Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Er det riktig å kjefte og skrike på et barn som griner om morgenen? Hver morgen? ...

Det kan jeg ikke svare deg på, det er ikke min unge, jeg veit ikke hva som trigger oppførsel hos hverken mor eller barn. Jeg svarte fordi jeg har et b-menneske-barn, og morgene her har tidvis vært høylydte fordi noen sto opp først med vil-ikke-foten sin. Nå har jeg ikke skreket til b-menneske-barnet, men når hun har hylskreket av sine lungers fulle kraft bare fordi hun ikke vil ta på seg jakka, skoa eller ha akkurat den matboksen den dagen, så har det sannsynligvis hørtes verre ut enn det var. Om man syns at det er grunn til å ringe barnevernet, så ringer man selvsagt barnevernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle oppdatere dere på at frøkna fikk med seg 4 gull (sjokolade) medaljer hjem idag, og vandt "langdistanse" løpet, sprinten, sammenlagt og motbakke :P Hun fikk 1 plass på alt hun deltok på, og det ga virkelig blod på tann og hun skjønner ikke helt vitsen med å legge seg når hun kan trene. Og det går fint om jeg sover, for hun er ikke redd for mørket. (Låser ytterdøren jah :P ) Sjeldent jeg har noen gang sett henne SÅ ekstremt fornøyd med seg selv, glad på hennes vegne :)

(Men hun hadde hatt godt av å være en bedre vinner...)

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Tenkte jeg skulle oppdatere dere på at frøkna fikk med seg 4 gull (sjokolade) medaljer hjem idag, og vandt "langdistanse" løpet, sprinten, sammenlagt og motbakke :P Hun fikk 1 plass på alt hun deltok på, og det ga virkelig blod på tann og hun skjønner ikke helt vitsen med å legge seg når hun kan trene. Og det går fint om jeg sover, for hun er ikke redd for mørket. (Låser ytterdøren jah :P ) Sjeldent jeg har noen gang sett henne SÅ ekstremt fornøyd med seg selv, glad på hennes vegne :)

(Men hun hadde hatt godt av å være en bedre vinner...)

Snørekjøre konkurranse om noen år altså :D Heia Sophia!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det kun 2 uker igjen til termin :D men det kjennes mer ut som 2 mnd :P begynner å bli litt utålmodig :lol:

Var på kontroll igjen på tirsdag og alt er som det skal, så da er det bare å fortsette å vente...

Også skal jeg gjøre noe jeg synes er bittelitt kleint...

mage bildet :P 38+3

07D838CB-518F-472C-AF27-A6FBDDC1EB13_zps

Har nesten ikke tatt noen bilder av magen, men samboer syntes vi skulle ha noen fra denne tida :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det kun 2 uker igjen til termin :D men det kjennes mer ut som 2 mnd :P begynner å bli litt utålmodig :lol:

Var på kontroll igjen på tirsdag og alt er som det skal, så da er det bare å fortsette å vente...

Også skal jeg gjøre noe jeg synes er bittelitt kleint...

mage bildet :P 38+3

07D838CB-518F-472C-AF27-A6FBDDC1EB13_zps

Har nesten ikke tatt noen bilder av magen, men samboer syntes vi skulle ha noen fra denne tida :)

Flott mage!

Rakk aldri mmagebilde vi. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline takk :) ville ikke ta noen bilder tidligere av magen i fare for at deg skulle gå dårlig nå også, angrer litt nå på at jeg ikke har bilder av utviklinga da, men var tinelig flat fren til uke 30 da :P ser for meg at frøkna kommer til å synes det er moro å se bilder av hun i magen :jepp:

@raksha haha, fort gjort :P i hvilken uke fødte du? Brødrene mine kom 2 uker før tida (jeg også, men med planlagt ks) og et par med samme termin som oss har alt fått babyen. Så samboer syntes det var lurt å få tatt bilder nå, for sikkerhets skyld, selvom jeg ikke akkurat har noen antydninger til å gå i fødsel med det første :P

@Martine takk :) min vokste masse i jula og den siste uka, så det ikke ordentlig selv før vi tok bildene nå egentlig :lol:

Gravidmager vokser virkelig i rykk og napp :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Martine takk :) min vokste masse i jula og den siste uka, så det ikke ordentlig selv før vi tok bildene nå egentlig :lol:

Gravidmager vokser virkelig i rykk og napp :lol:

De gjør det! Jeg er på et forum, og terminklubben har lagt ut magebilde fra uke 5 eller noe. Alle fikk mage tidlig. Jeg har tatt bilder hver uke ca (tok ingen sist, og angrer litt så da måtte det gjøres ordentlig nå :aww: ), og de to siste bildene har jeg fått mage :lol: Lettere å se det på bilder!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ til hormoner.... vondt i halsen og da får man selvfølgelig lyst på is (og halvstekte muffins...) men isen la jo samboer i fryseren i kjelleren igår, men den var ikke der når jeg lette, og den kunne garantert ikke ligge i Tetris sin fryser for der var det stablet masse ting oppå og var umulig å komme seg frem til fordi det lå så mye i veien. Joda, den ligger der... men heldigvis snill samboer som kommer hjem og fikser så slipper jeg å utsette ryggen for enda mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe, hvordan startet fødselene deres? Kom det plutselig, eller merket du at det var i gang flere dager før?

Nå går jo dagene bare med til å kjenne etter og analysere, men jeg kjenner svært lite, en og annen kynner men thats it :P

Mamma fortalte at vannet hennes gikk med eldste, hun ble tatt på senga, hadde ikke hatt noen antydninger til tegn på fødsel før hun plutselig trodde hun tisset på seg, og skjønte ganske fort at det var vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe, hvordan startet fødselene deres? Kom det plutselig, eller merket du at det var i gang flere dager før?

Nå går jo dagene bare med til å kjenne etter og analysere, men jeg kjenner svært lite, en og annen kynner men thats it :P

Mamma fortalte at vannet hennes gikk med eldste, hun ble tatt på senga, hadde ikke hatt noen antydninger til tegn på fødsel før hun plutselig trodde hun tisset på seg, og skjønte ganske fort at det var vannet.

Samme her! Våknet ved at jeg trodde at jeg måtte tisse, gikk ut av senga og så kom det en liten "Vosj!" Hva **** tenkte jeg.. Tissa jeg på meg?!! Og så gikk jeg noen meter til og så kom det et stort Vosj! Da var det ingen tvil lengre :lol: riene kom en halvtime etter..

Hadde ikke en kynner før engang jeg :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! Våknet ved at jeg trodde at jeg måtte tisse, gikk ut av senga og så kom det en liten "Vosj!" Hva **** tenkte jeg.. Tissa jeg på meg?! Og så gikk jeg noen meter til og så kom det et stort Vosj! Da var det ingen tvil lengre :lol: riene kom en halvtime etter..

Hadde ikke en kynner før engang jeg :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Går liksom å håper det skal skje her å, i og med at jeg ikke merker noe på kroppen :P og så mange andre rundt meg hadde kynnere, masrier og mye annet snadder som tegn på at de var mer eller mindre i gang.. Så da håper jeg liksom det kan skje før overtid alikevel :P

Nevnte jeg at jeg begynner å bli utålmodig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på fisketur vi, og var jo litt vondt innimellom men jeg satt jo på hardt tresete i mange timer så tenkte ikke over det. Mest at jeg måtte tisse ofte og litt blod og nedpress. Da vi gikk i land så kom det endel tak og var ganske tettemen roet seg noe i bilen. det var kl 18. Da vi kom hjem ca Kl 19 så sa jeg vel til bonden at det skjedde ting og at jeg vurderte å ringe om det ikke roet seg. Kom det endel tak mens jeg spiste middag og sendte bonden i fjøset så jeg fikk litt alenetid for å tenke og kjenne etter. Han ba meg ringe da, men jeg ville ikke. Halv ti omtrent foret jeg hunder og begynte å skjønne at her var det ikke bare tull.

Ringte omsider og var på sykehuset litt over 23, husker ikke hvor stor åpning jeg hadde da, men det var regnet som aktiv fødsel og rier hvert 4 min. Vannet gikk ikke før hodet kom ut, så slapp søl. :lol:

Edit: var veldig redd det skulle være falsk alarm, så ville helst ikke ville ikke at vi skulle si fra til svigers, men måtte det i følge bonden. De ville jo se at vi dro uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med tanke på hvordan morgenen med mitt B-menneske-barn var, så ville jeg vel ikke nødvendigvis ringt barnevernet. Ikke alle er like glade for at samfunnet mener man skal starte dagen før det er formiddag :P Hvordan er resten av døgnet deres? Det teller mer enn et kvarter du hører hver morgen, syns jeg :)

Det er dette jeg lurer på, om noen barn faktisk KAN lage mye ståhei så tidlig om morgenen...

Det er ikke så lytt i vårt hus, så hører ingenting fra leilighetene når dørene er igjen, men på ettermiddagen når de kommer hjem HØRER man det, dvs ungen pleier ikke å skrike, men den moren, tror barna bør få hørselsvern, for hun kjefter mye! Det er aldri en hyggelig tone, bare høy og streng.

Så tenker jeg tilbake på min egen barndom, og min mor var heller aldri særlig hyggelig når hun snakket til oss. Kanskje hun er lik min mor...

Må nevne at vi har litt issues med henne, hun liker ikke at vi går i trappene om natten når vi kommer hjem, så hun pleier å stå klar bak døra i morgenkåpen og hive seg på oss når vi går opp trappene. Vi er ikke særlig høylydt, men hæler i den trappen KAN bråke litt ja, i de 2 minuttene det tar å komme seg opp til tredje etasje. Nå tar vi av oss skoene utenfor og lister oss opp, er livredd den dama!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe, hvordan startet fødselene deres? Kom det plutselig, eller merket du at det var i gang flere dager før?

Nå går jo dagene bare med til å kjenne etter og analysere, men jeg kjenner svært lite, en og annen kynner men thats it :P

Mamma fortalte at vannet hennes gikk med eldste, hun ble tatt på senga, hadde ikke hatt noen antydninger til tegn på fødsel før hun plutselig trodde hun tisset på seg, og skjønte ganske fort at det var vannet.

Med første gikk vannet. Trodde jeg hadde tisset på meg :P Tok en dusj og det fortsatte å renne. Var ikke PLASK liksom, så var usikker.

Med nr to visste jeg ikke den var igang. Mannen våknet kl 6.30 med at jeg ikke sov, og jeg sa jeg ikke fant noe liggestilling som var behagelig, og jeg hadde kynnere og var bare ikke trøtt. Trodde virkelig ikke jeg var i fødsel! Så ville han ringe til føden, jeg sa det var unødvendig å bry dem med kynnere :P Han ringte uansett, og de ville snakke med meg, og de ba meg komme inn. Jeg svarte at jeg kan komme klokken åtte, så kan de gjennomføre vaktskifte og sånt... Fikk til svar at hun trodde det var best jeg kom inn nå :lol: Diskuterte litt p det, ga meg og fikk ungene i bilen og dro inn. Enda godt, for Jaran var ute 45 min senere :lol: Hadde aldri jevne lange rier forresten, med ca likt mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å tenker litt her, og funderer på hva som er best.

Vi tenker jo på å ha en hund nr to etterhvert, og funderer på om det er lurest å få hund nr to før eller etter barn?

Si vi får oss en valp nå i vår da, og planlegger å bli gravide til etter sommeren, typ aug/sept, slik at evt ny valp vil være 1 år og khal vil være 2 år når baby kommer?

Eller ville dere ventet med en ekstra hund til etter baby var født og hadde rukket å bli et år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dette jeg lurer på, om noen barn faktisk KAN lage mye ståhei så tidlig om morgenen...

Det er ikke så lytt i vårt hus, så hører ingenting fra leilighetene når dørene er igjen, men på ettermiddagen når de kommer hjem HØRER man det, dvs ungen pleier ikke å skrike, men den moren, tror barna bør få hørselsvern, for hun kjefter mye! Det er aldri en hyggelig tone, bare høy og streng.

Så tenker jeg tilbake på min egen barndom, og min mor var heller aldri særlig hyggelig når hun snakket til oss. Kanskje hun er lik min mor...

Må nevne at vi har litt issues med henne, hun liker ikke at vi går i trappene om natten når vi kommer hjem, så hun pleier å stå klar bak døra i morgenkåpen og hive seg på oss når vi går opp trappene. Vi er ikke særlig høylydt, men hæler i den trappen KAN bråke litt ja, i de 2 minuttene det tar å komme seg opp til tredje etasje. Nå tar vi av oss skoene utenfor og lister oss opp, er livredd den dama!

Høres SKIKKELIG spesiel ut, den dama!

Vi har også morgener som er utrolig mye skriking og grining om dagen. For å være på jobb til rett tid må jeg dra hjemmefra kl 7, og med to unger som helst våkner klokken 9 så er morgenene sant h*** :P De griner fra jeg bærer de ut av sengen til vi har satt oss i bilen, da er ting litt bedre også er de smørblide når vi kommer i barnehagen :lol: Bare at lillebroren ser på storesøster litt feil er nok til å sette igang at hun hylgriner og tar igjen (Og man er igang!) Regner med det går seg til når de har blitt vandt med rutinen, men jeg er nesten glad jeg ikke har naboer jeg. Det hender tålmodigheten min sprekker, og jeg er ikke alltid like flink til å snakke med dempet stemme. Sier alltid unnskyld til ungene da, og forklarer hvordan voksne også gjør feil innimellom og det har ingen ting med at jeg er sint på dem, ikke at det hjelper der og da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går liksom å håper det skal skje her å, i og med at jeg ikke merker noe på kroppen :P og så mange andre rundt meg hadde kynnere, masrier og mye annet snadder som tegn på at de var mer eller mindre i gang.. Så da håper jeg liksom det kan skje før overtid alikevel :P

Nevnte jeg at jeg begynner å bli utålmodig :P

Jeg var aldri utålmodig jeg.. for jeg skulle jo ikke føde enda allikevel.. Førstegangsfødende gikk jo bestandig over tiden :aww::lol:

10 dager før tiden kom hun.. Jeg var ikke innstilt på fødsel, og hadde ikke kjøpt inn noe enda :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...