Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vår første familiehund! :)


Jerait
 Share

Recommended Posts

Hei!

Helt ny her på sonen, men har vært inne å lest MYE før jeg endelig tok mot til meg for skrive et eget innlegg! :)

Avgjørelsen om at hund skal i hus er tatt, mest sannsynlig nå til høsten, eller neste høst.

Litt om oss: familie på tre, meg og mannen ( i begynnelsen av 30-årene) og en datter som blir fem i år.

(Kanskje vi blir flere etterhvert, skal aldri si aldri)

Skal snart flytte til et stort hus med god hage, så ev hundegård kan vi få til hvis behovet melder seg.

Jeg jobber per i dag( og i overskuelig fremtid) tre dager i uken, 5t hver av dagene.

Mannen jobber turnus tre uker på jobb og tre uker fri.

Er ute etter en stødig familiehund med litt størrelse. Ser for meg dagene når mannen er på jobb ca sånn her:

morgentissetur(ev lengre tur de dagene i uka jeg har fri der ungen er i barnehage/skole),

etter jobb blir min datter med ut på tur eller hun ser barne tv hos venninne/bestemor mens jeg går tur med hunden( kan alliere meg med de de ettermiddagene når mannen er vekke og jeg er på jobb tre dager i uken)

På kvelden kan den få gå ut å tisse, men jeg må holde meg nært huset, så vi har god tid til å trene på lydighet/triks/søk/apport o.l

Ser for meg en del av turene kan bli med sykkel hvis tiden går i fra oss for å få trimmet hunden litt mer.

Vanskelig å si hvor lang tid vi bruker på turene for dagene blir så varierte, regner med den lengste turen på en dag blir fra 1time.

Er altså ute etter en hund som takler at hver dag ikke er helt lik den forrige!

Når mannen er hjemme blir det mer tid til den, men hjernetrimmen er det nok jeg som står for.

Kan godt være en hund som sier i fra når folk kommer og kanskje til og med er litt avskrekkende for uvedkommende, siden vi er alene hjemme en del jeg og dattera mi.

Ikke veldig begeistret for lynnet til spisshundene og terrierne, og ikke interessert i veldig mye pelsstell.

Har ikke veldig mye praktisk erfaring med hund fra før men har lyst å bli med i en hundeklubb for å lære litt og å ha det som hobby. Har hatt lyst på hund ca hele livet så mange bøker er lest og mye er tenkt godt gjennom selv om virkeligheten har det med å bli noe helt annet :)

Raser vi har sett på:

Labrador ( ikke en tønnehund)

Schæfer(vanskelig å finne en som ikke er helt bøyd)

Pincher (litt vanskelig å finne erfaringer fra andre)

Korthåret collie( virker som en grei hunderase)

Rottweiler(drømmerasen, men ligger nok en del frem i tid)

Det ble et langt innlegg så takk til de som har orket å lest hele! :)

Håper dere har noen gode forslag til oss! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer så mye med valget om å få hund.

Jeg har ikke tid til å skrive så mye nå, men blant de rasene som står listet opp der er det ca få eller ingen likheter, hva er det som gjør at dere ønsker akkurat disse og hvilke egenskaper vil dere ha i en hund?

- bjeffing?

-pelsstell?

- hvor mye mosjon og aktivisering har dere tid til å gi hunden hver dag?

- hva gjør dere i valpe og undhundperioden? mulighet til å ta med hunden på jobb?

- hva ønsker dere å bruke hunden til?

- hvordan stiller dere til vokt, forsvar, gjeting, jaktegenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar!

Rasene representerer vel ca størrelse vi er ute etter og hvor mye pelsstell vi ønsker.

Bjeffing: kan godt få si ifra når det kommer noen, men ikke MYE bjeffing ut over det.( Normale hundelyder regner jeg med den lager)

Tid: prøvde å beskrive dagene i den første tråden men klarte det vel ikke helt. Kort oppsummert: tissetur 30 min. Hovedtur ca1t ( lengre på fridager og helger) tissing og aktivisering i hagen lydighet/triks/søk ev noe annet vi kommer på etterhvert som jeg ser hva som fungerer for oss. Må tåle en roligere dag innimellom ( en dag i uka)

Valpeperioden: mannen fri tre uker, jeg ferie i tre uker og mannen fri igjen i tre uker. På disse ukene regner jeg med at valper kan være alene en arbeidsdag( 5 t) ev med en som kommer innom å lufter den, eller at jeg tar en pause midt på dagen å lufter den.

Bruk: håper den kan bære litt kløv på hyttetur/tur og snørekjøre litt på vinteren.

Har ikke vært borti mye hundesport men hverdagslydighet ++ , søk og apport for litt hjernetrim ser jeg for meg.

Vil bli medlem av en hundeklubb for å lære litt å se hva som passer for oss.

Kan godt ha litt vaktinnstinkt men ikke være skarp da det kommer til å være barn i huset både vårt og venninner.

Skal ikke brukes på jakt og er en fordel hvis den kan gå litt løs og ikke stikke så snart en dør blir levnet åpen( for det kan jo skje med barn i huset) så lenge det ikke er en fullblods gjeterhund så skal det vel gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ekstremt mye lyd i pinschere.

Jeg ville nok anbefalt en golden retriever, dalmatiner, boxer eller labrador her. Det kommer helt an på hvilke linjer dere kjøper fra, hvilket kjønn og hvilket individ dere får.

De fleste hunder lever godt med barn, men den største utfordringen er å lære barn at hunder ikke skal plages og at de skal la dem slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer har jeg faktisk ikke tenkt på, trodde de var veldig krevende og siklet mye? Men fantastisk fine å se på! :) skal definitivt sjekke den litt nærmere! :) hvordan er helsen til boxere i Norge i dag? Noen oppdrettere jeg kan lese litt om?

Dalmatineren må jeg også se litt nærmere på! Er det noen oppdrettere på dalmatinere jeg kan lese på hjemmesidene til?

Golden retriever har jeg vært inne på tanken på, men synes det blir litt mye pels og de jeg har møtt virker litt "trege". Finnes nok forskjeller på linjene der regner jeg med!

Vi har to katter så jenta vår er vant til dyr vil jeg si, er også et eget rom i første etasje på huset som blir "hunderom" som den kan trekke seg tilbake på og lukkes inn på dersom det er veldig mye folk/bråk i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer har jeg faktisk ikke tenkt på, trodde de var veldig krevende og siklet mye? Men fantastisk fine å se på! :) skal definitivt sjekke den litt nærmere! :) hvordan er helsen til boxere i Norge i dag? Noen oppdrettere jeg kan lese litt om?

Dalmatineren må jeg også se litt nærmere på! Er det noen oppdrettere på dalmatinere jeg kan lese på hjemmesidene til?

Golden retriever har jeg vært inne på tanken på, men synes det blir litt mye pels og de jeg har møtt virker litt "trege". Finnes nok forskjeller på linjene der regner jeg med!

Vi har to katter så jenta vår er vant til dyr vil jeg si, er også et eget rom i første etasje på huset som blir "hunderom" som den kan trekke seg tilbake på og lukkes inn på dersom det er veldig mye folk/bråk i huset.

Boxerne kan nok være krevende som valp/unghund. Ikke for at de er vanskelige, men de kan bli litt mye. De er jo happy go lucky som få og i unghundperioden kan de "gjøre litt mye av seg". Jeg syns slett ikke de er for mye, men jeg har hatt boxere i en mannsalder og tenker ikke så mye på det. Det som er viktig er klare grenser, gi de mental trening og la de få utløp for alle maurene i rumpa. Og ikke minst være klar over at boxern er en hund som vil være med på det meste familien foretar seg.

Vi har en del utfordringer på rasen, det er jo ikke å legge skjul på. Men de fleste boxere er ikke syke da. Det har så lett for at når en rase blir kjent for at de sliter med en del sykdommer så tror folk at "alle" blir syke. Sånn er det heldigvis ikke. Den største utfordringen er hudproblemer. Vi gjennomførte en stor helseundersøkelse for halvannet år siden vi fikk rekordmange svar på. Det gjør at vi i dag vet ganske klart hvor arbeidet bør settes inn og hva som bør fokuseres mest på.

Men ta kontakt med valpeformidler og sjekk opp kombinasjoner som er godkjent av avlsrådet. Hvis det skulle bli aktuelt så kan dere spørre meg på pm så kan jeg kanskje hjelpe dere.

Red: De aller fleste boxerne sikler ikke. Og jeg tror ikke de er mer krevende enn de andre rasene du har nevnt i startinnlegget ditt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ekstremt mye lyd i pinschere.

Jeg ville nok anbefalt en golden retriever, dalmatiner, boxer eller labrador her. Det kommer helt an på hvilke linjer dere kjøper fra, hvilket kjønn og hvilket individ dere får.

De fleste hunder lever godt med barn, men den største utfordringen er å lære barn at hunder ikke skal plages og at de skal la dem slappe av.

Blander du dvergpinscher og mellompinscher nå?

Mellompinscheren er riktignok fortsatt en vakthund, men de har laaangt mindre lyd enn dvergpinscherene. De kan være rimelig aktive i unghundtiden, men er ikke noe mer krevende enn boxer. Synes den passer fint til beskrivelsen jeg.

Pinscherklubben har veldig gode nettsider og et forum hvis du vil vite mer om rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linker til oppdrettere ligger på www.dalmatinerklubben.no

Boxerne kan nok være krevende som valp/unghund. Ikke for at de er vanskelige, men de kan bli litt mye. De er jo happy go lucky som få og i unghundperioden kan de "gjøre litt mye av seg". Jeg syns slett ikke de er for mye, men jeg har hatt boxere i en mannsalder og tenker ikke så mye på det. Det som er viktig er klare grenser, gi de mental trening og la de få utløp for alle maurene i rumpa. Og ikke minst være klar over at boxern er en hund som vil være med på det meste familien foretar seg.

Ellers kan jeg vel bare si at dette avsnittet av innlegget til KristinR over gjelder greit for dalmatineren og.

Høres ut som dalmatiner (og noen av de andre rasene som er nevnt) kan passe dere fint. De trenger å få brukt kroppen sin, og trives med mye aktivitet. En times båndtur på fortauet hver dag holder ikke, spesielt ikke de første årene. Det er forskjell på 1 time i skogen der hunden får løpe løs og 1 time i rolig gange langs veien :)

Rasen er med på det meste, og en fin familiehund :-) Vaktinnstinktet varierer, min har relativt mye (men er ikke skarp, og jeg synes det er akkurat passe) mens andre har omtrent ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer har jeg faktisk ikke tenkt på, trodde de var veldig krevende og siklet mye? Men fantastisk fine å se på! :) skal definitivt sjekke den litt nærmere! :) hvordan er helsen til boxere i Norge i dag? Noen oppdrettere jeg kan lese litt om?

Dalmatineren må jeg også se litt nærmere på! Er det noen oppdrettere på dalmatinere jeg kan lese på hjemmesidene til?

Golden retriever har jeg vært inne på tanken på, men synes det blir litt mye pels og de jeg har møtt virker litt "trege". Finnes nok forskjeller på linjene der regner jeg med!

Vi har to katter så jenta vår er vant til dyr vil jeg si, er også et eget rom i første etasje på huset som blir "hunderom" som den kan trekke seg tilbake på og lukkes inn på dersom det er veldig mye folk/bråk i huset.

Både boxere, rottweilere, labradorer og golden kan være krevende - faktisk helt frem til de er over 3 år gamle. Den ene hunden i huset er er labrador, og jeg synes det er verdens mest fantastiske rase. De er imidlertid helt håpløse som vakthunder. De kan godt varsle, men så fort de oppdager at noe ukjent (og kanskje inntrengende) har puls skal man bare overrumple dem med kjærlighet. Jeg liker det, men siden du nevner at du ønsker litt trygghet og beskyttelse tenker jeg at for eksempel boxer passer bedre. På mange måter er boxere og labradorer veldig like, det er veldig mye hund, mye glede og mye jobb, men det er jo litt derfor man har hunder også? Det man får igjen kan jo ikke verdsettes i krone og mynt.

Hannhunder av typiske familiehunder som flatcoat, labrador, boxer og tildels også rottweiler er nokså høyt oppe på omplasseringsstatistikker, så det er veldig mange som lar seg overraske over både aktivitetsnivå, behov og hvor mye det av og til krever. Men det høres jo ut som om dere har masse tid og lyst til å ta til dere en hund så dette tror jeg kommer til å gå helt fint.

Ønsker du å bli henvist til oppdrettere er det mange du kan kontakte her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verdens mest (som alle andre hundeeiere) tålmodige, rolige, snille Labrador. Men når hun var 4-5 måneder husker jeg samboer var ute med bikkja og jeg tenkte "herregud, håper de aldri kommer inn igjen". Så sliten var jeg :lol: Men det går seg til, hadde jeg hatt mer forventning om hvor krevende det skulle bli hadde det nok ikke slådd meg i trynet som en dampveivalser :) Nå vil jeg aldri være uten og skal så absolutt ha en til når denne ikke kan være til noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med boxer er at de er helt supre familiehunder. Jeg synes ikke de er spesielt krevende, men igjen, det handler vel kanskje litt om hva man er vandt med, eller hva man forventer. Min familie fikk første boxeren da jeg var ung, og min søster var på samme alder som deres datter. Det gikk strålende!

Ja, de sikler en del. Det er stortsett rundt måltider og drikking, så her står jeg klar med papir så jeg kan tørke hunden rundt munnen etter spising. Også når den blir pesete, enten av lek, tur eller varme, men det er ikke sånn at den går rundt å drypper som en kran dagen lang. Jeg synes at litt sikling er en grei pris å betale for å slippe masse pelsstell eller all naturen en pelshund drar med seg inn etter å ha vært ute.

Når det gjelder krevende unghunder, så tror jeg det handler mest om at folk forventer at hunder blir fiks ferdige når de er 1 år gammel, og glemmer at man må sammenligne valper og unghunder med barn. Altså ved at de ikke er ferdig utviklet, og at man ikke kan forvente voksen adferd fra noen som rett og slett ikke har forutsetningene til det enda.

Ellers tror jeg nok dere kan tilby et godt hjem for mange forskjellige raser sånn som du beskriver hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med boxer er at de er helt supre familiehunder. Jeg synes ikke de er spesielt krevende, men igjen, det handler vel kanskje litt om hva man er vandt med, eller hva man forventer. Min familie fikk første boxeren da jeg var ung, og min søster var på samme alder som deres datter. Det gikk strålende!

Ja, de sikler en del. Det er stortsett rundt måltider og drikking, så her står jeg klar med papir så jeg kan tørke hunden rundt munnen etter spising. Også når den blir pesete, enten av lek, tur eller varme, men det er ikke sånn at den går rundt å drypper som en kran dagen lang. Jeg synes at litt sikling er en grei pris å betale for å slippe masse pelsstell eller all naturen en pelshund drar med seg inn etter å ha vært ute.

Når det gjelder krevende unghunder, så tror jeg det handler mest om at folk forventer at hunder blir fiks ferdige når de er 1 år gammel, og glemmer at man må sammenligne valper og unghunder med barn. Altså ved at de ikke er ferdig utviklet, og at man ikke kan forvente voksen adferd fra noen som rett og slett ikke har forutsetningene til det enda.

Ellers tror jeg nok dere kan tilby et godt hjem for mange forskjellige raser sånn som du beskriver hverdagen.

Jeg syns heller ikke de er spesielt krevende. Men det er mange som sliter endel når de nærmer seg puberteten. Hopper i båndet og biter, stresser og finner ikke roen. Selv har jeg ikke opplevd det, men vet endel gjør det. En boxer unghund er litt mye og det må man være klar over. Er man det så er det sjelden noe problem.

De boxerne som sikler har oftest litt mye lepper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar!

Har jo mine tanker om valpe/unghund tiden og er forberedt på at det kommer dager der man nesten angrer hva man har begitt seg ut på, men der har men vel vært både med kattene og til og med barn ( hvis det er lov å si det!).

Den største utfordringen blir vel å omstille hjernen på at de timene som nå blir brukt foran tv og med strikketøyet heller skal bli brukt på hund, men tror det skal gå greit d altså! :)

Det eneste jeg frykter er at valpetennene skal angripe mange møbler og liknende, men der hører man vel også bare om skrekktilfellene og ikke de gangene det går bra? Får anskaffe tyggeleker, og så har vi jo det "hunderommet" som ikke er så mye å ødelegge i for en periode, ser helst at den skal kunne gå fritt i huset på sikt. Ingen vits med vakthund om den skal være stengt inne på et rom hele dagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange (de fleste?) andre raser er pinschere også være svært aktive som unghunder. De er raske og kjappe i kropp og bevegelser hele livet, men i unghundtiden er det litt ekstra :P Impulskontroll er ofte mangelvare, hehe. De trenger å få utløp for energien sin på konstruktivt vis, ellers kan det bli i overkant festlig. Du bør også være forberedt på å takle vaktinnstinkt, og på at endel også kan ha endel ressursforsvar. Hos de aller aller fleste er dette absolutt håndterbart, men hvis en ikke er forberedt kan det være fort gjort å bli tatt på senga når unghunden "plutselig" har fått egne meninger om ting og tang. Mange pinschere har dog ikke dette, og mye kan unngås (eller ikke) ved å velge linjer med omhu.

Vær svært nøye med oppdretter og forklar ærlig hvilke egenskaper dere ønsker og ikke ønsker slik at dere har en felles forståelse av dette. Rasen er lite homogen.

Mye lyd har jeg ikke inntrykk av at det er. Men det er klart, de er vakthunder på godt og vondt og de fleste vil varsle når det er noen på døra. Gneldring på alt og ingenting og bare for å høre sin egen stemme er ikke typisk pinscher som jeg ser det.

En herlig rase er det absolutt :) Men ikke kjøp fra første og beste oppdretter eller kun fordi de har valper til ferien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ekstremt mye lyd i pinschere.

Jeg ville nok anbefalt en golden retriever, dalmatiner, boxer eller labrador her. Det kommer helt an på hvilke linjer dere kjøper fra, hvilket kjønn og hvilket individ dere får.

De fleste hunder lever godt med barn, men den største utfordringen er å lære barn at hunder ikke skal plages og at de skal la dem slappe av.

Det er ikke ekstremt mye lyd i pinschere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i "ekstremt mye lyd" hos pinscheren. Varsling (som i 1-2 bjeff) må man regne med. Pinscheren min varsla når vi fikk besøk, og kunne "gneldre" om et dyr kom inn på hennes tomt. Og, hun hadde verdens koseligste godmorgen-lyder som var en blanding av et gjesp og et ul og et gruml. Bortsett fra det laga hun ikke noe lyd, i noe situasjoner.

Synes både labrador og dalmatiner høres ut som gode ideer. En pinscher kan også fint trives hos dere, det kommer litt an på hva man ønsker seg. Pinschere flest elsker ikke alle fremmede som en labrador gjør, for eksempel. Både dalmis og boxer er jo en god del større. Jeg synes boxerne er nydelige, men etter den popularitetsboosten de virket å ha (iallefall i mitt nabolag/bydel) for noen år sida, har jeg blitt skremt vekk fra dem. Det var fryktelig mange ufyselige hanner heromkring på den tida. Jeg ser dem aldri lenger, veldig merkelig egentlig.

Og forresten, angående tygging så kunne min pinscher ødelegge hvis hun var understimulert. Aldri store ting som møbler, men hun ødela en gang en sko, og to armbåndsur tygga hun istykker. Det der tror jeg går mer på individ enn rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man svarer med det man har erfaring med, jeg er vant med hunder som knapt høres, så jeg synes personlig det er svært mye lyd i pinschere.

Det er sant, hva en er vant med spiller jo inn så klart, og en venner seg til alt :) Jeg synes personlig at det er mye lyd i dvergpinschere, fordi de jeg har møtt har hatt mer lyd enn hva jeg er vant med fra min pinscher. Og så spørs det jo hva en mener med lyd. Bjeffing er en ting, piping er også noe noen har mer av (bl. a. min), og annen generell "prating" som er mest kos syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man svarer med det man har erfaring med, jeg er vant med hunder som knapt høres, så jeg synes personlig det er svært mye lyd i pinschere.

Jeg er vant med whippet - rimelig stille hunder. Men man kan fremdeles ikke si at det er ekstremt mye lyd i pinscher. Det stemmer faktisk ikke.

Man må forvente varsling når folk kommer på døren, men pinscheren er ingen gneldrebikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vant med whippet - rimelig stille hunder. Men man kan fremdeles ikke si at det er ekstremt mye lyd i pinscher. Det stemmer faktisk ikke.

Min erfaring baseres på to pinschere (mellom) og en dverg. Den siste gneldrer konstant, og av de to andre så gneldrer den ene av dem stort sett hele tiden, det var til og med så ille at de fikk naboklager. Den andre av de to setter i gang om det ringer i telefonen, ringer på døren, om det går naboer i gangene og ja - til det meste. Så da har de sikkert vært uheldig, men hvor ofte møter man en whippet som holder på slik? Sannsynligheten er nok endel høyere med disse rasene. Tror uansett at en rase som boxer vil passe ts ypperlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt gneldrer en dvergpincher konstant :P Det er jo en miniatyrhund... (ok, generalisering!!!) Pincher er jo litt størree, og ikke sammenlignbar med dvergene. Det skal de ha. Jeg har truffet en del Pinchere. Varierende mentalitet, men lyden er ikke det som slår meg.... Faktisk er det mer lyd og styr med whippetene jeg kjenner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer må jo være en herlig familiehund, tenker jeg. Hvis man liker litt "barnslige" hunder..

For mens rottisen min var oppe og spratt, klar for nye eventyr, en halvtime etter ting skjedde, sov gjerne boxeren til en tidligere bekjent hele den dagen og nesten dagen etter..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...