Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Da får jeg bare ta med bilstolen, det er litt å gå men heller det enn bakterier!

Syns det er rart de ikke har sånne vippestoler ala babybjørn på steder hvor mødre ofte tar med seg babyene sine jeg :P

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Da får jeg bare ta med bilstolen, det er litt å gå men heller det enn bakterier!

Frøkna her satt i bilstol når jeg var på gu :)

Og så bra med vektøkninga! :)

  • Like 1
Skrevet

da skal vi få somlet oss til svømmehallen på mandag. Iiik, litt skummelt :o men hva skal hun ha på seg? Badebleie eller badetruse? Beggedeler?

Skrevet

da skal vi få somlet oss til svømmehallen på mandag. Iiik, litt skummelt :o men hva skal hun ha på seg? Badebleie eller badetruse? Beggedeler?

På babysvømming bruker vi babytruse (det de anbefaler) men ville kanskje ringt og hørt med svømmehallen?

Badetruse er jo bedre for å unngå oppdrift, men den hindrer jo ikke væske i å sive ut så kanskje ikke alle haller som vil ha det...

Skrevet

På babysvømming bruker vi babytruse (det de anbefaler) men ville kanskje ringt og hørt med svømmehallen?

Badetruse er jo bedre for å unngå oppdrift, men den hindrer jo ikke væske i å sive ut så kanskje ikke alle haller som vil ha det...

Vanlig tøytruse liksom? :P helt grønn på dette her :lol:

Kan sende mail til svømmehallen og høre med de :)

Skrevet

Når bhene du har fra før begynner å gjøre vondt :aww:

Dvs for lenge siden det da?:lol:

Jeg går *host* uten nå :lol:

Om jeg ikke MÅ ha på en dag :lol:

Skrevet

Dvs for lenge siden det da?:lol:

Jeg går *host* uten nå :lol:

Om jeg ikke MÅ ha på en dag :lol:

Når mine bher gjorde vondt kunne jeg ikke gå uten , så tunge og vonde :lol: (men nå har jeg stor byste fra før da.)

Så da kjøpte jeg likegjerne amme bher alt. Det var rundt uke 30 tror keg, flr det brukte jeg bare sånn skjøtestykke til å forlenge bhene :lol:

Skrevet

Når mine bher gjorde vondt kunne jeg ikke gå uten , så tunge og vonde :lol: (men nå har jeg stor byste fra før da.)

Så da kjøpte jeg likegjerne amme bher alt. Det var rundt uke 30 tror keg, flr det brukte jeg bare sånn skjøtestykke til å forlenge bhene :lol:

Jeg har heldigvis ganske så "Normale" pupper. Ikke store, syntes jeg :lol:

Jeg er i uke 30+3 nå :lol:

Føler magen er masse masse i veien allerede :P

Skrevet

Den fornøyde lille latteren de etterhvert lager når man legger dem til puppen og de opplever gjensynsglede.. :teehe::wub:

Lille snuppa mi har vokst 15 (!!!) cm på tre måneder hun. Enn for et slit! Og fikk maasse skryt av helsesøster for motorisk utvikling, det var kjekt :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Skrevet

Jeg er 25 og fikk barn da jeg hadde igjen er halvt år med skole.. Ideelt hadde vi ventet til jeg var ferdig og fått jobb, samt jobbet i noen Mnd før vi fikk barn..

Men arbeidsuhell kommer jo aldri til riktig tid :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg var 25 da småen kom, og halvveis i master, dvs ett år igjen. Syns det var helt ok timing, jeg :) men jeg kjenner jo at det hadde vært enklere å ta en master uten barn mtp tid. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ikke ha ventet lengre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :PMå man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt :) Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

Skrevet

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt :) Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var 27 da jeg fikk barn, og hadde da jobbet ca halvannet jobb etter studiet, eide leilighet sammen med samboer. Syns det var greit å være ganske sikret økonomisk, men hadde nok kanskje prioritert å få barn da uansett for jeg ville gjerne være ganske ung da jeg fikk barn. Syns det var veldig greit å vite at det ikke var noe spørsmål om rett til foreldrepenger osv, og at alt var ganske gjennomsnitts og rett fram :P

Skrevet

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. :P Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Var 26, hadde vikariat og tok noen fag som privatist.

Vi hadde vært prøvere lenge og mistet noen ganger når jeg hadde fast jobb, men jeg var lei av jobben og trengte bytte.

Vi valgte å fortsette prøvingen forde siden vi hadde klart oss greit på kun samboers inntekt, tjener uansett ikke de største summene av å jobbe i klesbutikk :P

Jeg kunne kjørt på med barn fra jeg var 20, men samboer vjeg hadde vokst meg litt eldre, ser i etter tid at akkurat det siste der var veldig greit egentlig :P en endrer seg litt fra 20-26, men det sto ikke så mye på det økonomiske når vi valgte å starte prøvingen.

Jeg fikk fast stilling dagen jeg fortalte om graviditeten, men studiene har jeg ikke klart å tenke på hverken under graviditeten eller etter frøkna kom til verden :lol:

Jeg husker en kveld bare noen uker før termin at jeg fikk litt panikk og lurte på hva i alle dager vi hadde gjort :lol: man blir vel aldri 100% klar :lol:

Skrevet

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det hørte jeg ingenting om. Jeg jobbet i den nye jobben litt over 3 mnd før jeg ble sykemeldt i 3 uker. Så jobbet jeg en uke eller to før jeg ble sykemeldt ut svangerskapet (jobber en dag i uken noen uker bare). Skjønner jo at man ikke får sykepenger med en gang man har startet i ny jobb, men det var ikke noe problem for meg. Eneste problemet var å levere papirene til NAV elektronisk, pga det utrolig teite systemet deres.

Edit: man må ha jobbet hos arbeidsgiver i minst 4 uker for å få sykepenger.

Skrevet

@puddellover

Ja, du kjenner jo min historie litt da, men jeg er 21 og vi er fullt igang med prøvingen. Da jeg ikke har eggløsning så prøver vi neste måned med pergotime og håper så klart det vil gi oss en junispire :) Jeg er på siste året av bacheloren min, mens mannen er akkurat blitt ingeniørstudent. Utenom jobber jeg som vikar i barnehagen, og har en "plan" på opptjening av foreldrepenger, hvordan vi skal fordele permisjon, løse økonomiske spørsmål, bosituasjon.. Ja. det meste ;)

Om vi er heldige at det klaffer med første runde av pergo, så er planen å jobbe minst 6-7 måneder før termin slik jeg har gjort hele forrige skoleår. Da får jeg utbetalt rundt 15.000 før skatt i måneden, som gir oss en grei inntekt i permisjonstiden. Da mannen er avhengig av å være på skolen (nesten) hver dag for å bestå, så kommer jeg til å ta hele permisjonen - men vi har heldigvis sommerferien sammen om det klaffer. Planen er videre da å levere bacheloroppgaven juni 2017 og heller fokusere på den andre eksamen jeg har neste vår som går i midten av mai :) Så satser vi på barnehageplass fra august 2017 hvor far kan hente tidlig/levere sent etter hans timeplan på skolen, men jeg kommer til å se etter jobb fra våren av :rofl:

Eneste er vel at vi bor på rundt 48 kvm med kun 1 soverom, som i tillegg ikke er så stort.. Og badet er vegg-i-vegg med soverommet igjen, så vi må gjennom soverommet for å komme til badet :huh: MEN stuen er stor, vi har smarte løsninger og vi leier billig, så det fungerer til spiren er året :sweat: Er plass til sprinkelseng på soverommet, minste stellebordet fra IKEA passer inn i kroken på badet, en lekegrind (om vi vil ha det) får plass i stuen og vi har plass i gangen til vognen :flowers:

Mye som skal klaffe, men vi har en plan på det og jeg er ikke stresset (angående dette i hvert fall) :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...