Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du redd for terror?


Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Slapp av, er rolig jeg ;) Men du skrev som sagt at det aldri var noen trussel sommeren 2014, og det er jo som sagt feil, ellers hadde ikke det som står på PSTs sider stått ;)

Det er ikke feil. "sannsynligheten for at den opprinnelige informasjon er riktig, er redusert"

Med andre ord er det sannsynlig at det aldri var noen trussel. Jeg trodde frem til jeg leste denne tråden at det forlengst var kjent at forårets terrorberedskap var falsk alarm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo s

Nei, jeg er ikke redd for terroroperasjoner. Jeg er mer redd for hva som kan skje med samfunnet pga terrorredsel.

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det

Jeg er veldig redd og bekymra for terror. Redd det skal skje noe. Verden er ett skummelt sted å være men jeg har ikke så mye valg der heller. Jeg reiser også nesten aldri til Oslo fordi det er mest sannsynligheter for terror der. Dro dit mye mere før. Men så er jeg veldig engstelig av meg da så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag är inte rädd för terror trots att både jag och sambon jobbar och nästan bor på flygplatsen, men visst känns det lite i magen när det sker runtom i världen.
Vi var på semester hemma i sverige i fjol sommar när hoten mot norge kom. Familj och vänner uttryckte lättnad över att vi var "hemma" i sverige, i "säkerhet", men själva var vi inte alls bekväma med situationen och avbröt faktiskt semestern tidigare bara för att åka hem till norge. Det kändes på något sätt bättre att vara hemma trots att det var här hotet fanns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skremmende å tenke på ja, jeg er lettskremt, kan jeg innrømme veldig lett. Men terror streifer meg ikke mer enn at vi har ett fullt gas anlegg som kan blåse største part av byen vekk egentlig. Jeg vet også at nevnte anlegg er ett terror mål. Sist vi var truet var i sommer ja? Da tenkte jeg litt på at enn om dem slår til mot oss isteden for sentrale østlandet? Det var veldig ekkelt men jeg satt ikke lammet av skrekk, men terror er skremmende og det er like skummelt om det skulle skje på hvilket som helst annet sted i Norge, jeg reagerte jo veldig 22 Juli, det gjør jeg nok neste gang også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

Enig. Jeg er veldig bekymret over utviklingen i samfunnsdialogen, veksten i ekstremistiske grupper (på alle fronter!), og at det er så mange uskyldige mennesker som daglig opplever rasisme og fremmedfrykt - bare fordi de ser "sånn" ut. Jeg opplever at dette utvikler seg i veldig feil retning, og veldig raskt.

Når det er sagt så er jeg sånn generelt bekymret for utviklingen i verden ift. terror. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men for hva som skjer i samfunnet - både økningen av trusler og faktiske terrorhandlinger, men også frykten og hatet på "den andre siden". Jeg er bekymret fordi situasjonen i mange land skaper så mange sinte unge menn (og en kraftig økning også i kvinner), og at denne situasjonen "dytter" mange inn i ekstremisters armer. Jeg "skjønner" at en ung muslimsk mann som søker jobb etter jobb etter jobb i Norge, og som opplever å aldri få et eneste intervju fordi han heter Yussuf, trekkes mot miljøer som står klare med åpne armer og ønsker han velkommen. Eller at frykten og alle de tabloide overskriftene får "Lars" til å søke mot høyreekstreme miljøer (og kalle reporteren for ***** muslim på tv ...). De ekstremistiske miljøene (på begge sider) er eksperter på å få ensomme, utestøtte og hatefulle unge mennesker til å føle seg som en del av et trygt sosialt fellesskap, hvor de betyr noe, har en verdi. Samtidig bygger de opp under hatet og frykten. DETTE skremmer meg. Jeg er redd vi "trenger" en ny verdenskrig for å finne tilbake til "vi skal aldri glemme" ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.
Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Kjempeleit. Jeg husker oppstandelsen rundt 22.juli også. Folk gikk jo amokk både på nettet og i gatene og anklaget muslimer for å stå bak. Rimelig mange stygge uttrykk som ble brukt, men man ser ikke Norske hvite menn bli utsatt for det samme etter ABB. Det er rett på muslimer, gang på gang. Og jeg tenker jo litt som så, er ikke mediene egentlig ganske skyldige for fremmedfrykten? De hjelper i hvert fall ikke på å dempe den er mitt inntrykk. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk muslim som sier sin mening rundt dette med ytringsfrihet, terror, osv. Kan være den har blitt postet før, men jeg syns han sier veldig mye bra.

"I går gikk Ubaydullah Hussain ut på Twitter og hyllet de franske terroristene og omtalte dem som helter — en person som flere ganger har omtalt seg selv som en talsperson på vegne av islam og muslimer i Norge. Det krenker og sårer langt mer enn disse karikaturene, ja faktisk gjør det meg ganske så forbanna. Ytringsfriheten verner også om han, det fikk vi se i høst når han ble frikjent i retten etter å ha forherliget og hyllet terrorisme — samme som han gjør nå."

http://www.dagbladet.no/2015/01/11/kultur/meninger/kronikk/ekstremisme/charlie_hebdo/37123241/?www=1

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

link til kilde på trussel? Jeg finner på PST bare meldinger om mulig, redusert og svekket terrortrussel. M.a.o. Ingen konkret trussel.

Politiet går enda med våpen på seg i stedet for å ha våpen og ammunisjon liggende låst og separat i patruljebilen som tidligere. Det er vel ingen konkret trussel, men sjansen blir vurdert som større en for et år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke veldig redd.men det var ikke en spesielt god følelse å ha økt beredskap på jobb I den perioden.smser med oppdatering og status.

Tvene vi pleide å se OL og ski på ble plutselig brukt til presse konferanser.

I etterkant har vi også hatt flere dager med politi vakt ved døra, godt å bli tatt vare på..kunne ønske vi ikke trengte det... (Vært blant annet I forbindelse med demonstrasjoner like ved)

T kom hjem med toget fra Oslo s ( som tar 10min ) idet det smalt når abb terroriserte byen.

Vi tar fortsatt all form for kollektiv uten å tenke over det.men jeg følger alltid med,det Gjør jeg I London også.

Føler dog at kollektiv er tryggere I England I den forstand at politi er så vanvittig mye mer synlig overalt. Du kan alltids huke tak I noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg bekymrer meg ikke stort for terror. Jeg tviler ikke på at Norge kan komme til å bli rammet igjen, men å gå rundt å være redd for det er like unødvendig i mine øyne som f.eks. å være redd for at så fort man setter seg i bilen kommer man til å kræsje fordi det skjer mye bilulykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så er jeg litt redd for at terrorhandlinger skal ramme Norge, ja. Men jeg pleier å distansere meg litt fra sånne tanker, rett og slett fordi jeg ellers får ikke sove, bekymrer meg døgnet rundt osv. Jeg plages veldig av sånne urolige tanker, så derfor "stenger jeg det av". Man kan ikke gå rundt og ta på seg alle verdens bekymringer på sine skuldre heller, da orker man nesten ikke leve.

Jeg er mer bekymret for mer nærliggende ting, som f.eks. at noe skal skje med sønnen min (en del av det å være mor....). Eller at jeg skal bli ranet i Oslo når jeg ferdes gjennom Oslo S og området utenfor. Enten av lommetyver eller et åpent ran. Det skrives mye om disse i avisene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet hva som gjøres for å bekjempe terrorisme?
F.eks Boko Haram som massakrerte en hel by, og Taliban som drepte skolebarna i Pakistan. Får det ingen konsekvenser for dem?
Litt flaut og ikke vite, men jeg har distansert meg fra det som Mio skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke personlig redd for å være et terrormål gjennom hvor jeg ferdes, men jeg synes det er helt drøyt og forferdelig at vi som art er så skammelig respektløse og ondskapsfulle overfor hverandre, våre veier og våre muligheter. Er liv betyr ingenting lenger for de mørke kreftene...

Så jeg reiser dit jeg vil, ferdes der jeg ønsker og har ikke engang et bevisst forhold til å ikke la livsutfoldelsen min være begrensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Noget off-topic, men du høres ut som en Bond-dame. Type gift med en hertug/våpenhandler. Eller adoptert av en. Kanskje begge deler? Hvem vet? En sånn en med våpenhylster under kjolen og har ambisjoner om å frigjøre folket ditt ved hjelp av en diamant i mannen dins eie eller noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...