Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig redd og bekymra for terror. Redd det skal skje noe. Verden er ett skummelt sted å være men jeg har ikke så mye valg der heller. Jeg reiser også nesten aldri til Oslo fordi det er mest sannsynligheter for terror der. Dro dit mye mere før. Men så er jeg veldig engstelig av meg da så...

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo s

Nei, jeg er ikke redd for terroroperasjoner. Jeg er mer redd for hva som kan skje med samfunnet pga terrorredsel.

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

  • Like 3
Skrevet

Jag är inte rädd för terror trots att både jag och sambon jobbar och nästan bor på flygplatsen, men visst känns det lite i magen när det sker runtom i världen.
Vi var på semester hemma i sverige i fjol sommar när hoten mot norge kom. Familj och vänner uttryckte lättnad över att vi var "hemma" i sverige, i "säkerhet", men själva var vi inte alls bekväma med situationen och avbröt faktiskt semestern tidigare bara för att åka hem till norge. Det kändes på något sätt bättre att vara hemma trots att det var här hotet fanns.

Skrevet

Det er skremmende å tenke på ja, jeg er lettskremt, kan jeg innrømme veldig lett. Men terror streifer meg ikke mer enn at vi har ett fullt gas anlegg som kan blåse største part av byen vekk egentlig. Jeg vet også at nevnte anlegg er ett terror mål. Sist vi var truet var i sommer ja? Da tenkte jeg litt på at enn om dem slår til mot oss isteden for sentrale østlandet? Det var veldig ekkelt men jeg satt ikke lammet av skrekk, men terror er skremmende og det er like skummelt om det skulle skje på hvilket som helst annet sted i Norge, jeg reagerte jo veldig 22 Juli, det gjør jeg nok neste gang også.

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

Enig. Jeg er veldig bekymret over utviklingen i samfunnsdialogen, veksten i ekstremistiske grupper (på alle fronter!), og at det er så mange uskyldige mennesker som daglig opplever rasisme og fremmedfrykt - bare fordi de ser "sånn" ut. Jeg opplever at dette utvikler seg i veldig feil retning, og veldig raskt.

Når det er sagt så er jeg sånn generelt bekymret for utviklingen i verden ift. terror. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men for hva som skjer i samfunnet - både økningen av trusler og faktiske terrorhandlinger, men også frykten og hatet på "den andre siden". Jeg er bekymret fordi situasjonen i mange land skaper så mange sinte unge menn (og en kraftig økning også i kvinner), og at denne situasjonen "dytter" mange inn i ekstremisters armer. Jeg "skjønner" at en ung muslimsk mann som søker jobb etter jobb etter jobb i Norge, og som opplever å aldri få et eneste intervju fordi han heter Yussuf, trekkes mot miljøer som står klare med åpne armer og ønsker han velkommen. Eller at frykten og alle de tabloide overskriftene får "Lars" til å søke mot høyreekstreme miljøer (og kalle reporteren for ***** muslim på tv ...). De ekstremistiske miljøene (på begge sider) er eksperter på å få ensomme, utestøtte og hatefulle unge mennesker til å føle seg som en del av et trygt sosialt fellesskap, hvor de betyr noe, har en verdi. Samtidig bygger de opp under hatet og frykten. DETTE skremmer meg. Jeg er redd vi "trenger" en ny verdenskrig for å finne tilbake til "vi skal aldri glemme" ...

  • Like 2
Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.
Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Skrevet

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Kjempeleit. Jeg husker oppstandelsen rundt 22.juli også. Folk gikk jo amokk både på nettet og i gatene og anklaget muslimer for å stå bak. Rimelig mange stygge uttrykk som ble brukt, men man ser ikke Norske hvite menn bli utsatt for det samme etter ABB. Det er rett på muslimer, gang på gang. Og jeg tenker jo litt som så, er ikke mediene egentlig ganske skyldige for fremmedfrykten? De hjelper i hvert fall ikke på å dempe den er mitt inntrykk. :no:

Skrevet

Vi slår et slag for å gjøre som man vil og ikke la seg skremme av terror, vi da å kjører like gjerne til paris om 3 uker :P Litt av en tid å hente valp på.. Men er ikke så veldig bekymret egentlig.

Skrevet

Norsk muslim som sier sin mening rundt dette med ytringsfrihet, terror, osv. Kan være den har blitt postet før, men jeg syns han sier veldig mye bra.

"I går gikk Ubaydullah Hussain ut på Twitter og hyllet de franske terroristene og omtalte dem som helter — en person som flere ganger har omtalt seg selv som en talsperson på vegne av islam og muslimer i Norge. Det krenker og sårer langt mer enn disse karikaturene, ja faktisk gjør det meg ganske så forbanna. Ytringsfriheten verner også om han, det fikk vi se i høst når han ble frikjent i retten etter å ha forherliget og hyllet terrorisme — samme som han gjør nå."

http://www.dagbladet.no/2015/01/11/kultur/meninger/kronikk/ekstremisme/charlie_hebdo/37123241/?www=1

  • Like 1
Skrevet

link til kilde på trussel? Jeg finner på PST bare meldinger om mulig, redusert og svekket terrortrussel. M.a.o. Ingen konkret trussel.

Politiet går enda med våpen på seg i stedet for å ha våpen og ammunisjon liggende låst og separat i patruljebilen som tidligere. Det er vel ingen konkret trussel, men sjansen blir vurdert som større en for et år siden.

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Skrevet

Nei ikke veldig redd.men det var ikke en spesielt god følelse å ha økt beredskap på jobb I den perioden.smser med oppdatering og status.

Tvene vi pleide å se OL og ski på ble plutselig brukt til presse konferanser.

I etterkant har vi også hatt flere dager med politi vakt ved døra, godt å bli tatt vare på..kunne ønske vi ikke trengte det... (Vært blant annet I forbindelse med demonstrasjoner like ved)

T kom hjem med toget fra Oslo s ( som tar 10min ) idet det smalt når abb terroriserte byen.

Vi tar fortsatt all form for kollektiv uten å tenke over det.men jeg følger alltid med,det Gjør jeg I London også.

Føler dog at kollektiv er tryggere I England I den forstand at politi er så vanvittig mye mer synlig overalt. Du kan alltids huke tak I noen.

Skrevet

Nei, jeg bekymrer meg ikke stort for terror. Jeg tviler ikke på at Norge kan komme til å bli rammet igjen, men å gå rundt å være redd for det er like unødvendig i mine øyne som f.eks. å være redd for at så fort man setter seg i bilen kommer man til å kræsje fordi det skjer mye bilulykker.

Skrevet

Egentlig så er jeg litt redd for at terrorhandlinger skal ramme Norge, ja. Men jeg pleier å distansere meg litt fra sånne tanker, rett og slett fordi jeg ellers får ikke sove, bekymrer meg døgnet rundt osv. Jeg plages veldig av sånne urolige tanker, så derfor "stenger jeg det av". Man kan ikke gå rundt og ta på seg alle verdens bekymringer på sine skuldre heller, da orker man nesten ikke leve.

Jeg er mer bekymret for mer nærliggende ting, som f.eks. at noe skal skje med sønnen min (en del av det å være mor....). Eller at jeg skal bli ranet i Oslo når jeg ferdes gjennom Oslo S og området utenfor. Enten av lommetyver eller et åpent ran. Det skrives mye om disse i avisene.

Skrevet

Er det noen som vet hva som gjøres for å bekjempe terrorisme?
F.eks Boko Haram som massakrerte en hel by, og Taliban som drepte skolebarna i Pakistan. Får det ingen konsekvenser for dem?
Litt flaut og ikke vite, men jeg har distansert meg fra det som Mio skriver.

Skrevet

Nei, jeg er ikke personlig redd for å være et terrormål gjennom hvor jeg ferdes, men jeg synes det er helt drøyt og forferdelig at vi som art er så skammelig respektløse og ondskapsfulle overfor hverandre, våre veier og våre muligheter. Er liv betyr ingenting lenger for de mørke kreftene...

Så jeg reiser dit jeg vil, ferdes der jeg ønsker og har ikke engang et bevisst forhold til å ikke la livsutfoldelsen min være begrensa.

Skrevet

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Noget off-topic, men du høres ut som en Bond-dame. Type gift med en hertug/våpenhandler. Eller adoptert av en. Kanskje begge deler? Hvem vet? En sånn en med våpenhylster under kjolen og har ambisjoner om å frigjøre folket ditt ved hjelp av en diamant i mannen dins eie eller noe.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...