Gå til innhold
Hundesonen.no

Pit Bull Terrier - myter og fakta?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var tenåring på 90-tallet da det store mediahysteriet om pit bull terrieren var på det verste. Jeg var allerede da temmelig gal etter alt som hadde å gjøre med hund, så jeg leste, så og fikk med meg det meste jeg kom over.

Jeg hørte da en del utsagn som jeg senere har fått høre er myter, men faktum er at jeg vet så og si ingenting om pitbull som ikke stammer fra media, da enten fra den hysteriske 90-tallsfrensien, eller fra pitbull-eiere som fremstiller pitbullen som den neste koselige labben. Jeg føler begge deler er et unaynsert bilde av rasen.

F.eks hørte jeg ting som:

- Pitbullen vil låse kjevene og du må nærmest brekke dem opp med jernstang for å få hunden til å slippe

- Avl har fjernet mye av pitbullens hundespråk, den vil derfor angripe uten forvarsel, og vil ikke gi seg når den andre hunden viser tegn på demping/underkastelse.

Det siste var det som skremte meg mest, da førstnevnte hørtes ut som noe fra en Jack London-bok allerede da.

Er det noen her som har mer inngående kjennskap til rasen, noe som er litt mer edruelig enn "Pitbullen er en drapsmaskin" og "pitbullen er mildere enn en golden".

Hvordan ER egentlig denne rasen? Er det noen myter som er sanne? Er denne rasen mer aggressiv eller mindre pålitelig enn andre raser?

  • Like 1
  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit? Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og me

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen

Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke reduser

Posted Images

Skrevet

En venninne av meg påstår hardnakket at valper av "kamphunder" som pit bull må tas fra moren når de er 4 uker gammel, ellers så blir de drept av den aggressive moren sin. Jeg har gitt opp diskusjonen, en hundenerd som meg vet selvsagt ikke bedre enn en random fyr som har fortalt henne dette :lol:

  • Like 7
Skrevet

Det er fysisk umulig for alle raser å låse kjeven, men det kan virke sånn på noen raser fordi de har en vilje oppi hodet som ikke ligner grisen :P

De er også hunder som alle andre hunder, ingen monstre som ikke eier språk. Men de kan selvfølgelig være sammekjønnsaggresive!

  • Like 4
Skrevet

Det er fysisk umulig for alle raser å låse kjeven, men det kan virke sånn på noen raser fordi de har en vilje oppi hodet som ikke ligner grisen :P

De er også hunder som alle andre hunder, ingen monstre som ikke eier språk. Men de kan selvfølgelig være sammekjønnsaggresive!

Med fare for å legge meg ut med folk, men det er vel ingen hemmelighet at de har lettere for å fyre om det først skulle bli slik? hiding.gif Når det er sagt, så er jeg generelt veldig forsiktig med flere av de store rasene når det kommer til samkjønnsaggresjon.

Skrevet

Med fare for å legge meg ut med folk, men det er vel ingen hemmelighet at de har lettere for å fyre om det først skulle bli slik? hiding.gif Når det er sagt, så er jeg generelt veldig forsiktig med flere av de store rasene når det kommer til samkjønnsaggresjon.

Du legger deg ikke ut med folk ved å si fakta? Selvfølgelig fyrer de fortere enn mange andre raser, de er tross alt en Terrier og en Terrier som før i tiden ble avlet som kamphund (blir det fortsatt i en del land desverre)

  • Like 2
Skrevet

Min erfaring og oppfatning er at de gjerne fyrer lett og det kan gå fort og ikke alltid like lett å vite hvorfor (nå tenker jeg på flere av bullehundene også forsåvidt), men samtidig så kan de jo være fryktelig tålmodige også. Jeg stoler ærlig talt ikke på voksne buller av samme kjønn som min hund som vi ikke kjenner, da jeg har hatt litt for mange dårlige opplevelser, bla ei venninne sin hund, de har møttes flere ganger, lekt kjempefint, vi var på tur og hadde vært ute i over en time og de hadde lekt og kost seg også smeller det til gangs. Alt som skulle til var at varga la seg ned å rulla (sånn i glede over den herlige lyngen), da kom staffen løpende og når varga forsøkte å reise seg så bare klikka den og den ga seg ikke. Jeg så det skifta i språk, men det skifte kom jo ila et nanosekund så det var jo ikke snakk om å ha sjans til å bryte inn før det smalt. Det at de har et dårlig rykte mot folk, det synes jeg er ufortjent, og antagelig noe som kommer fra media, eller at folk bare innbiller seg at en hund som tar andre hunder like gjerne kan ta et barn eller en person også. Ser jo slike komentarer som: "hva viss det hadde vært et barn" hele tiden.

Kjente hunder av denne typen hadde jeg ikke hatt noe problem med å stole på, de er ikke tikkende bomber som bare angriper random når det passer seg, men en del av dem liker ikke trynet på andre av samme kjønn, og de som ikke har det problemet er gjerne grei helt til det ulmer opp til bråk, tolmodige med de de kjenner, men lar seg ikke pille på nesa om det er noen som kommer å kjekker seg el. Og de kan selvsagt ikke låse kjeven, men det er jo mye kraft der så det kan kanskje virke slik og de er jo harde i hodet og gir seg ikke med det første..

Skrevet

Som tenåring hadde jeg det inntrykket at en pitbull var en tikkende bombe som når som helst kunne ryke på hvem som helst av både vokse, barn og dyr helt uten forvarsel. Som en aggressiv maskin. Dette inntrykket, som kom utelukkende av media, gjorde at jeg lenge også var skeptisk rundt staffer. Jeg visste selvsagt intellektuelt sett at staffer var fantastiske hunder rundt mennesker, men det hjalp ikke på den frykten jeg hadde, som kom av fordommer skapt av uvitenhet og media.

De som forsøker å endre ryktet til pitbullen viser dem ofte sammen med barn og understreker hvor fantastiske familiehunder de er, og skryter dem sånn opp i skyene at jeg blir mistenksom av det også. Det er derfor jeg er ute etter noe mer edruelig. :)

Skrevet

Med fare for å legge meg ut med folk, men det er vel ingen hemmelighet at de har lettere for å fyre om det først skulle bli slik? hiding.gif Når det er sagt, så er jeg generelt veldig forsiktig med flere av de store rasene når det kommer til samkjønnsaggresjon.

Det finnes tross alt en spesiell "pit bull stick" som brukes for å få hunden til å slippe taket når den sitter fast i en annen hund. :o

Skrevet

Break stick heter det, og ja det kan være kjekt å ha hvisomatte uhellet er ute. Men jeg har klart meg fint i 8 år med bullehunder uten, og jeg kommer ikke til å skaffe meg det (har på følelsen av at det er mange "tøffinger" som prater åpenlyst om at de går med det i lomma)

  • Like 2
Skrevet

Det finnes tross alt en spesiell "pit bull stick" som brukes for å få hunden til å slippe taket når den sitter fast i en annen hund. :o

Det er viljen som gir dem det kraftige bittet, og kjeven som er kraftige og sterkere. Men om en schæfer biter seg fast og bestemmer seg for å holde til de dør, så trenger vi jammen meg en breakstick der å :P

@Stine Takk, er bare så vant til at folk blir innmari sinte når man sier slik :)

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Nå skal ikke jeg kalle meg noen som helst ekspert på denne rasen eller andre liknende, men inntrykket jeg har fått er at de er svært hengivne ovenfor eier, fremmede folk og barn, og tåler generelt mye fra disse, men kan være "tikkende bombe" iforhold til andre hunder, da spesielt av samme kjønn. Men det er vel ikke så ukjent.

Kjente en Amstaff en gang i tiden, type "Labradorgemytt" og fantastisk med unger, men ikke god med andre hunder, gikk dog fint med små hunder av motsatt kjønn (husker jeg rett så skilte denne ellers ikke mye på kjønn).

Men hva er egentlig forskjellen på Amstaff og Pitbull? Tror ikke jeg klarer å se forskjell på de utseendemessig, og hva er forskjellene gemyttmessig? De må være veldig nært beslektet?

Skrevet

@Tabris Jeg er så sikker som jeg kan være uten å ha eid en selv at de er veldig stabile rundt folk, både kjente og ukjente, ihvertfall så lenge man ikke førsøker å overfalle eier eller noe slikt.

Det jeg personlig er mer skeptisk på når det gjelder det der med å overbevise alle om hvor flotte hunder buller er, er at det har gått litt for langt, og veldig mange går nå rundt å innbiller seg at en bullehund, mastiff osv er en labrador inni seg bare man sosialiserer nok. "Det er bare opp til eier"... Bedre for alle om man heller er realistisk og vet hva man går rundt med, slik at man også kan ta nødvendig ansvar og forhåndsregler når/viss hunden blir en av de som ikke elsker alle andre firbeinte, istede for å fortsette å dra i hundeparken for å sosialisere litt mer, få satt på plass hunden osv..

  • Like 6
Skrevet

Ja, de er nært beslektet.

Det finnes ikke en rase som heter "Pitbull" - det er en kategori raser, deriblant amstaff, bullterrier og.... ja, staff.

Det de fleste omtaler som Pitbull er Amerikansk Pitbull Terrier.

Staffen er kjent som opphav til amstaff og den såkalte "Pitbull".

Krysning mellom Bulldog og Terrier er såkalt "Pitbull".

Skrevet

Da jeg var på utveksling bodde jeg med en familie som hadde en gammel beagle hannhund og en pit bull terrier tispe på 3 år. De var begge omplasseringshunder, og vonde erfaringer og ung alder til tross var piten en av de herligste hundene jeg noensinne har møtt. Hun var litt tilbaketrukken i forhold til fremmede, men så fort tilliten var vunnet var det kos som gjaldt! Hun trodde tydeligvis selv hun var en liten veskehund og ikke en pit bull på over 20 kg, for hun skulle sitte oppå alle hun var glad i. Samtidig var hun veldig varsom, gav du henne en godbit var hun nøye med å ta den i mot forsiktig og var veldig myk i munnen. Kjenner heller ikke igjen den myten om at de ikke har et hundespråk, hun og beaglen gikk kjempegodt overens og hadde et rikt språk syns jeg.

Nå har jo USA en litt annen kultur når det kommer til hundehold enn oss, og når vi attpåtil bodde i ørkenen ble det ikke mye tur annet enn i bakhagen. Så hvordan hun oppførte seg rundt fremmede hunder fikk jeg ikke se så mye av, men basert på alt jeg så fra henne i løpet av året jeg bodde der vil jeg absolutt ikke si hun var en "tikkende bombe".

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ikke til rasen personlig, men har ei venninne som titt og ofte er i amerika og besøker slektninger som har reddet et par pitbuller. Disse er vist nok noe av de herligste hundene hun noengang har møtt.

Skrevet

Elsker bullehunder og kunne veldig gjerne tenkt meg en amstaff/apbt(eller noen andre av bullehundene), fine hunder, elsker væremåten deres, perfekt str og veldig vakre, men jeg tror neppe det noen gang kommer en i hus her (om det hadde vært eller blir lovlig) nettopp pga den mulige utfordringen ifht andre hunder. det blir litt for slitsomt/upraktisk for meg.

Edit: @ nå sier jeg ikke at de er tikkende bomber, men nå er det vell også kultur for kastrering der borte over dammen, og da forsvinner jo også mye av kjønnsproblematikken, ihvertfall om de blir tatt tidlig nok. Så to kastrerte hunder som bor sammen og er en flokk er nok ganske safe uansett, og det hjelper jo også om en av de to er en litt mindre "sterk" rase, smeller nok letter om det er to like harde og lett tente typer sammen. :)

Skrevet

Jeg mener de som de fleste andre hunder. Men de har et spesielt temperament, som ikke hører hjemme hos uerfarne mennesker. de er sterke, med gå-på mot, lekene og eksplosive. I hendene på feil person kan dette bli farlig, som alle andre raser. Men pga utseendet, tiltrekker denne hunden seg feil folk, og det er fullt forståelig at disse hundene ikke er lovlig i Norge. Jeg tror ikke de kan låse kjeven, men om man ser på de, så har de en ganske imponerende muskulatur i hodet og kjeven, som som selvsagt gjør dem sterke. Det er nok ikke bare bare å få den til å slippe, om den har bestemt seg for å bite seg fast.

  • Like 1
Skrevet

Med fare for å legge meg ut med folk, men det er vel ingen hemmelighet at de har lettere for å fyre om det først skulle bli slik? hiding.gif Når det er sagt, så er jeg generelt veldig forsiktig med flere av de store rasene når det kommer til samkjønnsaggresjon.

Har ikke noe fasit jeg heller, men mitt inntrykk av de rasene jeg kjenner (amstaff og bull terrier), er at det skal ganske mye til for å fyre dem opp. Virker rett og slett mer tålmodig og overbærende enn mange andre hvis det kommer til hunder som tydelig provoserer. Verre er det jo når det først smeller, så smeller det! Som noen sier om bull terrieren; Den vil ikke starte en kamp, men du skal være sikker på at den avslutter den ;)

Såklart er det en del variasjon, og samkjønnsaggresjon er ikke ukjent. Pit bull og amstaff er vel strengt tatt samme greia, men forskjellige betegnelser i de ulike kennelklubbene. Så er jo Pit bull en veldig bred betegnelse i USA. Alt som har en viss likhet kalles Pit bull og det er en hel haug av dem, så da sier det seg selv at man kan finne mange dårlige individer..

Det er en rase som tiltrekker seg mye dårlige folk, så tenker mye avhenger av avl og miljø. Ingen tvil om at en dårlig Pit bull er livsfarlig, som andre store raser.

Kjenner flere Pit bull-entusiaster i USA og fellesnevneren er at alle er flotte, oppegående damer med harmoniske hunder som går overens med alt og alle. Kjenner to amstaffer på nært hold og det er helt herlige hunder.

Den ene til tross for at hun har hatt en helt tragisk dårlig eier som ikke har gjort noenting riktig.. Hun er litt pysete og kan bryske seg litt på avstand, men har det bare i "kjeften" og utrolig snill og forsiktig med småhunder. Tenker ofte at det er helt utrolig at hun har blitt som hun har blitt med den eieren..

Skrevet

Men pga utseendet, tiltrekker denne hunden seg feil folk, og det er fullt forståelig at disse hundene ikke er lovlig i Norge.

Men det jeg lurer på, er om forbudet faktisk har hatt noe å si (mtp. antall alvorlige bitt/skader på folk og hund i Norge) - eller om disse folka, altså feil folk, bare velger seg en annen ''skummel'' rase i stedet? Det finnes jo mange raser med litt tøft utseende, som kan bite hardt om de først vil og som kan være farlig i feil hender...

For ikke så alt for lenge siden leste jeg at det var en del som ville ha forbud mot Dogo Canario f.eks., og hvis man forbyr den vil vel bare en annen rase bli mer populær, som igjen må forbys, frem til man bare har selskapshunder igjen omtrent? Det er i hvert fall sånn jeg tenker at det er, vet ikke om det er riktig. :P

Skrevet

Det er viljen som gir dem det kraftige bittet, og kjeven som er kraftige og sterkere. Men om en schæfer biter seg fast og bestemmer seg for å holde til de dør, så trenger vi jammen meg en breakstick der å :P

@Tabris - ping

Jeg ble bitt av en hamster en gang, muliggens en dverghamster, jeg måtte bruke break-stick for å få den lille j*velen til å slippe. Den beit seg fast i den mest kjøttfylte delen av langefingeren (den nederste "knokkelen" med sånn myk "kjøttpute" som er helt nederst på innersiden av hånda liksom). Og der hang den. Jeg prøvde å presse på sidene av kjevene med fingrene, men den slapp ikke. Jeg rant rundt i stua og hylte mens hamsteren bare hang der. Fytti h... Tror vi måtte trø en gaffel i mellom eller noe, og "jekke" opp kjeften.

Siden den gang har jeg aldri, aldri, hatt hendene i nærheten av en gnager.

Kamphamster?

Skrevet

@Tabris - ping

Jeg ble bitt av en hamster en gang, muliggens en dverghamster, jeg måtte bruke break-stick for å få den lille j*velen til å slippe. Den beit seg fast i den mest kjøttfylte delen av langefingeren (den nederste "knokkelen" med sånn myk "kjøttpute" som er helt nederst på innersiden av hånda liksom). Og der hang den. Jeg prøvde å presse på sidene av kjevene med fingrene, men den slapp ikke. Jeg rant rundt i stua og hylte mens hamsteren bare hang der. Fytti h... Tror vi måtte trø en gaffel i mellom eller noe, og "jekke" opp kjeften.

Siden den gang har jeg aldri, aldri, hatt hendene i nærheten av en gnager.

Kamphamster?

Vi hadde en kaninunge en gang, som tydeligvis ikke var god i hodet. En dag sambo skulle ta han ut satt han og dinglet nedenfor håndleddet hans. Beit seg så godt fast at jeg måtte lirke han ut. Siktet tydeligvis på pulsåren, så en skikkelig killer rabbit :P
Guest Kåre Lise
Skrevet

Forbudet har vist seg å ikke fungere i praksis. Flere land har valgt å oppheve forbudet.

NKKs evalueringsrapport:

http://web2.nkk.no/filestore/Klubbtjenester/NKK_mener/Hundeloven-Erfaringsrapport-fra-Norsk-Kennel-Klub.pdf

Ja det spørs jo helt hvordan man ser på det og NKK kan vel ikke akkurat sies å være en nøytral og objektiv part.

Som et forbud fungerer det jo.

Man må være passe naiv om man tror at et raseforbud skal redusere bitt og skader generelt inkludert lovlige raser.

Skrevet

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen er originalen og har mer drifter.

Utseendemessig er amstaff kanskje litt større og kraftigere enn en pittbull:

(bilder stjålet fra google)

Amstaff
ast5_zps20afb6ba.jpg
Pittbull
Unknown_zpsf07d3e84.jpg
Pittbullen er mindre og lettere enn hva folk flest tror, mange pittbuller er smalere enn denne på bildet, og de veier ofte ikke mer enn 15-25 kg.
Når jeg har besøkt presa-folk i Spania så er det flere av dem som har hatt pittbull i tillegg. Det som er likt med alle disse pittbullene er at du kan gå rett bort til dem å klappe dem, og de blir OVERLYKKELIGE av å få oppmerksomhet og kos. Det finnes ikke vokt eller skeptisk i dem mot fremmede, de er supersosiale. Og dette er hunder som lever som denne type hunder gjør i Spania, de står i kjetting påutsiden av huset, og er mest sannsynlig ikke sosialisert på samme måte som hunder i Norge.
Det som er med pittbull er jo at dem kan være hundeaggressive, og at de har veldig mye byttedrift i seg, og derfor lett gå etter andre dyr som katter feks. Men dette gjelder jo ikke alle.
Og det er jo en terrier, som er som terriere flest.
Så mitt inntrykk av pittbullen er at de er veeeldig gla i folk, glad i kos, veldig aktive, masse byttedrift og energi, kan være kjipe mot andre hunder og kan fort gå i "byttemodus" mot andre dyr. Og at det er en typsik terrier med mye pågangsmot, som ikke gir seg så lett.
At de plutselig skal bite folk og fe det tror jeg er en stor missforståelse. Rasen ble jo i gamledager brukt i hundekamper, og i hundekamper er det viktig at folk kan gå inn og håndtere hundene, altså de skal ikke ha noe aggressjon mot mennesker.
Alle raser kan jo bli "ødelagt" av dårlig avel, og om det er pittbuller som er aggressive mot folk tror jeg nok dette er grunnen til det..
  • Like 11

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...