Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hundene mine vil bare inn igjen med en gang jeg slipper dem ut på terrassen for å lufte seg. Føler bare at de trenger å være ute og få frisk luft også er det fin trening på å være ute alene. De bjeffer og skraper på døra mi med en gang. Er det vanlig at hunder ikke liker å være ute alene? Vil jo at de skal bli selvstendige.

Skrevet

Jeg har hunder som vil begge deler, men jeg synes ikke noe om at de skal være mye ute uten meg.. Har lite kontroll på hva som evt skjer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mange hunder vil jo være der eierne er og liker dermed ikke å være ute alene. Slike hunder blir gjerne ikke mer selvstendige av at man setter dem ut. Noen er mer selvstendige og synes det er helt greit. Enten så får du lage underholdning til dem og håpe at det kan være med på å bidra til at de selv ønsker å være ute, bli med ut selv om du synes de trenger luft eller bare la vær om de ikke liker det :)

Skrevet

Hva om de leker inne da? Da kan de jo fortsette leken ute? Da har jeg gjort feil da.

Nei, fordi ute så liker de seg ikke fordi du ikke er der og da glemmer de lek og vil bare inn igjen. Men det kan hende (men bare kanskje) at feks å strø mat utover som godbitsøk e.l. kan hjelpe om de er glade i mat. For min hund er det alltid en "straff" og bli stengt ute fra flokken, hun vil ikke, spiller ingen rolle hvor det er eller om hun er alene eller sammen med noen, om det er noe kult der eller om hun har mye energi som skal ut, det er ikke gøy å være ute alene.

Om de leker inne så ber du dem slutte viss du ikke vil at de leker inne, eller du går deg en tur/blir med ut om du føler at de har behov for det. :)

Skrevet

Min hund elsker å ligge ute alene i snøen, hun gjør det faktisk for øyeblikket. Men hun er ikke en veldig selvstendig hund, og ser hun meg ikke i vinduet så kommer hun rett til verandadøren. Tror det er veldig individuelt på hver hund. :)

Skrevet

Noen hunder er ikke selvstendige og vil bare være der eieren er. Det er ikke noe man kan gjøre noe med. Disse vil ikke trives så godt alene. Jeg har en hund som ikke vil være ute alene. Da står han å piper og vil inn. Den andre hunden min liker godt å være ute alene og snuse i luften en stund.

Hvis de herjer mye inne, må du lage nye regler om at mye herjing inne er ikke lov. Da skal man være rolig. Og så får du som eier dra oftere ut og la hundene få ut all energien sin ute, sammen med deg. Selv om du kanskje ikke har så mye energi, så må du gjøre det for hundenes del. Får de nok trim og aktivisering ute, vil de være rolig inne.

Skrevet

Våre hunder er ofte på verandaen alene + en inngjerdet hageflekk ved verandaen. Gira har alltid vært mye der ute. Da hun var valp var jeg med henne ut, var på do nede på hageflekken. Etter hvert kunne jeg stå på verandaen, og nå kan vi bare være inne mens de er ute. Er været stygt, kaldt eller Gira er trøtt f.eks så skraper hun på døra med en gang. Mens om sommeren så maser hun om å ut, og ligger gjerne i flere timer i sola. Somregel er døra åpen om sommeren, men selv om den ikke er det,og vi er inne, så vil hun ut.

Hun og Mio kan fint herje der ute ei god stund.

Tipper det har både med tilvenning og hva hunden liker å gjøre. Har du vendt dem gradvis til å være ute alene? Som noen foreslår: godbitsøk kan kanskje gjøre det mer hyggelig. Om de, selv med tilvenning,ikke liker å være ute alene, ville jeg droppet det.

Skrevet

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Husker vi gjorde noen forsøk på å la hunden vi hadde da jeg var lita være for seg selv på verandaen. Han stod bare og kikket på oss gjennom verandadøra med sørgmodige øyne. Var vi på kjøkkenet, stod han ved den dør og stirret lengselsfullt på oss, gikk vi på stua løp han bort dit og kikket gjennom den døra. Ble fort slutt på det, han fikk være med oss i stedet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Og dette er grunnen til at jeg personlig har store motforestillinger mot at hunden skal tilbringe flere timer hver dag ute alene. Det du beskriver her var nærmest normen da jeg vokste opp, overalt var det hunder som tilbrakte timevis hver dag ute alene. Gjorde absolutt ingenting, kjedet seg ihjel, og bjeffet de for å ha NOE å gjøre, så åpnet kjøkkenvinduet seg og en ubarbert mann brølte "Kjeften på deg!" til hunden.

Jeg vet selvsagt at mange som har hunder ute ikke har det på den måten. Mange har selvstendige hunder som kanskje trives bedre ute alene enn inne med eier. Men disse opplevelsene har jeg mange av, og de sitter så godt i at jeg får vond smak i munnen av å se hunder som ligger alene ute.

Skrevet

Leo er MYE ute når vi er hjemme. Men aldri når vi ikke er hjemme. Det synes jeg blir stusselig, og er oftest de hundene rundt her som bjeffer og bjeffer. Han elsker det, og om vi skulle hatt han inne med oss hadde han blitt sørgelig. Han ser ikke på oss og prøver å ignorere oss når vi ber han komme inn :P Nå er han en som ikke liker å sitte oppå oss og erveldig selvstendig, det ser vi hjemme, på tur, på trening osv.

Og han står aldri ute å ni bjeffer, hender han kommer med noen boff når noen går nedenfor her.

Og det handler ikke om å ikke ville være sammen med han. Merkeligste påstanden.

Skrevet

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes. Tar han inn når han kommer på vinduet. Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Hvis den var til meg så regner jeg med at du også leste det andre avsnittet i innlegget mitt. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis den var til meg så regner jeg med at du også leste det andre avsnittet i innlegget mitt. :)

Jepp det leste jeg, men det var ikke bare du som sa noe om det.

Og jeg skjønner at du tenker det altså, jeg skrev trist og ikke at det var galt. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har en av hver. En som ikke er spesielt glad for å være ute med mindre vi er med, og en som elsker å være ute. Sistnevnte er av typen som alltid ligger ved føttene mine og følger meg rundt i huset, men å være ute alene er likevel helt topp. Det er selvsagt ikke snakk om å la ham stå timesvis alene bjeffende i bånd eller hundegård, men han liker å ligge på plattingen og kikke på hva som skjer. På hytten går han løs og han løper rundt hele dagen, også når vi er inne. Han går ikke langt, vi ser ham fra vinduet hele tiden. :) Vil han inn, så kommer han og bjeffer på døren, og da får han komme inn. Det gjelder både på hytten og hjemme. For den hunden som ikke liker å være ute alene så er det aldri snakk om å hive ham ut i bånd eller i hundegård bare for at han skal være ute. Noen hunder liker å være ute alene, andre gjør ikke det.

Skrevet

Har man hunder som vil være ute er det da greit? Jeg har to hunder som er ute når jeg er på jobb, og de er mye ute når jeg er hjemme. Aktivitetene vi har skjer stort sett ute. De er inne på kveldstid gjerne for kos og hygge, men de liker seg godt ute. Spesielt hun ene vil helst ikke være inne.

Har man hunder som er utebikkjer, så er det bare fint de får være ute syns jeg :)

  • Like 2
Skrevet

Min er litt begge deler, noen dager er han "bare" ute, andre dager vil han inn så fort han har snust og tissa litt. Så der får han styre det selv. Han er aldri ute om vi ikke er hjemme. Aldri.

Han er litt katt da, kan sitte lenge inne og titte ut, også slipper vi ham ut, også går det to minutter, så sitter han og titter inn vinduet :lol:

Skrevet

Om jeg slipper Iria ut på en veranda vil nok hun ta det som straff, spesielt om det er under 10 varmegrader ute.. :ahappy: Verandaen er ett kjedelig trekkfult rom, spør man henne. Hagen derimot hadde sikkert vært mye kulere, for der skjer det noe/er underholdende i seg selv..

Golden retriveren til foreldrene mine elsker å ligge ute, nesten uavhengig av vær, og bare titte på verden/kjøle seg ned, og minner mest om oksen Ferdinand mens han speider utover og lukter på blomstene.

Skrevet

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes.

Tar han inn når han kommer på vinduet.

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Jeg regner med at denne er til meg. :)

Det er vel sånn at dette ikke er bare ett sted. Det er overalt! Hvis dette vært et og annet sted hadde jeg ikke tenkt videre over det, men jeg ser det ofte. Jeg tror på at noen hunder liker seg ute og ikke står og gauler, men jeg tror ikke det gjelder alle. Dette er heller ikke isolert til Trondheim, hvor jeg bor, det er overalt i hele landet.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det er helt idiotisk å si at ingen hunder trives ute alene. Jeg har to nå som ikke er så veldig glad i det. De vil gjerne ut en tur alene/sammen og tusle over tomta, undersøke litt rundt og så er de ferdige med det og vil inn. De står ikke ute alene selv når jeg er på hytta og har mulighet til det. Forrige hunden min elsket å ligge ute alene. Hun kunne ligge ute i timesvis og bare kose seg. Da kom hun ikke inn før hun måtte. Denne hunden fikk ofte ligge ute alene.

Hunder er forskjellige individer. Akkurat som mennesker. Å si at alle liker det eller misstrives med det er dårlig gjort og undervurderer dem som individer. Det er heller ikke alle hunder som bråker og stresser alene ute. Du hverken hører eller ser de som ligger rolig og slapper av ute :hmm:

Skrevet

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...