Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Da får jeg bare ta med bilstolen, det er litt å gå men heller det enn bakterier!

Syns det er rart de ikke har sånne vippestoler ala babybjørn på steder hvor mødre ofte tar med seg babyene sine jeg :P

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Da får jeg bare ta med bilstolen, det er litt å gå men heller det enn bakterier!

Frøkna her satt i bilstol når jeg var på gu :)

Og så bra med vektøkninga! :)

  • Like 1
Skrevet

da skal vi få somlet oss til svømmehallen på mandag. Iiik, litt skummelt :o men hva skal hun ha på seg? Badebleie eller badetruse? Beggedeler?

Skrevet

da skal vi få somlet oss til svømmehallen på mandag. Iiik, litt skummelt :o men hva skal hun ha på seg? Badebleie eller badetruse? Beggedeler?

På babysvømming bruker vi babytruse (det de anbefaler) men ville kanskje ringt og hørt med svømmehallen?

Badetruse er jo bedre for å unngå oppdrift, men den hindrer jo ikke væske i å sive ut så kanskje ikke alle haller som vil ha det...

Skrevet

På babysvømming bruker vi babytruse (det de anbefaler) men ville kanskje ringt og hørt med svømmehallen?

Badetruse er jo bedre for å unngå oppdrift, men den hindrer jo ikke væske i å sive ut så kanskje ikke alle haller som vil ha det...

Vanlig tøytruse liksom? :P helt grønn på dette her :lol:

Kan sende mail til svømmehallen og høre med de :)

Skrevet

Når bhene du har fra før begynner å gjøre vondt :aww:

Dvs for lenge siden det da?:lol:

Jeg går *host* uten nå :lol:

Om jeg ikke MÅ ha på en dag :lol:

Skrevet

Dvs for lenge siden det da?:lol:

Jeg går *host* uten nå :lol:

Om jeg ikke MÅ ha på en dag :lol:

Når mine bher gjorde vondt kunne jeg ikke gå uten , så tunge og vonde :lol: (men nå har jeg stor byste fra før da.)

Så da kjøpte jeg likegjerne amme bher alt. Det var rundt uke 30 tror keg, flr det brukte jeg bare sånn skjøtestykke til å forlenge bhene :lol:

Skrevet

Når mine bher gjorde vondt kunne jeg ikke gå uten , så tunge og vonde :lol: (men nå har jeg stor byste fra før da.)

Så da kjøpte jeg likegjerne amme bher alt. Det var rundt uke 30 tror keg, flr det brukte jeg bare sånn skjøtestykke til å forlenge bhene :lol:

Jeg har heldigvis ganske så "Normale" pupper. Ikke store, syntes jeg :lol:

Jeg er i uke 30+3 nå :lol:

Føler magen er masse masse i veien allerede :P

Skrevet

Den fornøyde lille latteren de etterhvert lager når man legger dem til puppen og de opplever gjensynsglede.. :teehe::wub:

Lille snuppa mi har vokst 15 (!!!) cm på tre måneder hun. Enn for et slit! Og fikk maasse skryt av helsesøster for motorisk utvikling, det var kjekt :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Skrevet

Jeg er 25 og fikk barn da jeg hadde igjen er halvt år med skole.. Ideelt hadde vi ventet til jeg var ferdig og fått jobb, samt jobbet i noen Mnd før vi fikk barn..

Men arbeidsuhell kommer jo aldri til riktig tid :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg var 25 da småen kom, og halvveis i master, dvs ett år igjen. Syns det var helt ok timing, jeg :) men jeg kjenner jo at det hadde vært enklere å ta en master uten barn mtp tid. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ikke ha ventet lengre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :PMå man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt :) Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

Skrevet

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt :) Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var 27 da jeg fikk barn, og hadde da jobbet ca halvannet jobb etter studiet, eide leilighet sammen med samboer. Syns det var greit å være ganske sikret økonomisk, men hadde nok kanskje prioritert å få barn da uansett for jeg ville gjerne være ganske ung da jeg fikk barn. Syns det var veldig greit å vite at det ikke var noe spørsmål om rett til foreldrepenger osv, og at alt var ganske gjennomsnitts og rett fram :P

Skrevet

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Var 26, hadde vikariat og tok noen fag som privatist.

Vi hadde vært prøvere lenge og mistet noen ganger når jeg hadde fast jobb, men jeg var lei av jobben og trengte bytte.

Vi valgte å fortsette prøvingen forde siden vi hadde klart oss greit på kun samboers inntekt, tjener uansett ikke de største summene av å jobbe i klesbutikk :P

Jeg kunne kjørt på med barn fra jeg var 20, men samboer vjeg hadde vokst meg litt eldre, ser i etter tid at akkurat det siste der var veldig greit egentlig :P en endrer seg litt fra 20-26, men det sto ikke så mye på det økonomiske når vi valgte å starte prøvingen.

Jeg fikk fast stilling dagen jeg fortalte om graviditeten, men studiene har jeg ikke klart å tenke på hverken under graviditeten eller etter frøkna kom til verden :lol:

Jeg husker en kveld bare noen uker før termin at jeg fikk litt panikk og lurte på hva i alle dager vi hadde gjort :lol: man blir vel aldri 100% klar :lol:

Skrevet

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det hørte jeg ingenting om. Jeg jobbet i den nye jobben litt over 3 mnd før jeg ble sykemeldt i 3 uker. Så jobbet jeg en uke eller to før jeg ble sykemeldt ut svangerskapet (jobber en dag i uken noen uker bare). Skjønner jo at man ikke får sykepenger med en gang man har startet i ny jobb, men det var ikke noe problem for meg. Eneste problemet var å levere papirene til NAV elektronisk, pga det utrolig teite systemet deres.

Edit: man må ha jobbet hos arbeidsgiver i minst 4 uker for å få sykepenger.

Skrevet

@puddellover

Ja, du kjenner jo min historie litt da, men jeg er 21 og vi er fullt igang med prøvingen. Da jeg ikke har eggløsning så prøver vi neste måned med pergotime og håper så klart det vil gi oss en junispire :) Jeg er på siste året av bacheloren min, mens mannen er akkurat blitt ingeniørstudent. Utenom jobber jeg som vikar i barnehagen, og har en "plan" på opptjening av foreldrepenger, hvordan vi skal fordele permisjon, løse økonomiske spørsmål, bosituasjon.. Ja. det meste ;)

Om vi er heldige at det klaffer med første runde av pergo, så er planen å jobbe minst 6-7 måneder før termin slik jeg har gjort hele forrige skoleår. Da får jeg utbetalt rundt 15.000 før skatt i måneden, som gir oss en grei inntekt i permisjonstiden. Da mannen er avhengig av å være på skolen (nesten) hver dag for å bestå, så kommer jeg til å ta hele permisjonen - men vi har heldigvis sommerferien sammen om det klaffer. Planen er videre da å levere bacheloroppgaven juni 2017 og heller fokusere på den andre eksamen jeg har neste vår som går i midten av mai :) Så satser vi på barnehageplass fra august 2017 hvor far kan hente tidlig/levere sent etter hans timeplan på skolen, men jeg kommer til å se etter jobb fra våren av :rofl:

Eneste er vel at vi bor på rundt 48 kvm med kun 1 soverom, som i tillegg ikke er så stort.. Og badet er vegg-i-vegg med soverommet igjen, så vi må gjennom soverommet for å komme til badet :huh: MEN stuen er stor, vi har smarte løsninger og vi leier billig, så det fungerer til spiren er året :sweat: Er plass til sprinkelseng på soverommet, minste stellebordet fra IKEA passer inn i kroken på badet, en lekegrind (om vi vil ha det) får plass i stuen og vi har plass i gangen til vognen :flowers:

Mye som skal klaffe, men vi har en plan på det og jeg er ikke stresset (angående dette i hvert fall) :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...