Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier i byen


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

Det hørtes da veldig lett ut :P:) Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita

Nja, det er lett om pelsen er nappeklar og må ikke gjøres før, for da er det vondt. Tar noen timer å nappe ned hele hunden da. Jeg bruker normalt ca 3 timer på en hund (dvergschnauzer) og jeg er ingen novise. Men med tålmodighet og rett verktøy så går det fint etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Må bare få lov til å si at du da har vært veldig uheldig med din erfaring med Wheaten Terrier. En Wheaten som er avlet etter retningslinjer og etter gode foreldre skal verken være sure, gretne eller være skeptiske til fremmede. Wheaten terriere flest er superglade og sosiale hunder. Familien har en wheaten tispe og jeg har en hannhund på 6mnd, begge to elsker mennesker, aldri vært skeptiske til fremmede og er generelt veldig glade hunder.

Min erfaring med wheaten terrier er at de er veldig lærevillige og lette å belønne. En må såklart jobbe mer for å få en terrier til å jobbe for deg enn f.eks en border collie, men om du får hunden med så gir den 100% er min erfaring :)

Veldig allsidig rase som er med på alt som skjer, og syns det meste er gøy så lenge den får være med familien!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Det var en diskusjon om dette nylig, hvor den generelle oppfatningen så ut til å være at parson er heftigere, noe som heller ikke er mitt inntrykk.

Her http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

Hei og velkommen hit. Som du kanskje har forstått så får man brutalt ærlige svar her, men det er ikke helt uten grunn. Det er alt for mange mennesker som skaffer seg hund uten grundig forarbeid og ikke minst er sannsynligheten for å velge "feil" rase og "feil" individ til ditt bruk desto større jo mindre man vet. Klart, man kan vinne i lotto, men som alle vet er ikke det så lett.

Jeg synes du har fått særdeles mange gode og velmenende råd her inne. Jeg vil supplere litt på tampen.

- Først og fremst; IKKE skaff deg hund basert på utseende eller hvordan du TROR rasen er. Det at en hund lærer triks er kanskje gøyalt i starten, men det er et helt spekter av egenskaper som er viktig for et godt hundehold. Veldig mange finner seg en hundebok og plukker ut bilder av hunder de liker utseendet på, kjøper seg en valp og man vet sjeldent mer enn de positive beskrivelsene som oppdrettere av de samme rasene har lagt ut på nett eller publisert i den samme boken.

- Gå inn på nkk.no. Der kan du bestille brosjyrer og infomateriell helt gratis, for eksempel informasjon til nye hundeeiere og mennesker som ønsker å kjøpe hund.

- Oppsøk så mange raser som mulig. Gå på hundetreff, hundeparker, utstillinger, hundetreninger og alt du kan tenke deg. Møt voksne dyr av rasen og snakk med mennesker som har et nøytralt syn på dem. Oppdrettere skal selge valper og de fleste er kennel- og raseblinde så det holder ettter noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Prøvde å finne det opp igjen, men finner det ikke :P men på hunden.no står det at de ikke liekr å være alene hjemme. Husker jeg leste at hadde en tendens til å få seprasjonsangst, så man måtta kanskje bruke litt lengre til å hjemme alene trening enn andre raser.

Men fint at du ikke har opplevd det da :D Da håper jeg på at har rett, hadde jo vært best det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Får håpe at jeg har lest feil da :) Er jo best om den ikke sliter med det :)

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...