Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Parson russel terrier, hannhund, drev å nappet ham og helt ut av det blå, hang han i hånden min. Ingen forvarsler eller noe. Punktering.

Parson russel terrier, tispe, jeg skulle ta fatt i henne da hun virkelig hadde det for øye å "drepe" en tollertispe som kom løpende ned fra skogen.

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

Skrevet

Eneste jeg har blitt bitt av var en Langhåret Dvergdachs. Klin gal angstbiter,som beit alle :P (gullungen til en like sprø eier,da.

)

Nå kjenner jeg jo mye bikkjefolk. Og skal jeg ramse opp alle jeg kjenner som har blitt bitt,så blir det en lang liste. Særlig av Langhårede Dachsvarianter :P

Men kan jo ta med de mest alvorligeei venninne måtte sy 14 sting i hode/hals etter uprovosert bitt av grønlandshund.

En oppdretter måtte sy over 200 sting etter angrep av en importert DC.

Skrevet

Schäfer - uprovosert bitt i ankel med varig arr (skjedde med min mor).

(For å gjøre opp for den statisistikken så gikk jeg tur med, og trente, minst 7 forskjellige schäferhunder i en periode på 3-4 år uten å bli bitt en eneste gang :P ).

Skrevet

Jeg har klart smette unna *bank i bordet* og det tror jeg er ren flaks. Men det er tre stk hunder som virkelig har prøvd å gjøre alvor av å bite meg:

Irsk setter (tispe)- klarte nappe hånden til meg og heldigvis var hundne i bånd.

Malle (hannhund) - sto å koste da den brått hoppet opp og hugget tak i brystet mitt. Fikk tak i klærene mine da jeg klarte kaste meg bakover og brukte tid på å få den løs før den tygget litt på føreren sin.

Toy Puddel (husker ikke kjønn) da var jeg liten jente og satt i sofae. Hunden hoppet opp på armlene og hugget meg i nesen så jeg hadde grise piercing. Denne slapp jeg ikke unna uten blod og endel søl.

Utenom det så har jeg også hatt i eie en Toller hannhund som beit 3 personer før vi hadde den i hus. Gikk videre til nye hundefører og beit 2 personer i låret i det noen passerte den (sy). Den ble avlivet.

Skrevet

Staffordshire Bull Terrier hannhund: Putta hånda mi inn i munnen hans mens han sloss med en annen Staffehann, han slapp på et nanosekund når han skjønte det var meg han beit. Punkteringssår og antibiotika.

Skrevet

Bitt flere ganger av min egen cairnterrier, han har mye egne meninger og liker ikke handtering. Sydd 2 ganger.

Bitt av bearded collie når jeg skulle skille han fra en slosskamp. Overslagshandling, og slapp med en gang når han sjønte det var meg han bet.

Skrevet

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Middels stor blandingsbikkje av hummer og kanari, beit min samboer i ene armen da han brukte den andre armen i ryggpelsen på hunden for å løfte den vekk fra vår hund. Overslagshandling sannsynligvis, da blandingsbikkja var fast bestemt på å spise opp Meesha og sambo reagerte i frykt for seriøs skade på egen hund.

Skrevet

Flatcoated retriever: Bitt barn ved 2 anledninger, ble avlivet etter siste hendelse og de fant kreft i hele kroppen. Så hunden hadde smerter. Hannhund.

Chowchow: Bitt barn. Hunden likte ikke barn, og et barn passerte for nærmt ute. Beit helt gjennom tykke vinterklær, som heldigvis beskyttet huden. Hunden ble avlivet seinere på grunn av at den bodde i et område med særdeles mange barn.

Skrevet

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Skrevet

Glemte Boerboel hannhund, beit en dame uprovosert i hånden mens vi stod og snakket, punkteringssår og antibiotika, han beit også en dame som vi passerte på tur i hånden, ikke punktering, uprovosert.

Skrevet

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Nei si det, bikkja kunne ligge i ro og sløve, for så å reise seg, trave bort til meg, hoppe opp og henge seg fast. Men vi fikk nå slutt på det da.

Skrevet

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

En shäferhann bet faren min i låret ved passering. Måtte syes.

Golden retriever ble "passet" av en lett tilbakestående tenåringsjente som kom på døren og bad om å få gå tur med hunden. Hun tok med seg hunden hjem til seg selv, hvor den etter sigende bet den ett år gamle lillebroren hennes i armen. Ingen punktering eller merker, og hunden var virkelig snill som et lam, så jeg tviler på at den egentlig bet, men foreldrene til jenta var fly forbannet og krevde umiddelbart avliving. De gikk heldigvis tilbake på dette etter å ha roet seg ned litt.

En løs boxer stormet til og angrep valpen min helt uprovosert. Punkterte skallen og øret. "Verdens snilleste hund, som selvfølgelig ikke skulle plages til å gå i bånd," ifølge eieren, som ble sint på meg fordi jeg med en blødende og livredd valp i hendene bad dusten overholde båndtvangen (midt i byen, alltid båndtvang!). Valpen var forøvrig den blandingshunden som senere stod bak de bittene beskrevet øverst. Ble avlivet før femårsdagen sin. Tenk på det når du lar din "verdens snilleste hund" vimse rundt uten lenker eller kontroll. Et enkeltstående angrep er kanskje ikke nok til å ødelegge en hund, men når valpen opplever tre angrep fra både hunder og mennesker i løpet av bare en mnd, så setter det sitt preg på hundens forhold til fremmede.

Edit: naboens forsømte irske setter (kun brukt under høstjakta, resten av året forvist til en hundegård alene) bet fjortisjenta deres i låret. Usikker på om hun provoserte akkurat da, men hun pleide å terge hunden på alle tenkelige måter. Jeg ville også ha flydd på henne om hun hadde holdt på sånn til meg. Hun måtte sy, og den stakkars hunden ble avlivet.

Skrevet

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

  • Like 8
Skrevet

Strävhårig tax (hane) bet mig som barn, hål på huden och bestående misstro mot just taxar.

Familjens schäfer (hane) bet lekkompis, hål i armen, hunden avlivades. Fick efteråt höra att det var fler hundar ur den kullen som de hade fått avliva pga just dåligt psyke.

Blandning (golden/labbe/berner/new foundland) (hane) världens goaste hund bet för honom vilt främmande man som kom in på tomten och betedde sig hotfullt. Hunden fick beröm, mannen en utskällning och en lektion i hundvett.

Alla händelser ovan inträffade när jag var barn så ev minnesfel kan förekomma.

Guest Liquorice
Skrevet

Border collie, hannhund - hoppet fram og bet min mor i magen, da hun var på besøk og strakk ut hånda til hunden som kom bort for å "hilse". Ikke punktering av hud, men stort blåmerke. Nervøs og aggressiv hund, som jeg tror ble ganske stygt behandlet av eieren.

Skrevet

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

Hadde munnkurv på ham når jeg hadde ham løs under trening. Ikke når han gikk ved foten i bånd. Vi sluttet å hilse på folk isteden for å bruke munnkurv. Hunden var dessuten ingen farlig dogge-type på 50 kg, men en liten slank en, med liten munn, knappe 13 kg.

De to bekjente som ble bitt i hånda var de to første han bet, i samme gate, med noen få minutters mellomrom. Det kom like overraskende på oss alle. Den første hadde nettopp vært borti en annen hannhund, og vi regnet med det var derfor han ble bitt. Den andre hadde ikke vært borti noen hund først, så det bittet var også helt uventet. Han hadde hilst på mange tidligere og aldri bitt før. Dette var tidlig i puberteten.

Hunden hadde aldri vist aggresjon mot damer, kun glede og kjærlighet, så at han et par år senere plutselig bet ei eldre dame som ville hilse i hånda kom like overraskende. Det viste seg at hun kom rett fra hannhunden sin uten å ha vasket hendene. Etter det hilste vi ikke på fremmede damer uten å spørre om de kunne ha hannhund/mannelukt på seg.

Den fremmede som passerte på fortauet kunne jeg ikke gjøre så mye med. Han kom mot oss på sykkel, så ut til å skulle passere normalt, men bråstanset helt uten forvarsel 20 cm til siden for oss og strakte hånden hurtig mot hodet på hunden. Jeg rakk ikke reagere fordi jeg ble så forfjamset. Unormal, uventet, svært uhøflig og uvettig adferd av et voksent menneske å "sjokkhilse" på en fremmed hund på den måten, uten å veksle et blikk eller et ord, eller i det hele tatt gi noen forvarsler. Hunden tålte fint folk som bare passerte normalt, og jeg hadde den alltid i bånd og under kontroll, så munnkurv på tur skulle strengt tatt vært helt unødvendig. ...så lenge folk gav et lite hint om at de ville "klappe", sånn at jeg kunne fått sagt nei.

Polakkene og bonden var alle godt hundevante og var samtykkende i en sosialiseringsprosess. Hunden hadde ingen problemer med damer, unger og kjente menn i vanlige klær på gården, men med en gang de trakk i fjøsklær så reiste nakkebusta seg. Det var ikke så mange andre muligheter enn å venne ham på det. Han ble etterhvert vant også, og sluttet å reagere.

Han ble allikevel avlivet til slutt fordi han responderte dårlig på sosialisering mot helt fremmede menn (det kom alltid en aggressiv reaksjon hver gang en helt ny mann ble introdusert), og vi fryktet han ville gå løs på besøkende, ikke-samtykkende guttunger når ungene kom i pubertet og begynte å produsere testosteron. Det må ha vært det han reagerte på, for han var kjærlig og begeistret for damer (med det ene unntaket), var ydmyk og høflig mot menn han kjente, og elsket små og prepubertale unger og gikk kjempefint sammen med bondens kastrerte hannhund.

Skrevet

Jeg ble bitt to ganger som barn.

Første gang som 3 - åring av en Airedale Terrier (han). Bet i ansiktet da jeg gikk forbi, flere sting og har jeg har fortsatt synlig arr. Hunden fikk leve til tross for at den visstnok ikke var helt i vater.

Andre gang (7-8 år) av naboens Cocker Spaniel (han) som jeg prøvde å klappe da den satt i porten. Ikke hull i huden, bare et kraftig blåmerke.

Skrevet

Jeg har blitt bitt av:
2 forskjellige Australian Shepherd hanner

1 Boxer, hannhund.

2 Blandingshunder, usikker på kjønnet på de.

Har fått små smår hver gang, den ene aussien har jeg arr på hånda etter.

Skrevet

Jeg har aldri blitt bitt selv, men dette er de jeg kjenner:

Pitbull, angrep eier tilsynelatende uprovosert. Hun fikk flere bitt over hele kroppen, inkludert hode. Resulterte i lengre sykehusopphold. (Dette var i England.)

Shetland sheepdog: bet barn i legg.

Border collie, bet dame i hånd.

Chihuahua, bet barn i hånd.

De to nederste er ulike hunder i samme familie. De er skikkelig dårlige på å sosialisere og stimulere hundene sine. BC'en fikk f.eks sjelden mer mosjon enn å bli sluppet løs i på terrassen...

Skrevet

2 x sheltie, en av hvert kjønn, begge usikre hunder. Ellers har jeg vært heldig, men vi har hatt et par tilfeller på jobb der andre ble bitt, og der var den ene breton og den andre am.bulldog (den bet alle utenom meg). Bretonen bet i forbindelse med slåsskamp med annen hund (som den bodde sammen med, begge hanner), bullen (også hannhund) var bare uoppdragen og ekstremt uforsiktig med munnen sin. Jeg kunne helt sikkert blitt bitt mange flere ganger, hadde jeg ikke vært nøye på å bruke munnkurv på hunder jeg ser kan finne på å bite/prøver å bite, i forbindelse med kloklipp og annet stell. Dét er nemlig overraskende mange.

Skrevet

BC, tispe - bitt utallige ganger i alt mulig av situasjoner, familiehunden

Cocker spaniel, hann - hunden ville ikke inn i bilen, vi hadde vært på ski, alle var kalde og ville hjem, jeg løftet på hunden og han satt i armen. Ja ja...

Skrevet

Toller tispe - ressursforsvar. Hull i leppa og enda arr.. (Skjedde da jeg var 11-12 år)

Pomeranian tispe likte ikke å bli håndtert og fikk flere punkteringssår i fingeren. Ikke store tennene, men fryktelig vondt!

Skrevet

Korthår dachs,ukjent kjønn,bet hull i låret til moren min,helt uprovosert.

Korthår dachs hann,bet eier og eiers tante stygt,begge på sykehus og hunden avlivet.

Blanding hann bet samme barn tre ganger,sterkt provosert.

Elghund hann,bet samme barn som blandingen over,provosert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...