Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig redd og bekymra for terror. Redd det skal skje noe. Verden er ett skummelt sted å være men jeg har ikke så mye valg der heller. Jeg reiser også nesten aldri til Oslo fordi det er mest sannsynligheter for terror der. Dro dit mye mere før. Men så er jeg veldig engstelig av meg da så...

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo s

Nei, jeg er ikke redd for terroroperasjoner. Jeg er mer redd for hva som kan skje med samfunnet pga terrorredsel.

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

  • Like 3
Skrevet

Jag är inte rädd för terror trots att både jag och sambon jobbar och nästan bor på flygplatsen, men visst känns det lite i magen när det sker runtom i världen.
Vi var på semester hemma i sverige i fjol sommar när hoten mot norge kom. Familj och vänner uttryckte lättnad över att vi var "hemma" i sverige, i "säkerhet", men själva var vi inte alls bekväma med situationen och avbröt faktiskt semestern tidigare bara för att åka hem till norge. Det kändes på något sätt bättre att vara hemma trots att det var här hotet fanns.

Skrevet

Det er skremmende å tenke på ja, jeg er lettskremt, kan jeg innrømme veldig lett. Men terror streifer meg ikke mer enn at vi har ett fullt gas anlegg som kan blåse største part av byen vekk egentlig. Jeg vet også at nevnte anlegg er ett terror mål. Sist vi var truet var i sommer ja? Da tenkte jeg litt på at enn om dem slår til mot oss isteden for sentrale østlandet? Det var veldig ekkelt men jeg satt ikke lammet av skrekk, men terror er skremmende og det er like skummelt om det skulle skje på hvilket som helst annet sted i Norge, jeg reagerte jo veldig 22 Juli, det gjør jeg nok neste gang også.

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

Enig. Jeg er veldig bekymret over utviklingen i samfunnsdialogen, veksten i ekstremistiske grupper (på alle fronter!), og at det er så mange uskyldige mennesker som daglig opplever rasisme og fremmedfrykt - bare fordi de ser "sånn" ut. Jeg opplever at dette utvikler seg i veldig feil retning, og veldig raskt.

Når det er sagt så er jeg sånn generelt bekymret for utviklingen i verden ift. terror. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men for hva som skjer i samfunnet - både økningen av trusler og faktiske terrorhandlinger, men også frykten og hatet på "den andre siden". Jeg er bekymret fordi situasjonen i mange land skaper så mange sinte unge menn (og en kraftig økning også i kvinner), og at denne situasjonen "dytter" mange inn i ekstremisters armer. Jeg "skjønner" at en ung muslimsk mann som søker jobb etter jobb etter jobb i Norge, og som opplever å aldri få et eneste intervju fordi han heter Yussuf, trekkes mot miljøer som står klare med åpne armer og ønsker han velkommen. Eller at frykten og alle de tabloide overskriftene får "Lars" til å søke mot høyreekstreme miljøer (og kalle reporteren for ***** muslim på tv ...). De ekstremistiske miljøene (på begge sider) er eksperter på å få ensomme, utestøtte og hatefulle unge mennesker til å føle seg som en del av et trygt sosialt fellesskap, hvor de betyr noe, har en verdi. Samtidig bygger de opp under hatet og frykten. DETTE skremmer meg. Jeg er redd vi "trenger" en ny verdenskrig for å finne tilbake til "vi skal aldri glemme" ...

  • Like 2
Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.
Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Skrevet

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Kjempeleit. Jeg husker oppstandelsen rundt 22.juli også. Folk gikk jo amokk både på nettet og i gatene og anklaget muslimer for å stå bak. Rimelig mange stygge uttrykk som ble brukt, men man ser ikke Norske hvite menn bli utsatt for det samme etter ABB. Det er rett på muslimer, gang på gang. Og jeg tenker jo litt som så, er ikke mediene egentlig ganske skyldige for fremmedfrykten? De hjelper i hvert fall ikke på å dempe den er mitt inntrykk. :no:

Skrevet

Vi slår et slag for å gjøre som man vil og ikke la seg skremme av terror, vi da å kjører like gjerne til paris om 3 uker :P Litt av en tid å hente valp på.. Men er ikke så veldig bekymret egentlig.

Skrevet

Norsk muslim som sier sin mening rundt dette med ytringsfrihet, terror, osv. Kan være den har blitt postet før, men jeg syns han sier veldig mye bra.

"I går gikk Ubaydullah Hussain ut på Twitter og hyllet de franske terroristene og omtalte dem som helter — en person som flere ganger har omtalt seg selv som en talsperson på vegne av islam og muslimer i Norge. Det krenker og sårer langt mer enn disse karikaturene, ja faktisk gjør det meg ganske så forbanna. Ytringsfriheten verner også om han, det fikk vi se i høst når han ble frikjent i retten etter å ha forherliget og hyllet terrorisme — samme som han gjør nå."

http://www.dagbladet.no/2015/01/11/kultur/meninger/kronikk/ekstremisme/charlie_hebdo/37123241/?www=1

  • Like 1
Skrevet

link til kilde på trussel? Jeg finner på PST bare meldinger om mulig, redusert og svekket terrortrussel. M.a.o. Ingen konkret trussel.

Politiet går enda med våpen på seg i stedet for å ha våpen og ammunisjon liggende låst og separat i patruljebilen som tidligere. Det er vel ingen konkret trussel, men sjansen blir vurdert som større en for et år siden.

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Skrevet

Nei ikke veldig redd.men det var ikke en spesielt god følelse å ha økt beredskap på jobb I den perioden.smser med oppdatering og status.

Tvene vi pleide å se OL og ski på ble plutselig brukt til presse konferanser.

I etterkant har vi også hatt flere dager med politi vakt ved døra, godt å bli tatt vare på..kunne ønske vi ikke trengte det... (Vært blant annet I forbindelse med demonstrasjoner like ved)

T kom hjem med toget fra Oslo s ( som tar 10min ) idet det smalt når abb terroriserte byen.

Vi tar fortsatt all form for kollektiv uten å tenke over det.men jeg følger alltid med,det Gjør jeg I London også.

Føler dog at kollektiv er tryggere I England I den forstand at politi er så vanvittig mye mer synlig overalt. Du kan alltids huke tak I noen.

Skrevet

Nei, jeg bekymrer meg ikke stort for terror. Jeg tviler ikke på at Norge kan komme til å bli rammet igjen, men å gå rundt å være redd for det er like unødvendig i mine øyne som f.eks. å være redd for at så fort man setter seg i bilen kommer man til å kræsje fordi det skjer mye bilulykker.

Skrevet

Egentlig så er jeg litt redd for at terrorhandlinger skal ramme Norge, ja. Men jeg pleier å distansere meg litt fra sånne tanker, rett og slett fordi jeg ellers får ikke sove, bekymrer meg døgnet rundt osv. Jeg plages veldig av sånne urolige tanker, så derfor "stenger jeg det av". Man kan ikke gå rundt og ta på seg alle verdens bekymringer på sine skuldre heller, da orker man nesten ikke leve.

Jeg er mer bekymret for mer nærliggende ting, som f.eks. at noe skal skje med sønnen min (en del av det å være mor....). Eller at jeg skal bli ranet i Oslo når jeg ferdes gjennom Oslo S og området utenfor. Enten av lommetyver eller et åpent ran. Det skrives mye om disse i avisene.

Skrevet

Er det noen som vet hva som gjøres for å bekjempe terrorisme?
F.eks Boko Haram som massakrerte en hel by, og Taliban som drepte skolebarna i Pakistan. Får det ingen konsekvenser for dem?
Litt flaut og ikke vite, men jeg har distansert meg fra det som Mio skriver.

Skrevet

Nei, jeg er ikke personlig redd for å være et terrormål gjennom hvor jeg ferdes, men jeg synes det er helt drøyt og forferdelig at vi som art er så skammelig respektløse og ondskapsfulle overfor hverandre, våre veier og våre muligheter. Er liv betyr ingenting lenger for de mørke kreftene...

Så jeg reiser dit jeg vil, ferdes der jeg ønsker og har ikke engang et bevisst forhold til å ikke la livsutfoldelsen min være begrensa.

Skrevet

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Noget off-topic, men du høres ut som en Bond-dame. Type gift med en hertug/våpenhandler. Eller adoptert av en. Kanskje begge deler? Hvem vet? En sånn en med våpenhylster under kjolen og har ambisjoner om å frigjøre folket ditt ved hjelp av en diamant i mannen dins eie eller noe.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...