Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktagresjon? Nervøs hund..


CCmix
 Share

Recommended Posts

Hei.

Håper det er noen kloke hundemennesker her som kan hjelpe meg litt.

Jeg trenger sårt hjelp og råd rundt hunden min.

Han er en blanding av chihuahua og chinese crested på litt over to år...

Det siste året har han blitt verre og verre når det kommer til møte med nye menesker.. Han er ok og alt går fint helt til fremmede SER på han, eller PRATER til han. Men så fort han skjønner at han er "sett" og at de ønsker kontakt blir han helt panisk stakkars. Bjeffer alt han klarer og løper mot de og ser vel egentlig mest ut som at han prøver å jage de vekk. Og hvis de da fortsetter å prate til han, sette seg på huk for å vise at de ikke er farlige osv så blir han bare enda mer ekstrem. Strekker de da frem hånda feks så glefser han så det ser ut som han prøver å bite. Han har ikke bitt noen, men jeg ser at det er det han prøver å true med, og jeg er faktisk redd han kan komme til å bite noen en vakker dag... For folk flest går i den "fella" at de skal vise han at de ikke er farlige, men jo mer de godprater og jo mer de kommer ned på hans nivå, ja jo verre blir han...

Mens folk, gjester, fremmede ute osv som overser han totalt, de kan han godt ha ganske tett innpå, og etter en stund er det han som da tar initiativet til kontakt..

Er så trist for jeg ser jo at han mister så mye av friheten sin når det blir sånn. Kan ikke ha han løs lenger. Ihvertfall ikke der vi risikerer å møte på noen. Det går helt fint å gå med han løs i utgangspunktet, han passerer turgåere, syklister osv..... men så fort en av disse turgåerne ser ned på han å "næmmen se så fiiin liten vofs", så er han igang med å jage de med en gang.. Og de er det mange av, siden han er en liten nakenhund, så er ihvertfall vinterstid når han må ha på klær -tid for mye oppmerksomhet fra fremmede... :(

Og folk flest er faktisk dårlig til å overse en hund, selv bekjente som får beskjed... virker som at folk litt ubevist ønsker å blir den som "temmet hunden" og "lærte den at det ikke var noe å være redd for"...

Noen som har noen gode råd til meg her? Eller vet hva det skyldes, evt hva jeg kan gjøre for å hjelpe han??

Takker virekelig for råd og svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skyldes jo helt sikkert usikkerhet, men det er jo en god del du kan gjøre. Får du lært inn en god innkalling feks så er det jo ikke noe problem å ha han løs, for da er det jo bare å kalle han inn når du ser at det kommer folk og ha han ved deg til dere er passert, evt i bånd om det er nødvendig.

Ellers er det jo å trene på å bli trygg på folk, men da er det viktig at du får hjelp av personer som hører på hva du sier og ikke finner på masse lurt selv, for presser de han for mye så gjør det mer skade enn nytte. Folk som hører etter når du sier at de skal ignorere han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bli strengere, si fra at han er redd, at han kan komme til å bite hvis folk ikke hører.

Jeg har selv en liten glefser, som er veldig bestemt på at han ikke vil prate med hvem som helst.

Hvis de setter seg ned og venter til han har tenkt seg om og vurdert dem, er sjansen mye større for at han selv velger å komme bort.

Folk som kommer løpende, roper og skriker, eller prøver å ta på han eller svinge han opp på armen ber jo om bråk.

Jeg pleier å opplyse folk om at hvis de tar på han uten at han viser at det er greit, så må de regne med at han glefser etter dem, eller eventuelt biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det hørtes slitsomt ut. :( Har du prøvd å ha på ham et dekken der står "hold avstand" eller noe lignende? Evt sammen med et slikt kobbel?

I tillegg ville jeg ha begynt å skjerme hunden ved å få den til å sette seg bak deg når du møter noen. Kall ham inn, og be han sitte bak deg, slik at han slipper å forholde seg til "førstelinja".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble av og til veldig usikker hvis det kom fremmede, bråkete mennesker opp trappa hjemme. Han kunne begynne å bjeffe og knurre slik som du beskriver, men hvis de gikk mot han løp han unna, og fortsatte med gneldringen. Jeg var veldig streng på at de det skjedde med skulle overse han totalt, og bare gå å sette seg. Da tuslet hunden bort å luktet på de, så var alt greit. Han måtte få ta det i sitt tempo :)

De gangene jeg visste at de kom høyrøstede personer (feks hvis jeg er hjemme hos mamma og bestemor&bestefar skulle komme på besøk) satt jeg på et annet rom sammen med hunden til gjestene fikk sagt hei og hallo og satt seg, og ting roet seg. Dermed tok jeg med hunden ut og sa fra at han skulle få hilse selv før noen tok kontakt med han, det gjaldt da alle i rommet, også de han kjente godt. Dette for at han skulle få tid til å bli kjent uten mas fra andre.

Etter dette tok det ikke lange tiden før han ikke brydde seg i det hele tatt når det ble stor ståhei i heimen med gjester osv. :)

Håper du finner en løsning med hunden din :)

Edit: det skjedde kun inne, aldri ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en hund som høres ut som din på ett kurs jeg var på, og på den hunden kunne man virkelig se fremgang gjennom kursperioden. Den hadde kjempegodt av å trene rundt folk og andre hunder (som alle sammen ignorerte hunden så godt det lot seg gjøre). Det var ikke noe avanserte greier, bare vanlig hverdagslydighet. Denne hunden fikk tilpasset opplegget litt, og litt ekstra trening med instruktør også.

Merkbar forbedring på hunden, og det virker som det fortsatt går fremover for både hund og eier :)

Anbefaler at du hører med en god trener hvertfall, det kan være veldig positivt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...