Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Skrevet

Oi, da må jeg endre notatene med info jeg fikk 2011 der en var på plass og den andre i lysken. Og operasjonen gikk kjapt pga den lå bare noen cm fra å være på rett plass :)

Neida, ingen av de var på rett plass, men begge var enkel å fjerne i følge vet.

Hun er en meget erfaren dame da, så hva hennes sammenligningsgrunnlag er det vet jeg ikke :)

Men den ene var nedom noen ganger, den ble bare ikke værende :P

Skrevet

Jeg har hatt hannhund som ble kastrert (pga for stor prostata), han endret atferd etter kastrering og vi fikk problemer med seperasjonsangst og redsel for lyder, ingen av delene var et problem før kastrering og han var en type som virket veldig trygg og selvstendig i utgangspunktet.

Isak ble kjemisk kastrert for tre år siden, han ble også mer usikker på lyder, men ikke like ille som forrige hund. Dette kom etter kjemisk kastrering og forsvant etter virkningen gikk ut.

Sånn som en kommentar til at noen individer trenger testostoronet sitt.

  • Like 4
Skrevet

Er det ikke et problem med nervøse hester? Det er overraskende mange som trenger en erfaren rytter på finn.no, i hvert fall.

At en hest trenger en erfaren rytter, er ikke ensbetydende med at den har en usikker personlighet.

Hest er et fluktdyr, og de trenger en leder i all betydning. Når du sitter på 500 kilo med eksplosivt fluktinnstinkt, så trenger du være en erfaren rytter for å kunne være en rolig leder, og ikke en redd person, som da forteller hesten at det er ok å flykte.

Annen grunn til at hester trenger erfarne ryttere, er for at hestene selv ikke har så mye erfaring, og ikke er godt nok tilridde.

En tredje grunn, er at mange hester er så følsomme, at de trenger en erfaren og balansert rytter, som har god kontroll på hjelperne sine (nei, det er ikke personer, men hender, sjenkler og setet), for ikke å gå i taket av motstridende signaler.

Så til dette med om det ikke finnes usikre hester: jo DET gjør det.

Men det er ikke definert inn i kjønn eller om de er kastrert eller ikke, det finnes dermed ikke en majoritet av usikre hester blant valakker.

Så har vi en god del raser som avles til å være høy-eksplosive konkurransehester, av varmblodige raser. Disse trenger ofte erfarne ryttere, da de ikke er noe å håndtere for småjenter.

Så konklusjonen: nei, vi har ikke usikre hester pga kastrering i hestemiljøet

  • Like 2
Skrevet

Eksempel: en hannhund som tilbringer hele dagen pipende ved verandadøren, og ikke tar til seg mat, fordi to av de nærmeste naboene har tilsammen fire tisper som løper til litt ulike tidspunkt, og to av dem løper tre ganger i året. Det var situasjonen her hjemme en periode. Ringvirkningene var grusomme, da det stinket løpetispe over hele området. Vi måtte langt unna hjemmet for å få fred i de verste periodene. Kjemisk kastrering hjalp hunden veldig.

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Skrevet

Hvis begge ligger i buken så blir det jo det, og det finnes jo bilaterale krypte hunder også

Jepp, og derav tidligere spørsmål; hvordan er det å starte hunder med begge steinene i buken? De SER jo kastrerte ut. Må man evt ha med et bevis fra vet. på at hunden IKKE er kastrert, da? Eller så kan jo folk med hunder som faktisk er kastrert, bare si at "nei, denne er bilateral krypt" og så starte i vei :P

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Min forrige hannhund var en blandingshund, han ble kastert etter fylte to år pga hyperseksualitet.

Det du beskriver her er ikke sånn det var for min del. Han gikk frem og tilbake og stresset - når jeg var hjemme fikk han beskjed om å gå å legge seg, men jeg jobbet så mens jeg var borte var det tydelige tegn på at han hadde vandret.

Han gikk ned 7 kg iløpet av tre mnder, så en hund som normalt veide 32 kg var nede i 25. Han var så tynn at jeg kunne legge fingrene mellom ribbeina på ham.

Vi gikk ikke tur i nabolaget og han fikk ikke ruse seg på løpetidsflekker, men jeg bodde i et kryss mellom boligbebyggelse og turområder, så enormt mange hunder gikk forbi huset mitt hver dag.

Han spiste ikke, jeg fikk nesten ikke i ham mat i den perioden i det hele tatt.

Så min veterinær anbefalte kastrering, han fikk tabletter i 1 mnd og når han endelig begynte å legge på seg igjen ble han kastert.

Jeg angrer ikke på at han ble kastrert, han var akkurat samme hunden før og etter, bortsett fra at han spiste normalt og ikke stresset over løpetisper. Han var fortsatt interessert om han var sammen med tisper som løp, men ikke mer enn det...

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Skrevet

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Der er jeg helt enig, jeg ser ingen grunn til å rutinemessig kastrere!

Jeg ser bare negative konsekvenser ved å rutinemessig kastrere og jeg ser bare negative konsekvenser av å kastrere hannhunder mens de er veldig unge. Både adferdsmessig, sosialt og i forhold til rasenes gen pool

  • Like 2
Skrevet

Kjenner jeg er litt delt. På en måte synes jeg det burde være ok å kastrere når man virkelig mener hunden får det bedre uten baller- OG jeg mener man burde få lov til å konkurrere. Og det samme med tisper.

MEN jeg mener også at det blir feil om "alle" kastrerer fordi instruktøren sier det blir såååå mye enklere å trene om de kastrerer, eller alle som har en småkåt hannhund i puberteten kastrerer fordi de skal konkurrere.

Men hvorfor ikke gjøre dyrlegene pliktet til å registrere på dogweb (på de hundene som er regget) årsak til kastreringen osv, slik at det kommer fram (både for oppdrettere og helsestatetikker) og at de som blir kastrert ikke vil kunne oppnå championater/delta på mesterskap o.l.

Da får man en oversikt over problemene på rasene, og man unngår at de som sikter høyt kastrerer fordi det er en fordel konkurransemessig. Samtidig så blir man ikke utelukket totalt.
Er man så uheldig at hunden MÅ kastreres pga "ikke sykdom" så kan man fortsatt starte og ha det livet man ønsket med hunden (utenom avl da)

Jeg har kastrert en tispe selv pga grusomt temperament under løpetiden og selv om jeg ikke lenger konkurrerer med henne av andre grunner, så hadde det virkelig vært surt om jeg ikke fikk konkurrert mer pga det som ga henne ett mye bedre liv i det daglige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer ikke helt å se for meg at folk flest ville vært fornøyde med løsningen dersom NKK annonserte at kastrater kom i en egen klasse i stedet for å bli totalt utelukket. Mulig jeg tar feil?

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...