Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedøvelse - sitte i over natten?


Tabris
 Share

Recommended Posts

I går ettermiddag var vi hos dyrlegen for å klippe klør og barbere bort floker jeg ikke har klart å børste ut. Ozu fikk først en runde bedøvelse, men etter 45 minutter hadde han fortsatt ikke sovnet. Så han fikk en runde til, men sovnet fortsatt ikke ordentlig. (Journalen sier "0,35 ml Dorb + 0,15 ml Dol sc. Påfyll 0,1+0,1 ml im.").

Han fikk også oppvåkningssprøyte, men var klar til å labbe ut fra klinikken før den hadde fått virket. Han overrasket både meg og dyrlegen med hvor våken han var (det kan ikke ha vært bare stress/adrenalin, for han var ikke ekstremt stresset hos dyrlegen).

Jeg regnet med at han ville være groggy til dagen etter, etter min erfaring så trenger de en natts søvn før de er tilbake til normalen igjen. Men i dag er han fortsatt ute av det. Ligger mye i ro og sover, halen henger for det meste, sutrer litt (han er ikke en hund som går rundt og sutrer uten grunn), stopper opp og blir bare stående/sittende et sted og "faller ut". Han er egentlig ganske lik i dag som han var i går kveld, men kanskje littegrann mer våken.

Han er ikke helt borte. Jeg forsøkte å få ham i gang med lek, og da var han med og halen kom opp. Gikk en liten lufterunde og da kom også halen opp og han tok villig godibt - men falt etterhert litt ut igjen, gikk noen skritt bak meg, stoppet og og var fjern osv.

Jeg har aldri vært borti at bedøvelse sitter i så lenge? Nå er det snart 24 timer siden første dose. Jeg tar selvsagt kontakt med dyrlegen igjen hvis dette vedvarer, men lurer på om noen av dere har vært borti at de kan være "ut av det" også neste dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg hadde Teo på tannrens, så var han fremdeles preget av bedøvelsen resten av dagen. Det var bare såvidt han orket å gå ut å tisse. Da måtte han ha natten på å bli seg selv igjen.

Andre gang vi tok tannrens, var han seg selv igjen etter et par timer. Da hadde jeg forberedt meg på at han ville være preget av bedøvelsen resten av kvelden, men det skjedde ikke.

Så jeg hadde tatt en tlf til vetrinær bare for å være sikker :) God bedring til Ozu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg hadde Billy bedøvet måtte han ha to oppvåkningssprøyter for å våkne og var ikke seg selv igjen før utpå ettermiddagen dagen etter. Første gangen han var bedøvet var han seg selv morgenen etter og uten sprøyte. Så det varierer vel vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, det har jeg vært borti, og etter å ha vært neddopet og helt bortreist et par dager etter flere ganger, fant de til slutt ut at dyret fungerte mye bedre på halv dose bedøvelse, siden det satt så lenge i. Det var en helt annen hund jeg fikk tilbake sist han var neddopet.

Han spradet ut av klinikken, var med på tur samme kvelden, og var seg selv igjen med èn gang istedenfor den sløve hunden som hang med hodet, peip og var helt fjern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fikk jo ekstra dose, men sovnet jo aldri ordentlig hos dyrlegen. Og han tok både godbit og var på vei ut døra før oppvåkningssprøyta fikk tid til å fungere. Men virker som om ekstra dosen gjorde at han ble halvsløv ekstra lenge i stedet for å sove i en kortere periode.

Jeg ser det litt an utover ettermiddagen, og ringer til dyrlegen hvis han blir verre eller er likedan i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Om du er bekymret, så er det jo bare å ringe veterinæren for å høre. :) Men jeg tror ikke det er noen fare da Ozu også fikk ekstra mye og dermed tenker jeg det er naturlig å være litt ekstra slått ut.

Har han vært behøvet før, og tok det isåfall tid før han kom seg da og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko klarte ikke gå etter oppvåkningssprøyta etter HD-røntgen, så jeg måtte bære henne hele veien hjem. Hun var skikkelig groggy hele dagen og store deler av neste. Når hun blei kastrert var hun derimot riktig så pigg dagen etterpå, og kunne ikke begripe hvorfor hun ikke fikk herje og holde på som vanlig. :P Hun hadde riktignok veldig vondt rett etter oppvåkning og samme natt, så det er mulig hun fikk altfor mye den gangen hun røntga og var helt fjern? Søstra fikk vi ikke bedøva overhodet under røntgen til tross for flere ekstrarunder med dop, før hun kjekt spratt ned av bordet og spankulerer ut, og hun tør jeg ikke tenke på hvor umulig må være å operere på, når det er så vanskelig å tilpasse dosen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma trakk nylig flere tenner, og måtte ha flere doser narkose. Dyrlegen sa det var typisk for de mindre hunderasene at de trengte MYE bedøvelse/narkose og at selv under høye doser kunne de sove veldig lett/våkne lett til.

Emma var også slapp og rar i et par dager etter dyrlegeturen, men hun fikk jo narkose og litt smertestillende i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rare var jo at han aldri sovnet, selv med to doser (vel, 1,5). Vi ventet faktisk tilsammen i en time og et kvarter, bare han og jeg alene på et rom, og han sovnet ikke. Likevel har han vært groggy i over et døgn nå.

Vel, nå er uansett den lykkelige krøllhalen på vei tilbake! Var på vår tredje minitur, og det var mye mer iver og fart i bevegelsene nå, øynene mer glitrende og mer forventningsfulle. Ikke 100% enda, men kommer seg nå! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Aron trakk melketenner var han ganske fjern de første timene, tissa på seg flere ganger (tissa også to ganger på meg iløpet av de 5 min det tok å komme hjem :P), men var klikk og fin utpå ettermiddagen.

Da han opererte bort en histiocytom tissa han aldri på seg, men klarte å si fra og gå ut, men var groggy til utpå kvelden.

Begge gangene har han sovna raskt av sprøyta, men han trengt MYE propofol før vet kunne begynne.

God bedring til Ozu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...