Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt uoffisiell bittstatistikk


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Schæfer (tispe)- Beit barn på 6-7 år ganske alvorlig i ansiktet. Hunden var plassert ute i hagen (kjetting og hundehus) mens det var klassebesøk. Et barn ville klappe hunden og hunden beit (usikker på om barnet gikk inn i huset til hunden, var selv et barn). Usikker på om hunden ble avlivet (men regner med det).

Blanding (hann)- Beit barn i ansikt (et av de styggeste tilfellene haukeland skehus hadde sett på det tidspunktet). Vil presisere at ALLE som var i rommet var veldig hundevandt også gutten som ble bitt. Hunden lå å slappet av ved beina til eier, barnet (som er vokst opp med hund) satt seg ved siden av eier og hund. Barnet klappet og koste på hunden, og (i følge eier) så beit hunden uten forvarsel, gutten i ansiktet. Hunden ble avlivet.

Border Collie (hann)- Bitt flere ganger i låret (punktering av hud, og burde vært sydd ved et par tilfeller) pga. utagering mot andre hunder i bånd. Hunden har vridd hodet og låret til mennesket (eier) har kommet i veien.

Alaska Husky (hann)- Bitt i finger, hunden ble skilt fra en annen hannhund som han sloss med.

Tibetansk Spaniel (tispe)- Bitt barn i ansikt. Ikke alvorlig skade på barn. Hund krøp under en benk, barnet krøp etter (voksne fulgte ikke med) og hunden beit barn. Ikke avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

Parson russel terrier, hannhund, drev å nappet ham og helt ut av det blå, hang han i hånden min. Ingen forvarsler eller noe. Punktering.

Parson russel terrier, tispe, jeg skulle ta fatt i henne da hun virkelig hadde det for øye å "drepe" en tollertispe som kom løpende ned fra skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har blitt bitt av var en Langhåret Dvergdachs. Klin gal angstbiter,som beit alle :P (gullungen til en like sprø eier,da.

)

Nå kjenner jeg jo mye bikkjefolk. Og skal jeg ramse opp alle jeg kjenner som har blitt bitt,så blir det en lang liste. Særlig av Langhårede Dachsvarianter :P

Men kan jo ta med de mest alvorligeei venninne måtte sy 14 sting i hode/hals etter uprovosert bitt av grønlandshund.

En oppdretter måtte sy over 200 sting etter angrep av en importert DC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer - uprovosert bitt i ankel med varig arr (skjedde med min mor).

(For å gjøre opp for den statisistikken så gikk jeg tur med, og trente, minst 7 forskjellige schäferhunder i en periode på 3-4 år uten å bli bitt en eneste gang :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart smette unna *bank i bordet* og det tror jeg er ren flaks. Men det er tre stk hunder som virkelig har prøvd å gjøre alvor av å bite meg:

Irsk setter (tispe)- klarte nappe hånden til meg og heldigvis var hundne i bånd.

Malle (hannhund) - sto å koste da den brått hoppet opp og hugget tak i brystet mitt. Fikk tak i klærene mine da jeg klarte kaste meg bakover og brukte tid på å få den løs før den tygget litt på føreren sin.

Toy Puddel (husker ikke kjønn) da var jeg liten jente og satt i sofae. Hunden hoppet opp på armlene og hugget meg i nesen så jeg hadde grise piercing. Denne slapp jeg ikke unna uten blod og endel søl.

Utenom det så har jeg også hatt i eie en Toller hannhund som beit 3 personer før vi hadde den i hus. Gikk videre til nye hundefører og beit 2 personer i låret i det noen passerte den (sy). Den ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt flere ganger av min egen cairnterrier, han har mye egne meninger og liker ikke handtering. Sydd 2 ganger.

Bitt av bearded collie når jeg skulle skille han fra en slosskamp. Overslagshandling, og slapp med en gang når han sjønte det var meg han bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Middels stor blandingsbikkje av hummer og kanari, beit min samboer i ene armen da han brukte den andre armen i ryggpelsen på hunden for å løfte den vekk fra vår hund. Overslagshandling sannsynligvis, da blandingsbikkja var fast bestemt på å spise opp Meesha og sambo reagerte i frykt for seriøs skade på egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever: Bitt barn ved 2 anledninger, ble avlivet etter siste hendelse og de fant kreft i hele kroppen. Så hunden hadde smerter. Hannhund.

Chowchow: Bitt barn. Hunden likte ikke barn, og et barn passerte for nærmt ute. Beit helt gjennom tykke vinterklær, som heldigvis beskyttet huden. Hunden ble avlivet seinere på grunn av at den bodde i et område med særdeles mange barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Nei si det, bikkja kunne ligge i ro og sløve, for så å reise seg, trave bort til meg, hoppe opp og henge seg fast. Men vi fikk nå slutt på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

En shäferhann bet faren min i låret ved passering. Måtte syes.

Golden retriever ble "passet" av en lett tilbakestående tenåringsjente som kom på døren og bad om å få gå tur med hunden. Hun tok med seg hunden hjem til seg selv, hvor den etter sigende bet den ett år gamle lillebroren hennes i armen. Ingen punktering eller merker, og hunden var virkelig snill som et lam, så jeg tviler på at den egentlig bet, men foreldrene til jenta var fly forbannet og krevde umiddelbart avliving. De gikk heldigvis tilbake på dette etter å ha roet seg ned litt.

En løs boxer stormet til og angrep valpen min helt uprovosert. Punkterte skallen og øret. "Verdens snilleste hund, som selvfølgelig ikke skulle plages til å gå i bånd," ifølge eieren, som ble sint på meg fordi jeg med en blødende og livredd valp i hendene bad dusten overholde båndtvangen (midt i byen, alltid båndtvang!). Valpen var forøvrig den blandingshunden som senere stod bak de bittene beskrevet øverst. Ble avlivet før femårsdagen sin. Tenk på det når du lar din "verdens snilleste hund" vimse rundt uten lenker eller kontroll. Et enkeltstående angrep er kanskje ikke nok til å ødelegge en hund, men når valpen opplever tre angrep fra både hunder og mennesker i løpet av bare en mnd, så setter det sitt preg på hundens forhold til fremmede.

Edit: naboens forsømte irske setter (kun brukt under høstjakta, resten av året forvist til en hundegård alene) bet fjortisjenta deres i låret. Usikker på om hun provoserte akkurat da, men hun pleide å terge hunden på alle tenkelige måter. Jeg ville også ha flydd på henne om hun hadde holdt på sånn til meg. Hun måtte sy, og den stakkars hunden ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strävhårig tax (hane) bet mig som barn, hål på huden och bestående misstro mot just taxar.

Familjens schäfer (hane) bet lekkompis, hål i armen, hunden avlivades. Fick efteråt höra att det var fler hundar ur den kullen som de hade fått avliva pga just dåligt psyke.

Blandning (golden/labbe/berner/new foundland) (hane) världens goaste hund bet för honom vilt främmande man som kom in på tomten och betedde sig hotfullt. Hunden fick beröm, mannen en utskällning och en lektion i hundvett.

Alla händelser ovan inträffade när jag var barn så ev minnesfel kan förekomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Border collie, hannhund - hoppet fram og bet min mor i magen, da hun var på besøk og strakk ut hånda til hunden som kom bort for å "hilse". Ikke punktering av hud, men stort blåmerke. Nervøs og aggressiv hund, som jeg tror ble ganske stygt behandlet av eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

Hadde munnkurv på ham når jeg hadde ham løs under trening. Ikke når han gikk ved foten i bånd. Vi sluttet å hilse på folk isteden for å bruke munnkurv. Hunden var dessuten ingen farlig dogge-type på 50 kg, men en liten slank en, med liten munn, knappe 13 kg.

De to bekjente som ble bitt i hånda var de to første han bet, i samme gate, med noen få minutters mellomrom. Det kom like overraskende på oss alle. Den første hadde nettopp vært borti en annen hannhund, og vi regnet med det var derfor han ble bitt. Den andre hadde ikke vært borti noen hund først, så det bittet var også helt uventet. Han hadde hilst på mange tidligere og aldri bitt før. Dette var tidlig i puberteten.

Hunden hadde aldri vist aggresjon mot damer, kun glede og kjærlighet, så at han et par år senere plutselig bet ei eldre dame som ville hilse i hånda kom like overraskende. Det viste seg at hun kom rett fra hannhunden sin uten å ha vasket hendene. Etter det hilste vi ikke på fremmede damer uten å spørre om de kunne ha hannhund/mannelukt på seg.

Den fremmede som passerte på fortauet kunne jeg ikke gjøre så mye med. Han kom mot oss på sykkel, så ut til å skulle passere normalt, men bråstanset helt uten forvarsel 20 cm til siden for oss og strakte hånden hurtig mot hodet på hunden. Jeg rakk ikke reagere fordi jeg ble så forfjamset. Unormal, uventet, svært uhøflig og uvettig adferd av et voksent menneske å "sjokkhilse" på en fremmed hund på den måten, uten å veksle et blikk eller et ord, eller i det hele tatt gi noen forvarsler. Hunden tålte fint folk som bare passerte normalt, og jeg hadde den alltid i bånd og under kontroll, så munnkurv på tur skulle strengt tatt vært helt unødvendig. ...så lenge folk gav et lite hint om at de ville "klappe", sånn at jeg kunne fått sagt nei.

Polakkene og bonden var alle godt hundevante og var samtykkende i en sosialiseringsprosess. Hunden hadde ingen problemer med damer, unger og kjente menn i vanlige klær på gården, men med en gang de trakk i fjøsklær så reiste nakkebusta seg. Det var ikke så mange andre muligheter enn å venne ham på det. Han ble etterhvert vant også, og sluttet å reagere.

Han ble allikevel avlivet til slutt fordi han responderte dårlig på sosialisering mot helt fremmede menn (det kom alltid en aggressiv reaksjon hver gang en helt ny mann ble introdusert), og vi fryktet han ville gå løs på besøkende, ikke-samtykkende guttunger når ungene kom i pubertet og begynte å produsere testosteron. Det må ha vært det han reagerte på, for han var kjærlig og begeistret for damer (med det ene unntaket), var ydmyk og høflig mot menn han kjente, og elsket små og prepubertale unger og gikk kjempefint sammen med bondens kastrerte hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt to ganger som barn.

Første gang som 3 - åring av en Airedale Terrier (han). Bet i ansiktet da jeg gikk forbi, flere sting og har jeg har fortsatt synlig arr. Hunden fikk leve til tross for at den visstnok ikke var helt i vater.

Andre gang (7-8 år) av naboens Cocker Spaniel (han) som jeg prøvde å klappe da den satt i porten. Ikke hull i huden, bare et kraftig blåmerke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt bitt selv, men dette er de jeg kjenner:

Pitbull, angrep eier tilsynelatende uprovosert. Hun fikk flere bitt over hele kroppen, inkludert hode. Resulterte i lengre sykehusopphold. (Dette var i England.)

Shetland sheepdog: bet barn i legg.

Border collie, bet dame i hånd.

Chihuahua, bet barn i hånd.

De to nederste er ulike hunder i samme familie. De er skikkelig dårlige på å sosialisere og stimulere hundene sine. BC'en fikk f.eks sjelden mer mosjon enn å bli sluppet løs i på terrassen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 x sheltie, en av hvert kjønn, begge usikre hunder. Ellers har jeg vært heldig, men vi har hatt et par tilfeller på jobb der andre ble bitt, og der var den ene breton og den andre am.bulldog (den bet alle utenom meg). Bretonen bet i forbindelse med slåsskamp med annen hund (som den bodde sammen med, begge hanner), bullen (også hannhund) var bare uoppdragen og ekstremt uforsiktig med munnen sin. Jeg kunne helt sikkert blitt bitt mange flere ganger, hadde jeg ikke vært nøye på å bruke munnkurv på hunder jeg ser kan finne på å bite/prøver å bite, i forbindelse med kloklipp og annet stell. Dét er nemlig overraskende mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC, tispe - bitt utallige ganger i alt mulig av situasjoner, familiehunden

Cocker spaniel, hann - hunden ville ikke inn i bilen, vi hadde vært på ski, alle var kalde og ville hjem, jeg løftet på hunden og han satt i armen. Ja ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...