Gå til innhold
Hundesonen.no

Øretaping/tynging/forming og utstilling. Lovlig?


Raksha
 Share

Recommended Posts

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Uansett hva dere sier så kommer jeg aldri til å synes det er ok å tape :) Da får man heller leve med den hunden man har, og heller håpe på en utstillingsstjerne neste gang, hvis utstilling er så viktig :)

Jeg for min del synes det er langt viktigere ting å avle på enn ører :)

Og fakta er at ørene kommer til å bli hovedfokus i avlen på raser det slåes hardt ned på hvis folk ikke teiper..

Nettopp pga det du skriver her..

Sånn er verden, hvis teiping av ører er eneste bieffekt så er det minste problemet innen avl :)

Jeg vokste faktisk opp med en collie med ett ståøre forøvrig :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg lover å slutte med eventuelle tapinger den dagen ørene er det største problemet på rasen! Sent from my iPhone using Tapatalk

Men hvorfor taper man for å skjule dårlige ører? Det er da ingen som skyter noen for å avle på hunder som ikke har korrekte ører! Alle hunder har feil liksom...

Jeg lover å slutte med eventuelle tapinger den dagen ørene er det største problemet på rasen! AMEN.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Jeg for min del synes det er langt viktigere ting å avle på enn ører :)
Og fakta er at ørene kommer til å bli hovedfokus i avlen på raser det slåes hardt ned på hvis folk ikke taper..
Nettopp pga det du skriver her..

Sånn er verden, hvis taping av ører er eneste bieffekt så er det minste problemet innen avl :)

Jeg vokste faktisk opp med en collie med ett ståøre forøvrig :P

Hva om alle de 50% med korthåra Collier med ståører hadde kommet inn i ringen med de ørene de er født med, hadde det kanskje sendt et signal om at noe må endres?

Hvor skriver jeg at man skal utelukke ører i avl? Uten taping har man ihvertfall kontroll på hva slags ører man avler på og kan avle utifra det, jeg har heller en hund med feil ører og tipp topp helse, noe jeg vil tro de fleste vil så jeg skjønner ikke hvordan slutting av taping kommer til å ødelegge avlen? De feile ørene er jo der uansett tape eller ikke liksom, feilen forsvinner jo ikke magisk fra genene til bikkja pga litt tape :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Du tolker nok hele regelen feil. Det som står er at det er ikke tillatt å fremføre en hund som har gjort operative inngrep for å forbedre utseendet. Taping av ører inngår ikke som et operativt inngrep.

Det er vel ganske mange unger som får operert ørene fordi de står ut... jeg husker nabogutten hjemme "måtte" gjennom det... kun pga utseende.

Slik regelen nå står så tolker jeg den ikke feil. Hvor har du operative inngrep fra? Det står vel bare "gjennomgått inngrep for å forbedre". Hvis ikke teiping, liming eller bruk av kjemikalier? er inngrep for å forbedre hva er det da?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Hva om alle de 50% med korthåra Collier med ståører hadde kommet inn i ringen med de ørene de er født med, hadde det kanskje sendt et signal om at noe må endres?

Hvor skriver jeg at man skal utelukke ører i avl? Uten taping har man ihvertfall kontroll på hva slags ører man avler på og kan avle utifra det, jeg har heller en hund med feil ører og tipp topp helse, noe jeg vil tro de fleste vil så jeg skjønner ikke hvordan slutting av taping kommer til å ødelegge avlen? De feile ørene er jo der uansett tape eller ikke liksom, feilen forsvinner jo ikke magisk fra genene til bikkja pga litt tape :)

Fordi det skal så -----> <------- lite til før hele avlen blir ørefokusert..

På bekostning av viktigere ting. Og hvis man utelukker flotte indivder av en rase pga litt ørefeil så er ikke det særlig gunstig for avlen.

Så av to onder er det langt bedre at man teiper ørene noen måneder for å få det riktige utrykket enn at en ellers dugelig avlshund blir vraket til fordel for en litt dårligere hund med perfekte ører..

Så lenge det slåes så hardt ned på skal det ganske mye - Unnskyld utrykket - baller til hos en oppdretter for å velge å avle på feks en schæfer med hengeører..

I den perfekte verden hadde slike ting vært underordnet, men den verdenen lever desverre ikke jeg i :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme å si at jeg ikke orker å diskutere mer nå (sovet 3.5 t idag :P ) men jeg tror ihvertfall jeg har fått frem hva jeg mener om hele greia :)

Og jeg ser fortsatt ikke forskjellen på å bruke en hund i avl med feil ører enn en med feil ører som er tapet. Sånn ferdig :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Hva om alle de 50% med korthåra Collier med ståører hadde kommet inn i ringen med de ørene de er født med, hadde det kanskje sendt et signal om at noe må endres?

Hvor skriver jeg at man skal utelukke ører i avl? Uten taping har man ihvertfall kontroll på hva slags ører man avler på og kan avle utifra det, jeg har heller en hund med feil ører og tipp topp helse, noe jeg vil tro de fleste vil så jeg skjønner ikke hvordan slutting av taping kommer til å ødelegge avlen? De feile ørene er jo der uansett tape eller ikke liksom, feilen forsvinner jo ikke magisk fra genene til bikkja pga litt tape :)

Kjenner jeg oppdretterverdenen rett så hadde det resultert i at en rekke gode hunder med ståører ville blitt ekskludert fra avl :-( Men prinsippielt er jeg enig med deg. Kortis er egentlig et litt dårlig eksempel, for der synes jeg det finnes mange fornuftige oppdrettere som bryr seg om det som er viktig (for meg), og som nok ikke har problemer med å stille og avle på gode hunder med ståører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Og jeg ser fortsatt ikke forskjellen på å bruke en hund i avl med feil ører enn en med feil ører som er tapet. Sånn ferdig :P

Der er jeg helt enig med deg. Ser heller ikke forskjellen for avlens del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Der er jeg helt enig med deg. Ser heller ikke forskjellen for avlens del.

Nei, for avlen sin del spiller det ingen rolle hvis det faktisk fantes en sannsynlighet for at oppdrettere flest så bort i fra utstillingsresultater :)

Det gjør det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser egentlig ikke noe problem med å tape/stive/bruke lærertyggis/lodd for at ørene skal "passe" til rasestandarden.

Det har for de fleste raser bare en betydning for utseende, og hverken positivt eller negativt for hunden.

Man aner jo virkelig ikke når noen startet å "jukse" med ørene, så det er sikkert flere raser hvor dette har skjedd hele veien eller en god stund.

Derimot synes jeg kanskje bruk av rettetang på hundene (så det på dogs4all) kanskje er hakket verre. Det endrer jo pelskvaliteten ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En DS med slike ører:

479732_10151209630541985_1640225389_n.jp

Vil aldri få exc. Kanskje vg, men good er også sannsynlig. Hun ble til og med kritisert for disse på valpeshow, selv om ørene hennes da var tilnærmet riktige (de har stivnet og løftet seg mer med alderen).

Det er forskjellig fokus på forskjellige raser, og derfor er det helt håpløst å sammenligne.

Denne er da kjempesøt! Er det ikke først og fremst de som skal ha hundene som burde ligge til grunn ved en vurdering av hva som skal avles på og ikke?

Jeg tviler sterkt på at de fleste valpekjøpere er så opptatt av UCH-titler eller farge på sløyfer forøvrig. De som har litt innblikk i utstillingssirkuset, historien bak det, hvordan det stadig foregår og hva det har ført til av sykdom og ødeleggelse, vil vel helst ha hunder fra oppdrettere som setter helse og gemytt foran "utmerkelser" fra det høyst klandreverdige utstillingssirkuseriet.

Jeg var ihvertfall veldig fornøyd med å kjøpe en fullpris valp av helseattesterte foreldre fra et lite stueoppdrett (med kennelnavn), hvor de prioriterte turer, kos, kurs og samlinger framfor utstilling. Valpene fra store oppdrettere med Int UCH over hele stamtavla må i like stor grad avlives pga SM, så all verdens BIR og CACIB gjør ingen forskjell der. Min tispe er dessuten mye søtere enn flertallet av UCH'ene.

...og SM ble vel et så utbredt problem i rasen i utgangspunktet fordi alle hundene skulle se så like ut. Correct me if I'm wrong. Poenget er at det ikke hadde hjulpet meg å kjøpe valp av høyt utstillingspremiere foreldre.

Min kommende valp er også fra et lite stueoppdrett. Foreldrene har riktignok blitt drasset rundt på utstillingssirkus, og fått både cert og UCH, men tispa skiller seg ganske klart ut fra de typiske finske lapphundene, slik at hun lett kan se ut som en 3:1 finsk/lapsk blanding. En showoppdretter ville nok rivd seg i håret over å ha fått en så "feil" tispe, men jeg er opplyst, utdannet og har vokst opp i et samfunn utenfor NKKs showringer, så jeg ser det som en fordel at det er mer genetisk variasjon i hundene enn de "tillatte" variasjonene i pelsfarge. Som noen andre (Bølla?) sa så treffende: I et kull på åtte skal det være åtte søsken, ikke åttlinger. Det er virkelig andre kvaliteter jeg håper på å finne i hunden enn at den skal kunne vinne et freakshow.

Jeg er neppe den eneste valpekjøperen som tenker sånn, og hadde jeg vurdert en sheltie, dvergscnauzer, schäfer, saluki eller boxer (for å nevne noen av de rasene som er representert her) og snublet over denne eller den andre tråden om teiping, så hadde jeg veldig kjapt strøket et par oppdrettere av lista pga uforenelig verdisyn. De fleste kjøper ikke valp for å stille ut. De fleste vil ha et familiemedlem, og folk flest har et verdisyn rundt dette som avviker sterkt fra utstilleres holdninger til dyrene.

Ikke rart Kari og Ola nedi gata heller importerer en gatehund, når de ser hvilke holdninger som rår blant oppdrettere

Endret av Moderator
Fjernet kommentar i strid med regelverket
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som kjøper sheltie, f.eks., har tenkt å bruke hunden til noe. Om ørene er det eneste som står i veien for LP og AG championatene til foreldrene, så tror jeg ikke de potensielle valpekjøperne bryr seg nevneverdig om fargen på sløyfen fra ringen. Kanskje de potensielle valpekjøperne til og med lar seg begeistre over en oppdretter som har både moralsk ryggrad og bein i nesen.

Endret av Moderator
Redigert pga strider mot regelverket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er da kjempesøt! Er det ikke først og fremst de som skal ha hundene, og ikke en absurd eksteriørstandard kokt ihop av freakshowentusiastene i viktoriatiden som burde ligge til grunn ved en vurdering av hva som skal avles på og ikke?

Jeg tviler sterkt på at de fleste valpekjøpere er så opptatt av UCH-titler eller farge på sløyfer forøvrig. De som har litt innblikk i utstillingssirkuset, historien bak det, hvordan det stadig foregår og hva det har ført til av sykdom og ødeleggelse, vil vel helst ha hunder fra oppdrettere som setter helse og gemytt foran "utmerkelser" fra det høyst klandreverdige utstillingssirkuseriet.

Hun er kjempesøt ja, helt klart. Men at valpekjøpere ikke bryr seg om utstilling er litt overdrevet. I alle fall ser vi at de som blir sittende med valper ut over leveringsklar alder på rasen er etter oppdrettere som ikke stiller ut. For på en eller annen måte er det gjerne de oppdretterne som ikke stiller ut som heller ikke helsetester. De bare avler, uten å egentlig ha rasens beste i mente. Mentaltester vet de ikke engang hva er...

De fleste som kjøper sheltie, f.eks., har tenkt å bruke hunden til noe. Om ørene er det eneste som står i veien for LP og AG championatene til foreldrene, så tror jeg ikke de potensielle valpekjøperne bryr seg nevneverdig om fargen på sløyfen fra freakshowringen. Kanskje de potensielle valpekjøperne til og med lar seg begeistre over en oppdretter som har både moralsk ryggrad og bein i nesen.

Nei, de fleste som kjøper sheltie er ute etter en familiehund - ikke en brukshund :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Jeg har en rase hvor det som står beskrevet om ørene ikke bare er tull. Får man for store ører, for lite pels i ørene eller for små ører på min rase så vil ikke hunden fysisk klare å lukke ørene bakover og de kan bli fulle av snø i snødrev. Det sagt så har ikke ørestillingen allverdens å si. Mine skal ha tettsittende, rett oppstående ører, men om de sitter litt bredt eller vipper litt ut til siden er jo ikke så nøye for funksjonen (ikke blir det straffet så hardt av de fleste dommere heller). Det hender en og annen gang at det kommer en Siberian med vippører (ikke så overraskende da de fleste har veldig myk ørebrusk).

Jeg vet man kan vinne med hunder som har øreskader, men hvor mye vanskeligere ting blir om hunden faktisk har vippører er jeg ikke sikker på. Men uansett synes ikke jeg det er nødvendig på min rase, som er såpass stor i antall individer, og avle på det ene individet som har en såpass grov ørefeil.

Derimot er det en del andre som bryter showreglementet ved å bruke saks og en type pelsprodukter der slik ikke skal brukes (langt vanligere i andre strøk enn her i Skandinavia, men jeg har sett det her også).

Du har med andre ord en rase hvor det potensielt sett kan skade hunden/ødelegge for bruksområdet om man fikler for mye med ørene/hadde teipet de?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Uansett hva dere sier så kommer jeg aldri til å synes det er ok å tape :) Da får man heller leve med den hunden man har, og heller håpe på en utstillingsstjerne neste gang, hvis utstilling er så viktig :)

Så hvis man kjøper en hund for å stille ut (fordi det er en hobby man har), ikke for å avle, og det eneste som stopper en fra utstilling er å teipe ørene, så skal man droppe det? Eller omplassere hunden og skaffe en ny?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik regelen nå står så tolker jeg den ikke feil. Hvor har du operative inngrep fra? Det står vel bare "gjennomgått inngrep for å forbedre". Hvis ikke teiping, liming eller bruk av kjemikalier? er inngrep for å forbedre hva er det da?

Du har rett - inngrep kan jo være mer enn et operativt inngrep. NKK eksemplifiserer for øvrig hva de mener med inngrep dersom man leser reglene litt mer nøyaktig og ikke bare klipper ut deler av dem:

"Det er ikke tillatt å fremføre hund til bedømmelse som har gjennomgått inngrep i den hensikt å forbedre eksteriør (utseende, bygning) og/eller prestasjon. Eksempler på slike inngrep er tannregulering, tatovering av kosmetisk årsak som endring av snutefarge eller annen pigmentering, kosmetisk kirurgi eller kirurgisk korrigering av feilplasserte testikler, inkludert testikkelimplantater.
Det er ikke tillatt å fremføre hund til bedømmelse som har fått tilført/påført farge, kritt, hårspray, snutesverte e.l. i den hensikt å
endre pelsens eller hundens utseende, farge eller struktur. Normal børsting, napping/trimming og klipping ut fra rasens behov
er tillatt. Likeledes er vask/bad med vanlig hundeshampo/balsam, samt tørking med eller uten føning, tillatt. På utstillingsplassen/området er det kun tillatt å tilføre pelsen vann, ingen øvrige midler er tillatt. Representant for arrangøren kan beslaglegge utstyr, flaske e.l. dersom det er tvil om innhold og bruk er i strid med dette punktet."
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Så hvis man kjøper en hund for å stille ut (fordi det er en hobby man har), ikke for å avle, og det eneste som stopper en fra utstilling er å teipe ørene, så skal man droppe det? Eller omplassere hunden og skaffe en ny?

Jeg lever fint med mine hunder som aldri kommer til å nå høyt opp i utstillingsringen og har tenkt shitt happends. Og ja, jeg liker å stille hund, men det er ikke alt her i verden :)

Red: Man får kjøpe seg en voksen hund hvis man vil ha en perfekt hund. Man har aldri noen garantier for en valp.

Endret av Stine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valpekjøpere ikke er interessert i utstillingsresultater er en underdrivelse. Selv de mest uinteresserte valpekjøpere syns det er stas å kunne skryte av champion-forfedrene til hunden sin. Det er uavhengig av raser. Å legge all skyld på oppdrettere blir for enkelt. Forbrukers makt gjelder også i hundeverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valpekjøpere ikke er interessert i utstillingsresultater er en underdrivelse. Selv de mest uinteresserte valpekjøpere syns det er stas å kunne skryte av champion-forfedrene til hunden sin. Det er uavhengig av raser. Å legge all skyld på oppdrettere blir for enkelt. Forbrukers makt gjelder også i hundeverden.

Jeg synes det var mer stas å kunne skryte av en forelder med en simpel godkjent gjeterprøve enn en forelder med N UCH. Når det kommer til den forelderen med N UCH, så skryter jeg heller av at den går LP I (for da vurderer jeg det dit at den har potensialet, men at det er førerens prioriteringer det står på når den ikke har opprykk til elite ennå).

Det ville for mitt vedkommende vært mye mer stas å kunne skryte av NRH A-foreldrene til en "stygg" blandingshund med skeive ører, enn av Int UCH'ene til en "korrekt" rasehunds foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var mer stas å kunne skryte av en forelder med en simpel godkjent gjeterprøve enn en forelder med N UCH. Når det kommer til den forelderen med N UCH, så skryter jeg heller av at den går LP I (for da vurderer jeg det dit at den har potensialet, men at det er førerens prioriteringer det står på når den ikke har opprykk til elite ennå).

Det ville for mitt vedkommende vært mye mer stas å kunne skryte av NRH A-foreldrene til en "stygg" blandingshund med skeive ører, enn av Int UCH'ene til en "korrekt" rasehunds foreldre.

Jada, og valpekjøperene mine skryter av morens gjennomførte MH. Det gjør henne til brukshund. Jeg er ganske sikker på at om hun hadde blitt stilt til et championat, så ville de skrytt av det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk teiper ørene på aussiene sine til og med, en rase som kan ha veldig mange forskjellige former på ørene sine. Alt er egentlig tillatt så lenge de ikke blir for tunge og store ("hound"-ører) samt stå-ører.. Jeg syns det er tull, og liker personlig lette ører på aussien veldig godt ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt i overkant å si at valpekjøpere ikke bryr seg om utstilling.

Dette er veldig individuelt.

Føler at du drar alle over en kam Ceahppy bare fordi du ikke liker utstilling.

Å kalle det for freakshow og rakke ned på oppdrettere som velger å stille syntes jeg er lavmålt.

Jeg er selv av de som ikke ønsket å stille så mye, og prioriteringen ligger i bruks, LP og gjeting.

Men vi har faktisk vært i ringen. Hele 13 ganger.

Jeg ønsker faktisk å vite at den hunden jeg har er rasetypisk. Det er viktig for meg når jeg skal starte avl at den delen OGSÅ er på plass.

Og da mener jeg i tillegg til MH, helsetester og ikke minst gemytt.

En god venn sa en gang : Brain AND beauty.

Det ene MÅ ikke ekskludere det andre.

Også er det nå slik at mange kjøper valp like mye etter utstillingsmeritter som bruksmeritter.

Utstillingsverden er langt fra perfekt, men det er det jaggu ikke i resten av hundesportene heller.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helst mannen i gata som skryter av div championat-titler? :|

Jeg er den eneste på jobben min som stiller hund for øyeblikket, men de fleste andre hundeeierne har fortalt meg akkurat hvor mange champions som er på bikkjene sine , det virker som det betyr en del mer for dem enn for meg :P

At det er typelikhet i et kull sliter jeg skikkelig med å se at er negativt.

Enhver oppdretter ville vært svært fornøyd med et like jevnt kull som man finner hos de fleste ville dyr.

Det er mer variasjon innad i en rase enn det er hos de fleste ville arter liksom. ...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>


Teiper du ungene dine óg?

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Du tolker nok hele regelen feil. Det som står er at det er ikke tillatt å fremføre en hund som har gjort operative inngrep for å forbedre utseendet. Taping av ører inngår ikke som et operativt inngrep.

Det er vel ganske mange unger som får operert ørene fordi de står ut... jeg husker nabogutten hjemme "måtte" gjennom det... kun pga utseende.

Det er ganske vanlig at spedbarn med utstående ører blir tapet helt fra begynnelsen for å få "lagt" ørene pent inntil hodet. Dette blir gjort for å siden slippe operasjoner av utstående ører. Ingen lider av en plasterbit. Og kom ikke å si at det ikke gjøres for å forbedre på utseende.

Jeg har ingen betenkeligheter med å støtte opp vinglete ører i tannfellingen. På min rase kan de ha både hengende og stående ører, men de skal bæres LIKT. Og overfladisk og ond som jeg er så foretrekker jeg korrekte ståører. Mye mulig yngstemanns ører hadde kommet opp av seg selv, men jeg gadd ikke gamble på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig synd at det blir gjort, og ikke minst at det er så vanlig innenfor noen raser! Utstilling er jo i all hovedsak et avlsverktøy, og all pynting på sannheten gjør at man mister kontrollen.

Noen har tidligere nevnt at man kan ikke endre på viktigheten av fysiske trekk i andre land enn opprinnelseslandet, altså kan man ikke si at dårlige ører skal får mer eller mindre poengtrekk enn det som er i dag. Hvordan gikk man da frem i de skandinaviske landene med å få inn pusten som trekkgrunnlag på kortsnutede raser? Jeg trodde ikke det var endret på i opprinnelseslandene til de forskjellige?

En annen ting som jeg synes er dårlig er at i tillegg til å være et avlsverktøy, så er utstilling en konkurranse som folk betaler i dyre dommer for å melde seg på, og ikke minst reise til. Er det riktig at en hund med tapede ører skal slippe å få poengtrekk for ørene sine, og dermed vinne over en hund som har naturlige ører?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som kjøper sheltie, f.eks., har tenkt å bruke hunden til noe. Om ørene er det eneste som står i veien for LP og AG championatene til foreldrene, så tror jeg ikke de potensielle valpekjøperne bryr seg nevneverdig om fargen på sløyfen fra freakshowringen. Kanskje de potensielle valpekjøperne til og med lar seg begeistre over en oppdretter som har både moralsk ryggrad og bein i nesen.

:lol: I hvilken del av Norge bor du i? Jeg har møtt en, maks to noen gang som har kjøpt sheltie fordi de har tenkt å bruke hunden til noe annet enn familiehund/kosehund, evt. utstillingshund, og "kanskje prøve litt agility for morro skyld".

Jeg er litt overrasket over meg selv i denne saken! Jeg har aldri brydd meg om utstilling. Jeg har bare hatt gjørmete Border Collier med ørene til alle kanter, og nå en blandingshund (med nydelige ører!) og en sheltie som sikker kunne ha gjort det greit nok om hun hadde hatt en eier som hadde giddet å stille henne ut. Jeg bryr meg lite om utseende, og ville aldri kjøpt en hund etter farge eller utseende. Men likevel synes jeg ikke det er noe problem å teipe ørene! Joda, klart det hadde vært mye bedre hvis alle sheltier fikk kippører helt av seg selv, og hadde jeg hatt valget mellom to like gode hunder - hvor den ene hadde naturlige kippører og den andre hadde vært tapet - så hadde jeg jo kjøpt den første. Men i hundeavl er det en kjemperisiko å bli for detaljfokusert tenker jeg, SÆRLIG på detaljer som ikke har noe å si for hunden! Og jeg synes ørestilling har veldig mye å si for uttrykket til hunden, en sheltie med ståører har ikke sheltieuttrykket lenger. Så jeg tenker også som @Mud - at det som skjer hvis vi skal begynne å selektere på ørestilling, er at vi mister avlshunder som er knallbra ellers, både mentalt og fysisk. Og det er det ikke alle raser som har råd til.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...