Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ja, må nok ha litt mer info. De ville ha tvillinger til å spille én rolle, fordi det da ble mindre "slitasje på barnet", som de kalte det :P

Hvis barna skal spille den samme rollefiguren, er de kanskje først og fremst interessert i eneggede tvillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg hadde et fint svangerskap uten plager og jobbet 100% frem til jeg gikk ut i permisjon.

Litt tøff fødsel som endte med keisersnitt men jeg kom meg raskt etter det. Så her synes jeg alt gikk veldig fint.

Føler meg for gammel til å få et barn til men ellers kunne jeg gjerne vært gravid igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville dere latt deres småbarn være statister (evnt større rolle) i film, om dere fikk tilbud om det? Tenker ikke da på at de skal bli sett ( :P), men på selve "jobben". Mange fremmede mennesker, mye styr og ståk rundt dem.

eksen min brukte å være en av barna i barne-tv i sine yngre dager. En nesten utelukkende positiv opplevelse for han, med unntak av at det kunne være litt kleint om det kom opp når han ble stor.

Tror sånn sett nesten det er bedre om man gjør det når barna er relativt små, heller enn når de begynner å bli store og risikerer å bli gjennkjent resten av sitt liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Frk.Nesevis : jeg stusser litt på at du skriver ekte bekkenløsning pga smerter i symfysen? Hvor i bekkenet smertene sitter er ikke relevant for om man faktisk har bekkenløsning eller om det er helt vanlige smerter pga belastningen fra babyen. Det regner jeg med du vet, men det er litt dumt hvis andre som vet du er lege tar deg på ordet der :)

Min bekkenløsning startet i symfysen ( det var derfor jeg trodde jeg mistet, det kjentes ut som jeg revnet ) , men smertene alene gir ingen bekkenløsning-diagnose hos leger som kan litt om emnet.

Man kan like gjerne kjenne det bak eller over hele som jeg gjorde etterhvert. Nå får jeg smerter på høyre side og i symfysen før og under hver menstruasjon, men jeg har fortsatt ikke fullstendig førlighet i høyre side uansett hvordan jeg ligger ann i syklusen. .

Legen sjekker b.l.a symfysen for å sette diagnosen, men det er ikke dermed sagt at det er der smertene sitter hos alle :)

Jeg regner med du vet det, men det er synd hvis noen av de gravide ikke tar bekkenløsning ev låsning på alvor fordi de har vondt bak og ikke foran, noe som er relativt vanlig :)

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen.

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før... :hmm: Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Det er helt umulig for andre å si hva som er gjennomførbart for dere, og det er vanskelig å si hvordan det blir og hvordan du kommer til å føle det etter fødselen. Det er selvsagt gjennomførbart - i mange land har de ikke mange ukene/månedene permisjon etter fødselen, og det går jo for dem. Men jeg ser utfordringer med amming - man er en melkemaskin de første par månedene, og frem til ca 6 mnd så var det mye amming, når det passet for babyene. Du kan selvsagt pumpe, men det er ikke gitt at det kommer til å være så enkelt som det virker - selv om det selvsagt kan gå kjempebra. Du må heller ikke glemme at det kan bli lite søvn og slitsomt å skulle fungere på jobb OG hjemme. Ammetåken skal man heller ikke spøke med :P

Den største utfordringen er dog mammahjertet. 24 timer nesten uten babyen kan bli vondt, men som du sier så er det snakk om 2 av 7 dager pr. uke, pappaen kan komme innom med babyen, og kanskje det blir godt for deg å komme ut og gjøre noe annet. Hvis dere gjør det så er det iallfall viktig at pappaen får slippe til ordentlig fra første stund (det burde han uansett få) slik at dere er 100% sikre at at alle føler seg trygge når du er borte på jobb :hug:

Dette er ingen lett avgjørelse :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk :)

 

takk :) Må ikke si det en gang for jeg har hatt lyst på ny valp i lang tid og først de siste par ukene har jeg slått tanken i fra meg for bekkenet hindrer meg i å gå opp bakken til huset vårt enkelte dager og da er det kanskje greit å vente den med valpen  :|  Spent på hvordan hverdagen blir fremover da :D En følelse jeg ikke kan beskrive egentlig for på et vis så føler jeg at jeg legger mye opp til hvordan livet blir selv men på den andre siden så er det faktisk en liten en som skal styre livet mitt ganske mye fremover og da får kontrollbehovet mitt litt panikk for jeg liker å vite hvordan ting blir og kunne planlegge frem i tid.  :icon_redface:

 

Nja lev som normalt er vell svaret jeg har fått men ta hensyn til kroppen. 2 ord som ikke går i det hele tatt for bekkent stoppet meg i å gjøre stort sett alt og høre etter på kroppen er jeg ikke flink til men nå må jeg jo :) Heldigvis egentlig så har jeg hatt mye vondt, sovet svært lite og samtidig vært veldig sliten siden før jul så det eneste jeg har gjort er så og si å hvile :)

Er det ikke rart det der at vi ikke skal få sove liksom? Trodde tiden var inne for å hvile nå og lade opp men kroppen vil ikke sove?  :icon_confused:

 

Har ei veninne som skal ha 1 uke etter meg og at det er mulig å ha så forskjellig svangerskap er helt utrolig egentlig.

Hun kunne gått gravid hele tiden sier hun. Masse energi, ingen vondter og føler seg strålende. Det gjore jeg også fra positiv test og en god uke etterpå. Så har jeg tilbragt 4mnd med å kaste opp og intrevenøs væske 2liter minst annen hver dag. Takker høyere makter for at både jeg og mamma har samme jobb og jeg fikk behandling hjemme i samråd med lege for ellers hadde jeg vært på sykehuset i 4mnd. Kvalmen ga seg den og ble fint byttet ut med bekkenløsning og den blir bare verre og verre. 70 dager til termin og i dag kan jeg nesten ikke gå... Hatt masse vondt, sovet utrolig dårlig og sliter med ryggen, utslitt... Ikke minst de hersens blodfortynnende sprøytene som jeg må sette daglig pga. fare for blodpropp... Neitakk prinsen blir enebarn han... For all del han er verdt det og det er fantastisk å kjenne de første sprakene og det r så herlig i noen uker helt til det blir vondt og nå er jeg glad hver gang kan ikke treffer noe som er vondt når han er våken. Jeg gleder meg masse og er allerede veldig glad i magetrollet :wub:  men ingen skal si til meg at det er fantastisk å gå gravid for da ler jeg bare av de. 

 

 

 

 

 

 

Noen snakker om vogn men fant ikke igjen kommentaren men jeg har også kjøpt babyjogger city elite og må si jeg er meget fornøyd til nå så håper jeg at jeg blir det i fremtiden også. Virker praktisk, tar liten plass, god å trille og veldig lett. 

 

 

 

 

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen. 

 

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før...  :hmm:  Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Jeg hadde ikke klart å være borte 2 døgn fra babyen, spesielt før 1 år.. Det hadde vært hardt for lillemor også.. Men vi har jo hatt litt spesielt situasjon siden jeg halve året vsr alenemor, og hun i lange perioder bare godtok meg..

Nå er hun 1 år, og hun har begynt å slippe taket.. Men det er fortsatt mye mamma som trengs.. Men hun har alltid trengt mye nærhet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.

Da jeg var gravid sist fikk jeg brev i posten om timen (tror legen jeg var hos da, som henviste meg videre til svangerskapspoliklinikken fylte ut masse papirer og gjorde jobben skikkelig, i motsetning til fastlegen min), så jeg kom på nå at jeg sikkert ikke har fått noe time der i det hele tatt. Så da ville jeg ringe for å sjekke og ordne det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...

Det var jo snodig av legen din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...