Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke sikker men har hørt at den outleten er stengt? At det kun er i Drammen nå.

Her nyter vi siste dagene med permisjon. Gubben har startet sin og jeg har en ukes ferie, så nå trener vi på at jeg er borte/på jobb. Startet med halve dager og det har gått fint. Jeg får ryddet mye i kjellern og det trengs :)

Pakket bort det minste tøyet og det er helt utrolig at hun er blitt så stor. Og at det lille tøyet faktisk passet.

:wub:

  • Like 1
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg er ikke sikker men har hørt at den outleten er stengt? At det kun er i Drammen nå.

Sist jeg sjekket var outleten på Kalbakken, men på nettsidene står det oppført Furuset. Der står ikke Drammen oppført i det heletatt.

Skrevet

Sist jeg sjekket var outleten på Kalbakken, men på nettsidene står det oppført Furuset. Der står ikke Drammen oppført i det heletatt.

Så det nå ja. Ikke fått med meg det.

Si i fra om det er verdt turen dit om du reiser.

Skrevet

Detaljplanlegger og forsker mennene deres på babygreier også slik som dere gjør jenter? Diskuterer de hundrevis av små og store spørsmål på forum? Bare lurte jeg altså.

Skrevet

Detaljplanlegger og forsker mennene deres på babygreier også slik som dere gjør jenter? Diskuterer de hundrevis av små og store spørsmål på forum? Bare lurte jeg altså.

Nei absolutt ikke! Han googler hvis det er noe spesielt han lurer på :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke sikker men har hørt at den outleten er stengt? At det kun er i Drammen nå.

Her nyter vi siste dagene med permisjon. Gubben har startet sin og jeg har en ukes ferie, så nå trener vi på at jeg er borte/på jobb. Startet med halve dager og det har gått fint. Jeg får ryddet mye i kjellern og det trengs :)

Pakket bort det minste tøyet og det er helt utrolig at hun er blitt så stor. Og at det lille tøyet faktisk passet.

:wub:

Den i Drammen er stengt. Jeg har hørt at den har flyttet til Oslo (Furuset?), men at det ikke er outlet lenger? Hvis det er tilsvarende som i Drammen er det bra utvalg av ulltøy, yttertøy, luer osv, og jeg har inntrykk av at det var bra utvalg av vogner og seter og tilsvarende også, men det har ikke vi sett på der.

Skrevet

Detaljplanlegger og forsker mennene deres på babygreier også slik som dere gjør jenter? Diskuterer de hundrevis av små og store spørsmål på forum? Bare lurte jeg altså.

Nope! Han spør meg :lol:

Skrevet

Nope! Han spør meg :lol:

Jeg tror dette er et område som henger etter når det gjelder likestilling. Far gjør, men det er mor som forsker, finner ut av ting ned til minste detalj, diskuterer detaljer med andre, tenker og funderer, tar avgjørelser og legger til rette. :)

Skrevet

Jeg tror dette er et område som henger etter når det gjelder likestilling. Far gjør, men det er mor som forsker, finner ut av ting ned til minste detalj, diskuterer detaljer med andre, tenker og funderer, tar avgjørelser og legger til rette. :)

Yep. Bonden er flink han altså, men han overlater til meg å lete etter løsninger om vi ikke har dem selv. Men han er gjerne med å diskuterer og spør HS eller barnehage og sånt. Men akkurat forum er ikke hans greie uansett. :lol: Men jeg kjenner jo de som har mann som nekter å ta med ungen til legen, eller gå på foreldremøte i barnehage osv. Da blir jeg litt :o

  • Like 1
Skrevet

Detaljplanlegger og forsker mennene deres på babygreier også slik som dere gjør jenter? Diskuterer de hundrevis av små og store spørsmål på forum? Bare lurte jeg altså.

Jeg tror dette er et område som henger etter når det gjelder likestilling. Far gjør, men det er mor som forsker, finner ut av ting ned til minste detalj, diskuterer detaljer med andre, tenker og funderer, tar avgjørelser og legger til rette. :)

Nei, men det er jo fordi han ikke er interessert i de babygreiene. Han klarer fint å bruke masse tid på å undersøke helikopter deler til lekehelikoptrene sine, så det er bare viljen det står på.

Føler dog ikke at det har noe med likestilling å gjøre, hver sin interesse rett og slett.

  • Like 1
Skrevet

Nei, men det er jo fordi han ikke er interessert i de babygreiene. Han klarer fint å bruke masse tid på å undersøke helikopter deler til lekehelikoptrene sine, så det er bare viljen det står på.

Føler dog ikke at det har noe med likestilling å gjøre, hver sin interesse rett og slett.

Der er jeg ikke enig. Ditt eget barn er ikke et interessefelt som du kan velge bort, for å si det på den måten.

  • Like 3
Skrevet

Der er jeg ikke enig. Ditt eget barn er ikke et interessefelt som du kan velge bort, for å si det på den måten.

Ikke barnet (selvfølgelig), men hvorvidt du skal ha den eller den smokken er et interessefelt man kan velge bort :)

Og selvfølgelig kunne han vært med på det om han ønsket, og han er med på mye av valgene som barnevogn (+ farger på den). Men han har ikke interesse av å lage et excel dokument med nøyaktig oversikt over hva slags klær vi har fått osv.

  • Like 2
Skrevet

Men det gjør jo ikke far til noe mindre interessert fordi han ikke gidder å sette seg inn i hver minste lille ting på samme måte som vi gjør? For det første så drives vi jo av hormoner. Jeg hadde en TRANG til å snakke med andre gravide om alt mulig som handlet om baby, som han ikke hadde. Det betyr ikke at han var mindre interessert i barnet, han hadde bare ikke samme behovene.

Han er ikke en dårligere pappa fordi han ikke ser behov for å sette seg inn i tingene på samme måte som jeg gjør, på samme måte som jeg ikke er en dårligere mamma enn de som leser diverse oppdragelsespedagogikkartikler. Det er jo også personlighetstyrt. Jeg tar barneoppdragelsen litt go-with-the-flow og gjør det som faller naturlig, akkurat som han ikke ser behovet for å utforske ned til detalje hva vi trengte til en baby fordi det finnes butikker etter ungen er født om man ser behovet for ting.

  • Like 2
Skrevet

Hihi! Det er min! Han er like opptatt av ting som jeg er. Passer på utviklinga og leser høyt fra den babyboka om ny uke og sånn. Så han er søt.

Det eneste han totalt overlot il meg var barnevogna. Mente visst at 12 år i bhg innebar en kompentanse han ikke innehar. :P

  • Like 1
Skrevet

Hihi! Det er min! Han er like opptatt av ting som jeg er. Passer på utviklinga og leser høyt fra den babyboka om ny uke og sånn.

Det er jo der man er forskjellig, ikke bare fra menn og kvinner men også individer. Hadde min gjort det hadde jeg spurt om det hadde tørna for han og om han måtte legges inn noe sted fordi det her hadde ikke jeg giddi å vært med på :D

Men det betyr jo ikke at man ikke blir like gode foreldre, bare at man ikke har samme fokus og behov.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo der man er forskjellig, ikke bare fra menn og kvinner men også individer. Hadde min gjort det hadde jeg spurt om det hadde tørna for han og om han måtte legges inn noe sted fordi det her hadde ikke jeg giddi å vært med på :D

Men det betyr jo ikke at man ikke blir like gode foreldre, bare at man ikke har samme fokus og behov.

Kunne ikke vært mer enig :)

Jeg har kjøpt to plagg jeg tror jeg til babyen, begge er teddy bamsedresser (en til 1måned gammel og en til 6 måned gammel). Ikke har jeg hatt noe behov for å shoppe babyting heller. Men det finnes jo de som er helt motsatt av meg igjen, som tar helt av og storkoser seg med å shoppe babyklær.

Vi er alle forskjellige, uansett om vi er kvinner eller menn.

  • Like 1
Skrevet

Noe som derimot irriterer meg og som jeg syns viser mangel på likestilling er pappaer som "er barnevakt" for egne barn. :gaah:

  • Like 1
Skrevet

Men det gjør jo ikke far til noe mindre interessert fordi han ikke gidder å sette seg inn i hver minste lille ting på samme måte som vi gjør? For det første så drives vi jo av hormoner. Jeg hadde en TRANG til å snakke med andre gravide om alt mulig som handlet om baby, som han ikke hadde. Det betyr ikke at han var mindre interessert i barnet, han hadde bare ikke samme behovene.

Han er ikke en dårligere pappa fordi han ikke ser behov for å sette seg inn i tingene på samme måte som jeg gjør, på samme måte som jeg ikke er en dårligere mamma enn de som leser diverse oppdragelsespedagogikkartikler. Det er jo også personlighetstyrt. Jeg tar barneoppdragelsen litt go-with-the-flow og gjør det som faller naturlig, akkurat som han ikke ser behovet for å utforske ned til detalje hva vi trengte til en baby fordi det finnes butikker etter ungen er født om man ser behovet for ting.

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Skrevet

Noe som derimot irriterer meg og som jeg syns viser mangel på likestilling er pappaer som "er barnevakt" for egne barn. :gaah:

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"!

Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ...

Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

  • Like 4
Skrevet

Jeg ser allerede fordelingen av "arbeidsoppgaver" under svangeskapet. For min del vet jeg allerede hvilken vogn, bilsete, innredning, klær og lignende jeg vil ha når vi får barn. Slikt bruker han ikke nevneverdig mye tid på å tenke på, men jeg vet at han kommer til å spørre meg om mye, følge nøye med på fødselkurs og hos JM, være støtte for meg og hjelpe til med ting jeg ikke kan (lufte hunden, praktiske gjøremål). Han kommer aldri til å sitte på noe forum, og jeg forventer det heller ikke, men jeg både tror og håper at han vil sette seg inn i rollen - lese bøker, følge med hos JM, google det han kan.

Mitt ønske om barn har vært tilstede i mange år. Og jeg føler meg klar psykisk til det ansvaret. Her føler begge seg klare, men mannen ønsker å vente til vi har trygghet og stabilitet (vi er begge studenter). Så det er jo opplagt at jeg da har lest mer, planlagt mer og alt når ventetiden før første prøving er mange år :)

Skrevet

Jeg har aldri sett det problemet selv. Jeg følte et behov for å oppsøke et miljø med totalt likesinnede, hormonelle gravide damer når jeg selv var det :P For meg var det ting som var viktige, materialistiske ting blandt annet og jeg var kjempe opptatt av farger, utstyr, hvilket merket som var best og sette meg inn i all verdens mulige situasjoner som kunne oppstå.

Hvis det hadde vært slik at jeg ikke ville gjøre disse tingene, og han hadde fått ansvaret for alt dette materialistiske så hadde han gjennomført det uten problemer. På en helt annen måte. Han hadde sikkert googlet "Førstegangspakker baby" og kjøpt alt i ferdige pakker levert på døren uten å bry seg om verken farger, mønster, stoff eller lignende :lol:

Derimot så har vi aldri hatt problemet med å "passe barnet sitt" her hjemme. Fra babyen var født har det vært like mye hans barn som mitt barn. Han har sikkert stått opp mer om natten enn meg, og skiftet flere bleier. Han velger naturlig barna fremfor pc/tv/andre aktiviteter og det er aldri så jeg må spørre om å finne på noe nårjeg har hundetreninger el om han er hjemme. Det er våre barn, og han har også like mye rett på barna som jeg har. Noe annet hadde vært totalt uaktuelt her hjemme. Jeg er for tiden mye alene pga jobben men når tar det igjen når han er her heldigvis :P Jeg får angst av tanken på de som "passer på barnet sitt" :P Han er ikke "bare pappaen", men en fullverdig forelder, men alt som innebærer.

  • Like 5
Skrevet

Det var et veldig fornuftig reflektert innlegg, @Aya. Dårlig magefølelse kommer ikke helt utav det blå. :)

Ups, jeg ser jeg glemte å få det med, men! Her er ikke samboeren min imot meg, heldigvis. Han er nok mye mer klar for å være engasjert og aktivt deltakende enn majoriteten av våre mannlige venner i området. Men, det er ting det er kjempeviktig for meg å snakke mye om før det blir en realitet, hvis vi aldri hadde klart å bli enige nå er det jo lite som tilsier at vi hadde blitt enige etter barnet var født. Særlig fordi det ikke akkurat kryr av gode forbilder (etter mitt syn) i omgangskretsen.

  • Like 1
Skrevet

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger.

Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

  • Like 2
Skrevet

Min kjære er forresten veldig god på å finne tester om ting. Så om vi skal ha noe utstyr så sjekkes det opp på alle mulige måter, for vi må jo ha det som har kommet best i test.

Der har jeg kanskje en annen framgangsmåte ved å heller spørre om erfaringer på forum, for om feks to babycaller har fått likt testresultat er det gjerne praktiske egenskaper som kan gjøre stor forskjell i hverdagen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...