Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det hørtes da veldig lett ut :P:) Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita

Nja, det er lett om pelsen er nappeklar og må ikke gjøres før, for da er det vondt. Tar noen timer å nappe ned hele hunden da. Jeg bruker normalt ca 3 timer på en hund (dvergschnauzer) og jeg er ingen novise. Men med tålmodighet og rett verktøy så går det fint etterhvert :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Skrevet

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Må bare få lov til å si at du da har vært veldig uheldig med din erfaring med Wheaten Terrier. En Wheaten som er avlet etter retningslinjer og etter gode foreldre skal verken være sure, gretne eller være skeptiske til fremmede. Wheaten terriere flest er superglade og sosiale hunder. Familien har en wheaten tispe og jeg har en hannhund på 6mnd, begge to elsker mennesker, aldri vært skeptiske til fremmede og er generelt veldig glade hunder.

Min erfaring med wheaten terrier er at de er veldig lærevillige og lette å belønne. En må såklart jobbe mer for å få en terrier til å jobbe for deg enn f.eks en border collie, men om du får hunden med så gir den 100% er min erfaring :)

Veldig allsidig rase som er med på alt som skjer, og syns det meste er gøy så lenge den får være med familien!

Skrevet

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Skrevet

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Det var en diskusjon om dette nylig, hvor den generelle oppfatningen så ut til å være at parson er heftigere, noe som heller ikke er mitt inntrykk.

Her http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Skrevet

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

Hei og velkommen hit. Som du kanskje har forstått så får man brutalt ærlige svar her, men det er ikke helt uten grunn. Det er alt for mange mennesker som skaffer seg hund uten grundig forarbeid og ikke minst er sannsynligheten for å velge "feil" rase og "feil" individ til ditt bruk desto større jo mindre man vet. Klart, man kan vinne i lotto, men som alle vet er ikke det så lett.

Jeg synes du har fått særdeles mange gode og velmenende råd her inne. Jeg vil supplere litt på tampen.

- Først og fremst; IKKE skaff deg hund basert på utseende eller hvordan du TROR rasen er. Det at en hund lærer triks er kanskje gøyalt i starten, men det er et helt spekter av egenskaper som er viktig for et godt hundehold. Veldig mange finner seg en hundebok og plukker ut bilder av hunder de liker utseendet på, kjøper seg en valp og man vet sjeldent mer enn de positive beskrivelsene som oppdrettere av de samme rasene har lagt ut på nett eller publisert i den samme boken.

- Gå inn på nkk.no. Der kan du bestille brosjyrer og infomateriell helt gratis, for eksempel informasjon til nye hundeeiere og mennesker som ønsker å kjøpe hund.

- Oppsøk så mange raser som mulig. Gå på hundetreff, hundeparker, utstillinger, hundetreninger og alt du kan tenke deg. Møt voksne dyr av rasen og snakk med mennesker som har et nøytralt syn på dem. Oppdrettere skal selge valper og de fleste er kennel- og raseblinde så det holder ettter noen år.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Skrevet

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Prøvde å finne det opp igjen, men finner det ikke :P men på hunden.no står det at de ikke liekr å være alene hjemme. Husker jeg leste at hadde en tendens til å få seprasjonsangst, så man måtta kanskje bruke litt lengre til å hjemme alene trening enn andre raser.

Men fint at du ikke har opplevd det da :D Da håper jeg på at har rett, hadde jo vært best det :D

Skrevet

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Får håpe at jeg har lest feil da :) Er jo best om den ikke sliter med det :)

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Takktakk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...