Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt hjelp med å "organisere" litt av hverdagen med to hunder. :P

1. Eldstemann har sånn cirka ingen hverdagslydighet at all. Innkallingen er ikke-eksisterende og på tur surrer hun egentlig bare rundt. Det har vært helt greit til nå, for nå ser jeg jo at lille følger henne heller enn meg, hvis hun først går løs (som er sjeldent). Har dere noen tips til hvordan lære minstemann at hun skal følge meg, ikke eldste?

2. Eldstemann er egentlig ikke så interessert i andre hunder og mennesker. Hun har, siden hun ble "voksen", gått rett forbi og kunne ikke brydd seg mindre. Lille er oversosial på mennesker, noe jeg ser smitter over på eldste. Det er vanskelig å holde igjen til sammen 40 kg som vil hilse, spesielt når den tyngste og eldste ikke hører. Jeg vil jo ikke at de skal overfalle alt og alle på tur, og heller ikke få en forventning om at de får hilse på alt.

3. Hvordan går man egentlig tur med to hunder? :P Som sagt så "må" eldstemann gå i bånd, så hun har jeg nogenlunde oversikt over. Hva gjør man med den siste? Går jeg med magebelte og to bånd blir det bare surr. De løper fram og bak meg og rundt hverandre, og jeg føler jeg må stoppe hele tiden for å løse opp i båndsurr.. Lille kan jo gå løs, men vil ikke ha henne løs der det er mye hunder og mennesker, av grunner nevnt ovenfor. Har en slik hanefot, men de er veldig ulike på måten de vil gå på tur. Eldste vil surre og lukte, mens lille vil gjerne trekke hele veien (pluss noen obligatoriske utskeielser i grøftekanten)

Har dere noen tips?

Skrevet

Tren lydighet for seg selv, og belønn på turer osv.

Og gå turer me to forskjellige betyr et bånd i hver hånd.. Har man en koko en, så betyr det flexibånd på den :lol:

Og ja, jeg bruker hele fortauet når jeg går :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

En i magebelte og en i hånda.

Sånn gjør jeg det.

Da har jeg alltid en hånd fri.

Mine surrer rundt på alle kanter, men dette fungerer fint.

Skrevet

Jeg tabbet meg ut med å lufte med dem sammen fra første stund da jeg fikk valp sammen med den "endelig" veloppdragne voksne. Ble mye styr og vanskeligheter etterhvert, og masse nye og til da ukjente adferdsproblemer oppstod hos begge. Konklusjonen min er at neste valp skal være ferdig båndtrent på egenhånd før jeg våger å begynne å trene på (en øde parkeringsplass, på) å gå med de to hundene på tur samtidig.

Skrevet

Jeg har ingen av mine løse og har prøvd litt av hvert. Det som har fungert best er å ha den som går mest rett frem i to meter bånd og magebelte. Den andre i flexi i hånda.

Går jeg uten magebelte bruker jeg to bånd som er like lange. Da surrer ikke de seg så mye sammen.

Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg trenger litt hjelp med å "organisere" litt av hverdagen med to hunder. :P

1. Eldstemann har sånn cirka ingen hverdagslydighet at all. Innkallingen er ikke-eksisterende og på tur surrer hun egentlig bare rundt. Det har vært helt greit til nå, for nå ser jeg jo at lille følger henne heller enn meg, hvis hun først går løs (som er sjeldent). Har dere noen tips til hvordan lære minstemann at hun skal følge meg, ikke eldste?

2. Eldstemann er egentlig ikke så interessert i andre hunder og mennesker. Hun har, siden hun ble "voksen", gått rett forbi og kunne ikke brydd seg mindre. Lille er oversosial på mennesker, noe jeg ser smitter over på eldste. Det er vanskelig å holde igjen til sammen 40 kg som vil hilse, spesielt når den tyngste og eldste ikke hører. Jeg vil jo ikke at de skal overfalle alt og alle på tur, og heller ikke få en forventning om at de får hilse på alt.

3. Hvordan går man egentlig tur med to hunder? :P Som sagt så "må" eldstemann gå i bånd, så hun har jeg nogenlunde oversikt over. Hva gjør man med den siste? Går jeg med magebelte og to bånd blir det bare surr. De løper fram og bak meg og rundt hverandre, og jeg føler jeg må stoppe hele tiden for å løse opp i båndsurr.. Lille kan jo gå løs, men vil ikke ha henne løs der det er mye hunder og mennesker, av grunner nevnt ovenfor. Har en slik hanefot, men de er veldig ulike på måten de vil gå på tur. Eldste vil surre og lukte, mens lille vil gjerne trekke hele veien (pluss noen obligatoriske utskeielser i grøftekanten)

Har dere noen tips?

1. Gå turer med minste alene. Tren kontakt og lydighet med minste alene. Ikke gå turer med de sammen der du vet du møter andre, før minste har grunnleggende lydighet innabords.

2. Som 1.

3.Jeg har en i magebelte (største, som også har mest dressur innabords pt). Dacksen har jeg ev i langline, eller holder i en kjørestrikk. Valpen har jeg vanlig kobbel på. I skogen slipper jeg valp, lar ev dachs gå i langline. Jeg slipper dem ikke løs sammen på tur før valpen er stor og dressert. Per i dag går jeg ikke tur med valp + setter, fordi setterfrøkna varsler på mye rart, og er generelt usikker. Hvilket betyr enkelte uvaner i møte med enkelte andre hunder. Det smitter om man ikke er påpasselig. Dachs og valp går jeg med sammen. Har da dachs i magebelte og valp i kobbel.

Guest lijenta
Skrevet

To hunder har ikke vært trøbbel her.

Med sele og belte så ble dem mer på jobb og trakk.

med leieband x 2 så gikk dem foran eller på plass. Gikk dem foran og det tvinna seg så lot jeg det gjerne være, dems trøbbel at det ble mindre radius.

Dette ble til sammen 60 kg trekkvillige hund.

Ved passering av mennesker og hunder så skulle dem enten trekke eller gå på plass.

Fungerte også med tre hunder så det ble 70 kg hund. Den siste var jeg ikke helt sikker på så når jeg beordret alle i på plass så tok jeg tak i selen til den siste og geleidet videre

Så det har med dressur å gjøre hele vegen

Guest Klematis
Skrevet

Hanefot fungerte ikke her pga stor størrelsesforskjell, mini ble slengende etter, han klarte ikke holde samme tempo som henne.

Jeg har 5 meter flexibånd på mini, selv om jeg ikke er flexifan, så var det faktisk det som fungerte best når jeg går med to. Han har heller ikke så veldig god innkalling, meget selektiv hørsel kan man si, jeg stoler i hvertfall ikke på han, så han går bare løs der jeg vet det ikke dukker opp noen. Han liker å svinse og snuse, og det er greit, så da ble flex beste løsning.

Har 3 meter langt bånd på den andre. Hun har god innkalling, så hun kan gå løs, men hun blir veldig ivrig når vi møter andre hunder. Eventuelt magebelte på den største, så slipper du at bånda surrer seg sammen, det er spesielt greit å ha i hvertfall èn hånd fri til å koordinere begge hundene på riktig sted når man går langs traffikert vei. Og tunga rett i munnen, du må ha stålkontroll på hvor bikkja i flex befinner seg hen, så ikke den plutselig surrer seg avgårde på steder den ikke skal, uten at du følger med.

Skrevet

Jeg ville gått separate turer med dem så mye som mulig, nettopp for å unngå at uønsket adferd smitter over. Dessuten får du fokus til å konsentrere på den yngste som har en del å lære.

Så fort begge går greit i bånd og evt. løs så er det mye greiere å gå med begge to.

  • Like 1
Skrevet

Jeg går som regel med lille i magebelte (siden hun trekker så j****) og eldste i bånd. Det er ikke noe problem at hun trekker altså, det går som regel fint med begge to, luna surrer litt og nyx trekker. Men det er mennesker og hunder som for tiden har blitt et lite problem. Jeg har prøvd å gå så mange individuelle turer som mulig, men det er ikke alltid man har tid eller mulighet.

Men dere vil anbefale å bare gå individuelle turer til lille har fått mer fokus og blitt litt mer voksen?

Målet er jo at Nyx i hvert fall skal kunne oppføre seg på tur. Luna er ikke så ille altså, hun er veldig grei egentlig, men hun har veldig selektiv hørsel. :P Så det hadde hjulpet om i hvert fall en av dem kunne hørt litt på meg innimellom :P

Skrevet

Det er på grunn av passeringssituasjoner jeg anbefaler å trene valp på dette alene. Det er vanskelig nok med én hund som står på ledningen til høreapparatet sitt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bruker alltid korte, vanlige bånd på maks 2m når jeg går med flere hunder. Det er SÅ mye lettere å bytte bånd når man holder de løst. Det er jo alltid en som skal vimse frem og tilbake på veien :P Skal man ha en i magebånd er det alfa omega at den som går der kan oppføre seg i bånd, at den ikke vimser frem og tilbake, går rundt og bak osv.. For i magebånd blir det bare tøv, da. Har man de derimot i vanlige bånd så kan man bytte hånd ofte.

Skrevet

Sånn jeg ser det så trenger du ikke å gå tur alene, men det er jo selvsagt en fordel å finne noe som gjør at passeringer osv går smertefritt. Får du det til så lokk med en godbit å ha henne ved fot når du går forbi, får du det ikke til så er det kanskje bedre å stoppe, gå litt ut i kanten og få hunden til å sitte frem til ting blir litt bedre. Har du en som er grei så burde det jo være ganske greit å få trent med den andre iom at du da bare trenger å konsentrere deg om en i praksis. Å trene på å gå pent i bånd uten å trekke å ikke i magebelte kan jo gi deg en litt enklere hverdag, både generelt og i situasjoner hvor du trenger litt mer fokus, fordi det blir litt mer struktur på ting. Floker i bånd blir det nesten uansett frem til man evt får hunder som begge går pent i bånd og ikke surrer rundt.

Edit: At den lille er opptatt av den store når de begge er løse er ikke så rart så der ville jeg nok helst bare hatt de løse en og en på plasser hvor det er viktig at hunden hører når den må, og bare hatt de løst sammen der du ikke trenger noe lydighet (typ i inngjerdet hage e.l.) Slik at det ikke blir sånn at du roper og valpen ikke hører. Og selvsagt god belønning på innkalling :)

Skrevet

Da jeg hadde to hunder hadde jeg som regel den yngste i magebelte og den eldste i kobbel i hånden.

Eldste gikk jo stort sett i beina mine hele tiden uansett, så han gikk for det meste løs.

Men, helt i starten var det MANGE enkeltturer sånn at jeg fikk fokusert på den yngste i passeringer og andre situasjoner. Synes det var vanskelig å ha med seg to når man har en som ikke kunne noen ting :P

Skrevet

Takk for alle gode svar! Tar til meg alt av tips, så får vi se hvordan det går. :flowers:

Da jeg hadde to hunder hadde jeg som regel den yngste i magebelte og den eldste i kobbel i hånden.

Eldste gikk jo stort sett i beina mine hele tiden uansett, så han gikk for det meste løs.

Men, helt i starten var det MANGE enkeltturer sånn at jeg fikk fokusert på den yngste i passeringer og andre situasjoner. Synes det var vanskelig å ha med seg to når man har en som ikke kunne noen ting :P

Haha, tenk hvordan det er med to som ikke kan noen ting :P
  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

en i magebeltet og en i hånden. Vet også om noen som fikk festa en slags ring som snurrer rund på magebeltet, så båndene ikke snurrer. Dårlig forklart. Skal se om jeg finner igjen.

http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/t3081p15-hanefot

Jeg bruker svivel om jeg har begge festa i magebeltet (f.eks. i snørekjøring)

Skrevet

Mitt største problem i hundeholdet... Men jeg hadde et gjennombrudd i går faktisk! Jeg tror aldri jeg har vært så stolt før (nesten). Og av noe så lite som at begge hundene mine, i bånd, sammen, gikk så og si musestille forbi en annen hund :D Lykkelig!

Jeg går stort sett aldri båndtur med mine to sammen. Det er fordi Blondie er fryktaggressiv og bråker dermed en del i passering med andre hunder, og Tidi plukker dette opp når de to er sammen. Om jeg går båndtur med sammen, så er det fordi jeg virkelig må, eller fordi jeg har med meg et ekstra menneske som kan ta en av hundene. Da får man også trent på at de går sammen, men uten at man må være alene med å styre de. Går jeg med de i bånd så har jeg ingen problemer med at de surrer seg. Jeg har også en som liker å lukte og ta seg god tid på tur, og en som gjerne vil trekke. Men sistnevnte har kopiert litt av luktingen heldigvis.

Jeg prøver alltid å gå tur på steder hvor jeg vet det er lite folk og lite hunder, og har hundene løs hele turen. Om det plutselig dukker opp et menneske, så er det Tidi som er lydigst og også den som største og dermed den flest mennesker kan bli redd. Så jeg tar som oftest Tidi i bånd, også får Blondie bare løpe der. Hun gjør ingenting, og svært få er redd henne også. Møter vi folk med løs hund, så beholder jeg mine løs, så fremst hunden vi møter ser grei ut.

Jeg ville helt klart gått en del turer alene med Nyx for å trene på innkalling.

Skrevet

Eg går med tre flexiliner eller tre korte bånd på tur. Kvalpen er alltid løs dersom området rundt tillater det. Hun får aldri gå løs når de andre er løs. Mest fordi innkallingen til de andre to er så som så.

Der tabbet jeg meg veldig ut med hund nr to. Hun gikk løs sammen med min galne beagleblanding som valp. Ble dermed en veldig selvstendig og sta hund, akkurat som forbildet. Gjør ikke den feilen igjen!!

Trener også mye separat, men går alt for sjelden tur alene med valpen. Har noen sosialiseringsrunder og miljøtrening alene eneste.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men dere som har to (eller flere) hunder og ikke går med dem sammen i bånd. Hvordan løser dere det i båndtvangen? Går dere alltid to turer da? Jeg har egentlig aldri tenkt på det som noe problem å gå med to hunder i bånd samtidig. Ikke tre heller forsåvidt, men da må den ene gå vi sele festa i magebelte og gå rett fram uten surr. Jeg har bare to armer :P

Mitt kriterie for å kjøpe en hund til var at den første var enkel og grei i hverdagen sånn at jeg bare trengte å trene en hund av gangen. Han hadde vært en utfordring som unghund, så det var viktig å få på plass skikkelig lydighet og at han kunne gå pent i bånd før jeg fikk meg en til (og så hadde jeg satt krav til meg selv hvor langt vi skulle ha kommet i lp, men det er jo ett personlig tullegrav egentlig :P ). Da kan man fokusere på valpen :)

Men når det er som det er, så ville jeg ikke sluppet valpen løs sammen med den voksene. Er valpen løs, så går den voksene i bånd. Klarer du ikke å jobbe med begge samtidig i bånd, så ville jeg gått to turer. Fryktelig mye ekstra jobb selvfølgelig, men det er veldig kjedelig om nr to blir som nr en.

Skrevet

Men dere som har to (eller flere) hunder og ikke går med dem sammen i bånd. Hvordan løser dere det i båndtvangen? Går dere alltid to turer da? Jeg har egentlig aldri tenkt på det som noe problem å gå med to hunder i bånd samtidig. Ikke tre heller forsåvidt, men da må den ene gå vi sele festa i magebelte og gå rett fram uten surr. Jeg har bare to armer :P

Mitt kriterie for å kjøpe en hund til var at den første var enkel og grei i hverdagen sånn at jeg bare trengte å trene en hund av gangen. Han hadde vært en utfordring som unghund, så det var viktig å få på plass skikkelig lydighet og at han kunne gå pent i bånd før jeg fikk meg en til (og så hadde jeg satt krav til meg selv hvor langt vi skulle ha kommet i lp, men det er jo ett personlig tullegrav egentlig :P ). Da kan man fokusere på valpen :)

Men når det er som det er, så ville jeg ikke sluppet valpen løs sammen med den voksene. Er valpen løs, så går den voksene i bånd. Klarer du ikke å jobbe med begge samtidig i bånd, så ville jeg gått to turer. Fryktelig mye ekstra jobb selvfølgelig, men det er veldig kjedelig om nr to blir som nr en.

En slipper forhåpentligvis å gå med dem hver for seg til evig tid, om en setter båndtreningen som førsteprioritet på valpen, og har kontroll på den andre fra før. Jeg hadde etter lang tids trening endelig fått kontroll på den første noen mnd før jeg fikk valpen. Tabben var å utsette førstemann for den tålmodighetsprøven det var å båndtrene valpen. Førstemann var ikke interessert i å stoppe for hver halvmeter og vente pent på at valpen skulle slakke båndet, ta kontakt og komme inn, så han flippet fullstendig ut etter bare et par lufteturer, og jeg måtte båndtrene ham på nytt, mens valpen da måtte få vimse og lage sine egne uvaner fordi alt fokus var på den største hunden. Så stod jeg der da, med to hunder som ikke kunne gå pent i bånd. Rett innlæring er mye lettere enn å rette opp feil innlæring.

Skrevet

Lufter dem alltid sammen, og lufter selvsagt valp med voksen hund. Aldri bydd på noen problem. Eller jo, jeg har vel blitt surret fast et par ganger, men ikke fler enn jeg kan telle på en hånd :P Innkallingen til valpen har kommet etterhvert, har alltid med godbiter om de går løse :)

Alle mine går greit i bånd, ingen har båndtrening. Mynder :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...