Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For boxerne mine og de franske bulldogene jeg passer, så er dette normalt hvis de ligger i merkelige stillinger. Ikke vanlig soving, men gjerne med hodet hengende over noe, eller en og annen gang når de sover ekstremt tungt, da gjerne i forbindelse med søvnbjeffing.

Nå er jo både boxeren, bulldogen og bullmastiffen raser med kortere snuteparti enn normalt, samt masse folder og lepper all over the place. Jeg vet ikke hvor vanlig det er på rynkefrie hunder.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tja, det kommer nok litt an på rase/type hund. Jeg anser det ikke som normalt. Men det trenger ikke bety at det er noe galt forde :)

Skrevet

Lille valpen vår snorker som en voksen mann! :blink: Hvor normalt er det, egentlig?

IMO veldig normalt. Har en labrador som har snorket hele livet. Har aldri opplevd noe problemer med det, annet enn at min egen nattesøvn ble borte fram til bikkja flytta ut i gangen :)

Skrevet

Mastiffen her snorker som et uvær, og av og til hører man lydene av en herlig duo bestående av begge to.

De er begge i svært god form og jeg ville aldri mistenkt at noe var galt bare på grunn av litt musikalitet :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Hos meg snorker både puddel, belger og fralle - frallen mest naturlig nok - men begge de to andre drar også tømmerstokker med jevne mellomrom.

Skrevet

Jaro snorket som en overvektig røyker på 80 år da han var valp. En periode sov jeg med ørepropper, for det var virkelig helt ekstrem snorking. Mulig fordi han lå på ryggen og fikk "krøll" på noe inni halsen? I alle fall, det ga seg da han var 8-10 mnd, og han har ikke snorket siden. :)

Skrevet

Min snorker kun om han ligger i en rar stilling, og er bare å legge han i en annen så slutter snorkingen.

Skrevet

Valpen har vel snorket litt 2-3 ganger siden han kom hit, og da kun hvis han har sovet på ryggen med kroppen og hodet vridd i en unaturlig stilling.

Guest lijenta
Skrevet

Har vert grader av snorking på de forskjellige hundene. Har kommet av hviken stilling dem har likt å lige i

vil jeg tro

Skrevet

IMO veldig normalt. Har en labrador som har snorket hele livet. Har aldri opplevd noe problemer med det, annet enn at min egen nattesøvn ble borte fram til bikkja flytta ut i gangen :)

Jeg er ganske "herdet", siden min mann også snorker. Selv om snorkingen til min lille Weimaraner-valp er rimelig høylytt, så er den å foretrekke fremfor min manns "sagbruk". :wacko:

  • Like 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...