Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Håper det er noen kloke hundemennesker her som kan hjelpe meg litt.

Jeg trenger sårt hjelp og råd rundt hunden min.

Han er en blanding av chihuahua og chinese crested på litt over to år...

Det siste året har han blitt verre og verre når det kommer til møte med nye menesker.. Han er ok og alt går fint helt til fremmede SER på han, eller PRATER til han. Men så fort han skjønner at han er "sett" og at de ønsker kontakt blir han helt panisk stakkars. Bjeffer alt han klarer og løper mot de og ser vel egentlig mest ut som at han prøver å jage de vekk. Og hvis de da fortsetter å prate til han, sette seg på huk for å vise at de ikke er farlige osv så blir han bare enda mer ekstrem. Strekker de da frem hånda feks så glefser han så det ser ut som han prøver å bite. Han har ikke bitt noen, men jeg ser at det er det han prøver å true med, og jeg er faktisk redd han kan komme til å bite noen en vakker dag... For folk flest går i den "fella" at de skal vise han at de ikke er farlige, men jo mer de godprater og jo mer de kommer ned på hans nivå, ja jo verre blir han...

Mens folk, gjester, fremmede ute osv som overser han totalt, de kan han godt ha ganske tett innpå, og etter en stund er det han som da tar initiativet til kontakt..

Er så trist for jeg ser jo at han mister så mye av friheten sin når det blir sånn. Kan ikke ha han løs lenger. Ihvertfall ikke der vi risikerer å møte på noen. Det går helt fint å gå med han løs i utgangspunktet, han passerer turgåere, syklister osv..... men så fort en av disse turgåerne ser ned på han å "næmmen se så fiiin liten vofs", så er han igang med å jage de med en gang.. Og de er det mange av, siden han er en liten nakenhund, så er ihvertfall vinterstid når han må ha på klær -tid for mye oppmerksomhet fra fremmede... :(

Og folk flest er faktisk dårlig til å overse en hund, selv bekjente som får beskjed... virker som at folk litt ubevist ønsker å blir den som "temmet hunden" og "lærte den at det ikke var noe å være redd for"...

Noen som har noen gode råd til meg her? Eller vet hva det skyldes, evt hva jeg kan gjøre for å hjelpe han??

Takker virekelig for råd og svar.

Skrevet

Det skyldes jo helt sikkert usikkerhet, men det er jo en god del du kan gjøre. Får du lært inn en god innkalling feks så er det jo ikke noe problem å ha han løs, for da er det jo bare å kalle han inn når du ser at det kommer folk og ha han ved deg til dere er passert, evt i bånd om det er nødvendig.

Ellers er det jo å trene på å bli trygg på folk, men da er det viktig at du får hjelp av personer som hører på hva du sier og ikke finner på masse lurt selv, for presser de han for mye så gjør det mer skade enn nytte. Folk som hører etter når du sier at de skal ignorere han.

Guest lijenta
Skrevet

Tror det beste er at dem overser hunden. Men setter seg san til at han kan komem bort hvis han vil lukte på dem.

Guest Klematis
Skrevet

Bli strengere, si fra at han er redd, at han kan komme til å bite hvis folk ikke hører.

Jeg har selv en liten glefser, som er veldig bestemt på at han ikke vil prate med hvem som helst.

Hvis de setter seg ned og venter til han har tenkt seg om og vurdert dem, er sjansen mye større for at han selv velger å komme bort.

Folk som kommer løpende, roper og skriker, eller prøver å ta på han eller svinge han opp på armen ber jo om bråk.

Jeg pleier å opplyse folk om at hvis de tar på han uten at han viser at det er greit, så må de regne med at han glefser etter dem, eller eventuelt biter.

Skrevet

Huff, det hørtes slitsomt ut. :( Har du prøvd å ha på ham et dekken der står "hold avstand" eller noe lignende? Evt sammen med et slikt kobbel?

I tillegg ville jeg ha begynt å skjerme hunden ved å få den til å sette seg bak deg når du møter noen. Kall ham inn, og be han sitte bak deg, slik at han slipper å forholde seg til "førstelinja".

  • Like 1
Skrevet

Min ble av og til veldig usikker hvis det kom fremmede, bråkete mennesker opp trappa hjemme. Han kunne begynne å bjeffe og knurre slik som du beskriver, men hvis de gikk mot han løp han unna, og fortsatte med gneldringen. Jeg var veldig streng på at de det skjedde med skulle overse han totalt, og bare gå å sette seg. Da tuslet hunden bort å luktet på de, så var alt greit. Han måtte få ta det i sitt tempo :)

De gangene jeg visste at de kom høyrøstede personer (feks hvis jeg er hjemme hos mamma og bestemor&bestefar skulle komme på besøk) satt jeg på et annet rom sammen med hunden til gjestene fikk sagt hei og hallo og satt seg, og ting roet seg. Dermed tok jeg med hunden ut og sa fra at han skulle få hilse selv før noen tok kontakt med han, det gjaldt da alle i rommet, også de han kjente godt. Dette for at han skulle få tid til å bli kjent uten mas fra andre.

Etter dette tok det ikke lange tiden før han ikke brydde seg i det hele tatt når det ble stor ståhei i heimen med gjester osv. :)

Håper du finner en løsning med hunden din :)

Edit: det skjedde kun inne, aldri ute.

Skrevet

Var en hund som høres ut som din på ett kurs jeg var på, og på den hunden kunne man virkelig se fremgang gjennom kursperioden. Den hadde kjempegodt av å trene rundt folk og andre hunder (som alle sammen ignorerte hunden så godt det lot seg gjøre). Det var ikke noe avanserte greier, bare vanlig hverdagslydighet. Denne hunden fikk tilpasset opplegget litt, og litt ekstra trening med instruktør også.

Merkbar forbedring på hunden, og det virker som det fortsatt går fremover for både hund og eier :)

Anbefaler at du hører med en god trener hvertfall, det kan være veldig positivt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...