Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rottweiler og shäfer farlige raser?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner personlig ingen rottweilere som har vært noe annet enn veldig trivelige hunder. Shäferene jeg har erfaring med har vært veldig enten/eller: de fleste har vært virkelige perler av bruks- og familiehunder, noen få har vært grusomt utrivelige, og beint ut farlige.

Men når en ser på hundesaker i media så gjenkjenner jeg ikke rottweileren i det hele tatt. Se på det antallet saker bare i 2007 og 2008 som kommer fram under "biteepisoder" i venstremenyen her: http://www.hundebitt.no

Det er jo ikke rart folk er redd rottweilere. Det er mer rart at et raseforbud ikke er oppe til diskusjon, når en ser disse mediesakene. Jeg mener: amstaffene og pittene er jo også stort sett trivelige hunder, men de er forbudt.

Håper på en god diskusjon om dette. Igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begge rasene, og har hatt mange individer av både schäfer og rottweiler, og nei, de er ikke farlige, men som alle andre store raser kan de jo selvfølgelig gjøres farlige. Det er raser som har sterke drifter og har dominans, men de har også egenskapen å samarbeide og innrette seg, så med riktig bruk og oppdragelse så er det kjempefine raser. Det at folk er redde for spesifikke raser, betyr ikke automatisk at rasen ER farlig av den grunn. Media har makt, og det spares ikke på sensasjonsoppslag når en av rasen har vært innblandet i noe.

Om det er raser som passer for alle er en helt annen sak, for det er lett å gjøre feil siden de er både store og sterke hunder, både fysisk og psykisk. Jeg har aldri anbefalt noen å skaffe seg rasene, om målet er å ha kun en familiehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det gjennomførbart å innføre krav om hundeførersertifikat før anskaffelse av hunder over en viss størrelse?

Jeg har som sagt ingen dårlige opplevelser med verken rottweiler-, doberman-, shäfereiere, men ser jo at mange "feil type mennesker" anskaffer helt "feil type hund" til sine evner og sitt bruk, fordi de vil ha en stor vokter, med vokteregenskaper, for å skremme, eller bare tøffe seg.

Er det sofaslitende, neglisjerte hunder som angriper, eller er det hunder som har blitt forsøkt trent til schutz av folk som ikke helt vet hva de har holdt på med? Er det dårlige linjer fra utlandet, er det dårlige linjer i Norge, eller er det hunder fra gode linjer som har blitt behandlet feil?

Edit: fjernet spørsmål om hundeførersertifikat og flyttet til egen tråd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

Er det gjennomførbart med strengere lover rundt kjøp og salg av hund? Ingen får parre eller selge hund uten godkjenning fra NKK? Tjuvparringskull må også søkes om å få selges. Ikke godkjenning = avliving? Da må vi isåfall myke opp litt rundt åpne stambøker og blandingsavl, og heve kravene til dokumentasjon på helse og gemytt for alle raser, synes jeg.

Edit: lovregulering av hundesalg kunne jo vært en måte å få has på det eksplosive finn.no-markedet for hodeløse blandinger av ymse kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke farlige raser, men det finnes sikkert individer som er mindre trivelige. På rottis har det vært en negativ utvikling de siste år (vet ikke om det jobbes med eller ikke), og det er jo synd, men det er stort sett ikke et raseproblem, men et par useriøse "oppdrettere" som skaper dårlige individer. Ingen problem å få tak på en snill rottis.

Schæfer har jo også sine utfordringer, men de færreste er mannevonde for å si det slik. Men her finnes det jo også flust med useriøse oppdrettere pga rasens popularitet og sikkert like mange useriøse kjøpere som ikke skulle hatt hund i det hele tatt. Noen sch kan jo ha litt lyd og bust å ha litt lett for å bjeffe på folk man treffer i skogen osv, men det er mer stress/usikkerhet blandet med vaktinnstinkt enn det er farlig hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Jeg tror ikke det kommer bare an på skade heller jeg, om en rottis kommer å bare "napper" litt så er det nok mye mer skremmende for de fleste bare fordi hunden er stor og ser skummel ut, og dermed er det nok lettere å rapportere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er spesielt dårlig temperament på rottweiler rundt om, men mange folk med for lite kunnskap som skaffer seg dem, og da oppstår det problemer. Oppdretter avler og selger hunder ukritisk.

Etter min mening er faren større at sofahunder biter, enn en aktiv brukshund gjør det. Mine hunder er trent innen IPO, men har ingen negative sider derfra. De er sosiale og trygge hunder, med forståelse for hva som skjer på banen. Hunder som finnes i et aktivt miljø, fanges også lettere opp om det er problemer, mens sofahundene "plutselig" en dag biter, eller får sjans til å etablere uønsket adferd uten at det blir fanget opp før det har gått for langt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en rottis som biter er også farligere enn en chi som biter. Så det bør også stilles høyere krav. Men så er det dette med gjennomførbarhet...

Sveriges hundelov forbyr farlige hunder, uavhengig av rase. Hvordan fungerer loven i praksis? Hva skjer med de farlige hundene? Avliving? Hva skal til før en hund blir regnet som farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Det du skriver her var det jeg prøvde å få fram over. :)

En rottis (eller hvilken som helst stor hund) som først biter, er langt farligere enn en chi (eller en annen liten hund) som biter, nettopp på grunn av fysikken --> En større hund gjør mer skade.

Når store hunder først er aggressive, utgjør de en mye større trussel enn det en liten "ankelbiter" vil gjøre. Sånn er det bare. På den måten har man et langt større ansvar om man ønsker å beholde en aggressiv stor hund, kontra det å beholde en aggressiv liten hund.

Jeg tviler ikke på at det finnes flere agressive miniatyrer enn det er agressive store hunder. Men det er igrunn ikke så rart, når man tenker over dette med høyt skadepotensiale vs lavt skadepotensialte.

Er forøvrig fullstendig i mot forbudet vi har mot bestemte hunderaser, men det er jo interessant at rottweiler er blant rasene som står på forbudslisten i en del andre land.

At rottweiler i seg selv er en farlig rase, nei, det mener jeg absolutt ikke. Personlig har jeg bare møtt trivlige individer.

Men dårlig avl og/eller dårlig hundehold kan føre til langt større konsekvenser enn man ville fått dersom hunden var en miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

 

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

 

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

 

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

Kravene til rottweilerklubbrn er ikke noe hard i det hele tatt.. Hunden må ha minst fått en VG på utstilling, øyenlyst, røngtet (fri på hofter og ikke mer enn c på albuer mot fri partner) og mentaltestet.. Men de fleste oppdrettere gidder ikke å øyenlyse eller mentalteste hundene siden, og derfor avler utenom klubben.. Mange oppdrettere har heller ikke tiltro til klubben, pga interne saker, og avler utenom fordi de ikke vil være medlem eller bry seg om klubben..

Men, det er også veldig mye uregistrert ute å går, og de holder man seg unna.. Der er det mye rart.. Det er det i registrert vel og merke også, men det er lettere å oppdage da før man kjøper..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...