Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

 

Jeg sender barn hjem igjen (jobber i barnehagen) om de ikke klarer å følge med på en normal hverdag. Selvfølgelig har barn dårligere dager - på lik linje som voksne - men vi ser ganske raskt om de har en dårlig dag og er litt pjuske, eller om det er sykdom :)

Stol på magefølelsen din, pleier jeg å si når foreldre ringer  :ahappy:

Hun klarer definitivt å holde følge.. DA skal virvelvinden her være syk da :lol:

De ringte forresten derfra i sted. Hun ville ikke ha spist i dag.. "Nei, da er hun sikkert ikke sulten da" sa den avslappete moren :lol: det er knall varmt her, og M er ikke særlig sulten, helt lik sin mor, når det er så varmt.. Hun drakk bra, humøret på topp og sovet en dupp.. Så da skulle de bare tilby henne senere :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Hun klarer definitivt å holde følge.. DA skal virvelvinden her være syk da :lol:

De ringte forresten derfra i sted. Hun ville ikke ha spist i dag.. "Nei, da er hun sikkert ikke sulten da" sa den avslappete moren :lol: det er knall varmt her, og M er ikke særlig sulten, helt lik sin mor, når det er så varmt.. Hun drakk bra, humøret på topp og sovet en dupp.. Så da skulle de bare tilby henne senere :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Og sånne foreldre er min favoritt :) Barn må mases på innimellom, men regulerer som regel det meste selv ;)

Skrevet

Bonden stoppet utenfor barnehagen, barnet utbryter "sitte huske!". De gikk inn, hun klenget litt mens han snakket med personalet, hun vil ikke helt, før hun bare tar tak i hånda på damen og går rett inn på avdelingen :lol: fire uker borte var da ingen sak. :ahappy: Skal ta med noe i morgen så de kan ta en ekstremt forsinket bursdagsfeiring. Fruktsalat må vel være ok?

Skrevet

Og sånne foreldre er min favoritt :) Barn må mases på innimellom, men regulerer som regel det meste selv ;)

Haha jeg håper de i "vår" barnehage tenker det samme som deg om meg.. Jeg vil nødig være den mora de himler med øynene om :P ikke før jeg er nødt å finne frem krasse-Krutsi i alle fall :aww:

Men hittil oppfører de seg bra :aww::lol:

Bonden stoppet utenfor barnehagen, barnet utbryter "sitte huske!". De gikk inn, hun klenget litt mens han snakket med personalet, hun vil ikke helt, før hun bare tar tak i hånda på damen og går rett inn på avdelingen :lol: fire uker borte var da ingen sak. :ahappy: Skal ta med noe i morgen så de kan ta en ekstremt forsinket bursdagsfeiring. Fruktsalat må vel være ok?

Det er nok helt innenfor :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

  • Like 1
Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Skrevet

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Det går veldig opp og ned her da, mtp på søvnen. Han sover mye hele dagen (så lenge han får sove der han selv vil), men når det er sengetid for E så blir han veldig våken til alt mellom 00-02 :lol: Koselig med alenetid med begge barna, da :heart:
Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Her var det også sånn, fikk beskjed om at jeg måtte passe på å ikke skjemme han bort :$

Ignorerte det jeg og vips, nå sover han i vogna uten problem, helt alene! Så lenge han er i form og sånn da selvfølgelig, men det er jo størsteparten av tiden.

Egentlig veldig deilig å føle at jeg klarer å bruke min magefølelse så mye, for jeg tror det blir veldig riktig for oss alle på den måten, selvom det kanskje kommer noen snodige kommentarer fra sidelinjen av og til.

Skrevet

Her var det også sånn, fikk beskjed om at jeg måtte passe på å ikke skjemme han bort :$

Ignorerte det jeg og vips, nå sover han i vogna uten problem, helt alene! Så lenge han er i form og sånn da selvfølgelig, men det er jo størsteparten av tiden.

Mamma fikk også den beskjeden når min søster og jeg var små. Hun ble rasende og sa: Man kan ikke skjemme et barn bort på kos og kjærlighet :argue:

Det har gått veldig bra med oss, så tror hun hadde rett :thumbs: Vel, mamma har (nesten) alltid rett :teehe:

  • Like 3
Skrevet

Men skal ta inn hva dere sier om tålmodighet, stress og mindre pliktsex - og rett og slett bare gi det den tiden det tar :)

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for.

Håper det klaffer fort for dere!

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Skrevet

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for.

Håper det klaffer fort for dere!

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Er vel ingen her som har avfeid tankene hennes som tåpelige, men vi er flere som har vært igjennom litt før det klaffet, og av erfaring har man det bedre om man klarer å slappe av og ikke stresse, eller å ha pliktsex. Det hjelper i hvertfall ikke. Selvom det er vanskelig så burde man prøve å ikke fokusere så mye på det fordi man til slitt bare går i en nedover dal hvor alt er kjipt og det eneste en tenker på er baby.

Skrevet

Er vel ingen her som har avfeid tankene hennes som tåpelige, men vi er flere som har vært igjennom litt før det klaffet, og av erfaring har man det bedre om man klarer å slappe av og ikke stresse, eller å ha pliktsex. Det hjelper i hvertfall ikke. Selvom det er vanskelig så burde man prøve å ikke fokusere så mye på det fordi man til slitt bare går i en nedover dal hvor alt er kjipt og det eneste en tenker på er baby.

Selvfølgelig. Men det er ganske mange i den situasjonen som føler at de ikke blir tatt på alvor og at de ikke får lov til å føle som de føler, nettopp fordi man bare får rådet "slutt å tenk på det og stress ned". Og ærlig talt, hvis det var så enkelt hadde det ikke vært mange som gikk rundt og grublet over vanskelige eller skumle ting her i verden. ;) Jeg tenker at noen ganger må det vel være lov å bare si at jepp, dette er vanskelig for meg, og så bare tar man det - uten å alltid måtte komme med velmente råd i retur.

Skrevet

Selvfølgelig. Men det er ganske mange i den situasjonen som føler at de ikke blir tatt på alvor og at de ikke får lov til å føle som de føler, nettopp fordi man bare får rådet "slutt å tenk på det og stress ned". Og ærlig talt, hvis det var så enkelt hadde det ikke vært mange som gikk rundt og grublet over vanskelige eller skumle ting her i verden. ;) Jeg tenker at noen ganger må det vel være lov å bare si at jepp, dette er vanskelig for meg, og så bare tar man det - uten å alltid måtte komme med velmente råd i retur.

Belive me, jeg har fått slike råd selv mange ganger og faktisk syntes de er høl i hodet. Men når jeg faktisk klarte å stresse ned og ikke tenke så mye på det ble det så mye lettere og mer behagelig hele prosessen ;)

Også tror jeg det er forksjellige stress faktorer, å være opphengt i å bli gravid NÅ og diverse andre ting som stresser. Det gjør en sliten på forskjellige måter, gjorde i hvertfall det her. Jeg stresset som en gal med jobb og studier og det siste jeg tenkte på og stresset med den mnd var faktisk baby. Kan være helt tilfeldig, neb det var utrolig deilig å faktisk ha en mnd uten at å lage baby var fokuset hele tiden hver time.

Skrevet

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww:

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny.

Skrevet

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww: 

 

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny. 

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Støvler ruler! :lol:

Kjøpte nye støvler og, men samme som de gamle, bare større, så de går jeg utifra at passer

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått flere reaksjoner på at kidden sløyer fisk...

Folk forstår tydeligvis ikke at det er forskjell på barn :P

Han klarer ikke å bruke sparkesykkel etc og den gangen han han havnet på legevakta og sykehus var det etter å ha løpt på et fortau.

Det har ALDRI ( bank i bordet) skjedd uhell med den ungen i skogen utover skrubbsår. Han klatrer i trær, fyrer bål, fisker, sløyer, forserer glatte steinrøyser etc uten problemer.

Han er faktisk langt flinkere enn oss.

Det er "hans" miljø, han har nærmest medfødte egenskaper på alt som har med friluftsliv å gjøre.

Så ja : han får sløye fisk.

Men han får ikke løpe på parkeringsplasser ( han må gå ved siden av meg ), og han får ikke gå/sykle mer enn 5 meter fra meg langs trafikkert vei til tross for fortau.

Sånt får andre barn i hans alder lov til.

Unger er forskjellige og foreldre er forskjellige. Rart at det skal være så vanskelig å forstå?

  • Like 3
Skrevet

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Skrevet

Uff.. Føler med dere når bhg ikke er noe artig.. Det gjør ting veldig mye tyngre, for mammahjertet har nok å jobbe med når de trives også til og med..

Her i huset er bhg artig, unntatt når mamma skal gå.. Men jeg tror det var veldig riktig at hun var såpass gammel før hun begynte.. For det kunne ha blitt mye styr hvis hun skulle begynne rett i bhg da hun var 1 år, istedenfor å ha en myk tilvenning å være borte fra meg med at andre passet henne her hjemme..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for. 

 

Håper det klaffer fort for dere!

 

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Jeg synes dette innlegget er ganske ufint jeg, Aya.. Man kan ikke skrive om tanker på et forum hvis alle svar man får annet enn "skjønner hvordan du har det" skal bli tatt i mot slik du beskriver her. Jeg føler meg veldig truffet av innlegget ditt, og synes det er litt urettferdig å bli et sort får fordi jeg "strør om meg" med råd på et offentlig forum. Bare tenk litt på det...

Men nok om det. Tror Absolute Entertainer vet at jeg ønsker henne alt godt og håper ting ordner seg, jeg.

Skrevet

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

 

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

 

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Fy søren så mye meninger folk har ja... det virker litt som det er allemannsrett å kommentere hvordan man behandler barna sine...

Jeg er sikker på at bæringa er helt riktig jeg, du er jo den som kjenner henne ut og inn, inget annet familiemedlem (utenom far fa) kan kjenne barnet så godt når man ikke engang bor der...

Nå skal vi snart ned på ekstra veiing, håper veldig på at han er innenfor normalen igjen så ikke jeg blir oppfordret til noen tiltak. C spiser godt, han er veldig blid og fornøyd (gråter nesten aldri), og utvikler seg kjemperaskt, og er veldig aktiv, da kan han vel ikke få i seg for lite mat vel? Syntes liksom alle de andre tegnene burde veie mer opp!

Det er vekt/høyde som er den kurven som er litt ute og kjører, men han er jo veldig lang også... prøve å ikke bekymre meg!

Skrevet

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

@SiriEveline :wave: Lillebroren min var rundt 57 cm da han ble født men kun 3300-3400 (husker ikke helt). Han har aldri fulgt kurven sin og lå alltid under i vekt i forhold til høyden, så jeg ville ikke stresset så mye (ironisk sagt av meg) og heller stolt på magefølelsen din for den er nok riktig og du kjenner han best :ahappy:

@Mud Jeg er/var nok sånn unge som A, som likte skogen best og alltid skadet meg på ting som barn normalt "klarer". Klatret i trær, løp i skogen, brukte kniv (når voksne så på), jeg sløyde fisk fra jeg var 4-5.. MEN jeg skadet meg alltid om jeg satt meg på en sykkel, vandret ut i trafikken og lignende :P Så jeg har full forståelse :hug:

Også håper jeg barnehagen går lettere for @Krutsi og @MonicaT etterhvert :heart: Og et barn tar aldri skade av for mye kjærlighet og kontakt, Monica :ahappy: Folk gir mye råd, men mye er bare vas også.. :|

Skrevet

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Skrevet

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Barnehagen er jo en svær overgang fra dagliglivet hjemme med mor og det er ikke rart at noen takler det "dårligere" enn andre ;) Enkelte trenger bare litt mer tid og det er helt greit :) Så fint at du har fått flinke ansatte i barnehagen, det er gull for nye småtasser og foreldre :ahappy:

Skrevet

Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

Det der er en av mine kjepphester, altså, ikke bare akkurat bæring, men generelt trygghet/nærhet, unger kan ikke bli bortskjemt av det.. Nå er jeg jo ekstra "inne" i det etter å ha brukt noen år på å skrive avhandling om tilknytning, i tillegg til at jeg jobber jeg i en jobb hvor jeg kommer ganske tett på hvor horribelt galt ting faktisk kan gå. Og neida, det er jo ikke sånn at barna må ha 110% tilstedeværende foreldre hele sin oppvekst for å ikke havne galt ut, på ingen måte, men at et lite barn skal kunne bli bortskjemt av nærhet, deeen. Håh. Jeg holder litt munn rundt familie etc nå, siden det ikke er mine barn, men når/om vi en dag får egne, da kommer jeg nok til å svare tilbake (selvsagt på en fin måte). Den pluss at babyer ikke er "snille" eller "flinke" om de ikke gråter.. Sukk.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...