Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier i byen


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

heihei :) Lette litt rundt på det jeg lurer på, men fant ikke noe. Så jeg skriver her.

Jeg skal få meg hund til sommeren. Jeg vurderer en blandingshund, helst med terrier i seg. Jeg har alltid villet ha en terrier, men vet at de kan være litt vanskelig å ha som førsteeiers hund.

Det jeg da lurer på er om en terrier passer å bo i byen ? Jeg skal flytte til sentrum av byen, der vi kun har en liten hageflekk delt på mange andre. Tror dere det er dumt å ha en terrier på en slik plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Familien min hadde terrier som førstehund. Og vi bodde i by og veldig sentralt. Det er som Line sier, ikke hvor du bor som er det viktigste, men hva du gir hunden i hverdagen.

Jeg er stor terrierfan selv. Jeg liker intensiteten deres, at de er rett frem og sta. Man må ofte "jobbe" litt mer med en terrier, men når du knekker koden, så er de også utrolig morro å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vel litt an på hva en skal med hunden. Er det ikke interessant med utstilling eller championater, så er det vel bortkastet å betale for en renraset hund. ...såfremt du finner et blandingskull der de involverte rasene ikke påvirker hverandre i negativ retning.

MEN: ikke kjøp blandingsvalper fra foreldre som ikke er testet for alle rasetypiske lidelser, samt generell helsesjekk.

Jeg vet at dette er grov banning i kirka, men jeg er ikke religiøs, og i prinsippet er det bare bra med litt mer genetisk variasjon i hunder. Det er renraseavl etter rasestandarder som har gitt oss bananscäfer, mops, flattrynede bulldogger, staffer med hudproblemer og cavaliere med større hjerne enn kranium. Det er mange flere raser og sykdommer som burde nevnes, bl.a. boxer, ridgbeeback, dalmatiner, dachs, og basset, av de jeg kommer på med genetiske plager, men jeg har jo ikke hele dagen...

Hva slags terrier kan du tenke deg, og hvorfor? Hva slags egenskaper vil du at hunden din skal ha? Terrierhanner kan være veldig hissige, og det krever målrettet sosialiseringstrening fra valpekassa av for å kunne holde temperamentet under kontroll. I en blanding kan du være heldig og få mest av utseendet til terrieren og mer av temperamentet til den andre rasen i blandingen, men ingen aner på forhånd hvilke kombinasjoner av egenskaper fra de to (eller flere) opphavsrasene som vil komme til syne i hver enkelt blandingsvalp.

Sannsynligheten er vel størst for å finne et blandingskull med JRT og en annen miniatyr. Jeg kan ikke se for meg at JRT + chihuahua eller dvergpinscher kan være noen god kombinasjon, men med en bichon, puddel eller cavalier kan du jo kanskje få en fin og håndterbar hund. Du bør uansett møte begge foreldrene til kullet og se hvordan de reagerer i ulike situasjoner, som i møte med fremmede, og ved passering av fremmede hunder. Ikke kjøp en valp bare fordi den er fin og av den blandingen du ønsker deg. Det kan du komme til å angre på de neste 15 årene.

Har du gjort deg noen tanker om opplæring av valpen? Bøker? Valpekurs? Hundeklubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line

Jeg vurderer blanding hund pga pris og helse. Jeg har hørt at blandingshunder som oftest har mindre helseproblemer som følger med rasen.

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blandet inn bør også gjøres selv om man blander - men siden blandingshundoppdrettere sjelden bryr seg om det så gjøres det også veldig sjelden.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line

Jeg vurderer blanding hund pga pris og helse. Jeg har hørt at blandingshunder som oftest har mindre helseproblemer som følger med rasen.

Da hadde jeg heller vurdert å feks bli forvert for en renrasa hund. Hos renrasa hunder fra seriøse oppdrettere som helsesjekker hundene sine kan man sjekke helsestatus på resten av slekta. Det kan man nok ikke på de fleste blandinger.

Du har ingen garantier for at en blandingshund er en frisk hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har terrier og bor i blokk. Borettslagets ordensregler tillater ikke løs hund på området og liker ikke bråk og styr generelt, så jeg må gå andre steder for at hunden skal få det hun trenger av aktivitet. Bor ikke i tjukkeste sentrum og bor nokså nærme Estenstadmarka.

Tenk litt på hvilken terrier du vil ha også, har inntrykk av at det er forskjeller på egenskaper blant de ulike terrierne, noen er mildere og krever mindre enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauser er jo et godt alternativ til terrier, om det er utseendet det går på. Fra min forrige nabo sin DS, så likner temperamentet også :-P

Line sine DS'er blir mentaltestet, så hos henne er det nok triveligere hunder å finne, og de kan både stilles ut og tildeles championat i bruks, agility, lydighet og rallylydighet om du fatter interesse for sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker ikke å bruke dem som utstillinghund nei. Jeg har tenk å få en tispe :) Jeg har lyst på terrier både med tanken på størrelse, utseende og energinivå. Jeg har alltid hatt lyst på en JRT, men har hørt at de kan være litt vanskelig som førstegangshund, men Passion russell terrier er også veldig fine, og lurer på om de kanskje har litt mindre temperament. Jeg har nå fortiden sett på en blanding av JRT og Am. Cocker spaniel og lurt på om disse kanskje blir litt mildere i temperamenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson Russell kan også være hakket krassere enn Jack Russell. Med Jack så er det så enorm variasjon at en bare må se an den aktuelle tispa eller hannhunden.

JRT+ am. cocker KAN være en fin blanding, OM foreldrene er fra friske linjer, og testet FØR planlagt parring. Er de ikke testet før parring, så er oppdrettet useriøst, og du bør ikke belønne "oppdretteren" med å kjøpe valper.

Kjenner jeg har et litt ambivalent forhold til dette. På den ene siden ønsker jeg meg mer genetisk variasjon i hundene, og synes den eksteriørfokuserte raseavlen har gått over stokk og stein. På den andre siden er jeg klar over at sannsynligheten for å finne en seriøs blandingsoppdretter er forsvinnende liten. Å ta valp fra en tjuvparring er jo en moralsk forsvarlig mulighet, men det er lite trolig at noen av miniatyrene du finner på finn.no er tjuvparringer. De fleste er kyniske ***** som bare er ute etter å tjene penger på valpene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauser er jo et godt alternativ til terrier, om det er utseendet det går på. Fra min forrige nabo sin DS, så likner temperamentet også :-P

Line sine DS'er blir mentaltestet, så hos henne er det nok triveligere hunder å finne, og de kan både stilles ut og tildeles championat i bruks, agility, lydighet og rallylydighet om du fatter interesse for sånt.

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Tenker ikke å bruke dem som utstillinghund nei. Jeg har tenk å få en tispe :) Jeg har lyst på terrier både med tanken på størrelse, utseende og energinivå. Jeg har alltid hatt lyst på en JRT, men har hørt at de kan være litt vanskelig som førstegangshund, men Passion russell terrier er også veldig fine, og lurer på om de kanskje har litt mindre temperament. Jeg har nå fortiden sett på en blanding av JRT og Am. Cocker spaniel og lurt på om disse kanskje blir litt mildere i temperamenter.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vurderer blandingsvalper ville jeg vært veldig nøye med å treffe tispa (og hannhund om mulig). Besøkt valpene flere ganger og forhørt meg om foreldrenes helse, sett ann gemytttet og sett hvilke forhold valpene vokser opp under.

Noen ooops-kull/blandinger (og planlagte) gjøres av folk som har liten eller ingen peiling på hva de driver med, faren for å få en valp som har hatt negative opplevelser underveis og av ei tispe som ikke egner seg til å få valper er desverre tilstede i større grad enn om du gikk for en "skikkelig" oppdretter.

At man bor i by er egentlig det minste problemet oppi det hele, litt mer stress med å få valpen husrein, litt mer matrester å snuse opp bakken, ellers er det rimelig kurant. Lett å finne kurs og aktiviteter også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville besøkt Line og sett på hennes DS'er. DS'en er like energisk, men lettere å trene, og du vet mer om hva du får av helse og gemytt. I en blanding aner du ikke hva som dukker opp av egenskaper. En vurdering forplikter ikke i det hele tatt, og dere bor begge i Trondheim, ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klar over at mange terriere og små hunder er avlet som vakthunder, og SKAL si fra når det kommer folk? En del av det kan trenes bort, men de fleste små terriere lager en del lyd.

Ja jeg vet det, men har likevel ønske om at den ikke skal bjeffe :P Er lov å drømme haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jrt som førstegangshund midt i byen.

Det gikk finfint, han bjeffet lite ( så og si aldri ), han ble fort vant til lyder fra naboleiligheter etc.

Jeg ville faktisk heller valgt en godt skrudd terrier enn en rase som yapper for syns skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser etter i en hund er :

Liten rase

Høyt energinivå og turkamerat

Kan ha med på teltturer

Lett å trene opp

Pelsstell er ikke nøye, om hun trenger mye får hun det :)

(bjeffer helst lite)

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

Ja regner med at den på ha ordentlig klær og utstyr for å overnatte ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Ja jeg har også hørt at de kan være lette å trene, at de tar nye triks osv veldig fort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Njaa. Min erfaring begrenser seg til JRT (enorm variasjon), foxterrier, wheaten, westie, cairn terrier og bullterriertyper, og jeg sammenlikner med golden, shäfer og BC, så terrierne kommer naturlig nok litt dårlig ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell, for all del. Jeg har en som lager lite lyd, og en som lager mer lyd. Og til en viss grad er det trenbart, men det avhenger også en del av instinktene som bor i hunden - som igjen selvsagt er individuelt. Om man bor et sted det er mye lyder så venner de seg stort sett til å skille på lyder de er vant til og nye lyder.

Og skulle du ha lyst til å møte min rase så er det selvfølgelig mulig :) Men jeg planlegger ikke nytt kull før i 2016 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har også hørt at de kan være lette å trene, at de tar nye triks osv veldig fort :)

Ekstremt fort.

Jeg har faktisk ikke tall på alle triks Jonas kan..

Han er den mest lettlærte hunden jeg har eid.

Nå blir han 17 i februar så han er ikke like lydhør lengre, men det er fordi han er tunghørt.

Det er først de siste årene han har begynt å bjeffe under annet enn lek, men det er alderen.

Jeg tuller ikke når jeg sier den bikkja skjønner flere hundre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...