Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier i byen


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

  På 1/28/2015 at 3:38 PM, Line Einvik Løbersli skrev:

Det hørtes da veldig lett ut :P:) Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita

Nja, det er lett om pelsen er nappeklar og må ikke gjøres før, for da er det vondt. Tar noen timer å nappe ned hele hunden da. Jeg bruker normalt ca 3 timer på en hund (dvergschnauzer) og jeg er ingen novise. Men med tålmodighet og rett verktøy så går det fint etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

  På 1/27/2015 at 2:04 PM, Čeahppi skrev:

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Må bare få lov til å si at du da har vært veldig uheldig med din erfaring med Wheaten Terrier. En Wheaten som er avlet etter retningslinjer og etter gode foreldre skal verken være sure, gretne eller være skeptiske til fremmede. Wheaten terriere flest er superglade og sosiale hunder. Familien har en wheaten tispe og jeg har en hannhund på 6mnd, begge to elsker mennesker, aldri vært skeptiske til fremmede og er generelt veldig glade hunder.

Min erfaring med wheaten terrier er at de er veldig lærevillige og lette å belønne. En må såklart jobbe mer for å få en terrier til å jobbe for deg enn f.eks en border collie, men om du får hunden med så gir den 100% er min erfaring :)

Veldig allsidig rase som er med på alt som skjer, og syns det meste er gøy så lenge den får være med familien!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  På 1/27/2015 at 12:58 PM, Line skrev:

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/4/2015 at 12:57 PM, Belgerpia skrev:

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Det var en diskusjon om dette nylig, hvor den generelle oppfatningen så ut til å være at parson er heftigere, noe som heller ikke er mitt inntrykk.

Her http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/4/2015 at 12:40 PM, Line Einvik Løbersli skrev:

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

Hei og velkommen hit. Som du kanskje har forstått så får man brutalt ærlige svar her, men det er ikke helt uten grunn. Det er alt for mange mennesker som skaffer seg hund uten grundig forarbeid og ikke minst er sannsynligheten for å velge "feil" rase og "feil" individ til ditt bruk desto større jo mindre man vet. Klart, man kan vinne i lotto, men som alle vet er ikke det så lett.

Jeg synes du har fått særdeles mange gode og velmenende råd her inne. Jeg vil supplere litt på tampen.

- Først og fremst; IKKE skaff deg hund basert på utseende eller hvordan du TROR rasen er. Det at en hund lærer triks er kanskje gøyalt i starten, men det er et helt spekter av egenskaper som er viktig for et godt hundehold. Veldig mange finner seg en hundebok og plukker ut bilder av hunder de liker utseendet på, kjøper seg en valp og man vet sjeldent mer enn de positive beskrivelsene som oppdrettere av de samme rasene har lagt ut på nett eller publisert i den samme boken.

- Gå inn på nkk.no. Der kan du bestille brosjyrer og infomateriell helt gratis, for eksempel informasjon til nye hundeeiere og mennesker som ønsker å kjøpe hund.

- Oppsøk så mange raser som mulig. Gå på hundetreff, hundeparker, utstillinger, hundetreninger og alt du kan tenke deg. Møt voksne dyr av rasen og snakk med mennesker som har et nøytralt syn på dem. Oppdrettere skal selge valper og de fleste er kennel- og raseblinde så det holder ettter noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/15/2015 at 7:59 AM, Line Einvik Løbersli skrev:

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/15/2015 at 7:59 AM, Line Einvik Løbersli skrev:

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/15/2015 at 10:01 AM, Simira skrev:

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Prøvde å finne det opp igjen, men finner det ikke :P men på hunden.no står det at de ikke liekr å være alene hjemme. Husker jeg leste at hadde en tendens til å få seprasjonsangst, så man måtta kanskje bruke litt lengre til å hjemme alene trening enn andre raser.

Men fint at du ikke har opplevd det da :D Da håper jeg på at har rett, hadde jo vært best det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/15/2015 at 3:24 PM, Annegru skrev:

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Får håpe at jeg har lest feil da :) Er jo best om den ikke sliter med det :)

  På 2/16/2015 at 2:49 PM, tutle skrev:

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...