Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Det er greit man er på kontroller av og til. Nå har jeg gått ned i vekt og veier bare 200g mer enn hva jeg gjorde da jeg ble gravid. Magen derimot er enorm og SF målet er like stort som det burde være ved termin. Ikke så mye jeg får gjort noe med, men greit at jeg fikk time på svangerskapspol om en uke for å sjekke ut.

jeg kjente jeg ble litt "missunnelig" nesten :lol:

Veide meg ista, jeg er halvveis og har gått opp - MASSE... :(

Spiser sunt, er aktiv - 1,5 timer pr dag også trener jeg 3 timer på studio i uka... enda så ESER jeg ut...

Til gjengjeld har jeg ikke vært noe kvalm da... *bank bank*

Hvordan er formen sånn ellers?

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

oi @Fillerya hvordan er formen din nå?

jeg kjente jeg ble litt "missunnelig" nesten :lol:

Veide meg ista, jeg er halvveis og har gått opp - MASSE... :(

Spiser sunt, er aktiv - 1,5 timer pr dag også trener jeg 3 timer på studio i uka... enda så ESER jeg ut...

Til gjengjeld har jeg ikke vært noe kvalm da... *bank bank*

Hvordan er formen sånn ellers?

Formen er ikke så alt for gal altså. Men jeg har jo en hjertebank innimellom som er fryktelig ekkel. Bekkenet mitt er ikke spesielt fornøyd om dagen det heller. Føler at hele kroppen min prøver å fortelle meg at det å være gravid vil den ikke være med på :P

Så flink du er Toya! Det er så bra at du orker å trene og spise sunt! Da gjør du jo alt du kan for at du og babyen skal ha det bra :) Jeg får liksom ikke gjort noe fra eller til og håper at han inni magen ikke tar skade av alle plagene jeg har.

Skrevet

Formen er ikke så alt for gal altså. Men jeg har jo en hjertebank innimellom som er fryktelig ekkel. Bekkenet mitt er ikke spesielt fornøyd om dagen det heller. Føler at hele kroppen min prøver å fortelle meg at det å være gravid vil den ikke være med på :P

Så flink du er Toya! Det er så bra at du orker å trene og spise sunt! Da gjør du jo alt du kan for at du og babyen skal ha det bra :) Jeg får liksom ikke gjort noe fra eller til og håper at han inni magen ikke tar skade av alle plagene jeg har.

Æsj, ikke bra. Hvor lenge er det til termin? Og du blir fulgt opp godt?

Skrevet

Æsj, ikke bra. Hvor lenge er det til termin? Og du blir fulgt opp godt?

55 dager igjen til termin. Ja jeg har blitt fulgt opp ganske tett. Selv om kjemien med legen ikke var den beste i starten så har hun nå virkelig tatt meg på alvor og sendt meg både til hjertespesialist og nå ringte hun jo svangerskaps poliklinikken fordi hun synes at symfysemålet hadde tatt et litt for stort sprang. Greit at de tar en titt på babyen også synes jeg :)

Skrevet

55 dager igjen til termin. Ja jeg har blitt fulgt opp ganske tett. Selv om kjemien med legen ikke var den beste i starten så har hun nå virkelig tatt meg på alvor og sendt meg både til hjertespesialist og nå ringte hun jo svangerskaps poliklinikken fordi hun synes at symfysemålet hadde tatt et litt for stort sprang. Greit at de tar en titt på babyen også synes jeg :)

Godt å høre. Han kan jo godt holde seg inne en stund til da. Selv om det ikke er så fryktelig lenge igjen heldigvis!

Når mam må søke om å få godkjent navnet man har valgt til kidden. :getlost:

Såpass! Nå er jeg spent - både på hva og om dere får det.

Skrevet

Godt å høre. Han kan jo godt holde seg inne en stund til da. Selv om det ikke er så fryktelig lenge igjen heldigvis! 

 

Såpass! Nå er jeg spent - både på hva og om dere får det. 

Hehe..Siden hun er den eneste som heter det så tenkte jeg ikke jeg skulle si det. Men hun heter Elja. (Forhåpentligvis! )

Skrevet

55 dager igjen til termin. Ja jeg har blitt fulgt opp ganske tett. Selv om kjemien med legen ikke var den beste i starten så har hun nå virkelig tatt meg på alvor og sendt meg både til hjertespesialist og nå ringte hun jo svangerskaps poliklinikken fordi hun synes at symfysemålet hadde tatt et litt for stort sprang. Greit at de tar en titt på babyen også synes jeg :)

Mammaen min var også mye større enn "normalt" i SF mål i alle sine tre svangerskap. Hun lå vel ti uker foran skjema eller noe. Ved 30 uker var hun like stor som en "normalt" sett er ved termin. Ble sjekket ekstra hver gang, men alt var helt fint bortsett fra at livmora sto høyt. De var bare sånn det var. Hun var litt lei den digre magen på slutten da, hehe. Så trenger ikke bety at noe er i veien :) Men bra du blir fulgt opp.

Skrevet

Hehe..Siden hun er den eneste som heter det så tenkte jeg ikke jeg skulle si det. Men hun heter Elja. (Forhåpentligvis! )

Nydelig :wub: Håper det går gjennom!

Skrevet

Hehe..Siden hun er den eneste som heter det så tenkte jeg ikke jeg skulle si det. Men hun heter Elja. (Forhåpentligvis! )

Det var kjempefint :) Håper dere får det godkjent.

Mammaen min var også mye større enn "normalt" i SF mål i alle sine tre svangerskap. Hun lå vel ti uker foran skjema eller noe. Ved 30 uker var hun like stor som en "normalt" sett er ved termin. Ble sjekket ekstra hver gang, men alt var helt fint bortsett fra at livmora sto høyt. De var bare sånn det var. Hun var litt lei den digre magen på slutten da, hehe. Så trenger ikke bety at noe er i veien :) Men bra du blir fulgt opp.

SF målet med datteren min gikk til slutt utenfor arket. Jeg var på kontroller flere ganger. Jeg hadde unormalt mye fostervann i tillegg til en 4kilos baby. Jeg håper det er grunnen nå også og at det ikke er noe med babyen.

  • Like 1
Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Vi trodde vi visste.

Men den gang ei. Ombestemte oss.

Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Guttenavn hadde jeg klar før jeg i det hele tatt var i et forhold. Eldstemann fikk det navnet, mannen min likte det heldigvis også. Til gjengjeld så fikk han bestemme navnet på jenta vår. Et navn han hadde tenkt seg lenge fordi det har tilknytning til gård og slekt. Jeg måtte tygge litt på det gjennom alle 4 svangerskap, men da jenta kom som sistemann var jeg klar for det. Hun har flere navnesøstre, så det er ikke en vedig uvanlik kombinasjon.
Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Hadde jentenavn klart siden jeg gikk i barnehagen jeg. Neste er litt vanskeligere, for jeg hadde liksom bare ett på lista :P

Skrevet

Jeg hadde navn klart i flere år, og så ble det plutselig poppis og mange i "miljøet" rundt ble hetende det.. Så da droppet jeg det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Nei, vi begynte ikke å snakke om navn før etter oul. Da skrev hver av oss på de navnene vi likte, samtidig som vi strøk ut navn en av oss virkelig ikke likte. Når det var 1 mnd igjen ca sto vi igjen med 2 navn. 1 uke før hun ble født sa jeg til samboer at Kaisa føltes mest riktig ut av de 2 vi sto igjen med. Men vi bestemte oss ikke helt før hun var født og de lurte på navnet på sykehuset :)

Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Ja det gjorde vi. :)

Jentenavn i alle fall. Det hadde vi før vi ble gravide. (Som jeg fikk sms om nå nettopp at var godkjent.)

Guttenavn derimot, det hadde vi ikke peiling på, men vi visste jo fra ul at det ble jente så vi brukte ikke så mye energi på det gitt!

  • Like 7
Skrevet

Jeg hadde navn klart i flere år, og så ble det plutselig poppis og mange i "miljøet" rundt ble hetende det.. Så da droppet jeg det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sånn var det her og! Plutselig var navnet på "navnetoppen", så det føltes litt teit, når jeg visste så lenge at det skulle være det. Men jeg ville ha det allikevel:) vi holdt det hemmelig ganske lenge, men klarte ikke å holde det hemmelig til hun ble født...
Skrevet

Sånn var det her og! Plutselig var navnet på "navnetoppen", så det føltes litt teit, når jeg visste så lenge at det skulle være det. Men jeg ville ha det allikevel:) vi holdt det hemmelig ganske lenge, men klarte ikke å holde det hemmelig til hun ble født...

Jeg hadde et dobbeltnavn, og plutselig var det minst 2 med samme dobbeltnavn bare på kort tid, så da gav jeg opp..

Hva er oddsen liksom?! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Guttenavn går i arv her, så det var bankers. Jentenavn hadde jeg noen favoritter, Bonden valgte det han likte best. Han hadde ikke noen forslag jeg likte. :lol: Ble vel bestemt et par tre uker før hun kom.

Skrevet

Jeg har vel hatt guttenavn klart så lenge jeg kan huske, heldigvis var mannen enig. Det morsomme nå er jo at guttungens navn er samme som mellomnavnet på begge bestefedrene :)

Jentenavnet ble vi endelig enig om noen dager før oul, men så trengte bi det ikke allikevel :P

Skrevet

Her rakk junior å bli ei uke før vi endelig fant "rett" navn :P Gubben hadde hele tiden ett favorittnavn, jeg hadde et annet, men vi landet på Alexander, det var bare han, på en måte :ahappy:

Skrevet

Visste mange av dere navnet på kommende spire allerede mens dere var prøvere? :) Her er guttenavnet allerede bestemt, jentenavn er vanskeligere syns vi...

Jeg visste fra jeg var veldig ung at jeg en dag skulle ha en sønn som het Markus. Siden har det blitt veldig populært, men da jeg fikk sønnen var det bare gamle fiskere i Nordland som het det. :P Mannen min sa at det var greit, men da skulle neste barn hete Sara hvis det var jente. Og det var det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...