Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Skrevet

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Skrevet

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Skrevet

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

Sett på Vorsteher?

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Skrevet

Vorsteh har tre forskjellige pelstyper, ikke sant? Er det bare pelsen som skiller disse tre, eller har de forskjellige egenskaper/kvaliteter også?

Skrevet

Vorsteh har tre forskjellige pelstyper, ikke sant? Er det bare pelsen som skiller disse tre, eller har de forskjellige egenskaper/kvaliteter også?

Kort og strihår er så og si det samme. De langhårete er ikke avlet så mye for jakt som de to første.

Skrevet

 

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

   

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Hvis de får brukt seg fysisk, så trives de. Jeg jaktet sjelden med de jeg hadde. De trakk, løp, syklet m meg, bar kløv osv. Aktive liv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk for svar igjen, dere. Ser ut som at vorsteh er en rase jeg må gjøre meg bedre kjent med :) kommer nok også til å undersøke oppdrettere av alaskan og siberian husky litt nærmere, da det nok er rasene som ligger mitt hjerte nærmest. Skal se vi ender opp med mer enn en hund ;)

Jeg som så en springer spaniel tusle ut og inn og rundt omkring på gården deres :D

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Skrevet

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Her er det vel noe forskjellig ettersom jeg har skjønt det. Noen må børster ofte, mens andre har mer lettstelt pels. Går vel litt på linjene kan jeg tenke meg. Ellers er det klipping/stusslige av labber og ører :) sikkert noen som kan svare litt bedre enn meg her :)

Skrevet

For noen som ikke vil ha noe pels-stell : ikke engelsk springer spaniel. Bare... nei. Jeg er allergisk mot pelsstell og det var helt URK å ha en ESS den perioden jeg passa den. Nevnte hund er hos noen som ikke gjør noe pelsstell, den ser fort ganske ustelt ut.

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Skrevet

Hvis man overhodet ikke vil ha pelsstell passer ESS dårlig. Selv de lettstelte trenger regelmessig en viss klipp av ører, bryst og faner.

Skrevet

Hva slags drift er det på gården og eventuelt i området rundt? Ha husky i saueland legger endel ekstra krav til kontroll.

Skrevet

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Jeg tenkte også på finsk lapphund, ganske umiddelbart :)

Skrevet

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Bør vi da se på retrievere fra jakt- eller utstillingslinjer? Eller har ikke det så mye å si for vårt bruk?

Hva slags drift er det på gården og eventuelt i området rundt? Ha husky i saueland legger endel ekstra krav til kontroll.

Ingen dyr i fjøset per i dag, driften består av korn og potet. Og hvis det kommer dyr i fjøset igjen blir det med ganske stor sikkerhet ikke sau. Hunden skal løpe langt før den møter sau, ingen som har sau på det fjellet gården vår ligger ved i alle fall.
  • Like 1
Skrevet

Enig, IMO er det helt overdrevent at så fort man sier man skal "bruke" en hund til mer enn familie så "må" man ha en jaktvariant. Labradoren min er en helt vanlig labrador, hverken jaktavlet eller ekstremt utstillingsavlet - og hun hadde hæla i taket fram til sin skade. Problemfritt for henne å holde tritt med noe som helst, elsket et aktivt liv overalt og elsker å være på tur. Det eneste som man kan møte litt motgang på er trekkviljen i en vanlig retriever, det kan være hit-or-miss fordi de er veldig sta av natur og får man en som ikke vil trekke.... ja da vil den ikke trekke. Min var tung å få til å trekke, men hun trakk helt sinnsykt med rett motivasjon - og etterhvert ble det driv også uten "hare" foran.

Her er det vel bare prøving og feiling, og at man finner ut hvilken hundetype man vil trives mest med. Treff noen labradorer og vorsteh'er (eller goldener) - og kjenn på kjemien. Jeg har vært med alle disse rasene, men det vil liksom være labradoren som alltid har best kjemi for meg. Bare egenskaper så dekker alle hunderasene over hverandre IMO.

Skrevet

Takk for innspill :) vi må nok bruke litt tid på å bli kjent med de ulike rasene før vi bestemmer oss for noe. Lurer på om vi skal melde oss som hundepassere etter hvert for folk som har disse rasene, slik at vi kanskje får et innblikk i hvordan de er å hans hus :)

Skrevet

Kan jo si litt om Siberian i henhold til sosial biten. Det er stort sett veldig sosiale hunder. Noen kan være litt reserverte helt i starten, men de bruker stort sett ikke lange tiden på å synes at folk er greie. Når jeg hadde kun en Siberian så var de to individene mer utpreget ikke så interesserte. De var fra andre linjer enn de jeg har i dag. Av de jeg har i dag varierer det fra totalt overfall av hvem som helst, til jeg må snuse litt på deg først.

Av de 100-vis jeg har møtt på har de fleste ligget mellom hei, her er jeg. Hils på meg! Til ikke så interessert. Veldig få har vært helt uinteressert eller direkte sky. Og har de vært det har det som regel vært koblet med lite sosialisering.

For meg er det ikke noe annet enn Siberian som gjelder som hovedrase (kan godt ha en maskott av annen rase).

Jeg elsker vesenet disse hundene har.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...