Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vår første familiehund! :)


Recommended Posts

Skrevet

Min erfaring baseres på to pinschere (mellom) og en dverg. Den siste gneldrer konstant, og av de to andre så gneldrer den ene av dem stort sett hele tiden, det var til og med så ille at de fikk naboklager. Den andre av de to setter i gang om det ringer i telefonen, ringer på døren, om det går naboer i gangene og ja - til det meste. Så da har de sikkert vært uheldig, men hvor ofte møter man en whippet som holder på slik? Sannsynligheten er nok endel høyere med disse rasene. Tror uansett at en rase som boxer vil passe ts ypperlig.

3 hunder er ikke så mye å basere en mening på, og spesielt ikke når en av dem er en annen rase. Du har altså erfaring med 2 pinschere, og stempler på bakgrunn av dette rasen for å ha ekstremt mye lyd.

Ja, det er mer lyd på dem enn whippet (det er mer lyd i varslere generelt). Men det er mange stadier mellom "ekstremt mye lyd" og "ingen lyd".

De fleste dvergpinschere gneldrer forøvrig heller ikke, men det er definitivt en rase som har anlegg for å bli gneldrebikkjer om man ikke setter grenser.

Som nevnt har pinscheren mindre lyd enn dvergpinscheren. De har ikke samme annlegg for gneldring.

Skrevet

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Skrevet

Tror også boxer vil passe bra. Eller labrador. Med tanke på "beskyttelse" så vil nok boxern være hakket bedre. Rett og slett fordi de ser litt skumlere ut for mange. I min erfaring er boxere like glad i fremmede som labradorer, men tror de fleste heller vil ha en fremmed labrador hoppende på seg enn en fremmed boxer :P

Boxeren skal vel være en litt aktiv rase, som kan være krevende. Så det ville jeg absolutt vært forberedt på. Min boxer er ikke særlig aktiv,har ikke hatt noe vanskelig unghundtid (litt hjemmealeneproblemer, men det er ok nå,hos mine foreldre hvertfall).

Tror de fleste raser/hunder takler en rolig dag av og til, så lenge de får det de trenger ellers. Også tenker jeg: om dere har det travelt en dag, finn en plass hunden kan løpe løs på turen, gjerne med en hundevenn. Utrolig hvor mye de kan slite seg ut på 10-15min da, fremfor å gå i bånd.

Edit: men vær obs på sykdom,spesielt allergi. Det er noe drit du ikke vil ha på hunden!

De jeg har møtt sikler ikke noe særlig. Min egen sikler om hun venter på å få mat/snop. Også blir det litt vått når hun drikker, for da blir noe av vannet liggende i lippene å dryppe bortover gulvet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Hehe, jeg tar overhodet ikke på vei over at noen syns pinscheren er bråkete. Folk må jo få synes det de vil, og har en møtt noen bråkebøtter i en rase så skjønner jeg godt at en får det inntrykket :) Ønsker man seg en helt tyst rase er ikke en pinscher (eller en annen vaktrase) førstevalget. Folk har også ulike preferanser og grenser for hva de mener er mye lyd. Jeg liker ikke bjeffing i det hele tatt og får mark av gneldrebikkjer.

Og så har det jo en del å si hva de får lov til. En pinscher med mye vakt og meninger som får lov til å holde på som den vil kan nok fort bli nabolagets bråkebøtte ja. Det er derfor jeg nevner at vakt og varsling er noe en bør være forberedt på å håndtere, og at de er forskjell på linjer, noe en bør ta hensyn til om en har preferanser på lyd.

Min vil gjerne ha meninger om hvem som får gå på veien nedenfor hytta vår for eksempel, men det får han ikke lov til. Så hver vår har vi en liten repetisjon på akkurat dette, og så går det seg til. I fjor sommer kunne han fint være ute "alene" (vi ser han jo hele tiden fra vinduet) uten å lage lyd. Han er også ute alene på verandaen (med døra åpen) uten å bråke. Vi bor i blokk med gangvei like ved som han kan se. Han er ganske enkel å styre på dette selv om han absolutt har vakt i seg, andre pinschere kan kreve mer jobb.

  • Like 1
Skrevet

Det er greit å utrykke erfaringene sine, men det er veldig mange som uttaler seg bastant om en rase, uten å egentlig ha så mye erfaring med rasen. Da går det an å skrive erfaringen sin, fremfor å fremlegge erfaringen sin som en sannhet:

"Min erfaring med de to individene jeg har møtt er at..."

"Jeg opplever rasen som...men vet ikke om det er representativt eller om jeg har vært uheldig"

Fremfor:

"Rasen er sånn og slik, dermed basta!"

Jeg har selv svært dårlig erfaring med boxer, basert på de individene jeg har møtt. Men jeg er fullt klar over at mitt inntrykk ikke nødvendigvis er sannheten, jeg leser støtt og stadig om trivelige individer. :)

  • Like 5
Skrevet

En Korthåret Collie kan fint trives og passe deres livsstil. Fra forrige kullet mitt dro flere valper til lignende hjem som da var førstegangsteiere og alle virker veldig fornøyde med sitt valg av hund og hvordan hun tilpasser seg. Om du vil ha mer info så bare å sende en pm :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har selv labrador, flotte familiehunder, men de krever nok mer aktivisering enn det du beskriver, spesielt i unghundperioden.

Min erfaring er at de trenger å kunne løpe løs på tur, gjerne hver dag. Jeg går tur med min 1 time hver dag før jobb der han kan løpe løs. Tur i bånd er et fint supplement til tur i skogen.

Det høres ut som dere kommer til å gi en hund et godt hjem, veldig lurt at dere tenker gjennom de ulike mulighetene på forhånd. Er det oppdrettere som bor i nærheten av dere? Evt en utstilling dere kunne gått på for å se de ulike hundene, snakke med eierne og få et inntrykk av hvilke hunder dere ønsker? :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner èn mellompincher, jeg. Hun er verdens søteste. Litt forsiktig, altså slett ikke nervøs, bare ikke den som styrter bort til alt og alle. Hun er alltid løs og alltid hyggelig å møte og ta følge med. Hun og Tinka tusler sammen, blir borte sammen (ja, i ti sekunder :P ) og snuser på samme snus, uten å plage hverandre i det hele tatt. Jeg har aldri hørt henne komme med en eneste lyd, jeg. Eieren har aldri hatt hund før og er -med rette- svært fornøyd :D

  • Like 1
Skrevet

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

I nærheten av Flekkefjord da? Om du vil så kan du gjerne få hilse på boxeren min en gang jeg er hjemme der isåfall :)

Skrevet

Ja, vi bor på Moi, så ikke så langt unna! :)

Det hadde vært fint å få hilst på en "live" for det er ikke så ofte men ser boxere i nærområdene her :)

Hvor har du din boxer fra?

Skal se om jeg husker det neste gang jeg skal hjem,så kan jeg gi deg en lyd :) Ikke så mange boxere i området, men vet det er hvertfall 2 til i Flekkefjord, og noen i lyngdal/farsund.

Gira er fra vikingbox. Sliter dessverre med allergi :/

Skrevet

Vi har tre hunder, blant annet en rottweiler og en (langhåret) collie. Helt supre familiehunder som tilpasser seg hverdagen vår. Nå har det vært ekstremt rolig her mtp på trening en god stund, men det har ikke vært noe problem. Inne ligger de stort sett og sover eller koser, mens de gjerne er med på det som skjer ute. Eneste problemet med rottweileren er at hun jakter på skiene mine dersom vi prøver å gå på ski med henne... Dette er noe vi ikke har trent noe særlig på, i og med at jeg ikke orker å ha med alle tre på skitur i Oslo. Da går man nemlig ofte i kø :P

Rottweileren er nok litt understimulert nå, men det eneste vi kan merke det på er at terskelen for å bjeffe er lavere. Ikke noe problem, hun bjeffer svært sjeldent, men det blir bittelitt mer når hun ikke har fått all aktiviseringen hun trenger. Hun er med samboeren på jobb hver dag (bilverksted), hvor hun er sammen med kontordamen. Der vokter hun, og slipper ingen uvedkommende inn med mindre de som jobber der har sagt at det er greit. Noen ganger er samboeren min nødt til å følge feks vaskepersonalet opp på kontoret, men når de først har kommet inn maser hun bare om å få kos. Hun har aldri gjort noe annet enn å bjeffe og knurre litt, men det er ikke alle mennesker som synes det er så gøy å gå inn til en rottweiler som bjeffer.

Vi har en datter på 3 år som får gjøre akkurat hva hun vil med henne. Rottisen har alltid passet godt på henne, og er ekstremt forsiktig. Det er feks stor forskjell på hvordan hun tar maten fra hendene til datteren vår kontra oss voksne :P På tur/trening er hun ikke den mest utholdne av hundene våre, men hun er lettlært. Vi fikk tidlig beskjed om at hun kunne bli en super konkurransehund med trening. Jeg ble gravid rett etter at vi startet på bronsemerket, så da kom vi litt ut av treningen og vi har aldri konkurrert. Hun er veldig med når vi trener, uansett hva det er.

Collien er mye mer utholden enn rottisen, men til tider litt "tregere" når det gjelder feks lydighetstrening. Hun er lettlært, men er ikke alltid like kjapp til å utføre kommandoene som det rottisen er. Hun holder derimot ut lengre her også. Bestevennen til datteren min, og i følge henne er det verdens beste lekekamerat :wub: Går fint sammen med alle slags hunder, og mennesker. Er med i stallen hvor hun stort sett er løs. Bortsett fra at hun noen ganger glemmer at hun bør passe seg for hestebeina så er det ikke noe problem.

Ble langt, men kunne snakket om de i en evighet :D

Skrevet

Vi fikk vår første hund i august og det ble en labrador. Hadde tenkt/googlet/lest masse før vi tok det valget. Har gått ett kurs med henne og hun er lettlært og interessert. Hun er med på både ski- og fjellturer, korte og lange turer. Vi har tre barn og alle går godt overens. Har tygget istykker endel, men det har roet seg nå. Bjeffer så og si aldri og er heller ingen vakthund hvis du ser etter det.

Har endel å jobbe med i forhold til passeringer (hurra, noen kommer foran eller bak meg, jeg vil hilse) og hopping. Er også veldig aktiv oglitt voldsom i lek med andre hunder, men tar beskjeder om den andre hunden sier nok.

Vi er glad for det valget vi tok. Lykke til med ditt!

Skrevet

Det finnes jo veldig gode rottweilere i Norge også. Sjansen for å få en frisk hund er ihvertfall større om du går for en rottweiler fra riktig oppdretter, enn om du velger en boxer. Jeg kjenner/har kjent to rottweilere (en hunn og en hann i hver sin familie) som er/var supre familiehunder.

Den ene var sofagris, kosebamse og turkompis som gikk tur med barn, og døde av alderdom (R.I.P. Freddie). Tispa blir såvidt trent litt i lydighet, og lever ellers lykkelig som familiehund, og er ofte rundtomkring og overnatter hos andre mens eierne er på tur. Trivelige og ukompliserte hunder. ...om du får fra riktig oppdretter og sosialiserer godt. Jeg kan oppgi hvilken oppdretter tispa kommer fra, om du er interessert.

Jeg vet ikke hvorfor du vil vente med rottweiler, men jeg tror ikke du får det lettere med verken boxer, labrador eller pinscher. Om noe så minner de to rottweilerene jeg omtaler veldig om store og tan-markerte utgaver av labrador.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...