Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

Med litt erfaring og hodet kaldt kan man få en veldig god hobby spranghest av en eks varmblodstraver, fordi de (vanligvis) er så veltrente og fyrige. ..men da kan en ikke være spesielt engstelig av seg. Hu hei, som det går! Om jeg skulle overtatt en traver så måtte jeg trent monté med den et par ganger i uka for å i det hele tatt tørre å ri den de resterende dagene.

Ja, de har gjerne motor og framdrift. Men hvor kontrollerbare de er, har med trening å gjøre. Klart en hest som bare er kjørt "hurramegrundt" kan være stri nok, men det er gjerne de som er mindre bra trent fra grunn, og kanskje aldri har vært noe å starte engang. Har inntrykk av at de fleste travfolk nå til dags er flinke til å variere treningen mye (også med riding) og det gir jo et lettere utgangspunkt for omskolering. Ellers vil jeg påstå at kaldblodsen generelt er bedre egnet som ridehest, pga bygning og bevegelser. Men unntak begge veier selvsagt. Den absolutt beste hesten jeg har hatt - på alle måter - var en vbl.

red: Klart travdyr kan hoppe :wub:

DSC00516.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Travdyr er pene, de

Hvorfor skal ikke 14 år gamle jenter få seg traver? Og hvorfor skal ikke folk kjøpe seg traver fra banen for å ri på tur? Det meste her er fordommer, jeg startet selv på et ridesenter og husker selv m

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Guest Gråtass

@Gråtass http://www.hest.no/blog/?blid=620992

 

(Litt ymse sammenligninger, men poenget kommer frem likevel)

Jeg har lest den tidligere, jeg syns at skal man fremstå seriøs bør man ha med noen kilder.

En av mine poeng som jeg tror druknet litt i denne diskusjonen er ikke hvorvidt travhester er gode eller dårlige ridehester, men hva folk egentlig har behov for. Litt som å kjøpe malle for å gå rundt kvartalet. Jeg oppfatter at det er moderne å ikke skulle ha traverrasene som ridehester fordi de ikke er bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest den tidligere, jeg syns at skal man fremstå seriøs bør man ha med noen kilder.

En av mine poeng som jeg tror druknet litt i denne diskusjonen er ikke hvorvidt travhester er gode eller dårlige ridehester, men hva folk egentlig har behov for. Litt som å kjøpe malle for å gå rundt kvartalet. Jeg oppfatter at det er moderne å ikke skulle ha traverrasene som ridehester fordi de ikke er bra nok.

Antageligvis status ja. Så lenge man skal bruke hesten som hobby/turhest vil de fleste jeg kjenner kjøpe seg en avdanket gammel ridehest enn en travhest som ikke er travtrent.

Litt sånn "der kommer hun med travhesten igjen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest den tidligere, jeg syns at skal man fremstå seriøs bør man ha med noen kilder.

En av mine poeng som jeg tror druknet litt i denne diskusjonen er ikke hvorvidt travhester er gode eller dårlige ridehester, men hva folk egentlig har behov for. Litt som å kjøpe malle for å gå rundt kvartalet. Jeg oppfatter at det er moderne å ikke skulle ha traverrasene som ridehester fordi de ikke er bra nok.

Egentlig en knall sammenligning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste traverne jeg jobbet med, startet begge LC i dressur, og en startet 60 cm sprang (han var dårlig i beina og gikk mye løp) mens han andre startet 80 cm. Begge kunne helt klart gått mer, men de elsket å bli brukt litt alternativt. Han ene tjente godt over en halv million og satt noen Norgesrekorder samtidig som han ble startet som "ridehest", mens han andre var jevnt på trippelen.

Man kan forme de fleste travere til å fungere utmerket som ridehester med nok tid og jobb. Ettersom de er lenger i ryggen og gjerne litt hetere i hodet krever det lang tid å bygge opp styrke og forståelse for hva man vil, men man har til gjengjeld en hest med veldig god psyke som kan jobbe tre ganger så lenge som ridehestene. At de selges billig (og gjerne havner i helt håpløse hjem aV den grunn, fordi de som vil opp og frem sikter dyrere og sjeldent vil prøve) har ikke med annet å gjøre enn at de ikke fungerer til den jobben de er satt til å gjøre, og skal bort relativt fort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tvert i mot at det er for lite fokus på hva eksteriør og rase har å si for ønsket bruk i hesteverdenen, jeg. For all del, jeg er ikke en ''rasesnobb'', eller hva man enn vil kalle det, kunne godt hatt en traver fordi jeg er forberedt på hva det innebærer.

Men jeg er også en som kanskje er mer interessert i bevegelsesmønster og biomekanikk enn gjennomsnittet, og har virkelig sett hvor mye, mye mer det krever for en hest med eksteriøre utfordringer å bære seg korrekt enn en godt bygget ridehest. Dette virker det som om nærmest ingen har noe særlig kunnskap om (som strengt tatt ikke er så rart, jeg har vært nesten NM-klar uten å ha peiling på noe av dette). Har man en traver som hovedsaklig forflytter seg ved hjelp av skyvekraft og ikke bærekraft vil det slite mye på ryggen å ha en rytter på - mer enn det gjør allerede altså. Å endre et naturlig bevegelsesmønster er en svært stor jobb. Det samme gjelder en hest som er overbygd bak f.eks., gurimalla så mye verre det er for dem å skulle bære en rytter korrekt.

Nå synes jeg også at å bære rytteren korrekt får alt for lite fokus, de fleste mener vel at veien blir til mens man går den... Det er bare det at i mellomtiden sliter vi noe skrekkelig på denne stakkars ryggen som egentlig ikke er ment for å bære folk på. ;)

Ikke at alt er fryd og gammen blant dressuravlede hester heller altså, i disse tider der flashy steg blir prioritert fremfor et godt anlegg for samling. Derfor var jeg nøye ved valg av min egen hest.


Litt surrete innlegg i natten.. :) Men kort og greit - jeg kunne godt ha hatt en traver dersom jeg falt pladask for en, men hadde da brukt mye mer tid på bakkearbeid og jobbet inn et nytt og litt unaturlig bevegelsesmønster. Jeg synes ikke det er rart at de fleste hobbyryttere vil ha en ridehest så lenge de vil noe annet enn å bare gå på tur, de aller fleste synes jo fremgang er gøy, og det vil man i mange tilfeller oppleve lettere med en ridehest. Jeg synes også at flere burde være klar over hva rasen er avlet frem for og finner naturlig slik at man er mer klar over hva man har og ikke blir frustrert pga. langsom fremgang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper seg hest etter hva man skal bruke den til. Vil du ri høye klasser på internasjonale stevner i sprang eller dressur så kjøper du deg ikke en traver. Skal du kjøre profft med den, det være seg trav, marathon, presisjon eller whatever så kjøper du noe som passer til det. Vil du ri gangartskonkurranser/4-5gangarter så kjøper du deg islandshest, eventuelt en av de amerikanske rasene, men miljøet rundt dem er ikke så stort i norge da da. Vil du ri distanse? Da er det flere raser som passer, men araber er vel kanskje mest utbredt.
Vil du sulle rundt i skogen? Ja da har du plenty av individer å velge mellom, av mange, mange raser. Da kommer personlige preferanser fram, vil du ha en kul gul? Go for it! Vil du tølte rundt i de dype skoger uten å sett en fot på en ovalbane, go for it, plenty av luksus turhest islandshester der ute. Liker du omskoleringsprosjekt? Plenty av tidligere løpshester der ute som trenger nye hjem. Vil du ha en luksus kjørehest å sulle rundt med på grusveiene rundt stallen? Finnes sikkert en hau travere, kule gule, sikkert en islandshest og to, kanskje til og med en ridehest som er innkjørt, her og der til salgs. Vil du drive riddersport så kjøper du ikke den veike, dritnervøse hesten til naboen.


Det blir som med hund, du kjøper deg ikke en malle, bruks schäfer eller BC for å ha en sofaslækker du går 15minutters turer med en gang eller to til dagen, du kjøper deg ikke en Beagle eller terrier eller en setter for å gå elitenivå lydighet eller agility? Du kjøper deg ikke en Chihuhua om du vil ha ei vaktbikkje til å passe på eiendommen din. Eller en drever for å gjøre jobben til en retriever. :icon_confused:

Dog, tror jeg det er mange som har høye ambisjoner, i begge verdener, som kunne hatt en helt annen rase enn det de har, selvom de så for seg at de trengte en hest/hund som var spesialretta til akkurat det de trodde de skulle bli knallgode i med en gang. Man kan sikte mot stjernene å finne ut at det kanskje ikke var helt den veien man ville alikavell, månen var kanskje plassen man trivdes best på? Eller kanskje til med jorda var der man egentlig hørte til? Eller mars?

*sorry om innlegget ble veldig filosofisk anlagt, litt for trøtt for mitt eget beste gitt. :P *

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare svare.

Ja, det er forskjell på ridehester og travere. Omtrent som på hund er det avlet mot bruksområder også på hest.

Jeg har holdt på med både travere og ridehester.

Jeg opplever ikke travere som stressa og ubrukelig. Ikke mer enn diverse f.eks ponnier rundt om. At de oppfører seg som aper på LSD handler mest om for lite kunnskap hos eier/rytter. Det er i alle fall min erfaring.

Problemet er jo at eier ikke omskolerer. De hiver seg opp og raser inn på en ridebane og hærver rundt over bommer og hindre. Setter på strikk og rir runde på runde på en stakkars frustrert hest som ikke skjønner pucken. Sånt blir det stress av.

Hesten blir jo både usikker og frustrert.

Det er fullt mulig å få en trivelig brukshest ut av en traver, men den må lære og eier må vite hva som skiller hestene når de handteres.

Ridehester er vant til å bli kakka i magen med beina, de har lært at stramme tøyler betyr stopp, de har lært at en pisk på rompa (ikke slåing) betyr "samle deg". En traver forstår ikke sjenkel, stramme tøyler betyr løp som f.... og pisk mot rompa bety løp mer.

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det skaper redsel og frustrasjon. Ikke så vanskelig å skjønne hvor traveren løper fortere og fortere i skauen med en hylende fjortenåring som drar det den kan for å stoppe. Hesten responderer som den har lært og blir stemplet som gal, men det handler om kunnskap hos rytter.

Travere kan være supre hobbyhester om de er rett omskolert. De er som regel dønn sikre i trafikk. De hiver seg skjelden rundt, og de bukker skjelden. Det finnes kaldblodshester som har konkurrert i høye klasser dressur. Mange av de har naturlig evne til samling. Det finnes varmblods som er ok i feltritt.

Godt omskolerte hester.

Nei, man blir nok ikke verdensmester på en traver, men for meg blir det feil å stemple de som stressmaskiner som ikke funker til ridning. Det handler om kunnskapsløshet hos rytter.

Viktig å huske også at ridning er langt mer enn sprang og dressur. De aller fleste har hest som en koselig hobby og har ingen store ambisjoner. En avdanka traver fungerer fint til det.

Jeg rir en kaldblods nå. Han har ekstremt lett for samling. Han har stor forståelse for skenkel. Supermorsom å ri på bane og på tur er han dritstødig i skauen ikke redd en dritt, og det er skjelden han blir så gira at han bukker.

Han er omskolert, men en ting blir ikke helt borte. Stramme tøyler betyr fart, vil man ha det lungt er det mild kontakt som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Jeg skjønner at travhestene har forandret seg radikalt siden jeg var ung :|

Jeg var 10 år og uerfaren når jeg begynte å ri travere ( i full trening , den ene jeg rei var Buskeruds mestvinnende kaldblods ) på tur.

Nada problem.

De beste på banen var ofte de mest ukompliserte å håndtere.

Men særdeles få av de var fryktelig heite eller vanskelige å håndtere.

Uovertrufne turhester som gladelig ble med på litt fart på rettstrekkene , men det var liksom ikke vanlig at de fløy ut selv med et lite barn på ryggen.

Men noe har tydeligvis endret seg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den mest ukompliserte hesten jeg har hatt/familien har eid var kaldblodstraverhoppa mi som fungerte supert til ridning. Eneste problemet var at hun heller ville trave fortfort enn å slå over til gallopp, siden det var det hun var trent (etter mine mistanker; hardt og svært tradisjonelt) til. Hos meg var hun hobbyhest med flere måls utegange, opplevde henne ikke som en stresset hest at all selv om jeg ikke klarte å trene henne så aktivt som da hun var i aktiv travtrening, og enda jeg fikk henne som relativt nylig innridd 3-åring. Var jeg bare ekstremt heldig mtp alt annet som står her?

Da jeg satte henne bort på for hos en som driver aktivt med hest fikk jeg etter kort tid spørsmål (nesten mas) om han kunne få kjøpe henne av meg fordi hun var så fin til turridning også for relativt uerfarne pga sitt rolige og vennlige vesen.

Ene varmblodstraveren vi lånte var litt slik som det beskrives her, mens hun andre gikk LC dressur. Jeg regner med det er både individforskjeller, treningsmetodeforskjeller og omskoleringsforskjeller.

Nordlandshesten jeg hadde, som da hadde vært rideskolehest i 10 år, bukket mye, testet masse grenser, snappet, var sta og sleip osv. I grunn ganske kjip første egne hest, selv om jeg ble glad i den gamle, gretne sleipingen. Her tror jeg det lå en del bak med mye kjip håndtering fra uerfarne ryttere som kanskje ble i overkant mye for stakkaren.

Nop, x-traveren min var desidert den beste hesten jeg har vært borti. Vi elsket hverandre vi. Selv den perioden hvor jeg hadde fått litt frykt for ridning etter et skremmende og vondt fall med ganske kraftig hjernerystelse som resultat, hvor hun så fikk nada ridetrening en god stund (pappa som vanligvis hjalp meg når jeg var borte/syk hadde ikke tid), virket hun svært stressfri og rolig. Vi gikk turer i skogen, løp rundt på jordene, tuslet rundt på gården og nusset masse. Hun var nesten som en hund :lol: Verdens fineste Vinnie :wub: Vi fikk bare 2,5 år sammen, men gud som jeg savner den rolige, fine og behagelige hesten :heart:

Meen..jeg har lite erfaring med varmblodstravere jeg da. Pappa likte aldri eksteriøret, han ville ha litt tyngre og mer kompakte hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

14 år gammel kaldblodstraver :)
Han er en fyr med mye motor, men har veldig lett for samlig - har ridd han en gang i uka i 2 år nå, hvilket i grunnen nesten er eneste form for "jobbing" som blir gjort med han, han går mest på tur ellers - og framgangen har vært super. Han går nå stabilt til tøylen i både skritt og trav, både på rett og bøyd spor og ved sideførende bevegelser. Gjør supre frem- og bakpartsvendinger og er i det hele tatt en fin fyr å ri. Galoppen - vel, frem til i fjor høst så har det vært litt som å kjøre motorsykkel, gøy å galloppere sier han, men det bør skje i full spiker. Hvilket ikke er fullt så morsomt på storvolte. Fikk tips til å jobbe med galoppfatning fra skritt og da falt polletten på plass for lille brune, og det begynner å se bra ut det også selv om vi har litt jobb foran oss.
Klart, han blir aldri noen Grand Prix hest, men jeg tenker at OM han hadde fått litt mer trening på bane så ville det være uproblematisk å få han opp til et LA nivå i dressur. En gang i uka blir litt for lite til det, men vi får se om vi ikke skal få meldt oss på et øvingsstevne i LC i løpet av året.

10632748_10202811375160496_5024676909968

10533841_10202811374320475_2922933000798

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har drevet med travere, både som hobbyhester og aktivt, i en del år nå, og min konklusjon er så enkel som at nei, en traver blir aldri like god som en ridehest. Den mangler den riktige kroppen til bæring og å samle seg, særlig i galoppen.

Når det kommer til gemyttet er det like mye forskjellig som innen andre raser. Traverne er ofte godt temt og oppdratt, men trenes veldig variabelt. Jeg har vært borti mye stødige, godt temte x-travere som har funket som hobbyhester, mens andre rett og slett er for heite i hue. Tror også det har noe med hva de er vandt med som travere, ser stor forskjell på min som ble dressurridd og var vandt til å skritte mye rolige turer i terrenget mens hun var aktiv, og de som kun kjøres "full rulle"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er forresten pensjonist og satt ut som ridehest nå, hos en superflink jente som vet hvordan hun rir henne best, og som jobber henne mye på bane. Likevel ser jeg at LB dressur nok er maks for henne, fordi LA krever en grad av samling som hun ikke har kroppen til å klare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal ikke 14 år gamle jenter få seg traver? Og hvorfor skal ikke folk kjøpe seg traver fra banen for å ri på tur? Det meste her er fordommer, jeg startet selv på et ridesenter og husker selv mine og andre sine meninger om travere, mine meninger var stort sett plukket opp av andre da jeg aldri selv hadde hatt en traver på nært hold, og det hadde nok ikke så mange av de andre der heller. Min første forhest var extraver(var vell sånn ca 14) og det har de vært alle sammen etterpå, joda de kan trenge en del omskolering, men jeg har aldri hatt så snille hester. Jeg husker med skrekk tilbake til tiden med "ridehester" de var jo stein gale hele gjengen(neida ikke absolutt alle, men det var mye dill og tull der altså). Og jeg husker det var alltid spm om man kunne ri på tur alene, om hesten løp ut, steilet, bukket, redd for biler, redd for travere med vogn og da var det jo ukontrollerbar panikk med en gang, det har jeg aldri opplevd etter jeg skiftet beite. Ikke med løpstravere og ikke med ex travere. Motor ja, ukontrollert og gal, nei. Det verste jeg har opplevd er tripping (på noen av dem som har blitt trent litt feil) som går over uten veldig store utfordringer og at de vil frem, noe som går helt greit siden de har brems også.

Gale travere er ikke mer vanlig enn gale ridehester og det kommer stort sett av det samme, altså eier/trener feil, vondt e.l., ikke rase.

Edit: Nei, mange blir aldri topp i dressur pga eksteriør, men deres rykte er meget ufortjent og kommer i stor grad av uvitenhet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig mistet litt oversikten over hva dere diskuterer jeg, alle er jo enige her :icon_confused:

Travere funker superduper fint som hobbyhest og laverer klasse i whatever. Det har dere alle sagt.

*kaste inn en brannfakkel* Klart det er lavstatus å kjøpe seg avdanka traver/galopphest for 5000,- Du aner jo ikke hva du får, det er skader og drit, det kan være en real møkka hest (been there done that) og en må omskolere den. Lettere da å få tak i en ferdig innridd sak, hvor man kan lære og ikke måtte lære til. De som er født som ridehester er jo ingen sak, og der skjønner jeg ikke helt at det er lavstatus om interessen er tur og småtrening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en travtrent hest som ridehest. Ikke fordi de ikke kan være gode tur-/hobbyhester, for all del. Det handler jo litt om hva du ønsker i hesten, og hvor mye tid du vil legge på hvilke typer trening. Jeg ønsker meg et grunnlag som er mykt og bøyelig, som har lett for å gå i samlet trav og galopp fra naturens side - hvor jeg ikke må bruke mye tid på å jobbe med rene, rolige "ridegangarter" (for å si det enkelt). Jeg har sett omskolerte travere gå Lett A uten problemer, så det har ikke noe med manglende muligheter på lavere nivå å gjøre, men det krever mye jobb på et veldig grunnleggende nivå. Bare det å jobbe med "om-muskulering" - det krever en helt annen muskelsetting å løpe fort foran vogn enn å bære en rytter i samlet galopp på volte. Har du interessen for det er det morsomt å jobbe med eks-travere, min erfaring er at de er ærlige, morsomme, arbeidssomme dyr som er enkle å håndtere og fine å være rundt. Er de ikke travtrente er det jo en litt annen sak, men det er klart - en god traver som skal løpe fort har gjerne en litt lengre rygg, litt annen grad av skråhet i skuldrene og en annen bakbeinsbevegelse fra naturens side enn en rideavlet hest.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville aldri vurdert å fått meg trav hest for å bruke som ridehest. Det er mest pga min erfaring fra mine ungdomsår hvor vi hold på med slike. (flest kaldblods, noen varm) Nå skjønner jeg ikke hvordan vi turte. Dette var hester som var godt trente, med høyt stress og steinhard munn. Bare det "energi" nivået var litt skremmende. Man følte at man satt på en tikkende bombe som bare ventet på å få gass og så var det nesten umulig å stoppe dem igjen. :P Red man dem for lite, var det bare som en oppvarming for dem og hestene kunne stikke av med oss hengende på slep når vi skulle ta de inn i stallen igjen.

Nå er da ikke min erfaring akkurat det som er gjeldene for alle, men en erfaring uansett. Hadde heller ikke turt å holdt på med galopphester. (har ingen erfaring der)

Men er ikke i tvil om at travhester og galopphester og alle hester som driver aktiv innen en sport, kan fungere supert som en turhest/familiehest. Det er bare noe jeg ikke ville ha satset på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke helt tak i essensen her :) Hva er bakgrunnen for startinnlegget? Om det handler om verdi av det ene kontra det andre? (ridehest/løpshest) så er den faktisk tro det eller ei ganske lik. Ridehester gies vekk og dumpes på akkurat lik linje som travere og ikke skolerte islandshester. De dyre gode (må ikke forveksles med de som bare er dyre!) hestene selger seg selv og dem vil det alltid være et marked for men bolken med gratis/billighester er enrom og det skilles ikke på rase. Mulig jeg bommer på poenget her men markedet flommer over av hester og det er vanskelig å få slaktet (dyreparken har laang venteliste feks) og kadaverbilen koster penger. Løpshester er ikke lavstatus men skal man kjøpe en som har startet må man kunne lese infoen som finnes,akkurat som man må med ridehester. En som står i lavt handicap , har ikke tjent noen penger men startet masse og har noen store huller i raden. Den kjøper man ikke . Ridehesten som har kostet masse penger,er dumpet i pris og vinner en gang for å diske seg de neste 20 starter den kjøper man heller ikke. Ikke lavstatus men sunn fornuft. Beklager om jeg bommet totalt :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en ex gallopphest fra østlandet som var livredd for å gå nedoverbakker i starten. Jeg var IKKE en kunnskapsrik rytter, og slet med å få ham innpå hinderet. Han hoppet 40-60 som det var hekkeløp: laaange byks. Treneren ville ikke sette opp før jeg hadde klart å få ham innpå 40 cm. Meteren hoppet han på mer normalt vis, men det fikk vi ikke trene på.

Fullblodsester hadde rykte på seg for å være veldig nervøse og altfor heite der jeg red. Dette stemte overhodet ikke for min. Han var rolig, trafikksikker, og jevnt over snill som et lam. ...men dårlig innfridd, og med en relativt kunnskapsløs fjortis på ryggen. Gik bra på pur flaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville aldri vurdert å fått meg trav hest for å bruke som ridehest. Det er mest pga min erfaring fra mine ungdomsår hvor vi hold på med slike. (flest kaldblods, noen varm) Nå skjønner jeg ikke hvordan vi turte. Dette var hester som var godt trente, med høyt stress og steinhard munn. Bare det "energi" nivået var litt skremmende. Man følte at man satt på en tikkende bombe som bare ventet på å få gass og så var det nesten umulig å stoppe dem igjen. :P Red man dem for lite, var det bare som en oppvarming for dem og hestene kunne stikke av med oss hengende på slep når vi skulle ta de inn i stallen igjen.

Nå er da ikke min erfaring akkurat det som er gjeldene for alle, men en erfaring uansett. Hadde heller ikke turt å holdt på med galopphester. (har ingen erfaring der)

Men er ikke i tvil om at travhester og galopphester og alle hester som driver aktiv innen en sport, kan fungere supert som en turhest/familiehest. Det er bare noe jeg ikke ville ha satset på.

Men ridehester som de avles i dag er også en håndfull altså. De er så reaktive og med så mye blod at mange av dagens ridehester er heller ikke for folk flest før de kommer opp i alder. Det er stoor forskjell på de siste 20 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ridehester som de avles i dag er også en håndfull altså. De er så reaktive og med så mye blod at mange av dagens ridehester er heller ikke for folk flest før de kommer opp i alder. Det er stoor forskjell på de siste 20 år.

Helt enig og viktig poeng. De fleste av den typen ridehester er ikke noe for en rytter som har lyst til å ri endel tur for eksempel. Sånn sett ville jeg heller hatt en eks-traver som turhest enn en gjennomavlet dressurhest!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridehest, er det ett annet ord for dressur/sprang hest? I så fall tenkte jeg bare på en hest for å ri på, ikke en hest fra konkurranserettede aktiviteter. For det er litt samme greia, om det er en travhest, galopphest, spranghest eller dressurhest (fra aktiv miljø) så ville jeg ikke satset på noen av disse for kun ha som en ut-på-tur-i skogen- hest. Da får man mer enn man trenger. Selv om de, som nevnt, kan fungere flott som dette, så er det bedre å satse på andre hester enn dette hvis man ikke vil noe spesielt med dem. :) Jeg hadde aldri følt at jeg hadde hatt den kunnskapen eller erfaringen til å begi meg ut på en ex dressur/sprang/trav/galopp hest.

Nei, takke seg til lavagjeitene og havremopedene! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller en haflinger eller fjording. Fjording har blitt lavstatus og det syns jeg er trist. De som legger litt arbeid ned i sånne raser får jo helt supre all round hester opp til et visst nivå, fin størrelse. Vi sendte en Haflinger til AEG i fjor (Horze cup dressur) En annen ting er at mange tror de kommer lettere til det med en som vifter med frembeina men det skal jammen mye arbeid til og nåde den som blar om avisa når en sånn går et program. Spranghestene er ikke så miljøberørte men de er skarpere.

Det er ganske mye "blod" i islandshestene nå for tiden også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...