konsentrert produkt, og injeksjonsdose for en 35 kgs hund er 12,25 ml.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om smertelindring hos mennesker. Mn skal nøye meg med å si at per idag, til tross for alle de medisiner vi har, inkl morfinpreparater, så greier vi kun å smertelindre ca 30 % av de kroniske smertepasientene slik at de opplever en reduksjon i smerteopplevelsen, målt med VAS, på 50 %. Dvs -d e blir ikke smertefrie, men man greier å ta "toppene".

For å smertelindre flere må man ev overdosere dem (noe vi ikke kan), ev legge dem i narkose, noe som heller ikke er en mulighet og kun forbehold noen veldig få som har så sterke intraktable smerter de fleste av døgnets 24 timer at de ikke har noe liv. Jeg har i min karriære hatt EN slik pasient som lå i falsk koma noen mnd pga smerter. Men på ett tidspunkt må vi jo vekke dem igjen...

Alternativet derfor er å lære folk å leve med smertene sine. Noe man KAN greie hos endel mennesker. Å kreve at dyr skal leve med smerter finner jeg horribelt - de greier ikke engang forstå hva som skjer med dem. Å tro at man greier å smertelindre alle dyr - er uvitenhet. jeg tror neppe flere dyr, prosentvis, enn mennesker, får adekvat smertelindring på doser man vet er i grenseland mot overdosering, all den tid menensker heller ikke smertelindres på tilsvarende.

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver!

I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje innebærer å måtte la de slippe tidligere enn man må om man tyner de litt lengre...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på 4 avlivninger, 3 av mine egne og 1 som var min bestemors. Sistnevnte fikk antagelig for lite å sovne på, så han knurret fra vi løftet han på bordet og til siste sprøyte ble satt. Han var en veldig usikker hund og selv om jeg visste at han hadde det bedre av å slippe så var det fælt å oppleve denne "kampen" før han døde...

Resten gikk rolig for seg, men jeg har også tenkt mange ganger på dette om de faktisk mister bevisstheten helt, det virket slettes ikke slik på puddelen til bestemor...

F**n for et trist tema :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet 3 selv, og vært med på endel avlivninger.
Det eneste jeg kan kalle "dramatisk" - var at jeg ga mulighet for en relativt fersk veterinær til å utføre avlivningen, så det ble litt feilstikk osv når h*n skulle legge inn veneflonen. Akkurat der og da gjorde det meg ingenting - de MÅ ha noen å øve seg på, og jeg har tatt farvell lenge før jeg er på klinikken uansett - det er bare en del av den siste reisen, så lenge bikkja ikke kjenner noe, så går det faktisk greit for min del. Jeg tror vet'n slet mer med at h*n fikk lov å prøve seg frem, enn jeg gjorde selv.

Mine har sovnet stille inn på fanget mitt - ingen rykninger, ingen kramper, ingen traumatiske opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Chicka ble avlivd så var vi hos dyrlegen som jeg kjenner godt og som Chicka syntes det var så gøy å være hos.

Hun tok sin vanlige rundtur løs i klinikken for å sjekke at alt var ok, man er ikke direktør for ikke noe.

Så fikk hun en myk hundeseng som hun la seg halvveis oppi og halvveis med hodet i fanget mitt, hun fikk den første sprøyten i rompa.

Da hun hadde sovnet godt av denne sprøyten så begynte hun å puste litt tungt noen ganger, men ikke noe ekkelt.

På slutten fikk hun hjertestikk, da var hun faktisk borte på 123.

fly01_zpsbiwxio1h.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...