Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Håper det er noen kloke hundemennesker her som kan hjelpe meg litt.

Jeg trenger sårt hjelp og råd rundt hunden min.

Han er en blanding av chihuahua og chinese crested på litt over to år...

Det siste året har han blitt verre og verre når det kommer til møte med nye menesker.. Han er ok og alt går fint helt til fremmede SER på han, eller PRATER til han. Men så fort han skjønner at han er "sett" og at de ønsker kontakt blir han helt panisk stakkars. Bjeffer alt han klarer og løper mot de og ser vel egentlig mest ut som at han prøver å jage de vekk. Og hvis de da fortsetter å prate til han, sette seg på huk for å vise at de ikke er farlige osv så blir han bare enda mer ekstrem. Strekker de da frem hånda feks så glefser han så det ser ut som han prøver å bite. Han har ikke bitt noen, men jeg ser at det er det han prøver å true med, og jeg er faktisk redd han kan komme til å bite noen en vakker dag... For folk flest går i den "fella" at de skal vise han at de ikke er farlige, men jo mer de godprater og jo mer de kommer ned på hans nivå, ja jo verre blir han...

Mens folk, gjester, fremmede ute osv som overser han totalt, de kan han godt ha ganske tett innpå, og etter en stund er det han som da tar initiativet til kontakt..

Er så trist for jeg ser jo at han mister så mye av friheten sin når det blir sånn. Kan ikke ha han løs lenger. Ihvertfall ikke der vi risikerer å møte på noen. Det går helt fint å gå med han løs i utgangspunktet, han passerer turgåere, syklister osv..... men så fort en av disse turgåerne ser ned på han å "næmmen se så fiiin liten vofs", så er han igang med å jage de med en gang.. Og de er det mange av, siden han er en liten nakenhund, så er ihvertfall vinterstid når han må ha på klær -tid for mye oppmerksomhet fra fremmede... :(

Og folk flest er faktisk dårlig til å overse en hund, selv bekjente som får beskjed... virker som at folk litt ubevist ønsker å blir den som "temmet hunden" og "lærte den at det ikke var noe å være redd for"...

Noen som har noen gode råd til meg her? Eller vet hva det skyldes, evt hva jeg kan gjøre for å hjelpe han??

Takker virekelig for råd og svar.

Skrevet

Det skyldes jo helt sikkert usikkerhet, men det er jo en god del du kan gjøre. Får du lært inn en god innkalling feks så er det jo ikke noe problem å ha han løs, for da er det jo bare å kalle han inn når du ser at det kommer folk og ha han ved deg til dere er passert, evt i bånd om det er nødvendig.

Ellers er det jo å trene på å bli trygg på folk, men da er det viktig at du får hjelp av personer som hører på hva du sier og ikke finner på masse lurt selv, for presser de han for mye så gjør det mer skade enn nytte. Folk som hører etter når du sier at de skal ignorere han.

Guest lijenta
Skrevet

Tror det beste er at dem overser hunden. Men setter seg san til at han kan komem bort hvis han vil lukte på dem.

Guest Klematis
Skrevet

Bli strengere, si fra at han er redd, at han kan komme til å bite hvis folk ikke hører.

Jeg har selv en liten glefser, som er veldig bestemt på at han ikke vil prate med hvem som helst.

Hvis de setter seg ned og venter til han har tenkt seg om og vurdert dem, er sjansen mye større for at han selv velger å komme bort.

Folk som kommer løpende, roper og skriker, eller prøver å ta på han eller svinge han opp på armen ber jo om bråk.

Jeg pleier å opplyse folk om at hvis de tar på han uten at han viser at det er greit, så må de regne med at han glefser etter dem, eller eventuelt biter.

Skrevet

Huff, det hørtes slitsomt ut. :( Har du prøvd å ha på ham et dekken der står "hold avstand" eller noe lignende? Evt sammen med et slikt kobbel?

I tillegg ville jeg ha begynt å skjerme hunden ved å få den til å sette seg bak deg når du møter noen. Kall ham inn, og be han sitte bak deg, slik at han slipper å forholde seg til "førstelinja".

  • Like 1
Skrevet

Min ble av og til veldig usikker hvis det kom fremmede, bråkete mennesker opp trappa hjemme. Han kunne begynne å bjeffe og knurre slik som du beskriver, men hvis de gikk mot han løp han unna, og fortsatte med gneldringen. Jeg var veldig streng på at de det skjedde med skulle overse han totalt, og bare gå å sette seg. Da tuslet hunden bort å luktet på de, så var alt greit. Han måtte få ta det i sitt tempo :)

De gangene jeg visste at de kom høyrøstede personer (feks hvis jeg er hjemme hos mamma og bestemor&bestefar skulle komme på besøk) satt jeg på et annet rom sammen med hunden til gjestene fikk sagt hei og hallo og satt seg, og ting roet seg. Dermed tok jeg med hunden ut og sa fra at han skulle få hilse selv før noen tok kontakt med han, det gjaldt da alle i rommet, også de han kjente godt. Dette for at han skulle få tid til å bli kjent uten mas fra andre.

Etter dette tok det ikke lange tiden før han ikke brydde seg i det hele tatt når det ble stor ståhei i heimen med gjester osv. :)

Håper du finner en løsning med hunden din :)

Edit: det skjedde kun inne, aldri ute.

Skrevet

Var en hund som høres ut som din på ett kurs jeg var på, og på den hunden kunne man virkelig se fremgang gjennom kursperioden. Den hadde kjempegodt av å trene rundt folk og andre hunder (som alle sammen ignorerte hunden så godt det lot seg gjøre). Det var ikke noe avanserte greier, bare vanlig hverdagslydighet. Denne hunden fikk tilpasset opplegget litt, og litt ekstra trening med instruktør også.

Merkbar forbedring på hunden, og det virker som det fortsatt går fremover for både hund og eier :)

Anbefaler at du hører med en god trener hvertfall, det kan være veldig positivt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...