Gå til innhold
Hundesonen.no

vedrørende kjemisk kastrering, adferd og trening...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå en JRT på 5 år. Vi sliter med problemadferd vedrørende andre hunder. Vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare men kan ta å beskrive hvordan en dag begynner.

Dagen starter med at vi står opp rundt kl 8, hunden settes enten ut i lina eller vi går en tur for å gjøre det han må. Problemene begynner allerede ved første tegn til at sela kommer på. Jeg gjør konsekvent samme prosedyre, han må i sitt, sela kommer på, sitt før vi går ut i yttergang( han må sitte på samme plass til jeg er ferdig påkledd), sitt før jeg går først ut døra. I denne perioden piper og rister han, han vet at vi går ikke ut før han er rolig. Så han samler seg og roer ned. Så fort vi er ute begynner sporingen.. han er fullstendig fiksert på hundespor.. uansett hvor lenge jeg venter han ut blir vi ikke kvitt dette. Har stått ute i 2 timer..... uten å komme av flekken... dersom jeg bare går så henger han frempå og følger spor, er det ikke hundespor å følge ( feks i skogen) leter han frenetisk etter hundespor, hyler og skriker. Han vet/innbiller seg at i enden av sporet er hunden. Uavheningig om det er tispe eller hannhund. Han får ikke hilse på hunder, men noen ganger har det ikke vært til å unngå.. det han da gjør er og slikke og slafse på den andre hunden, dersom den andre hunden er litt tøff eller brysker seg, svarer han momentant.. passeringer er umulig, han SKAL hilse (masse lyd, hyl og skrik). Vi har trent kindereggmetoden uten hell da han er alt for fiksert. Han er ikke aggresiv, men oversosial. Etter samtale med hundetrener ville han ha prøvd kjemisk kastrering for å få hunden trenbar. Sånn som han er nå er han ikke trenbar noe annen plass enn hjemme på stua eller på hytta der det ikke er andre hunder. Vi har jobbet og jobbet i flere år nå, gått kurs osv. Og uansett hva vi gjør kommer vi ingen veg. Han er rett og slett ikke trenbar der det har gått en annen hund. Ingen forsterker fungerer, låser helt både kjever og kropp er stiv som en stokk. Derfor vurderer jeg kjemisk kastrering for å redusere stresset slik at han faktisk blir trenbar. Jeg er IKKE ute etter en quick fix, men vil ha et hjelpemiddel for å kunne klare å jobbe med de problemene vi har.

Vi trener masse kontakt både inne og ute, fungerer veldig godt inne og på hytta, og på verandaen her hjemme.

Trener lydoghetsøvelser hjemme og på hytta, legger ut spor hjemme og på hytta. Ute på tur er det nytteløst. I skogen går det bedre med godbit spor, men så fort han finner et hundespor er det totalt uinteressant... vi trener ro trening osv. Det jeg vil med dette innlegget er å høre om noen har erfaring med kjemisk kastrering som et hjelpemiddel for å komme ut av en vond sirkel?

Skrevet

Jeg har brukt chip-kastrering for å gjøre min hund trenbar i passeringer. Min utagerer pga frykt, og angrep er beste forsvar. Jeg startet passeringskurs og lærte kindereggmetoden, men kom ingen vei fordi han blokkerte så totalt at han tok ikke godbiter og jeg fikk null kontakt. Jeg kunne gå 30 meter unna en passerende hund og vente i ti minutter, men han hadde fortsatt ikke roet seg ned nok til at han i det hele tatt tok godbiter eller så på meg. Det tok tyve minutter på en tom parkeringsplass før han hadde roet seg slik at jeg fikk kontakt overhodet. Noe som gjorde trening svært vanskelig.

Så jeg fikk satt i en hormonchip. Og endringen var stor. Utagerte gjorde han selvsagt like mye, men det voldsomme stresset var kraftig redusert slik at jeg nå faktisk fikk sjanse til å trene ham, til å nå inn. Og vi fikk store fremskritt i løpet av noen måneder. Vi fikk ett tilbakeslag fordi jeg, ser jeg nå, gikk for fort frem siden jeg ble litt for overivrig da jeg så fremgangen. Men nå som vi har gått litt tilbake i treningen så går det mye bedre.

Så jeg har svært god erfaring med å bruke hormonchip for å få ned stresset slik at trening i det hele tatt er mulig. (De som sier at chip er en unnskyldning for ikke å trene, eller at det er "bare å trene" har ikke hatt en hund med slike problemer, det er jeg sikker på).

Jeg anbefaler dere å prøve det. Han har det ikke godt, hunden deres heller, med et slikt konstant stressnivå i kroppen. Ikke er det bra for helsen over tid heller. Hvis du ber dem om å sette chippen et sted den lett kan fjernes, så har du mulighet for å ta den ut umiddelbart hvis du skulle ønske det. (Jeg ba om det og fikk den dermed satt i buken i stedet for i nakken).

  • Like 1
Skrevet

Det er helt kurant å prøve kjemisk kastrering. Du må fortsatt trene, det er ikke noe magi eller quick-fix. Spesielt ettersom han er såppas voksen så er det ikke sikkert at det har noen stor effekt heller, men absolutt verdt forsøket. Men legg en plan for treningen parallellt (ettersom det du gjør nå åpentbart ikke fungerer, prøv noe annet, endre rutiner og fremgangsmåte osv?) og vær konsekvent på det også.

Skrevet

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på.

Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant.

Går dere viltspor?

Skrevet

Tusen takk for svar Tabris☺ Det du beskriver er sånn min er. Jeg er ikke ute etter en quick fix for å slippe å trene. Jeg VIL trene fordi det er gøy, men når han har null kontakt ute, bare sporer hundespor, er helt fiksert på spor, tisseflekker, og hunder er det totalt håpløst å trene, tror faktisk at han er så ille at han faktisk stimulerer seg selv seksuelt for å dempe stresset til tider. Ser tydelig på han at han vil ikke være sånn, ser han prøver å gjøre meg til lags, men han klarer ikke å stoppe denne fikseringen. Men er redd at han kanskje ikke blir bedre. Jeg forventer ikke at problemene blir som blåst borte, men at vi kan jobbe med det sammen uten den fikseringen. Godbiter, favorittleke er totalt uinteressant når vi er ute, mens inne jobber han til og med for foret sitt..selv om mat egentlig ikke er så nøye.. jeg har vært så sliten å trist og trodd at alt jeg har jobbet med er feil. Trenere sier at du må være mer sånn å mindre sånn osv, uten hell. Etter 3,5 år med å være konsekvent, gjøre samme ikke finne seg i ditt og datt tror jeg rett og slett at den siste hundetreneren har rett.. hormonbombe.. men er så redd for at han ikke skal bli trenbar.

  • Like 1
Skrevet

Gikk et lite sporkurs, men med en hund som kun fikserer på hundespor ble det vanskelig.. må bare få bukt med fikseringen. Utover dette er han helt super. Snill som dagen er lang, ingen tull og tøys inne. Vi trente jo med hundeklubben fra han var 6 mnd, fram til en tispe i løp kom på klubben.. kom seg ut av bilen og løp løs under treninga.. det var dråpen...

Skrevet

Han vil nok ta viltsporet over hundesporene når chip'en begynner å virke. Om belønningene er saftige nok, så skal det være mulig å få ham til å fortsette å ignorere hundespor senere også. Men jeg vet ikke om han blir sliten nok av å gå spor til at det har effekt de andre dagene i uka.

Har du prøvd å sulte ham, forresten? Det er sikkert delte meninger om dette, men om hunden er tom i magen, så jobber den unektelig mye bedre for godbiter, også utendørs. Skal jo ikke så mange småbitene til før en JRT er mett og ikke vil ha mer.

Skrevet

Etter tips fra kursholder, skulle han ankomme kurset på tom mage, og ferdig luftet. Jeg og Rambo gikk en god times tur før kursstart... til ingen nytte. Så fort vi ankom kursstedet og han hørte de andre hundene var vi i gang.. full fiksering på hundespor, tisseflekker osv.. null interesse for godbiter. Selv verdenes beste godbiter funker ikke.. (tørket indrefilet).. så tror nok stresset og fikseringen må ned før en ny verden åpenbarer seg. ☺

Skrevet

Grim fikk hormonsprøyte da han var rundt 3,5-4 år, da jeg ikke greide å nå gjennom til han. Merket endring umiddelbart og det ble mulig å jobbe med han. Holdt med den ene. :)

  • Like 1
Skrevet

Tror og håper at dersom en chip vil fungere, så vil treningsgleden komme, og da vil vi klare og komme oss gjennom det vi sliter med. Målet mitt er ikke at han skal kunne omgås alle hunder, og leke med alle hunder. Målet mitt er at han slutter og være så fiksert, tro at alle hunder er løpetisper, at vi kan passere andre hunder uten at jeg må løpe langt oppi skogen. Trenger ikke å elske alle hunder. Vil bare at vi skal kunne gå ut på tur, trene på spor, lydighet osv selv om det er andre hunder i nærheten uten at fokuset er på dem. Må vi stå 10 -15 meter unna, så er ikke det noe problem så lenge vibkan jobbe med våre ting☺

Skrevet

Selvfølgelig kan du prøve chipen, er da ingenting å vurdere, syns jeg! Om han går tilbake til sitt gamle stressede jeg etter at virkningen er gått bort, er det ingenting i veien å få han kastrert permanent heller. Hunder er hunder, og noen har for høye nivåer av hormoner, eller har en psyke som gjør at de ikke kan kontrollere sitt hormonelle jeg.

Jeg hadde en hund som var akkurat som din, og da jeg forklarte dette til veterinæren så anbefalte hun permanent kastrering med en gang. Hunden ble veldig bra etter det og jeg har aldri angret. :) Min var 3 år når han ble kastrert. Ikke at jeg mener du skal gjøre det om du vil prøve chipen først.

Guest lijenta
Skrevet

Funker funker ikke har jeg intrykk avmmange nganer skjer. Har i hvertfall hatt en her som ble redd skikeklig redd av å få kstrerings chip

Skrevet

Vil prøve chip først, for og rett og slett se om det er noe håp å kunne klare å trene. Hvordan han blir er avgjørende for eventuelt permanent kastrering. Jeg gjør dette for hunden sin del så han skal slippe dette stresset. Dette er den første hunden jeg har hatt problemer med i forhold til adferd. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt har i hovedsak vært hanner, men ingen som har vært som han her. Hannhunder er hannhunder altså, men dette er ikke sunt for han. Slal ta en telefon til vetrinæren på mandag å diskutere deyte med henne. Vi har vært inne på det tidligere, men jeg har nølt, da det er så mye rart og lese. Jeg tror og mener ganske bestemt at denne adferden skyldes en god dose hormoner, som derav har har blitt til en vond sirkel der detcer håpløst å bryte inn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har satt hormonchip på min hannhund, da av fysiske helsemessige årsaker. Har ikke merket noe på mentaliteten. Ingen ting er endret i grunn, men nå var ikke det målet mitt heller.

Skrevet

Som jeg tror, og en hundetrener tror,så er det for mye hormoner i kroppen som er årsaken til at han ikke er trenbar rett og slett. Min siste Engelsk Setter fikk tabletter for å redusere prostata, de hadde visst samme virkning. Han hadde ikke adferdsproblemer eller reagerte så mye på tisper i utgangspunktet. Merket ikke noe forskjell på han annet enn litt mer daff. Men her mistenker jeg at hormonnivået er ganske høyt. Mulig vi tar prøver før vi setter inn chip for å se om dette stemmer. Bare håper at det er noe som kan hjelpe oss fremover i treningen. På disse 3,5 årene så har vi kommet et musesteg videre. Nå kan han gå selv om det står en hund ute å bjeffer som han ikke ser, kun hører. Fikset ikke det heller tidligere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...