Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet fra Akkurat nå - Boktips!


MorBilly
 Share

Recommended Posts

  • 2 months later...

Forslag?

Jeg liker fantasy , men er litt sær.

Game of Thrones på engelsk likte jeg, Twilight serien fenget ikke.

Harry Potter datt jeg ut av etter 2 bøker..

Tolkien er en favoritt, men det må jeg også lese på originalspråket pga dårlig oversettelse.

Jeg sliter med å finne skikkelig god fantasy..

Signerer Mistborn som nevnt over her. Samme forfatter har skrevet The Stormlight Archive som også er veldig bra.

Og Robin Hobb, som er min absolutte fantasyfavoritt. Og begynner du der har du lesestoff leeeenge! Det er noe av det beste jeg har lest innen fantasy, og jeg har lest MYE.

Trudi Canavan er en annen jeg liker godt. Hun har to trilogier og en kvintett.

Toby Neighbors sine serier, The Five Kingdoms og Lorik Trilogy er også spennende.

Bare spør, har en ganske lang liste etterhvert. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Hvis du vil lese norsk (som originalspråk vell og merke), kan jeg på det varmeste anbefale triologien om 'De fire og han som gjør galt værre'. Bøkene heter like greit 'Begynnelsen', 'Fortsettelsen' og 'Slutten' :P. Hvis du har gått lei av masseproduserte historier om alver, drager eller vampyrer er disse bøkene et nytt, kreativt og morsomt konsept i fantasyverdnen. Ulikt noe annet jeg har lest i sjangeren, og artig (og bra) skrevet.

de-fire-og-han-som-gjre-alt-verre.jpg

Ikke la deg lure av layouten, dette er i høyeste grad voksenbøker!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantasy? Da har jeg tre forslag, som er dritbra. I mangel av bedre ord.

1) The kingkiller chronicles av Patrick Rothfuss. Første bok heter The name of the wind. Det er kanskje beste boka jeg har lest i mitt liv.

2) Mistborn-serien er også veldig god. I hvertfall første bok.

3) Assasin's apprentice av Robin Hobb, og oppfølgerne. De er såååå bra!

4) The Lies of Locke Lamora. Den har jeg lånt ut, så jeg husker ikke forfatter. Litt utradisjonell fantasy, men innmari bra! Det er visst også en trilogi, men jeg har ikke lest de to siste. Minn meg på at jeg skal I bokhandelen i morgen. ..

...det ble visst fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantasy? Da har jeg tre forslag, som er dritbra. I mangel av bedre ord.

1) The kingkiller chronicles av Patrick Rothfuss. Første bok heter The name of the wind. Det er kanskje beste boka jeg har lest i mitt liv.

2) Mistborn-serien er også veldig god. I hvertfall første bok.

3) Assasin's apprentice av Robin Hobb, og oppfølgerne. De er såååå bra!

4) The Lies of Locke Lamora. Den har jeg lånt ut, så jeg husker ikke forfatter. Litt utradisjonell fantasy, men innmari bra! Det er visst også en trilogi, men jeg har ikke lest de to siste. Minn meg på at jeg skal I bokhandelen i morgen. ..

...det ble visst fire.

Gentleman Bastard (som serien heter), har 7 bøker, hvor 3 er gitt ut. (bok 4 kommer i 2015)

Forfatteren er Scott Lynch. En veldig koselig person og flink forfatter. :ahappy:

Så forslag til Mud, selv om hun ikke trenger flere. :lol:

Jeg er enig med alle som anbefaler Patrick Rothfuss, dog er jeg skuffet over at det er en trilogi. Og at det er mye dødtid i bok 2.

For all del, jeg er en stor Rothfuss fan. Elsker måten han skriver på. Men The Kingkiller Chronicles er på en måte lagt opp til flere bøker, men så er det bare en trilogi.

Trudi Canavan; jeg liker "The black magician", skuffet over trilogi nr 2 (samme univers), men likte The Magician's Apprentice.

Samme med Sanderson; Mistborn er verdt å lese!

Ingen som har anbefalt min favorittforfatter. :o Brent Weeks! Både "The night angel" og "The lightbringer" er verdt å lese!

Ellers er Peter V. Brett, Mark Lawrence, Robin Hobb etc veldig bra forfattere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tydeligvis gi Mistborn en sjanse til, for selv om jeg pløyde gjennom første boka og syns den var bra, så ble bok nr 2 bare kjedelig, repeterende og langdryg, så den la jeg fra meg da jeg kom halvveis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tydeligvis gi Mistborn en sjanse til, for selv om jeg pløyde gjennom første boka og syns den var bra, så ble bok nr 2 bare kjedelig, repeterende og langdryg, så den la jeg fra meg da jeg kom halvveis :P

Jeg er enig med deg, jeg. Syntes bok én var fantastisk, men de to andre kom jeg meg mer gjennom fordi det var lydbok som jeg hørte på når jeg var på farten, ikke fordi jeg valgte å sette meg ned og lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har lest The glass books of the dream eaters? Kjøpte den for noen måneder siden fordi den så kul ut, men den er fryyyktelig treig til å komme i gang. Er det verdt å dra seg gjennom de første kapitlene eller er det et bomkjøp..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Lydbok tips (på norsk) til biltur ønskes :)

Jeg er veldig glad i krim/spenning, men også åpent for annet som er "lett fordøyelig".

Jeg er ikke glad i tunge romaner og på eventyr/fantasi fronten er jeg ganske kjedelig og foretrekker type Narnia og Robin Hood, fremfor vampyrer og flygende trollmenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo Nesbø er jo en klassiker da :) ellers så har du mange valg innenfor krim, litt avhengig av hvilken type du liker :)

Ellers har du haikerens guide til galaksen.. Jeg har ikke kommet meg igjennom hele serien, men det er en god dose humor med science fiction.. Og jeg liker ikke engang science fiction :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydbok tips (på norsk) til biltur ønskes :)

Jeg er veldig glad i krim/spenning, men også åpent for annet som er "lett fordøyelig".

Jeg er ikke glad i tunge romaner og på eventyr/fantasi fronten er jeg ganske kjedelig og foretrekker type Narnia og Robin Hood, fremfor vampyrer og flygende trollmenn.

Jeg bruker å bare stikke på biblioteket og se hva de har inne. Lydboksammlinga bruker å være relativt lita, og litt utplukka på sommeren, så da er det lettere å finne noe/ikke gå seg vill i valgmulighetene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo Nesbø er jo en klassiker da :) ellers så har du mange valg innenfor krim, litt avhengig av hvilken type du liker :)

Ellers har du haikerens guide til galaksen.. Jeg har ikke kommet meg igjennom hele serien, men det er en god dose humor med science fiction.. Og jeg liker ikke engang science fiction :P Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres skummelt ut! :lol:

Sci-fi fenger vanligvis ikke i det hele tatt :P

Jeg bruker å bare stikke på biblioteket og se hva de har inne. Lydboksammlinga bruker å være relativt lita, og litt utplukka på sommeren, så da er det lettere å finne noe/ikke gå seg vill i valgmulighetene :)

Jeg skal ikke ha den før i sept så da regner jeg med at utvalget er betraktelig større enn i fellesferien. Se hva de har prinsippet tar vanligvis veldig lang tid derfor ville jeg ha noen konkrete tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  

Høres skummelt ut! :lol:

Sci-fi fenger vanligvis ikke i det hele tatt :P

Jeg skal ikke ha den før i sept så da regner jeg med at utvalget er betraktelig større enn i fellesferien. Se hva de har prinsippet tar vanligvis veldig lang tid derfor ville jeg ha noen konkrete tips :)

Nei, ikke til meg heller, men den er veldig artig.. I alle fall de første bøkene ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydbok tips (på norsk) til biltur ønskes :)

Jeg er veldig glad i krim/spenning, men også åpent for annet som er "lett fordøyelig".

Jeg er ikke glad i tunge romaner og på eventyr/fantasi fronten er jeg ganske kjedelig og foretrekker type Narnia og Robin Hood, fremfor vampyrer og flygende trollmenn.

Jeg synes krim er veldig bra å høre på biltur, for da trenger noe som fenger lett. Jeg liker veldig godt alt av Nesbø, Staalesen og disse "typiske" krimforfatterne. Har bare lest Kepler, ikke hørt, men bøkene var veldig bra! Hørte forøvrig på Staalesen sin "Vi skal arve vinden" nå i sommer, og det var utrolig gøy med oppleseren sine mange stemmer :teehe:

Ellers så hørte vi på "Tordivelen flyr i skumringen" som egentlig er en barnebok, men som jeg har veldig gode barndomsminner fra, og den er absolutt verdt å høre som voksen også! Også er det lydspill og ikke lydbok, så da er opplevelsen litt annerledes :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...