Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, starter med å sette frem gjenstand, klikke (eller si "bra) og belønne når hunden er borti med snuten. Etterhvert som hunden skjønner at det handler om å være borti med snuten, så venter man litt med klikket/bra'et og forlenger dermed tiden hunden markerer på gjenstanden. For å si det enkelt.

  • Like 1
Skrevet

Keo har god gjenstandsinteresse og forståelse for shaping, så vi har startet gjennom target.
Her er en liten FB-video fra hans første økt, her venter jeg litt på siste markering siden den er uryddig. Det gikk veldig mye bedre etterpå, med mer sikkerhet for øvelsen og bastante markeringer.

Belønnet interesse for gjenstanden (i vårt tilfelle, mynt), og da tok han target med én gang siden vi har drevet litt på med targettrening tidligere, han har dermed forståelse for å holde target over noen sekunder. Vi startet rett og slett at jeg holder mynten, han markerte - jeg la mynten på gulvet, han markerte - jeg flyttet mynten på gulvet, han markerte. Jeg drøyet litt for å være sikker på at han tok targeten og tenke, og ikke bare skuffa snuta borti for å få godis. Senere tenker jeg at vi legger slik hullete antisklimatte over mynten på gulvet, deretter flytter mynten til flyttekassene, eventuelt beveger oss ut i snø/gress, for søksbitens del. Søk har han også vært borti før, gjennom feltsøk, men nå skal gjenstanden altså ikke apporteres, så jeg er spent!

Vi kom over et lite problem, dog. Keo har shapet apport, så han ønsket gjerne å plukke opp den lille irriterende tingen :lol:
Det er også noe vi må 'rydde i', man ser i videoen at han flytter på mynten.

Vi har dette som prosjekt på skolen, hvor lærer også har fremgangsmåte ved hjelp av å markere på leke. Det gikk veldig dårlig for vår del, er gjeterhund med eye, må vite, da markerer man på synlig gjenstand på 20m avstand :lol: Jeg mener å huske @AnetteN og @ har vært med på lekebiter osv gjennom smeller-trening? :)

(Så veldig bra ut på snap @mayasofie !)

Takk for det! :ahappy:

Skrevet

Keo har god gjenstandsinteresse og forståelse for shaping, så vi har startet gjennom target.

Her er en liten FB-video fra hans første økt, her venter jeg litt på siste markering siden den er uryddig. Det gikk veldig mye bedre etterpå, med mer sikkerhet for øvelsen og bastante markeringer.

Belønnet interesse for gjenstanden (i vårt tilfelle, mynt), og da tok han target med én gang siden vi har drevet litt på med targettrening tidligere, han har dermed forståelse for å holde target over noen sekunder. Vi startet rett og slett at jeg holder mynten, han markerte - jeg la mynten på gulvet, han markerte - jeg flyttet mynten på gulvet, han markerte. Jeg drøyet litt for å være sikker på at han tok targeten og tenke, og ikke bare skuffa snuta borti for å få godis. Senere tenker jeg at vi legger slik hullete antisklimatte over mynten på gulvet, deretter flytter mynten til flyttekassene, eventuelt beveger oss ut i snø/gress, for søksbitens del. Søk har han også vært borti før, gjennom feltsøk, men nå skal gjenstanden altså ikke apporteres, så jeg er spent!

Vi kom over et lite problem, dog. Keo har shapet apport, så han ønsket gjerne å plukke opp den lille irriterende tingen :lol:

Det er også noe vi må 'rydde i', man ser i videoen at han flytter på mynten.

Vi har dette som prosjekt på skolen, hvor lærer også har fremgangsmåte ved hjelp av å markere på leke. Det gikk veldig dårlig for vår del, er gjeterhund med eye, må vite, da markerer man på synlig gjenstand på 20m avstand :lol: Jeg mener å huske @AnetteN og @ har vært med på lekebiter osv gjennom smeller-trening? :)

Vi har brukt små biter av leke som smeller objekt ja. I starten var det vanskelig for Harly for han er vant til å apportere pinnene i spor, ergo vil han gjerne plukke smelleren også.

Det jeg gjorde var at jeg gjemte smelleren sånn at han ikke fysisk fikk tak i den, og da kom markeringen av seg selv på han :)

post-838-0-44812200-1422651992_thumb.jpg

Bilde: @AnetteN

Edit: med Lykke som ikke har så mye gjeting i seg så kommer jeg til å ta utgangspunkt i denne :)

http://youtu.be/MpV-ljicMoQ

Skrevet

Noe ala dette er det vi prøvde på skolen. Dog startet vi med å holde leken i hånden, hunden fikk ta den når den så på den - holdt leken ut fra kroppen, hunden så på den og fikk den, overføre til bakken, skjule leken med beina osv osv.

https://www.youtube.com/watch?v=6vBVAGvnHAM

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...