Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd. Studier. Følge drømmen og bytte eller fortsette?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei dere. Det er så mange fornuftige mennesker her inne at jeg tenkte jeg kanskje kunne fått litt innspill her og. Jeg sliter sånn med store valg, og står ovenfor et nå. Har snakket med veiledere, venner og mamma, men avgjørelsen er jo til syvende og sist min - jeg skulle nesten ønske noen andre bare kunne tatt valget for meg :P

Kudos til dere som orker å lese, dette ble litt langt...

Jeg sliter med å avgjøre om jeg skal bytte studie eller ikke.

Jeg har en bachelor i biologi, og i høst begynte jeg på master i økologi. Jeg elsker biologi som fagfelt, og interesserer meg nesten for alle grenene innen biologi, men da spesielt evolusjon, marinbiologi og paleobiologi. Av enkeltemnene i bacheloren var det disse som var favorittfagene mine. Økologi var et fag jeg ikke likte så veldig, men fikk likevel god karakter (B). Så begynte jeg på en master i økologi nå i høst ved NMBU. Hovedårsaken må jeg innrømme var an hensyn til Dixie - Ås er et fint sted å være student med hund. Jeg har noen venner her, og det var null problem å fikse bosted da en venninne holdt av et rom til meg og Dixie i kollektivet hun bor i. Perfekt, lov med hund, stor plass og billig. Så jeg måtte jo bare studere her. Av retningene de hadde her var mater i økologi mest aktuelt, dermed ble det det.

Men tanken på marinbiologi har vendt tilbake gjentatte ganger hele høsten, spesielt de gangene hvor jeg har slitt faglig og følt at økologi kanskje ikke var helt meg. Økologimasteren er veldig preget av miljørettede fag. Det er flott det, og veldig relevant for fremtiden. Men jeg har aldri vært noen miljøaktivist akkurat. Jeg elsker havet. Havet og organismene i det, jeg er over middels interessert i havdyr og da spesielt hvaler (mange vil si jeg er helt obsessed med hvaler, jeg drømmer om dem bokstavelig talt om og om igjen). Jeg føler sånn at marinbiologi, det er meg. Jeg som eeelsker å dykke, og drømmer om hvaler, og jeg likte marinbiologifaget jeg hadde i bacheloren. Jeg vet at marinbiologi ikke vil bety at jeg vil jobbe med hval. Men jeg føler jeg har veldig lyst til å være marinbiolog.

Hvem vet hvilke muligheter som kan dukke opp rundt om i Norge, og verden, senere? Kanskje jeg kan være med på mer kortvarige prosjekter? Kanskje forskning i Arktis? Jeg vet at det er veldig sannsynlig å ende opp i fiskeriindustrien, eller alger, i allefall med det første. Men jeg tror at det kanskje ikke gjør noe. Det er lett å tenke at nei uff, det må være kjempekjedelig. Men når jeg tenker meg om, tror jeg egentlig enhver jobb relatert til utdannelsen, vil være interessant. Og kanskje et skritt på veien mot noe mer spennende? Jeg vet så lite om det ordentlige yrkeslivet, hvordan miljøet er, og arbeidsmarkedet, hva kan jeg EGENTLIG bli? Veilederne sier de aller fleste får relevant jobb etter endt studier. Tenk om jeg ettersom årene går, får viktige kontakter, andre ting kan dukke opp? Hvem vet.

Jeg føler at marinbiologi er mer min greie enn økologi. Økologi er jo spennende det og, et bredere felt som inkluderer også terrestre organismer og deres samspill og atferd. Men når folk spør meg hva jeg studerer, og om det er spennende, føler jeg ikke at jeg mener det når jeg sier ja. Det kommer liksom ut sånn halvhjertet "ja det er ganske interessant." For å være ærlig var det jo den grenen av biologi av de emnene jeg hadde i bacheloren, som jeg likte minst. Jeg likte nesten botanikk og mikrobiologi bedre faktisk.

Så jeg har fundert veldig nå de siste to månedene på om jeg skulle ha byttet til master i marin biologi og limnologi ved UiO. Jeg har lenge vært sikker på at det eneste som hindrer meg, det er Dixie. Jeg har stresset med å vurdere om pendling kunne vært noe, Ås-Oslo, da jeg er så redd det ikke skal fungere å flytte til et nytt sted med Dixie. Det er separasjonsangsten hennes som er problemet. Her har jeg fått det til ganske bra i høst med hjelp av Clomicalm, men også med veldig mye hjelp fra de jeg bor med, spesielt venninnen min. hun foretrekker å studere en del hjemme, så hun har vært veldig behjelpelig med Dixie slik at jeg har kunnet trent henne gradvis på alenetrening, og likevel gått på forelesninger. Pluss at det er så greit å bo flere med hund sammen (vi er 3 stk med hund i kollektivet vårt på 5), da vi kan hjelpe hverandre ut og sånn.

Jeg har lekt litt med tanken på at hvis jeg flyttet og det virkelig ikke gikk med Dixie alene på nytt sted, KUNNE jeg kanskje gått innom kontoret til besteforeldrene mine i byen med henne når jeg skal på skolen. De har kontor i sentrum et stopp unna Blindern, og de har hund selv med på kontoret og de elsker Dixie. Jeg har tenkt å spørre dem...

HVIS det går, så er det plutselig ikke Dixie som står i veien lenger. Men så har jeg plutselig begynt å tvile litt. Tenk om det ikke er så lurt å hoppe av denne masteren? Til sommeren ville jeg jo ha vært halveis. Men så begynne på ny toårig master? Masteroppgaven jeg har blitt tilbudt her er veldig interessant. Jeg er redd for å miste en sjanse på noe spennende. Oppgaven er om en dyreart, på marinbiologi kan jeg jo risikere å ikke få skrive om noe spennende dyr, men kanskje om alger eller andre litt mer kjedelige ting. Men det er jo ikke masteroppgaven som definerer senere yrkesliv uansett. Jeg klarer liksom ikke helt gi slipp på marinbiologidrømmen. Jeg kjenner jeg får sånn kalde føtter av møter med masterveilder her, og når han nevner snakk om papirarbeid for oppgaven og sånn. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Og jeg føler jeg må bestemme meg fort, da jeg må avgjøre hvilke fag jeg skal bruke denne våren på. Fortsetter jeg her, er det to obligatoriske fag jeg MÅ ta. Dersom jeg velger å bytte, kunne jeg brukt dette semesteret på 3 fag jeg har lyst til å ta kun ut fra interesse, 3 fag jeg virkelig har lyst til å ta, dette semesteret hadde blitt så gøy, og ikke minst mye lettere, da interesse virkelig gjør et fag enklere.

Jeg er generelt veldig redd for å ta store sjanser. Det er så skummelt. Det ER jo ikke verdens undergang å bytte, i verstefall blir jo bare studenttilværelsen noe lenger. Men jeg har liksom så lyst til å bli ferdig og... Avogtil tenker jeg, kan jeg ikke bare gjøre begge deler? Fullføre denne masteren (dermed ferdig våren 2016), så ta en master i marinbiologi i tillegg etterpå? Men det betyr 3 og et halvt år til! Det blir som å gå en ny bachelor, mtp tidforbruket.... Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og studere, og få meg jobb, bil og hund nr 2...

En annen ting er at jeg tror jeg kanskje hadde trivdes bedre sosialt i Oslo. Jeg syns Ås er et nydelig sted, men jeg har ikke helt funnet meg til rette her sosialt. I Oslo har jeg en del bekjente jeg kunne tatt opp kontakten med, pluss at jeg har slektninger og søsteren min bor der. Og jeg kan alltids dra til Ås på helgebesøk til venninnene mine her om jeg flytter til Oslo...

Nei jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter jeg. Kanskje innspill, noen som har eller er i samme situasjon?

Egentlig er det nesten så jeg ønsket noen bare tok et valg for meg :P Men det er jo mitt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er snart 43 og hadde en gang for mange herrans år siden muligheten til å følge en drøm jeg hadde. Jeg lot være fordi det ville medføre langdistanseforhold og kanskje jeg ikke ville like det og ene med det andre, og jeg hadde jo da en sikker hverdag. Unnskyldningene for ikke å hoppe i det var mange.

Pr i dag: jeg vet jo ikke hvor jeg ville vært hen hadde jeg hoppet i det. Har det bra slik ting er nå. Men, hadde jeg kunnet skru tiden tilbake og ikke vite noe om fremtiden jeg nå lever i, så hadde jeg tatt sjansen den gangen jeg hadde den.

Livet er kort, man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Du har en drøm, følg den om du kan.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fagene du tar definerer masteren din, men vil tro at du kan jobbe som det du ønsker selv om du fortsetter med økologi (Kanskje du tom får videre kompetanse og har flere muligheter). Er det mulig å fullføre dette semesteret for så å overføres og ta de to siste semesterne i UiO?

Ellers synes jeg du skal velge det du har mest lyst til, ikke fordi det kunne vært smart eller det er så enkelt å greit. Hopp i det og lev litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå for marinbiologi i Oslo. Det er slitsomt å gå og lure på om man er på rett hylle og å drømme om å gjøre noe annet. Det er praktisk med økologi NÅ, i to år. Men du skal jobbe med det i mange år etterpå. Vil du det, eller tror du det blir kjedelig/ok hvis du er optimistisk? Flytte igjen må du jo uansett om to år...

Når du er så heldig at du vet at det er et spesielt fagfelt du synes er kjempespennende, så ville jeg satset på det. Det er mange, meg selv inkludert, som ikke har det sånn.

Jeg ville valgt to år med litt slitsom tilrettelegging for Dixie nå for å få et lengre arbeidsliv hvor jeg gjør noe jeg vet jeg kommer til å like.

Ikke la hunden bestemme yrkesvalget ditt. Hun har du i kanskje ti år til, men yrket vil definere arbeidslivet og mulighetene dine i leger tid enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Når det gjelder pendling mellom Ås og Oslo, så er ikke det noe jeg vil anbefale når en har hund. Jeg bodde på Vinterbro i et år nettopp for at hundene skulle ha et litt mer "naturlig" miljø å være i, med stor hage også, men jeg brukte ALDRI mindre enn en time inn eller tilbake, og stort sett mye mer. Så om du går for UiO, så bør du flytte. :P

Så til det andre: Å drømme om hvaler betyr vanligvis at du er i kontakt med ditt indre liv, og tør å kjenne på hva som driver deg. Da jeg skulle begynne på bachelorgraden min endte jeg opp med å starte på tredjevalget mitt. Jeg hadde søkt mest for tull, men da jeg fikk beskjed om hva jeg hadde kommet inn på, kjente jeg på en boblende, henrykt fryd ved tanken på å starte på noe sånt, som virkelig var bare for min egen del. Så da gjorde jeg det! :banana: Jeg har aldri sett meg tilbake og er kjempestolt av å tilhøre Norges første kull med studenter i kjønn, feminisme og likestilling.

Da jeg skulle begynne på master søkte jeg også på tre ulike, og kom inn på alle. Valgte bort studiet på BI fordi jeg blir provosert av prisen, valgte også bort "prestisjestudiet" hvor en må gjennom intervju og skrive tekst og greier, og valgte det studiet jeg først oppdaga da jeg satt i ei hytte på Bali og hørte regnet hamre på stråtaket og leste i ex.fac.-boka mi. Nå begynner masteroppgaven min i sosialantropologi å bli lovlig på overtid ettersom jeg blei tatt av arbeidslivet etter at jeg var ferdig med feltarbeidet, men jeg er fortsatt utrolig stolt av det jeg valgte, den erfaringa jeg har opparbeida meg og den kunnskapen om relasjonskompetanse jeg i dag sitter med og som jeg bruker hver eneste dag, både i jobb ved UiO, i enkeltpersonsforetaket mitt, og i hverdagen generelt.

Gjør det du har lyst til. :) Og vær klar over at det neppe er den første eller andre jobben etter endt studium som er drømmejobben, og at det du gjør underveis er vel så viktig mtp nettverk, resultater og engasjement.

Heier på deg! :cheer:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå for marinbiologi i Oslo. Det er slitsomt å gå og lure på om man er på rett hylle og å drømme om å gjøre noe annet. Det er praktisk med økologi NÅ, i to år. Men du skal jobbe med det i mange år etterpå. Vil du det, eller tror du det blir kjedelig/ok hvis du er optimistisk? Flytte igjen må du jo uansett om to år...

Når du er så heldig at du vet at det er et spesielt fagfelt du synes er kjempespennende, så ville jeg satset på det. Det er mange, meg selv inkludert, som ikke har det sånn.

Jeg ville valgt to år med litt slitsom tilrettelegging for Dixie nå for å få et lengre arbeidsliv hvor jeg gjør noe jeg vet jeg kommer til å like.

Ikke la hunden bestemme yrkesvalget ditt. Hun har du i kanskje ti år til, men yrket vil definere arbeidslivet og mulighetene dine i leger tid enn det.

Hei takk alle, skal svare mer utdypende senere, måtte bare svare kjapt på denne; Dixie er 11 år, så jeg har henne kanskje bare i 2-3 år til. Ikke at det har noe å si, jeg har henne uansett. :) Men tenker også at å tilrettelegge for henne er verd det, da jeg vil at hun skal ha et godt liv den siste tiden jeg har med henne. På en annen side er kanskje alderen hennes også et argument for å bytte, da jeg ikke kan basere livet mitt på en hund som kanskje har maks 4 år igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Heier på deg! :cheer:

Ble litt feil ordlegging. Mente godkjenning av fag mellom studeiestedene. Lenge siden jeg var student. Men jeg kan litt om arbeidsmarkedet for biologer/økologer likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal gå for drømmen sin - så lenge den er praktisk gjennomførbar, men man bør virkelig også være litt åpen mot arbeidslivet og vite litt om jobbmuligheter og lignende. I større og større grad utdanner vi oss arbeidsløse, særlig når du kommer på et mer teoretisk masternivå med lite arbeidserfaring. Samtidig mener jeg ikke at man skal gi opp en drøm og bli noe man har mindre lyst til fordi man er redd for å ikke få jobb, men man må vite hva det innebærer. Du må vite om det innebærer at du må flytte til et sted du ikke har lyst til å bo for å få noe relevant erfaring, om du må jobbe på tre måneders kontrakter i fire år - og så videre. Så kan man kjenne på om det er verdt det :=) Men i det store og det hele mener jeg at vi er altfor mye på jobb til å ha en jobb vi ikke trives med.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du høres ut som du lengter etter å jobbe med fag du liker og ting du interesserer deg mer for. Av personlig erfaring vet jeg hvor kjipt det er!

Så etter min (helt personlige og med null tanke for hva som er realistisk mtp. bosituasjon, jobbmuligheter senere og alle andre sånne ting) mening: bytt til det du brenner for og lengter etter å holde på med! At du blir ferdig ett år senere betyr ingenting i det store bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Kan du gjøre ferdig masteren du holder på med og så ta den andre etterpå? Det er vel ikke uvanlig nå til dags å drive og utdanne seg i hytt og pine og veldig lenge.

2: Hva har du tenkt å gjøre med Dixie når du er ferdig med utdannelsen din? Skal du fortsette å bo i kollektiv og stadig tilrettelegge for henne?

3: Enig med IW; må du velge mellom de to, så bytt. Ett år fra eller til betyr nada.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle, takk for gode og utfyllende og oppmuntrende svar! :) Dette er ikke så lett. Jeg har generelt problemer med å ta store valg.

Fagene du tar definerer masteren din, men vil tro at du kan jobbe som det du ønsker selv om du fortsetter med økologi (Kanskje du tom får videre kompetanse og har flere muligheter). Er det mulig å fullføre dette semesteret for så å overføres og ta de to siste semesterne i UiO?

Ellers synes jeg du skal velge det du har mest lyst til, ikke fordi det kunne vært smart eller det er så enkelt å greit. Hopp i det og lev litt :)

Jeg kan overføre masterfagene jeg tar her til en ny grad ved UiO, men veilederen der anbefalte det ikke da det bare betyr at man får mindre tid på seg. Fortere ferdig, men hun sa de aller fleste som hadde gjort det helelr ville hatt mer tid på seg.

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Når det gjelder pendling mellom Ås og Oslo, så er ikke det noe jeg vil anbefale når en har hund. Jeg bodde på Vinterbro i et år nettopp for at hundene skulle ha et litt mer "naturlig" miljø å være i, med stor hage også, men jeg brukte ALDRI mindre enn en time inn eller tilbake, og stort sett mye mer. Så om du går for UiO, så bør du flytte. :P

Så til det andre: Å drømme om hvaler betyr vanligvis at du er i kontakt med ditt indre liv, og tør å kjenne på hva som driver deg. Da jeg skulle begynne på bachelorgraden min endte jeg opp med å starte på tredjevalget mitt. Jeg hadde søkt mest for tull, men da jeg fikk beskjed om hva jeg hadde kommet inn på, kjente jeg på en boblende, henrykt fryd ved tanken på å starte på noe sånt, som virkelig var bare for min egen del. Så da gjorde jeg det! :banana: Jeg har aldri sett meg tilbake og er kjempestolt av å tilhøre Norges første kull med studenter i kjønn, feminisme og likestilling.

Da jeg skulle begynne på master søkte jeg også på tre ulike, og kom inn på alle. Valgte bort studiet på BI fordi jeg blir provosert av prisen, valgte også bort "prestisjestudiet" hvor en må gjennom intervju og skrive tekst og greier, og valgte det studiet jeg først oppdaga da jeg satt i ei hytte på Bali og hørte regnet hamre på stråtaket og leste i ex.fac.-boka mi. Nå begynner masteroppgaven min i sosialantropologi å bli lovlig på overtid ettersom jeg blei tatt av arbeidslivet etter at jeg var ferdig med feltarbeidet, men jeg er fortsatt utrolig stolt av det jeg valgte, den erfaringa jeg har opparbeida meg og den kunnskapen om relasjonskompetanse jeg i dag sitter med og som jeg bruker hver eneste dag, både i jobb ved UiO, i enkeltpersonsforetaket mitt, og i hverdagen generelt.

Gjør det du har lyst til. :) Og vær klar over at det neppe er den første eller andre jobben etter endt studium som er drømmejobben, og at det du gjør underveis er vel så viktig mtp nettverk, resultater og engasjement.

Heier på deg! :cheer:

Hehe :) Det med hvalene hørtes litt vel alternativt ut? Jeg er bare sinnsykt opptatt av hval, jeg eeelsker de :P Tror nok det er derfor jeg drømmer om de. Men rart, jeg drømmer sjeldent om hunder selvom jeg elsker hunder og, men hvaler gjentar seg stadig i mine drømmer :) Innser at pendling ikke er aktuelt.

Ble litt feil ordlegging. Mente godkjenning av fag mellom studeiestedene. Lenge siden jeg var student. Men jeg kan litt om arbeidsmarkedet for biologer/økologer likevel.

Kan du? Kan du fortelle meg? For jeg vet veldig lite, og jeg føler meg like blank hver gang jeg går til veiledere for å snakke om det. Jeg spør hva biologer/økologer jobber med, men sitter bare igjen med svar som "masse" og "offentlig og privat sektor, forvalitning" osv, ord som egentlig sier meg veldig lite :P Jeg er egentlig ganske blank. Backup-planen min er å ta pedagogikk og bli lærer i VGS.

Man skal gå for drømmen sin - så lenge den er praktisk gjennomførbar, men man bør virkelig også være litt åpen mot arbeidslivet og vite litt om jobbmuligheter og lignende. I større og større grad utdanner vi oss arbeidsløse, særlig når du kommer på et mer teoretisk masternivå med lite arbeidserfaring. Samtidig mener jeg ikke at man skal gi opp en drøm og bli noe man har mindre lyst til fordi man er redd for å ikke få jobb, men man må vite hva det innebærer. Du må vite om det innebærer at du må flytte til et sted du ikke har lyst til å bo for å få noe relevant erfaring, om du må jobbe på tre måneders kontrakter i fire år - og så videre. Så kan man kjenne på om det er verdt det :=) Men i det store og det hele mener jeg at vi er altfor mye på jobb til å ha en jobb vi ikke trives med.

Men jeg VET jo ikke noe om jobbmuligheter og sånn. Jeg har spurt, mange ganger, og forhørt meg, men er enda like blank. Er det vanlig å måtte flytte til et helt annet sted man ikke vil bo? Jeg har sånn hjemlengsel. Jeg vil hjem til Stavanger. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk yrkesfaglig og ble frisør eller noe når jeg tenker på alle disse tingene...

1: Kan du gjøre ferdig masteren du holder på med og så ta den andre etterpå? Det er vel ikke uvanlig nå til dags å drive og utdanne seg i hytt og pine og veldig lenge.

2: Hva har du tenkt å gjøre med Dixie når du er ferdig med utdannelsen din? Skal du fortsette å bo i kollektiv og stadig tilrettelegge for henne?

3: Enig med IW; må du velge mellom de to, så bytt. Ett år fra eller til betyr nada.

1. Jeg KAN jo det. Men tanken på 4 nye år til sammen er veldig avskrekkende. Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og begynne livet. Altså å ha et hjem, bil og hund. Og lønn, så jeg kan reise i ferier.

2. Jeg har ikke tenkt så veldig langt fram i tid, men jeg ser jo for meg å bo normalt, altså ikke i kollektiv, og at jeg får meg bil, hvor hun kan være utenom sommerstid om ting virkelig ikke funker... Men det hjelper veldig å ha et eget sted. Og jeg ser jo for meg at hun ikke vil være her så veldig mange år framover i tid. Jeg tror nok jeg finner en ordning den tiden hun har igjen. Det viktigste er at det blir et godt liv for henne. Jeg må jo fortsette å tilrettelegge for henne, hva skal jeg ellers gjøre? Avlivning er i tankene innimellom, men jeg vet at jeg vil prøve alt før jeg eventuelt tar det valget.
3. Det er sant.

Idag på veiledermøte ble jeg nesten enda mer i tvil. Nå føler jeg meg litt dradd i to retninger. Mest pga at den masteroppgaven jeg er blitt tilbudt virker veldig interessant, det er om et flott dyr. Det er jo ingen hemmelighet, jeg kan jo si hva den går ut på, det er atferd hos hubro, altså analysering av filmer fra reir. Jeg har aldri vært noen fugleentusiast akkurat. Men rovfuglene er jo utrolig flotte, og hubro er jo verdens største ugle. Nesten så jeg kjenner jeg får en svakhet for hubro. Nesten så jeg begynner å tenke "min fugl", min oppgave. Tenk om jeg blir litt glad i uglene det er meningen jeg skal filme. Jeg hadde sikkert gitt dem navn og alt :P Men jeg tenker enda at det er marinbiologi som er meg... Det KAN hende det er mulighet for masteroppgave om et marint pattedyr, og det hadde jo vært helt fantastisk. Eneste er at jeg har hørt om noen som måtte ha feltarbeid på et hvalfangstskip. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det? :P Ellers er jo andre marine temaer også interessante...

Uff dette er så vanskelig. Jeg kjenner jeg blir såå stresset når veileder nevner kontrakter og papirarbeid. Og jeg har så dårlig samvittighet da veilederen er så koselig og flink... Jeg må bestemme meg innen to uker.

Jeg er het elendig på store avgjørelser. I det hele tatt avgjørelser generelt. Jeg kan sto sikkert en halvtime i et prøverom og veie for og imot å kjøpe et plagg eller ikke. Og store avgjørelser er enda verre..Jeg er generelt alltid redd for å angre på ting. Men er sjelden jeg angrer egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg VET jo ikke noe om jobbmuligheter og sånn. Jeg har spurt, mange ganger, og forhørt meg, men er enda like blank. Er det vanlig å måtte flytte til et helt annet sted man ikke vil bo? Jeg har sånn hjemlengsel. Jeg vil hjem til Stavanger. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk yrkesfaglig og ble frisør eller noe når jeg tenker på alle disse tingene...

Ofte kan studieveiledere si noe om jobbmuligheter, men du kan jo gjøre mye selv også ved å holde litt øye med nav.no og finn.no. Eller - ta kontakt med aktuelle arbeidsplasser, der hvor det faktisk jobber folk med utdannelsen du ønsker å ta, og spørre. Er det vanskelig å få jobb? Hvor mange søkere er det vanligvis? Stavanger er jo en stor by, og det er helt sikkert jobbmuligheter der, men jeg vet at det er en populær studieretning du kikker på, og jeg har hørt rykter om at det kan være litt vrient å få jobb med en gang. Det er ganske vanlig, innenfor ganske mange fagretninger, å måtte flytte litt på seg for å få jobb i starten. "Ingen" vil ansette en nyutdannet, og dersom arbeidsgiver har 200 søkere på jobben vil den gjerne gå til en med mer erfaring. Søker du jobb i upopulære områder er det større sjanse for å få jobb, som du kan ha noen år, få erfaring og så få en annen jobb der du vil. Samtidig er det jo absolutt ikke sånn at man skal tenke BARE fornuftig, du må kjenne etter hva du har lyst til også! Og det er mange muligheter!

(P.S. Skjønner at du savner Stavanger. Elsker byen selv og savner den vanvittig mye).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ta kontakt med noen alumni og spørre hva de driver med? :) Jeg vet at hvis noen hadde sendt meg en mail og sagt at de vurderer å studere det jeg gjorde og ville gjerne vite hva slags jobbmuligheter, så hadde jeg syntes det var dritkult. Da hadde jeg fortalt om hva jeg gjør, og hva mine venner og klassekamerater gjør, og da får du jo masse info :)

Studieveiledere har ikke så mye peiling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følg drømmen din. Ikke la praktiske hensyn stå i veien (slike hensyn blir det mer enn nok av med årene likevel). Et år til eller fra betyr ikke så mye i det lange løp. Jobber man med noe man brenner for så åpner det seg muligheter. Rett og slett fordi man er engasjert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, selvfølgelig var det med drømmetydninga av hvalens betydning alternativt, det var liksom poenget. :teehe: Men jeg håper ikke det var alt du fikk ut av innlegget mitt. :P

Hehe neida :D Alt det andre du skrev var kjempebra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tatt en såkaldt ambivalensvurdering som mamma sier det heter (tror jeg), altså en for-og imotliste...

Den ser slik ut:

Ambivalensvurdering

Økologi, NMBU

For

  • Allerede begynt her og gått et semester, enklere å bare fortsette

  • Supert sted å ha hund (hjelp av venninne i huset, landlig, huseier bryr seg ikke om småskader, stort rom)

  • Billig leie

  • Ferdig fortere

  • Masteroppgave på interessant dyreart, hubro, en av de flotteste fuglene, verdens største ugle -> visstnok stort ornitologmiljø i Rogaland.

  • Enkelt og praktisk å gjennomføre feltarbeid, da det er på Jæren

  • Bredere felt??

  • Inkluderer dyr og deres atferd og utbredelse

  • Grei tid å skaffe valp på

Imot

  • Økologi er ikke helt min ting

  • Ås litt kjedelig sted, ikke helt meg

  • Ha marinbiologi hengende over meg i tankene hele tiden?

  • Økologi var et av de kjedeligste enkeltemnene jeg hadde i bacheloren, i forhold til andre biologiemner

Marin biologi og limnologi, UiO

For

  • Glødende interesse for havet og organismene i det

  • Likte veldig godt marinbiologifagene ieg hadde i bacheloren (marine økosystem og Australia's marine environment)

  • Det næreste jeg kommer fagmiljøet på dyr jeg interesserer meg for

  • Fryktelig lyst på tittelen marinbiolog, magefølelse sier marinbiologi er min greie

  • Muligheter jeg ikke vet noe om nå kan åpne seg innenfor ting jeg brenner for

  • Hadde marinbiologi vært tilbudt i Ås hadde jeg sannsynligvis ikke vært i tvil

  • Kjenner en del folk i Oslo, pluss søster og slektninger er der, tror jeg kan trives i Oslo

  • Et ekstra år fra eller til spiller egentlig ingen rolle i det store bildet

  • Kunne brukt dette semesteret på helt valgfrie, spennende fag

  • Aldri for sent å bytte tilbake til økologi, eneste er at studietiden blir enda lenger

Imot

  • Kan være tabbe og droppe ut av noe jeg har begynt på, hadde jo vært halvveis til sommeren

  • Mister spennende mulighet på hubrooppgave, kanskje marinbiologioppgave ikke nødvendigvis blir om en spennende dyreart, men kanskje en kjedelig alge

  • Studietiden blir lenger

  • Stress å finne sted og bo og flytte

  • Mindre ideelt sted å ha hund på

  • Stress med Dixie, men kan gå

  • Dyrt

  • Starte fra scratch på nytt studie, stress sosialt å ikke kjenne noen på studiet

  • Utsette valpeplaner med ett år

  • Smalere felt?

:icon_confused:
Føler meg enda så usikker. Vet ikke om det bunner i at jeg er redd for å hoppe i det, redd for å ta det store valget og alt stresset det medfører, den store omveltningen med flytting, ny start osv.

Og noe jeg ikke har tenkt på i det hele tatt, tenk om jeg ikke kommer inn? De sa at det var C i snitt, noe jeg har (bittelitt over kanskje), men ja. Bestemmer jeg meg fro å droppe økologien, og så kommer jeg plutselig ikke inn, så sitter jeg her da. Men det skal sies at jeg alltid har kommet inn på det jeg vil, har aldri bekymret meg for å ikke komme inn da jeg alltid har hatt gode nok karakterer. Ikke toppkarakterer, men nok til at jeg aldri har følt meg usikker på om jeg kommer inn eller ikke. I høst var det visst rekordmange søkere til økologien her, var folk som ikke kom inn.

Så har jeg sånn skyldfølelse midt oppi alt dette her. Føler det er galt av meg å tenke på å bytte, alle de andre på studiet her virker så engasjerte og klare for sin oppgave, mens jeg føler meg dradd i to retninger. Har skikkelig skyldfølelse ovenfor veilederen og, han er så koselig og virker så engasjert i denne oppgaven jeg er blitt tilbudt. Jeg liker han veldig godt, koselig og flink, en person jeg gjerne vil ha som veileder. Tenk om jeg ikke liker de i Oslo. Tenk om han blir skikkelig skuffet over meg, og jeg tar fag hvor han er foreleser, tenk om det blir rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hoppet av en master, av forskjellige årsaker, men en stor del av grunnen var fordi jeg ikke følte jeg brant for det, jeg var liksom ikke interessert lenger. Og de jeg gikk med var superinteressert og var opptatt av emnet også på fritiden sin og engasjert i samfunnsmessige problemstillinger som berørte vårt fagfelt. Jeg byttet, begynte helt på nytt og har nå to år igjen før jeg er vernepleier. Dette studiet er mye mer MEG, og jeg stortrives :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hoppet av en master, av forskjellige årsaker, men en stor del av grunnen var fordi jeg ikke følte jeg brant for det, jeg var liksom ikke interessert lenger. Og de jeg gikk med var superinteressert og var opptatt av emnet også på fritiden sin og engasjert i samfunnsmessige problemstillinger som berørte vårt fagfelt. Jeg byttet, begynte helt på nytt og har nå to år igjen før jeg er vernepleier. Dette studiet er mye mer MEG, og jeg stortrives :)

Hvor langt ute i masteren var du da du hoppet av? Fullførte du semesteret? :) Vet ikke hvorfor jeg føler sånn skam med å hoppe av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ferdig med alle fag og skulle skrive oppgaven :P Angrer ikke på at jeg hoppet av. Jeg hadde null kjemi med veileder, likte ikke oppgaven, ingen nære bånd til de jeg studerte med osv. I tillegg opplevde jeg et stygt brudd, og det økte heller ikke på motivasjonen. Nå går jeg vernepleie, og føler det helt annerledes :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...