Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner personlig ingen rottweilere som har vært noe annet enn veldig trivelige hunder. Shäferene jeg har erfaring med har vært veldig enten/eller: de fleste har vært virkelige perler av bruks- og familiehunder, noen få har vært grusomt utrivelige, og beint ut farlige.

Men når en ser på hundesaker i media så gjenkjenner jeg ikke rottweileren i det hele tatt. Se på det antallet saker bare i 2007 og 2008 som kommer fram under "biteepisoder" i venstremenyen her: http://www.hundebitt.no

Det er jo ikke rart folk er redd rottweilere. Det er mer rart at et raseforbud ikke er oppe til diskusjon, når en ser disse mediesakene. Jeg mener: amstaffene og pittene er jo også stort sett trivelige hunder, men de er forbudt.

Håper på en god diskusjon om dette. Igjen.

Skrevet

Man bør hvertfall ikke se på såpass useriøse sider som hundebitt.no... rottweiler og schæfer bør ikke bli forbudt, det bør heller stilles høyere krav til hundeeiere :-) feks kurs før kjøp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har begge rasene, og har hatt mange individer av både schäfer og rottweiler, og nei, de er ikke farlige, men som alle andre store raser kan de jo selvfølgelig gjøres farlige. Det er raser som har sterke drifter og har dominans, men de har også egenskapen å samarbeide og innrette seg, så med riktig bruk og oppdragelse så er det kjempefine raser. Det at folk er redde for spesifikke raser, betyr ikke automatisk at rasen ER farlig av den grunn. Media har makt, og det spares ikke på sensasjonsoppslag når en av rasen har vært innblandet i noe.

Om det er raser som passer for alle er en helt annen sak, for det er lett å gjøre feil siden de er både store og sterke hunder, både fysisk og psykisk. Jeg har aldri anbefalt noen å skaffe seg rasene, om målet er å ha kun en familiehund.

  • Like 1
Skrevet

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

  • Like 1
Skrevet

Er det gjennomførbart å innføre krav om hundeførersertifikat før anskaffelse av hunder over en viss størrelse?

Jeg har som sagt ingen dårlige opplevelser med verken rottweiler-, doberman-, shäfereiere, men ser jo at mange "feil type mennesker" anskaffer helt "feil type hund" til sine evner og sitt bruk, fordi de vil ha en stor vokter, med vokteregenskaper, for å skremme, eller bare tøffe seg.

Er det sofaslitende, neglisjerte hunder som angriper, eller er det hunder som har blitt forsøkt trent til schutz av folk som ikke helt vet hva de har holdt på med? Er det dårlige linjer fra utlandet, er det dårlige linjer i Norge, eller er det hunder fra gode linjer som har blitt behandlet feil?

Edit: fjernet spørsmål om hundeførersertifikat og flyttet til egen tråd.

  • Like 1
Skrevet

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

Er det gjennomførbart med strengere lover rundt kjøp og salg av hund? Ingen får parre eller selge hund uten godkjenning fra NKK? Tjuvparringskull må også søkes om å få selges. Ikke godkjenning = avliving? Da må vi isåfall myke opp litt rundt åpne stambøker og blandingsavl, og heve kravene til dokumentasjon på helse og gemytt for alle raser, synes jeg.

Edit: lovregulering av hundesalg kunne jo vært en måte å få has på det eksplosive finn.no-markedet for hodeløse blandinger av ymse kvalitet.

Skrevet

Nei det er ikke farlige raser, men det finnes sikkert individer som er mindre trivelige. På rottis har det vært en negativ utvikling de siste år (vet ikke om det jobbes med eller ikke), og det er jo synd, men det er stort sett ikke et raseproblem, men et par useriøse "oppdrettere" som skaper dårlige individer. Ingen problem å få tak på en snill rottis.

Schæfer har jo også sine utfordringer, men de færreste er mannevonde for å si det slik. Men her finnes det jo også flust med useriøse oppdrettere pga rasens popularitet og sikkert like mange useriøse kjøpere som ikke skulle hatt hund i det hele tatt. Noen sch kan jo ha litt lyd og bust å ha litt lett for å bjeffe på folk man treffer i skogen osv, men det er mer stress/usikkerhet blandet med vaktinnstinkt enn det er farlig hund.

  • Like 1
Skrevet

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Skrevet

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Jeg tror ikke det kommer bare an på skade heller jeg, om en rottis kommer å bare "napper" litt så er det nok mye mer skremmende for de fleste bare fordi hunden er stor og ser skummel ut, og dermed er det nok lettere å rapportere.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke det er spesielt dårlig temperament på rottweiler rundt om, men mange folk med for lite kunnskap som skaffer seg dem, og da oppstår det problemer. Oppdretter avler og selger hunder ukritisk.

Etter min mening er faren større at sofahunder biter, enn en aktiv brukshund gjør det. Mine hunder er trent innen IPO, men har ingen negative sider derfra. De er sosiale og trygge hunder, med forståelse for hva som skjer på banen. Hunder som finnes i et aktivt miljø, fanges også lettere opp om det er problemer, mens sofahundene "plutselig" en dag biter, eller får sjans til å etablere uønsket adferd uten at det blir fanget opp før det har gått for langt.

  • Like 1
Skrevet

Men en rottis som biter er også farligere enn en chi som biter. Så det bør også stilles høyere krav. Men så er det dette med gjennomførbarhet...

Sveriges hundelov forbyr farlige hunder, uavhengig av rase. Hvordan fungerer loven i praksis? Hva skjer med de farlige hundene? Avliving? Hva skal til før en hund blir regnet som farlig?

Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

  • Like 2
Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Det du skriver her var det jeg prøvde å få fram over. :)

En rottis (eller hvilken som helst stor hund) som først biter, er langt farligere enn en chi (eller en annen liten hund) som biter, nettopp på grunn av fysikken --> En større hund gjør mer skade.

Når store hunder først er aggressive, utgjør de en mye større trussel enn det en liten "ankelbiter" vil gjøre. Sånn er det bare. På den måten har man et langt større ansvar om man ønsker å beholde en aggressiv stor hund, kontra det å beholde en aggressiv liten hund.

Jeg tviler ikke på at det finnes flere agressive miniatyrer enn det er agressive store hunder. Men det er igrunn ikke så rart, når man tenker over dette med høyt skadepotensiale vs lavt skadepotensialte.

Er forøvrig fullstendig i mot forbudet vi har mot bestemte hunderaser, men det er jo interessant at rottweiler er blant rasene som står på forbudslisten i en del andre land.

At rottweiler i seg selv er en farlig rase, nei, det mener jeg absolutt ikke. Personlig har jeg bare møtt trivlige individer.

Men dårlig avl og/eller dårlig hundehold kan føre til langt større konsekvenser enn man ville fått dersom hunden var en miniatyr.

Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

 

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

 

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

 

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

Kravene til rottweilerklubbrn er ikke noe hard i det hele tatt.. Hunden må ha minst fått en VG på utstilling, øyenlyst, røngtet (fri på hofter og ikke mer enn c på albuer mot fri partner) og mentaltestet.. Men de fleste oppdrettere gidder ikke å øyenlyse eller mentalteste hundene siden, og derfor avler utenom klubben.. Mange oppdrettere har heller ikke tiltro til klubben, pga interne saker, og avler utenom fordi de ikke vil være medlem eller bry seg om klubben..

Men, det er også veldig mye uregistrert ute å går, og de holder man seg unna.. Der er det mye rart.. Det er det i registrert vel og merke også, men det er lettere å oppdage da før man kjøper..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...