Gå til innhold
Hundesonen.no

Rypejakt på vinteren


Poter
 Share

Recommended Posts

Om du jakter uten stående fuglehund og til fots, så sørg for at underlaget ikke er av slik snø som knaser høylytt for hvert steg du tar. Da blir det vanskelig å ikke skremme bort hver eneste fugl i terrenget :)

Vi jakter uten stående fuglehund, har med Eine som apportør. Vi kommer til å gå på ski, så noe svisjing vil det vel bli. Bærer lyden bedre/lengre i vinterterreng?

Husk at de er hvite, så dere ikke forventer mørke fugler ;)

:lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ååå, sier du det? :lol:

Det var noen som sa at de ikke likte vinterjakt, for da har dyrene det mye vanskeligere enn på høsten, bla med å få tak i mat, og at man dermed ikke burde jakte på dem da. Hva tenker dere om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi jakter uten stående fuglehund, har med Eine som apportør. Vi kommer til å gå på ski, så noe svisjing vil det vel bli. Bærer lyden bedre/lengre i vinterterreng?

Det vet jeg ikke, men det er bra dere skal gå på ski, ettersom det ikke bråker like mye. Når du er på jakt, så tenk etter hvilke områder du tror du vil finne fugl: det må være tilgang til beskyttelse, vann og mat. Fjellrypen finner du kanskje på forblåste steder i fjellskrenten hvor vinden har blåst bort snøen slik at de får tak i føde, lirypen finner du kanskje i vannkanten om du ikke jakter så høyt. Gå støkkjakt i terrenget er det viktig å gå sakte og stoppe opp ofte. Går du for raskt og terrenget har mange gjemme-muligheter, så risikerer du at fuglen trykker til du har passert.

Gjør research over terrenget på forhånd og legg deg en plan over hvor du vil gå. Velg deg ut en rute som passerer noen fjelltopper og pek ut vannkildene på kartet. Kjenner du noen som har observert rype i området før? Gå innom disse områdene også. Mange jegere drar ut i skogen/på fjellet før jaktsesongen for å observere kull, og drar tilbake til området når sesongen er i gang. De holder seg ofte i det samme området når de blir eldre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du jakter uten stående fuglehund og til fots, så sørg for at underlaget ikke er av slik snø som knaser høylytt for hvert steg du tar. Da blir det vanskelig å ikke skremme bort hver eneste fugl i terrenget :)

Nå har jeg ingen erfaring med jakt uten stående fuglehund, men det jeg har blitt lært og fortalt om "støkkjakt" er at fuglene trykker veldig, så verken lyd eller knalle farger er noe man trenger å bekymre seg over ettersom fuglene heller velger å ligge å trykke enn å flykte grunnet lyd.

Mulig dette var mer typisk for skogsfuglen altså, men tolket det som det også gjaldt rype.

Vedrørende dyrevelferd om vinteren, hvis dyra sliter med å få tak i mat og da evt. ikke kommer til å overleve uansett, så ser jeg ikke noe i veien med å la de slippe på en human måte (ja jeg ser på det som mer humant og bli skutt korrekt enn å sulte ihjel). Det vil jo da også bli mer mat igjen til de gjenværende fuglene.

Mye av eks. hjortejakt er jo med på å bedre overlevelsessjansene til dem som er igjen gjennom vinteren.

Fant forresten en fin link her:

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article290540.ece

Der snakket de litt om hvilke fugler man bør fokusere på, som gjerne er enkeltfugler som flyr ut av flokken. Og selvom artikkelen peiler seg inn på høstjakt, vil jeg tro at mye passer til vinterjakt også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ingen erfaring med jakt uten stående fuglehund, men det jeg har blitt lært og fortalt om "støkkjakt" er at fuglene trykker veldig, så verken lyd eller knalle farger er noe man trenger å bekymre seg over ettersom fuglene heller velger å ligge å trykke enn å flykte grunnet lyd.

Mulig dette var mer typisk for skogsfuglen altså, men tolket det som det også gjaldt rype.

Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt det, og det står alt mulig forskjellig på internett. Men min erfaring er at det er nærmest umulig å snike seg innpå rype om underlaget er som å trå på knekkebrød. Da flyr de opp leenge før de er på skuddhold. Hvordan det er med skogsfugl vet jeg ikke, det har jeg ikke jaktet på når det er isete snø på bakken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt det, og det står alt mulig forskjellig på internett. Men min erfaring er at det er nærmest umulig å snike seg innpå rype om underlaget er som å trå på knekkebrød. Da flyr de opp leenge før de er på skuddhold. Hvordan det er med skogsfugl vet jeg ikke, det har jeg ikke jaktet på når det er isete snø på bakken.

Det sikreste er nok da å heller være lydløs enn å skremme opp fugl ihvertfall :P

Det forundrer meg heller ikke om skogsfuglen foretrekker å trykke siden det er litt av et drog som skal opp på vingene, evt. løper de kanskje bare. Mens rypa har litt lettere for å bare lette og flakse grasiøst av gårde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Synes i grunn det virker vanskelig å finne rype uten stående fuglehund. I høst gikk vi jo veeeldig masse og når vi først kom på et rypekull, var de så skjære at vi ikke kom på skuddhold. Men det har sikkert med erfaring også å gjøre, vil jeg tro.

Tenker vi skal se om vi kommer over noe spor etter hare også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...