Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.

[Sanne]

Jeg tror det hadde vært verre for meg om jeg fant hunden død hjemme/den døde rett foran meg "uten grunn". Tror jeg hadde friket fullstendig.

Jeg har avlivet to hunder, begge gikk rolig og fint for seg. Med Ulrik gikk det veldig raskt. Raja tok litt lengre tid, men hun hadde ekstreme stressproblemer og sov omtrent aldri til vanlig.

Ilder derimot er jeg livredd for å avlive. Der er jeg veldig kjapp med å si at de skal bedøves først, noe som ikke nødvendigvis blir gjort. en del veterinærer stikker dem bare rett i hjertet med overdosen, og der har jeg hørt mange skrekkhistorier om forferdelige hyl og ildere som har vridd seg ut av hendene til eier/veterinær og landet på bordet/i gulvet Begge ilderne jeg har avlivet fikk bedøvelse og så stikk i hjertet og alt gikk fint for seg.

[Anette]

Jeg har gått ut av rommet i det de setter siste dosen med både Amiga og Issi. Det var ille nok og høre gispet fra rommet ved siden av med Issi. Også har vi gått inn etterpå og sagt hade en siste gang.

[Čeahppi]

Hva er best for hunden: sovne av medisin hos veterinæren eller bli skutt i hodet over matskålen på tunet?

Jeg har avlivet tre hunder. Den første skalv av angst på tur inn, men ble veldig beroliget av første sprøyten. Fikk dødssprøyten i "armen" og sovnet fredlig inn uten lyd eller avføring. Den andre var i utgangspunktet rolig, men fikk angst av innsovningsdopet og kjempet hardt imot søvnen. Prøvde å berolige ham, men det hjalp bare til en viss grad. Dødsdosen ble satt i hjertet og han ble borte uten lyd eller avføring. Fæl opplevelse allikevel, fordi han ble så redd. Tredje ble skutt i hodet, mens han lykkelig og uvitende koste seg med frokosten. Jeg var ikke tilstede, så jeg vet ingenting om evt dødskramper i det tilfellet.

Edit: Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

[Zitka]

Hva er best for hunden: sovne av medisin hos veterinæren eller bli skutt i hodet over matskålen på tunet?

Jeg har avlivet tre hunder. Den første skalv av angst på tur inn, men ble veldig beroliget av første sprøyten. Fikk dødssprøyten i "armen" og sovnet fredlig inn uten lyd eller avføring. Den andre var i utgangspunktet rolig, men fikk angst av innsovningsdopet og kjempet hardt imot søvnen. Prøvde å berolige ham, men det hjalp bare til en viss grad. Dødsdosen ble satt i hjertet og han ble borte uten lyd eller avføring. Fæl opplevelse allikevel, fordi han ble så redd. Tredje ble skutt i hodet, mens han lykkelig og uvitende koste seg med frokosten. Jeg var ikke tilstede, så jeg vet ingenting om evt dødskramper i det tilfellet.

Edit: Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

Spørs hvordan man selv er.. Men det er et snillere syn å avlive hos vet enn hjemme på tunet.. Det kan være tøft å se sin beste venn skutt med alt blodet osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Djervekvinnen]

Hera hørte jeg tok sine siste pustedrag. Det var også litt rykninger og det var innpust og litt høye sukk. Det var det værste med hele prosessen, så det kommer jeg aldri til å være med på igjen. Når jeg skulle avlive Chanti, satt jeg med henne til den første sprøyta var satt, og så gikk jeg ut og ventet til veterinæren fikk satt den siste sprøyta. Jeg kommer til å fortsette å gjøre dette, for å se/høre hunden dø var ganske forferdelig syns jeg. (får faktisk klump i halsen nå kjenner jeg, av å tenke på det! )

[Gjest]

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Men det er vel samme prosessen uansett? Altså, uansett hvor du gjør det, så er det samme prosess/medisinering? "Når den dagen kjem" så vil jeg nødvendigvis også at det skal skje på mer hjemlige områder, men jeg tror ikke det gjør avlivningen noe mer unik ifht om hunden reagerer på avlivningsmiddelet eller ikke.

----

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

[jaktlykke]

Det er vel når musklene slapper av så kommer luft ut av lungene. Akkurat som hos folk; i mitt yrke har jeg bevitnet mange dødsfall hos både voksne og små barn. Og der er det også mange lyder og bevegelser...

[Guest Bølla]

Men det er vel samme prosessen uansett? Altså, uansett hvor du gjør det, så er det samme prosess/medisinering? "Når den dagen kjem" så vil jeg nødvendigvis også at det skal skje på mer hjemlige områder, men jeg tror ikke det gjør avlivningen noe mer unik ifht om hunden reagerer på avlivningsmiddelet eller ikke.

----

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

Det er det, men man bli nå glad i disse dyrene. Jeg er en tilhenger av eutanasi ved tilfeller hvor sykdommen er så irreversibel og smertefull at det virkelig fjerner byrden for dem (egentlig også for mennesker), men jeg mener oppriktig at dyr må få lov til å bli gamle de også. I dag misbruker veldig mange mennesker dette, og så fort et dyr krever mer enn "normalt" for eksempel til tilrettelegging, tid, kostnader m.m så velger mange denne utveien.

Man skal også leve med seg selv og sine valg og handlinger i ettertid, og jeg vet ikke om jeg noen gang hadde klart å være den som leverer dem der, Kanskje jeg hadde klart å komme dit, men å se hunden i øynene og tenke at den kanskje vet at den skal dø klarer jeg ikke. Selv om den ikke vet det.

[SandyEyeCandy]

Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

Jeg håper mine sovner inn av seg sjøl når den tid kommer.

[Ane]

Har vært med på to avlivinger og begge var rolige og uten bevegelser og lyd.

[Hampus]

Jeg har avlivet 2 hunder, første hos veterinæren og siste på stuegulvet hjemme.

2 veldig forskjellige situasjoner som nok også påvirket følelsene rundt, da førstemannen ble avlivet etter å ha jaget sau, mens han siste ble avlivet da han ble så gammel at kroppen begynte å svikte...

Ingen av disse avlivningene var særlig dramatiske, det gikk veldig fort.

Rambo, som ble nesten 15 år gammel, koste seg med fri tilgang på vom mens første sprøyta ble satt, og sovnet med hodet i fanget til min samboer.

Om det er snakk om planlagt avlivning, så kommer jeg til å avlive hundene hjemme når en tid kommer.

Ikke fordi de er redde hos veterinæren.

Men det blir noe annet hjemme der de trives best, også for vår del.

Har avlivet 2 hester med gift, og der var det 2 vidt forskjellige opplevelser.

Den første ble avlivet etter beinbrudd.

Det gikk utrolig fort.

Mens den siste ikke ville slippe taket og nektet å legge seg..

Så avlivningen tok enormt lang tid.

Det var en tung opplevelse.

[Aslan]

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

Vil tro det er en fysiologisk respons, det skjer med mennesker også. Det kan komme lyder og "sukk", også bevegelser, også en god stund etter dødstidspunktet. Ene legen jeg jobbet med jobbet som portør på sykehuset under studietida, og det er mye spesielt som kan forekomme tilogmed på "kjølerommet" (spesielt seint på kvelden når man er der aleine... ), det er ganske lenge etter døden har inntruffet det. Som oftest handler det om luft som har samlet seg opp, kan være andre ting som skjer også når musklene slapper av. Er mye derfor det er viktig å vaske et lik godt (også i kroppsåpninger), hilsen samboeren min som er sykepleier og har vært med på ganske mange stell av døde. Det er ikke så veldig kult med "overraskelser" på lik, selv om det er helt naturlig.

Edit: eneste dødsfallet jeg har tatt del i til nå var undulaten min på barneskolen, den døde naturlig, men hadde mange krampetrekninger etter at døden inntraff, lite lyd, men 11 årige Aslan var overbevist om at han prøvde å fly, men vet nå at han var død lenge før jeg innså det. Men kroppen sovner ikke alltid bare inn og blir så helt stille, hver gang

[Aya]

En av mine hadde rykninger og trakk pusten noen ganger. Helt udramatisk når man er forberedt og klar over at hunden er Borte. Men forståelig at det kan oppleves dramatisk om man ikke er forberedt.

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sovnet i fanget mitt av sovesprøyten, og de har dødd udramatisk (noe gisping og sånt - men da var de så langt borte, det føltes ikke vanskelig). I alle tre tilfellene har jeg virkelig følt og sett (og "visst") at MIN hund, den gode snille sjelen som var min firbeinte bestevenn, den forsvant. Det var bare et skall igjen - uansett hvor klisjèaktig beskrivelse det er. Det har gitt meg en ro også. Men det er klart det er forferdelig, og det er så vondt å prøve å legge lokk på sine egne følelser for å ikke stresse opp hunden mer enn nødvendig. Likevel - en fin og god avslutning har det vært, og jeg kommer aldri til å velge å ikke være sammen med de til the btiter end etter det.

[Snoffe]

Koda brukte ang tid på å sovne av første sprøyten. Da han fikk siste sprøyten (i foten) så "trakk han pusten" mye og fikk mye kramper i kjeven og tungen. Ganske ubehagelig å se på, men han var død hele tiden når det sto på sa dyrlegen.

[Guest Bølla]

Likevel - en fin og god avslutning har det vært, og jeg kommer aldri til å velge å ikke være sammen med de til the btiter end etter det.

Veldig enig i akkurat dette, men mitt utsagn over var mer myntet på en slags planlagt død selv om hunden fungerer bra i det daglige. Jeg håper instendig på at alle mine fremtidige hunder også kan få dø hjemme i vante og gode omgivelser. Når man dør av naturlige årsaker er det så uendelig mer vakkert (om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen) enn en planlagt klinikkdød. Det siste kan alltid gå galt eller ta for lang tid, og det er jo en sjanse man tar.

[Raksha]

Det er ikke veldig vakkert når kaniner dør av seg selv pga sykdom hvertfall, det tar gjerne noen timer, mye kramper både før og etter. Vi avliver når vi ser at vi ikke får i dem væske. Orker ikke la de dø av seg selv.

[Aussieglis]

Angrer på at jeg gikk inn i denne tråden. Huff... *tørker trynet*

[Gjest]

Veldig enig i akkurat dette, men mitt utsagn over var mer myntet på en slags planlagt død selv om hunden fungerer bra i det daglige. Jeg håper instendig på at alle mine fremtidige hunder også kan få dø hjemme i vante og gode omgivelser. Når man dør av naturlige årsaker er det så uendelig mer vakkert (om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen) enn en planlagt klinikkdød. Det siste kan alltid gå galt eller ta for lang tid, og det er jo en sjanse man tar.

Nåja. det der er så ymse. Har sett en hund dø "naturlig" på en måte jeg helst skulle ha spart ungene mine fra å se(kollapset på stuegulvet, uventet, og tømte kroppen for blod fra alle kroppsåpninger foran ungene mine), og avlivet en annen hos vetrinær for at nettopp ungene skulle slippe å ende med å se tilsvarende (den som ble avlivet hadde stor hjertesvikt med høy risiko for akutt lungeødem).

Min yngste på da 9 år var med da hennes hund skulle avlives hos vetrinær. Hun ville selv. Og det var en god opplevelse for å henne å se at hunden bare sovnet inn, samt at hun fikk en lang og veldig god samtale etterpå med vetrinæren som avlivet (hun har også barn på samme alder.)

Så her er mange nyanser, og ikke sort-hvitt.

[Guest Bølla]

Det er ikke veldig vakkert når kaniner dør av seg selv pga sykdom hvertfall, det tar gjerne noen timer, mye kramper både før og etter. Vi avliver når vi ser at vi ikke får i dem væske. Orker ikke la de dø av seg selv.

Naturlig død som i at de sovner inn av ren og skjær alderdom.

Har man syke dyr stiller det seg selvfølgelig helt annerledes. Den siste som døde her svømte i sjøen og hentet apporter dagen før han døde, og han ble 13 år.

[Zitka]

Nåja. det der er så ymse. Har sett en hund dø "naturlig" på en måte jeg helst skulle ha spart ungene mine fra å se(kollapset på stuegulvet, uventet, og tømte kroppen for blod fra alle kroppsåninger foran ungene mine), og avlivet en annen hos vetrinær for at nettopp ungene skulle slippe å ende med å se tilsvarende (den som ble avlivet hadde stor hjertesvikt med høy risiko for akutt lungeødem).

Min yngste på da 9 år var med da hennes hund skulle avlives hos vetrinær. Hun ville selv. Og det var en god opplevelse for å henne å se at hunden bare sovnet inn, samt at hun fikk en lang og eldig god samtale etterpå med vetrinæren som avlivet (hun har også barn på samme alder.)

Så her er mange nyanser, og ikke sort-hvitt.

Jeg hadde også lett spart folk for å se den hunden som døde selv hjemme.. Avliving hos Dyrlege er mye mer "humant" å se på..

Derfor har jeg også valgt at hvis min hund nå får diagnosen jeg mistenker, skal hun få slippe før hun blir kjempe syk. Hun skal få slippe å kjenne at kroppen forfaller og slippe faren for at hun plutselig dør hjemme. Da velger jeg det heller tidligere, men smertefritt hos Dyrlegen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sbtlita]

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

[Gjest]

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

Ja. Sprøyte 1 er sovemedisin.

Spøyte 2 er ofte såvidt je har forstått, kalium. Som gir hjertestans.

[Guest Bølla]

Skal jeg være der for en hund så er dette betraktelig mer humant og jeg er sikker på at hunden ville ønsket det selv også:

;

[Guest 2ne]

Ja. Sprøyte 1 er sovemedisin.

Spøyte 2 er ofte såvidt je har forstått, kalium. Som gir hjertestans.

Men de får vel ofte så mye sovemedisin at det er en overdose i seg selv?

Skal jeg være der for en hund så er dette betraktelig mer humant og jeg er sikker på at hunden ville ønsket det selv også:

;

Humant? Er ikke dette mannen som måtte ut i vannet for at hunden skulle bli smertefri nok til å klare å sove? Det er ikke spesielt humant, syns jeg.

[Raksha]

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

Det Er helt normalt, men veldig forståelig at det er vondt å se på. Jeg har avlivet 4 egne og vært med på noen andre, kun en har fått kramper og pustelyder, men alle gangene ble jeg advart om det på forhånd. Hunden er borte når dette skjer og merker ingenting. det er bare kroppens reaksjon når ting stopper opp, reflekser, ingenting hunden er bevisst.

@bølla har aldri sett sånn død selv, men er jo organer som gir opp da og, så vil vel tro det kan komme kramper og lyder da og?