Gå til innhold
Hundesonen.no

Tess Erngren


Lisad82
 Share

Recommended Posts

@SandyEyeCandy har vel gått kurs der og er veldig fornøyd. Jeg har bare snakket med henne, og var ikke veldig fornøyd med rådene jeg fikk. Litt variabel tilbakemelding fra kjente som har gått kurs der. Hun kan mye og er veldig positiv.

Jeg tenker at det kommer litt an på hva man vil oppnå også. For adferdsproblemer går jeg heller til www.hundiharmoni.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått en del sånne drop in-timer hos henne med Aiko, og nesten et fullt valpekurs med Imouto. Veldig fornøyd, men så har jeg hunder jeg trener for aktivisering, ikke fordi de har issues. Jeg digger at hun er så positiv, men hun har blitt fryktelig dogmatisk. Det er ikke så mye rom for å se individuelle forskjeller, alle hunder vil det samme og drives av det samme.

Jeg kjenner bare ei som har vært der for atferdshjelp, og det funka ikke. Der var det blanding av eskalert shiba-monging og usikkerhet, og det blei ikke noe bedre etter timene hos Tess, dessverre. Men jeg ser jo at andre sier de er fornøyde, så jeg ville definitivt tatt en time for å sjekke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender så mange som mulig av mine valpekjøpere til Tess, rett og slett fordi den positiviteten hennes smitter og gir valpene (ekvipasjene) en utrolig god start med tanke på innfallsvinkel i forhold til trening av en shiba - det bør være positivt. Har forøvrig også gått bare valpekurs og et drop-in innkallingskurs hos henne, ingen problematferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått noen kurs hos Tess (triksetrening, sladretrening, hverdagslydighet). Jeg liker veldig godt at hun er så positiv, og hunden min stortrivdes på hennes kurs (til sammenlikning mistrivdes samme hund veldig på kurset vi tok hos hundeakademiet, med mange hunder og veldig "myndig" instruktør).

Det jeg har fått mest ut av har vel vært triksetreningen/hverdagslydigheten, jeg kan ikke påstå at passeringsproblemene ble så mye bedre. Men der får jeg også skylde på meg selv, jeg har ikke vært flink til å trene på det så jeg har fortsatt hund som piper og danser av forventning når hun ser "vennene" sine (og som kan kjefte litt hvis noen er så uhøflige at de løper rett forbi) :P

I likhet med @SandyEyeCandy synes jeg dog Tess kan bli litt vel dogmatisk, så det er viktig at man også tenker selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med hjelpen vi har fått av Tess. Hun er kunnskapsrik, engasjert og veldig hyggelig. Vi prøvde mange forskjellige instruktører med vår fryktaggressive hund, men det var først når vi kom til Tess at vi virkelig fikk hjelp.

Har hatt privattimer med henne og deltatt på passeringskurs og aktivitetsturer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med hjelpen vi har fått av Tess. Hun er kunnskapsrik, engasjert og veldig hyggelig. Vi prøvde mange forskjellige instruktører med vår fryktaggressive hund, men det var først når vi kom til Tess at vi virkelig fikk hjelp.

Har hatt privattimer med henne og deltatt på passeringskurs og aktivitetsturer.

Kan jeg spørre hvem andre dere hadde prøvd? Har jo litt å si hvem og hvilke metoder osv., i forhold til forskjell på resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd instruktører hos Din Beste Venn, Hund i Sentrum og Familiehunden. Vi tok også kontakt med en dame som hadde gått utdannelsen til Turid Rugaas. Alle bruker såkalt positive metoder.

Vi skulle sikkert kunnet fått hjelp hos andre flinke hundefolk, som Nina Haaland, Hund i Harmoni, Gry Løberg. Nå ble det Tess og vi er som sagt veldig fornøyde med den hjelpen, og ikke minst motivasjonen til å gå videre, som vi fikk hos henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke noen erfaringer derfra som gjør at jeg anbefaler Tess/GoodDog, men jeg er absolutt for positiv hundetrening. Jeg gikk der for aktiviseringen sin del, samt mulig inspirasjon. Vil ikke bruke penger på kurs eller timer hos dem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 years later...
På 2/5/2015 at 11:45 PM, SandyEyeCandy skrev:

Jeg har gått en del sånne drop in-timer hos henne med Aiko, og nesten et fullt valpekurs med Imouto. Veldig fornøyd, men så har jeg hunder jeg trener for aktivisering, ikke fordi de har issues. Jeg digger at hun er så positiv, men hun har blitt fryktelig dogmatisk. Det er ikke så mye rom for å se individuelle forskjeller, alle hunder vil det samme og drives av det samme.

 

Jeg kjenner bare ei som har vært der for atferdshjelp, og det funka ikke. Der var det blanding av eskalert shiba-monging og usikkerhet, og det blei ikke noe bedre etter timene hos Tess, dessverre. Men jeg ser jo at andre sier de er fornøyde, så jeg ville definitivt tatt en time for å sjekke. :)

Hvis man syns Tess var dogmatisk i 2015. Gud hjelpe meg hvordan hun er i idag. Alle som ikke tilbringer 24/7 med hunden sin og har den med på absolutt alt er forferdelige hundeeiere som ikke forstår hundens sosiale natur. Fordi hunder liker å tilbringe tid med eieren sin betyr det nå at det er bedre for den å delta på absolutt alt vi gjør fremfor å tilbringe tid hjemme eller i bil. Om dette ikke er tilfelle, at hunden mistrives med å delta på aktivitetene man gjør, må man selvsagt la være å gjøre dette som en ansvarlig hundeeier. 

Alt av hundetrening/sport er mishandling og alle andre raser enn de hun selv mener passer inn i et moderne samfunn burde dø ut. 

Veldig synd for Gooddog kjeden og budskapet deres om positiv hundetrening. Den type holdninger og uttalelser skremmer jo folk bort og bekrefter myten om at positiv trening er for halvgærne tullete tanter. 

Forøvrig er det mange andre flinke folk som jobber i Gooddog kjeden, tror ikke Tess jobber med atferdskonsultasjoner selv pr idag?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Dette var jo synd å høre. Jeg har ikke vært enig med alt, men hun har vært en rimelig god stemme for positiv hundetrening. Hvor har du dette fra? Blogg, nettsider? Gått kurs med henne selv?

Helt enig, derfor det er så trist. Bare følg henne og det Gooddog poster i sosiale medier og spesielt hvordan hun svarer i kommentarfelter osv, så skjønner man fort greia. Mulig hun er enda mer ekstrem på sine egne sosiale medier.

Har gått flere kurs osv ja, dog for noen år siden da hun mulig var noe mer "spiselig". Men selv da var det mye som jeg syns var drøyt med vurderingene og uttalelsene hennes, uten å ville skrive for mye om det på offentlige forum. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, EasternTea skrev:

Helt enig, derfor det er så trist. Bare følg henne og det Gooddog poster i sosiale medier og spesielt hvordan hun svarer i kommentarfelter osv, så skjønner man fort greia. Mulig hun er enda mer ekstrem på sine egne sosiale medier.

Har gått flere kurs osv ja, dog for noen år siden da hun mulig var noe mer "spiselig". Men selv da var det mye som jeg syns var drøyt med vurderingene og uttalelsene hennes, uten å ville skrive for mye om det på offentlige forum. 

Lurer på hvilke tær Tess har tråkket på, siden du måtte opprette en konto på Hundesonen og dra opp en 8 år gammel tråd for uttrykke din mening 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Smartingen skrev:

Lurer på hvilke tær Tess har tråkket på, siden du måtte opprette en konto på Hundesonen og dra opp en 8 år gammel tråd for uttrykke din mening 😅

Absolutt ikke noe personlig. Syns det bare er synd for budskapet hun har prøvd å formidle. Var ikke klar over at denne tråden var så gammel 🙈 tenker likevel det kan være nyttig for fremtidige kursdeltakere å lese dersom de skulle føle seg som dyremishandlere i møte med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om tråden er gammel er den nå allikevel blåst liv i igjen.

Mitt første møte med Tess var via FHS hvor vi hadde en hel uke med henne på campen. Jeg ble positivt (hehe) overrasket over henne, og syns hun er en rå dame som har mye bra kunnskap og er ganske flink til å formidle. Merk at jeg ikke nødvendigvis er enig i alt hun sier og mener, og syns også hun kan bli litt dogmatisk av og til. Men det er helt greit tenker jeg - jeg er sjeldent 100% enig med alle instruktører jeg møter.

Jeg hadde kun schäfertispen min den gangen; utagerende og slitsom å ha med å gjøre, og disse gruppe-opplevelse jeg og resten av hundeklassen hadde var svært krevende. Jeg opplevde det som positivt at Tess tok de type situasjonen knusende med ro, og ga oss verktøy til å prøve å jobbe med det. Ikke alt fungerte, men jeg satt igjen med en kursleder som ikke ble slem, frekk eller dømmende - jeg følte meg ikke som en mislykket hundeeier, som en byrde og plage for andre (jo, litt, men det hjalp veldig at jeg opplevde at Tess møtte oss med empati og forståelse), hvilket jeg ofte kunne føle hos andre jeg gikk kurs osv. for, fordi hunden min er/var problematisk.

Jeg syns også det var fascinerende å se hvordan den gamle huskyen hennes håndtere min hund. Han hadde stålkontroll på situasjonen, og håndterte den bra; det ble ikke slossing eller videre utagering som det ofte blir. Jeg har aldri set noe lignende tidligere, og jeg har heller aldri sett noe slikt i ettertid. Det imponerte meg innmari, rett og slett. DET var en råflott hund det, fy søren.

Jeg gikk valpekurs ho en annen innunder GoodDog i sommer når jeg fikk valpen. Jeg liker filosofien og syns det er bra, selv om det ikke gjorde underverker for min krevende schäferhund. Jeg er som sagt ikke nødvendigvis enig i alt, men stort sett syns jeg det er mye bra. Valpekurset inneholdt et foredrag (online) med Tess som forteller om dette med valp, det likte jeg også veldig godt. På valpekurset var det kontrollert lek, hvilket jeg elsker - jeg ser dessverre altfor mye ukontrollerte greier på valpekurs, som danner dårlig vaner og adferd hos valper som de tar med seg inn i voksenlivet! Jeg vil anbefale valpekurs i regi av GoodDog, men annet har jeg ikke så mye erfaring med (det vi var igjennom på skolen var mye foredrag og noe trening, men ikke nok til å fikse noe problemer liksom).

Jeg vil også understreke at før i tiden var jeg "tradisjonell" hundetrener; det var det jeg ble lært opp til. Tess med sin kunnskap var en viktig brikke for meg å skifte retning innenfor dette med hund. Ikke at jeg banken, slo, sparket osv. hundene mine før den tid altså, det er ikke det jeg mener. Men de fleste vet vel hvordan man ble lært opp i hundetrening før i tiden. Det er takket være uken med Tess at jeg klarte å se på hundeholdet mitt fra en annen vinkel og at det føltes overkommelig med min schäferhund - som jeg vurderte å omplassere fordi jeg følte vi ikke forstod hverandre eller hadde noe kjemi. I dag er det ikke nødvendigvis en dans på roser, men jeg sitter nå her, 7 år senere og har fortsatt hunden - rett og slett fordi jeg har en annen holdning og syn på hundehold nå, enn hva jeg opprinnelig ble lært opp til.

Ja hun er dogmatisk. Men jeg tar heller det, fremfor en tradisjonell gammel trener som klyper hunden i øret for å trene inn apporten. Tess har sykt mye kunnskap om hund som art, og det tenker jeg er verdt å ta med seg. Og jeg tenker at det Tess formidler er gode grunnbiter for å danne et godt hundeliv, enten man vil drive med konkurranse eller ikke.

Jeg har også Tess som venn på FB. Jeg syns det er inspirerende det hun deler, og jeg elsker at hun tørr å stå frem om ting, ikke bare i hundeverden men ting generelt i verden, for å skape debatt, diskusjon og sette i gang tanker hos andre, for å gjøre en endring i verden, mot retning positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

For nye hundeeiere ville jeg absolutt anbefalt feks valpekurs hos Gooddog, da det virkelig ser ut til at de representerer belønningsbasert trening på en god måte, som er forståelig for hvermannsen. For atferdsproblemer, samt for de med oppdatert kunnskap og kompetanse, ville jeg heller gått til Hun om hund. Så er det viktig å skille Gooddog som konsept og Tess som person. Førstnevnte er som sagt flott for basic innføring i belønningsbasert hundetrening, og har en god filosofi der hundens velferd er i fokus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...