Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vår første familiehund! :)


Recommended Posts

Skrevet

Min erfaring baseres på to pinschere (mellom) og en dverg. Den siste gneldrer konstant, og av de to andre så gneldrer den ene av dem stort sett hele tiden, det var til og med så ille at de fikk naboklager. Den andre av de to setter i gang om det ringer i telefonen, ringer på døren, om det går naboer i gangene og ja - til det meste. Så da har de sikkert vært uheldig, men hvor ofte møter man en whippet som holder på slik? Sannsynligheten er nok endel høyere med disse rasene. Tror uansett at en rase som boxer vil passe ts ypperlig.

3 hunder er ikke så mye å basere en mening på, og spesielt ikke når en av dem er en annen rase. Du har altså erfaring med 2 pinschere, og stempler på bakgrunn av dette rasen for å ha ekstremt mye lyd.

Ja, det er mer lyd på dem enn whippet (det er mer lyd i varslere generelt). Men det er mange stadier mellom "ekstremt mye lyd" og "ingen lyd".

De fleste dvergpinschere gneldrer forøvrig heller ikke, men det er definitivt en rase som har anlegg for å bli gneldrebikkjer om man ikke setter grenser.

Som nevnt har pinscheren mindre lyd enn dvergpinscheren. De har ikke samme annlegg for gneldring.

Skrevet

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Skrevet

Tror også boxer vil passe bra. Eller labrador. Med tanke på "beskyttelse" så vil nok boxern være hakket bedre. Rett og slett fordi de ser litt skumlere ut for mange. I min erfaring er boxere like glad i fremmede som labradorer, men tror de fleste heller vil ha en fremmed labrador hoppende på seg enn en fremmed boxer :P

Boxeren skal vel være en litt aktiv rase, som kan være krevende. Så det ville jeg absolutt vært forberedt på. Min boxer er ikke særlig aktiv,har ikke hatt noe vanskelig unghundtid (litt hjemmealeneproblemer, men det er ok nå,hos mine foreldre hvertfall).

Tror de fleste raser/hunder takler en rolig dag av og til, så lenge de får det de trenger ellers. Også tenker jeg: om dere har det travelt en dag, finn en plass hunden kan løpe løs på turen, gjerne med en hundevenn. Utrolig hvor mye de kan slite seg ut på 10-15min da, fremfor å gå i bånd.

Edit: men vær obs på sykdom,spesielt allergi. Det er noe drit du ikke vil ha på hunden!

De jeg har møtt sikler ikke noe særlig. Min egen sikler om hun venter på å få mat/snop. Også blir det litt vått når hun drikker, for da blir noe av vannet liggende i lippene å dryppe bortover gulvet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Hehe, jeg tar overhodet ikke på vei over at noen syns pinscheren er bråkete. Folk må jo få synes det de vil, og har en møtt noen bråkebøtter i en rase så skjønner jeg godt at en får det inntrykket :) Ønsker man seg en helt tyst rase er ikke en pinscher (eller en annen vaktrase) førstevalget. Folk har også ulike preferanser og grenser for hva de mener er mye lyd. Jeg liker ikke bjeffing i det hele tatt og får mark av gneldrebikkjer.

Og så har det jo en del å si hva de får lov til. En pinscher med mye vakt og meninger som får lov til å holde på som den vil kan nok fort bli nabolagets bråkebøtte ja. Det er derfor jeg nevner at vakt og varsling er noe en bør være forberedt på å håndtere, og at de er forskjell på linjer, noe en bør ta hensyn til om en har preferanser på lyd.

Min vil gjerne ha meninger om hvem som får gå på veien nedenfor hytta vår for eksempel, men det får han ikke lov til. Så hver vår har vi en liten repetisjon på akkurat dette, og så går det seg til. I fjor sommer kunne han fint være ute "alene" (vi ser han jo hele tiden fra vinduet) uten å lage lyd. Han er også ute alene på verandaen (med døra åpen) uten å bråke. Vi bor i blokk med gangvei like ved som han kan se. Han er ganske enkel å styre på dette selv om han absolutt har vakt i seg, andre pinschere kan kreve mer jobb.

  • Like 1
Skrevet

Det er greit å utrykke erfaringene sine, men det er veldig mange som uttaler seg bastant om en rase, uten å egentlig ha så mye erfaring med rasen. Da går det an å skrive erfaringen sin, fremfor å fremlegge erfaringen sin som en sannhet:

"Min erfaring med de to individene jeg har møtt er at..."

"Jeg opplever rasen som...men vet ikke om det er representativt eller om jeg har vært uheldig"

Fremfor:

"Rasen er sånn og slik, dermed basta!"

Jeg har selv svært dårlig erfaring med boxer, basert på de individene jeg har møtt. Men jeg er fullt klar over at mitt inntrykk ikke nødvendigvis er sannheten, jeg leser støtt og stadig om trivelige individer. :)

  • Like 5
Skrevet

En Korthåret Collie kan fint trives og passe deres livsstil. Fra forrige kullet mitt dro flere valper til lignende hjem som da var førstegangsteiere og alle virker veldig fornøyde med sitt valg av hund og hvordan hun tilpasser seg. Om du vil ha mer info så bare å sende en pm :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har selv labrador, flotte familiehunder, men de krever nok mer aktivisering enn det du beskriver, spesielt i unghundperioden.

Min erfaring er at de trenger å kunne løpe løs på tur, gjerne hver dag. Jeg går tur med min 1 time hver dag før jobb der han kan løpe løs. Tur i bånd er et fint supplement til tur i skogen.

Det høres ut som dere kommer til å gi en hund et godt hjem, veldig lurt at dere tenker gjennom de ulike mulighetene på forhånd. Er det oppdrettere som bor i nærheten av dere? Evt en utstilling dere kunne gått på for å se de ulike hundene, snakke med eierne og få et inntrykk av hvilke hunder dere ønsker? :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner èn mellompincher, jeg. Hun er verdens søteste. Litt forsiktig, altså slett ikke nervøs, bare ikke den som styrter bort til alt og alle. Hun er alltid løs og alltid hyggelig å møte og ta følge med. Hun og Tinka tusler sammen, blir borte sammen (ja, i ti sekunder :P ) og snuser på samme snus, uten å plage hverandre i det hele tatt. Jeg har aldri hørt henne komme med en eneste lyd, jeg. Eieren har aldri hatt hund før og er -med rette- svært fornøyd :D

  • Like 1
Skrevet

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

I nærheten av Flekkefjord da? Om du vil så kan du gjerne få hilse på boxeren min en gang jeg er hjemme der isåfall :)

Skrevet

Ja, vi bor på Moi, så ikke så langt unna! :)

Det hadde vært fint å få hilst på en "live" for det er ikke så ofte men ser boxere i nærområdene her :)

Hvor har du din boxer fra?

Skal se om jeg husker det neste gang jeg skal hjem,så kan jeg gi deg en lyd :) Ikke så mange boxere i området, men vet det er hvertfall 2 til i Flekkefjord, og noen i lyngdal/farsund.

Gira er fra vikingbox. Sliter dessverre med allergi :/

Skrevet

Vi har tre hunder, blant annet en rottweiler og en (langhåret) collie. Helt supre familiehunder som tilpasser seg hverdagen vår. Nå har det vært ekstremt rolig her mtp på trening en god stund, men det har ikke vært noe problem. Inne ligger de stort sett og sover eller koser, mens de gjerne er med på det som skjer ute. Eneste problemet med rottweileren er at hun jakter på skiene mine dersom vi prøver å gå på ski med henne... Dette er noe vi ikke har trent noe særlig på, i og med at jeg ikke orker å ha med alle tre på skitur i Oslo. Da går man nemlig ofte i kø :P

Rottweileren er nok litt understimulert nå, men det eneste vi kan merke det på er at terskelen for å bjeffe er lavere. Ikke noe problem, hun bjeffer svært sjeldent, men det blir bittelitt mer når hun ikke har fått all aktiviseringen hun trenger. Hun er med samboeren på jobb hver dag (bilverksted), hvor hun er sammen med kontordamen. Der vokter hun, og slipper ingen uvedkommende inn med mindre de som jobber der har sagt at det er greit. Noen ganger er samboeren min nødt til å følge feks vaskepersonalet opp på kontoret, men når de først har kommet inn maser hun bare om å få kos. Hun har aldri gjort noe annet enn å bjeffe og knurre litt, men det er ikke alle mennesker som synes det er så gøy å gå inn til en rottweiler som bjeffer.

Vi har en datter på 3 år som får gjøre akkurat hva hun vil med henne. Rottisen har alltid passet godt på henne, og er ekstremt forsiktig. Det er feks stor forskjell på hvordan hun tar maten fra hendene til datteren vår kontra oss voksne :P På tur/trening er hun ikke den mest utholdne av hundene våre, men hun er lettlært. Vi fikk tidlig beskjed om at hun kunne bli en super konkurransehund med trening. Jeg ble gravid rett etter at vi startet på bronsemerket, så da kom vi litt ut av treningen og vi har aldri konkurrert. Hun er veldig med når vi trener, uansett hva det er.

Collien er mye mer utholden enn rottisen, men til tider litt "tregere" når det gjelder feks lydighetstrening. Hun er lettlært, men er ikke alltid like kjapp til å utføre kommandoene som det rottisen er. Hun holder derimot ut lengre her også. Bestevennen til datteren min, og i følge henne er det verdens beste lekekamerat :wub: Går fint sammen med alle slags hunder, og mennesker. Er med i stallen hvor hun stort sett er løs. Bortsett fra at hun noen ganger glemmer at hun bør passe seg for hestebeina så er det ikke noe problem.

Ble langt, men kunne snakket om de i en evighet :D

Skrevet

Vi fikk vår første hund i august og det ble en labrador. Hadde tenkt/googlet/lest masse før vi tok det valget. Har gått ett kurs med henne og hun er lettlært og interessert. Hun er med på både ski- og fjellturer, korte og lange turer. Vi har tre barn og alle går godt overens. Har tygget istykker endel, men det har roet seg nå. Bjeffer så og si aldri og er heller ingen vakthund hvis du ser etter det.

Har endel å jobbe med i forhold til passeringer (hurra, noen kommer foran eller bak meg, jeg vil hilse) og hopping. Er også veldig aktiv oglitt voldsom i lek med andre hunder, men tar beskjeder om den andre hunden sier nok.

Vi er glad for det valget vi tok. Lykke til med ditt!

Skrevet

Det finnes jo veldig gode rottweilere i Norge også. Sjansen for å få en frisk hund er ihvertfall større om du går for en rottweiler fra riktig oppdretter, enn om du velger en boxer. Jeg kjenner/har kjent to rottweilere (en hunn og en hann i hver sin familie) som er/var supre familiehunder.

Den ene var sofagris, kosebamse og turkompis som gikk tur med barn, og døde av alderdom (R.I.P. Freddie). Tispa blir såvidt trent litt i lydighet, og lever ellers lykkelig som familiehund, og er ofte rundtomkring og overnatter hos andre mens eierne er på tur. Trivelige og ukompliserte hunder. ...om du får fra riktig oppdretter og sosialiserer godt. Jeg kan oppgi hvilken oppdretter tispa kommer fra, om du er interessert.

Jeg vet ikke hvorfor du vil vente med rottweiler, men jeg tror ikke du får det lettere med verken boxer, labrador eller pinscher. Om noe så minner de to rottweilerene jeg omtaler veldig om store og tan-markerte utgaver av labrador.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...