Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer du til å fortsette å stille ut en fullcertet unghund?


  

43 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      19
    • Ja, men bare på spesialer og vinnerutstillinger
      17
    • Nei
      7


Recommended Posts

Skrevet

Vi stiller på de små utstillingene for å øve oss til de store vi. :)

Dessuten så bikker han to år nå og kan ta storcertet så da er han ikke fullcertet lenger.

Men når (Jeg mener OM ) vi noen gang får storcertet så gir vi oss. Det er ikke sååå gøy med utstilling. :)

Skrevet

Akkurat det tar jeg når jeg først har en Unghund som er fullcertet :lol:

I værste fall har jeg liksom et par voksne som trenger et par cert også :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi har ikke så mange utstillinger på denne kanten av landet, så skal jeg få stilt litt, kommer jeg til å stille selv om de er fullcertet.

Skrevet

Tja - jo... Min unghund boston terrier (Harley) er fullcertet, og jeg dropper sånne dobbeltustillinger på Leto og Hellerudsletta nå pga de nye reglene, ja. Han er "pen nok" til å ta cert, men ikke ferdig nok for å konkurrere med de store gutta'.. Beardisene mine (og den andre bostonen) har de titlene de kan få her.

Så nei, så lenge det ikke er en "gruppe-hund" (dvs flashy nok til å plassere seg i gruppe-/BIS-finaler) så sparer jeg de påmeldingsgebyrene, ja. Akkurat på samme måte som jeg dropper å stille min unge Nordiske champion beardis på de samme utstillingene - ikke verdt jobben med det når man ikke kan oppnå noe annet enn noen CK'er er og der.

Så det blir kun NKK-utstillinger i Norge for mine nå (Harley trenger et NKK-cert), også får man heller konsentrere seg om utlandet i år.

MEN, dette sier jeg med et lite forbehold, og det er hvis det er dommere jeg virkelig respekterer og har lyst til å få vite hva de synes - da melder jeg på uansett stor eller liten utstilling. (Derfor stilte jeg han på Leto forrige helg - trukket pga dommerendring på lørdag, og BIR på søndagen)

Så vi planlegger flere utenlandsturer til våren/sommeren - når campinglivet er igang igjen. :-)

Susanne

Skrevet

Nå ble alle mine voksne champion i fjor, uten at jeg sluttet å stille av den grunn. Kjekt med Cert, men jeg har alltid ment at reglene burde forandres slik at man ikke fikk flere cert enn man trenger. Så får vi håpe dommerne fremover kun gir CK til hunder de mener er championkvalitet. Jeg ønsker ikke at man skal være garantert et cert bare fordi de andre som stiller er fullcertet. Hvis ikke championatene helt skal miste verdi, så må det skjerpes inn.

Jeg kommer til å stille mine championer, de som blir fullcertet og de som mangler cert med samme mål som nå; nå høyest mulig opp på resultatlisten. Det være seg på selve utstillingen og på mestvinnerlisten til NKK, raseklubb og lokalklubbene jeg er medlem i...

Skrevet

Ikke aktuell problemstilling her da vi har brukskrav så skjeldent unghunder blir fullcertet.

Jeg stiller for å få en kritikk/Excellent eller tre cert. Så når hunden har oppnådd dette er vi ferdige. Kan endre seg om jeg får en hund som er knall god og kan vinne masse, da vil jeg kanskje stille mer. Men ikke pr i dag, da vi ikke har noen sånn hund.

Skrevet

Jeg kommer til å stille på NKK-utstillinger og rasespesial som vanlig - men vil vurdere hvor nyttig det er å stille på småutstillinger mht poeng på mestvinnerlista. Småutstillinger gir sjelden utslag på den lista, men noen av disse er mer populære enn andre, så da må jeg vurdere om det er vits i mht antall potensielt påmeldte.

Samme tanker her. Men om jeg klarer å holde meg hjemme kommer jeg ikke til å reise land og strand på "alle" NKK. Nå har jeg forsøkt meg på Bamselista i flere år, 3 ganger har han havnet på topp 20, rett utenfor listen, så tror jeg må innse at det ikke går..

På dvergpinscher er det flere som ikke gidder å stille fullCERTede hunder på småutstillinger, da blir det heller ikke nok påmeldte til at det blir noe særlig poeng å hente på mestvinnerlisten.

Jeg har ikke vært på utstilling siden store Stockholm og det er helt mot normalt. Vanligvis ville jeg vært på romjulsutstillingen, 2 x dobbel på Leto (eller Langesund) + My Dog ;) Jeg trenger ny hund :P

  • Like 1
Skrevet

Har pr d.d kun en champion, men blir nok generelt mer picky ift både dommere og forventet påmeldingsantall. Når er jo NRK veldig flinke på å holde antallet utstillinger nede, så ikke like stort issue som for rasene som stiller i Leto og på Exporama hver bidige helg... :P

Skrevet

Jeg tror egentlig ikke at det er så stor forskjell, for jeg hadde egentlig ikke planer om å stille han så mye mer ut før 2 år, om vi klarer å karre oss til et storcert før den tid.. Det som er forskjellen nå, er at samboer slår hardt ned på at vi skal hvertfall ikke på noen små utstillinger før kanskje han har blitt to :-p "Aldri mer leto" sier han :-o

Skrevet

Ja det tror jeg nok. :)

Nå overtok jeg en tispe ifjor høst, som ikke har vært på noen utstilling, hverken som valp eller voksen. :P

Så nå har jeg endelig en tispe i huset som ikke er fullcertet, hehe. :D

Så da tar jeg med meg hun som er fullcertet og uch hunden siden jeg likevel reiser, hehe. :D

Men joda, jeg stillte i Langesund feks uanvhengig av certet.

Utstilling er min hobby, og jeg syns det er grådig kjekt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...