Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke en veldig engstelig type, men det er ikke tvil om at jeg føler trygghet av hundene. Kjente faktisk veldig på det når jeg hadde med meg schäferen min på 10 mnd til Malmø i fjor høst, og luftet han i en av parkene på nattestid. Stor var han, men for fersk og dum til å utgjøre noe forsvar om noe skulle oppstå. Normalt så har jeg med meg en forsvarstrent rottweiler, som jeg stoler 100% på. Han er både modig og lydig nok til å forsvare meg om noe skulle skje. Det er ikke mange som bøller med en 50 kg rottweiler-gutt :-)

Schäferen gror til, og det er vel snart så jeg kan begynne å stole på at han stiller opp også.

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Skrevet

Føler ikke at det er særlig mye beskyttelse i to mellomsmå hunder som er 38-40 cm mankehøyde. Men det kan virke som de fleste med uærlige hensikter på lur er redde for hunder uansett størrelse. Man hører aldri om eller leser aldri i avisene om overfall på kvinner som faktisk hadde hund med seg. Uansett hundetype virker det som det er en viss beskyttelse i hund? (selv om jeg personlig ikke føler det som noen beskyttelse pga hundene er relativt små).

Dersom en skummel mann møter en kvinne han kunne tenke seg og overfalle, tror jeg nok han dropper det uansett størrelse om hun har hund med seg. Han vil vel ikke dra oppmerksomhet til seg og risikere at hunden setter i gang og bjeffe, evt biter. Evt så tenker han at "Det er vondt å bli bitt i leggen og anklene også, selv om bikkja ikke rekker opp til hendene" :teehe:

Skrevet

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Skrevet

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Men det er jo klart :) Noen hunder er jo bare blonde og glade uansett hva som skjer, andre absolutt ikke. Skulle det skje noe her, ville støverene være til like mye hjelp som en utstoppet undulat :P De fleste av Dachsene også. Mens Canarioen ville ment alvor....

Skrevet

Ja noen raser er mer på vakt og beskyttende enn andre raser. Det kommer an på hva de avlet for. Noen er bare varslere som for eksempel Buhund. De er vakthunder og varsler når noen kommer. Men beskyttende er de ikke. Der har du andre raser som er mer beskyttende og ikke redd for å gå på. Dette er mer vokt. Dette kan være raser som beskytter sin dyreflokk, sitt område osv. De er ofte mer reserverte og mistenksomme.

Men mange raser har i tillegg ikke så god mentalitet og kan være både vaktsomme og nervøse. Ikke en god kombinasjon. Du har for eksempel dobermann som er den klassiske vakthunden som mange er redde for. En gang i tiden var de fryktsomme og tøffe, men pga avlene i moderne tid har de blitt mer pysete. Dette gjelder også rottweiler. Så ser ikke på dobermann som en skummel vakthund lengere, men det er fordi jeg kjenner rasen, men jeg følte meg veldig trygg med å ha rasen fordi folk flest var redd dem.

Skrevet

Hundene mine er mellomstore men det er mye vakt i dem. Det er det vell hos alle gjeterhunder antar jeg siden de er avla på å holde flokken samlet og å passe på gårder ol. ..?

Skrevet

Det er forskjell på å gjete og drive dyr i samarbeid med fører, enn de rasene som er alene sammen med en flokk og tar selvstendige avgjørelser og passer på dem. Så jeg vil ikke si at alle gjeterhunder er vakthunder. Og ikke alle har samme instinktet for å varsle, selv om alle hunderaser kan dette hvis de får lov og noen har det bare i seg.

Skrevet

Jeg må jo si at jeg føler meg tryggere med min egen presa på 57 kg, enn jeg gjør med søstra mi sin blanding på 25 isch når jeg er ute i mørket å går tur. Men dette er jo fordi folk flest ikke ville yppa med noen som går med en presa, og fordi jeg er ganske sikker på at han ikke hadde stikki av hvis noen hadde gjort noe med meg, men blitt sint. Så det er ikke bare fordi han er stor. Det hjelper jo ikke å ha en stor hund som trygghet hvis den er glad uansett hva som skjer, eller hvis den er så feig at den stikker :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet.. Men om jeg gjør det, så må jeg si at min egen erfaring er ikke at flere kg = mer trygghet nødvendigvis, det har mye mer med hunden å gjøre i mine øyne. Uva ville neppe turt å forsvare meg, selv om hun så skumlest ut i manges øyne. Mopsen derimot, hun har løpt en flokk med store oksekalver midt i mot uten å nøle et sekund. Hun jaga også en voksen mann opp i et tre en gang.. :icon_redface::teehe:

Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det hvis jeg hadde erfaring med hunder som aktivt viser å ville forsvare meg mot hva det nå skulle være.

Nå kom jeg til å tenke på min søsters rottishanne, som elsket alle mennesker. Vi kom snikende inn i huset midt på natta (langt å reise, og de hadde latt døra stå åpen). Bisken kjente oss ikke så godt, men han syntes det var kjempestas med besøk midt på natta han :lol:

  • Like 2
Skrevet

En stor hund avskrekker uasett, for ingen vet hvordan den er. Så da tør de ikke overfalle deg. Jeg er supertrygg med mine for jeg vet at folk blir skepisk av hvor store de er. Men de hadde ikke gjort en flue fortredt. :) føler man seg truet av noen kan man bare si: hold avstand ellers så slipper jeg hunden.

Skrevet

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Ja, det er jo som med jaktinnstinkter, gjeterinnstinkter osv, noen har det, andre ikke og det blir som vi avler det. Men i tillegg til det så har det jo også sammenheng med resten av "pakken", de må ha det mentale i orden, være stabile nok til å ikke klikke for ingenting og tøffe nok til å stå i situasjonen viss den oppstår. Malamutene jeg hadde feks tror jeg ærlig talt ikke hadde gjort noen verdens ting, ikke en gang om noen faktisk overfalt oss. De var så trygge på folk og hadde det virkelig ikke i seg, antar at de hadde tatt det som "lek" og blitt med på morroa. Det finnes sikkert individer innenfor de fleste raser som reagerer i gitte situasjoner, men sånn gjevnt over så er det noen som reagerer mer enn andre og som har mer alvor i seg om de må. Også har man jo de som bare varsler om de ikke liker noe, men som ikke har noe mer bak det. Mallen er jeg ganske sikker på ikke bare varsler, men biter skikkelig om "rett" situasjon oppstår.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg går rundt med en stor, svart "schäferlignende" sak og en mellomstor svart hund, så alle, foruten andre folk med belgere faktisk, holder seg unna :P

Skrevet

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Ja, det ser jeg forskjell på som har hatt hunder med vakt i seg og nå en rase som ikke har det. Aussiene varslet og har også skarphet i seg og skal kunne gå i mot om noe skjer. Spesielt den ene av dem hadde det i seg og hadde mentaliteten til å balansere det sånn at det ble gjort i ordentlige former. Han trengte aldri å snakke med store bokstaver, men jeg tviler ikke på at han hadde gjort det om situasjonen skulle tilsi det. En av dem hadde ikke den mentale bagasjen til å balansere det, han var fryktaggressiv og skreik med store bokstaver selv om situasjonen absolutt ikke var truende.

Labardoren min er likevel ikke bare dum og deilig. Han stiller seg også i mellom meg og de jeg møter, men om det er for å passe på er jo ikke godt å si. Jeg kan imidlertid se mer av det nå som han er blitt eldre og i perioder hvor jeg er i dårlig form. Katten min gjør forsåvidt også det, han har forresten prøvd å skremme bort en fremmed som kom inn i leiligheten vår mens vi var borte, det var avtalt at hun skulle komme, men det visste jo ikke katten, så han hoppet på henne! Heldigvis et dyrevant menneske, så hun lot seg ikke skremme, selv om hun skvatt godt! Killerkatt :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er jo klart at en stor hund gir mer trygghetsfølelse enn en liten i form av at den er mer avskrekkende. Vekt har lite å si. Få var redd den svære bamsen av en berner sennenhund jeg hadde, selv om den veide 40 kg, men mange er redd belgerne mine som har litt schäferutseende og stående ører, lang hale og litt skarpere utseende. Mine har ett avskrekkende utseende på mange og de går definitivt i mellom og forsvarer (ihvertfall med lyd - om de hadde gjort noe mer aner jeg ikke) om det er nødvendig (eller de tror det er nødvendig). Selv hver for seg gir de mer trygghet enn bernern, selv om de bare veier 26 og 29 kg. 5-6 småhunder hadde nok ikke gjort samme nytten. Men jeg syns spørsmålet er litt rart, for det er veldig individuelt (både hos hund og menneske man møter). Og å kjøpe hund for at den skal være avskrekkende og gi trygghet fordi den ser skummel ut syns jeg er helt feil fokus.

Skrevet

Det er forskjell på å gjete og drive dyr i samarbeid med fører, enn de rasene som er alene sammen med en flokk og tar selvstendige avgjørelser og passer på dem. Så jeg vil ikke si at alle gjeterhunder er vakthunder. Og ikke alle har samme instinktet for å varsle, selv om alle hunderaser kan dette hvis de får lov og noen har det bare i seg.

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Skrevet

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Jeg tror man skiller på at gjeterhunder varsler når det kommer ubudne gjester, mens f.eks vokterhunder jager ubudne gjester alene. Sistnevnte slippes jo gjerne med bufe på utmarksbeite og skal beskytte de mot både rovdyr og tyver. En gjeterhund flytter på flokken i samarbeid med gjeter og varsler om det kommer noen.

Skrevet

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Trodde gruppa ble kalt bruks, hyrde og gjeterhunder? Men uansett så heter det jo vakt og gjeterhunder, men alle hundene er ikke nødvendigvis begge deler :) Malle og schæfer feks er jo gode vakthunder, mens collie feks er noe helt annet. På samme måte som gruppe to heter pincher, schnauser, molosser og sennenhunder, som er 4 forskjellige hundetyper. Det er bare en beskrivelse av hva man finner i gruppen :) Noen er avlet for å være skarpe og passe på i tillegg til å gjete, noen er avlet for å varsle når det kommer noen og andre er kun avlet for å gjete sauen. Også er det jo en del som har skjedd i senere tid, nå er jo de fleste gjeterhunder avlet til helt andre formål og det vil jo også spille inn på hvordan rasen er i dag uavhengig av hva den var opprinnelig. Noen er blitt reine selskapshunder, andre er hardbarka bruks og tjenestehunder. :)

Skrevet

Jeg har vært på flere gjeterkurs med hundene mine og de er så flinke til å gjete. første gangen så det ut som om de har gjetet hele livet noe de ikke har siden jeg fikk de som valper. De har mye gjeterinstinktene i behold. Enig i at Siden de er i samme gruppe så er de ikke like. Hver rase er mye forakjelligheter selv om hvert eneste individ er enda større forskjellheter. Ble rotete skrevet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært på flere gjeterkurs med hundene mine og de er så flinke til å gjete. første gangen så det ut som om de har gjetet hele livet noe de ikke har siden jeg fikk de som valper. De har mye gjeterinstinktene i behold. Enig i at Siden de er i samme gruppe så er de ikke like. Hver rase er mye forakjelligheter selv om hvert eneste individ er enda større forskjellheter. Ble rotete skrevet.

Det spørs jo litt hvilken rase du har også da? Noen raser blir jo fortsatt i stor grad avlet på gjeting(feks Border Collie), og de har jo også da selvsagt et bedre bevart gjeterinnstinkt. Og selv i de rasene som ikke avles mot gjeting så finnes det jo individer som gjeter bra, men når gjeteing ikke blir prioritert i avlen så blir det jo litt mer tilfeldig hva som dukker opp.

Skrevet

Jaja, dette ble en lite effektiv dag, gitt.

Ingenting av det jeg planla, bortsett fra gode turer med hundene, fikk jeg gjort.

Da er i hvertfall de to fornøyde, så kan vi jo håpe at jeg får ut finger'n i morgen istedenfor.

Feil tråd? :P

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har ikke behov for å ha en stor hund som ser noe skarp ut for å føle meg trygg.

I såfall hadde jeg nok hverken skaffer meg chihuahua eller lapphund :P Jeg synes jo det er ganske trist om folk skaffer seg en bestemt hunderase ut i fra at de skal føle seg trygge.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har så mye selvtillit at jeg føler meg ganske trygg på meg selv og at jeg håndterer de situasjoner som måtte oppstå, uten at jeg har behov for hund. Det har jeg for helt andre årsaker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...