Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Langt fra greit :no: Bra at du reagerer!

______

Jeg kan forstå skepsisen til dagmamma, det blir så veldig avhengig av den ene. Det kan være idioter og dumme hendelser i barnehage og, men, da er det større sjanse for at det er andre rundt som oppfatter det. Men, finner man en dagmamma man stoler på og som er bra tror jeg det kan være helt strålende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

@Wachita - anbefaler deg å bestille en time hos gynokologen jeg. Da får du raskt svar om du er gravid og legen kan samtidig sjekke om du har blant annet PCO eller andre hormonelle syndromer. Det er absolutt verdt pengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arielle , fortsetter her jeg så vi ikke ot. den andre tråden helt :)

Såpass ja, det hørtes ikke noe godt ut :( har litt kynnere og nedpress selv, men ikke noen vonde og ikke kjempe ofte. Skjønner du bli ekstra utålmodig da ja, selvom han har det bedre i magen en liten stund til. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg for deg fremover nå da :) du skal vel være mest mulig i ro nå da?

Begynner å bli utålmodig selv nå, til nå har tiden gått fort egentlig, men kjennes ut som den har stoppet opp nå :P hjelper ikke akkurat på at jeg nesten ikke får sove om nettene og dagen heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! :hug: (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc :( Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen :o:lol:

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre :lol: vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Har var tennene synlige når hun fikk symptomer. I alle fall ikke lenge etter at symptomene begynte, kanskje en dag eller to.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen :o:lol:

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre :lol: vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har alltid hatt et par dager sånn "hmm, jeg syns hun er litt varm" "Hmm, hvorfor er hun så lei seg" og "hmm, hvorfor er hun løs i magen" før vi faktisk ser en tann. Sist var bare noen uker siden da det kom en jeksel, den var ikke noe særlig. Men nå snakker hun jo, så hun sa etter hvert at det var vondt der, og det var vondt å pusse, så vi skjønte det jo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Uff, det er vondt å kjenne på :console: Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg :) Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum :D Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre :flowers: Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry :) Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det akkurat 1 mnd. Til termin :D spent på når hun kommer :ahappy:

Og i dag var det ny time hos jordmor, magen følger målene sine, blodtrykket var fint, fortsatt ikke noe tull med urinen og ei livlig frøken som prøvde å dytte bort dopleren :lol:

Også tenker jeg det er på tide å pakke fødebaggen nå. Se litt på hva andre har pakket med, og se hva som evt. Må kjøpes.

Og i dag skal jeg begynne å vaske litt babyklær og utstyr, og gå over hva vi mangler :wub:

*bank i bordet for at alt går bra videre nå som det virkelig er innen rekkevidde*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I natt slo jeg barnet mitt :|

Aner ikke hva som skjedde, jeg sov og våknet av en klaskelyd og et hyl :|

Sannsynligvis har jeg snudd meg i senga og bare klasket hånden ned, og der lå kidden uten dyne og pysj.

Han sovnet fort igjen ( tipper han skvatt mer enn det gjorde vondt ) , jeg lå våken og lurte på om jeg var blitt voldelig i søvne.

Mtp hvor mange ganger han har slått, skallet og sparket meg i søvne, så kanskje jeg hadde en ubevisst hevnlyst? :|

Jeg håper han har glemt det, jeg har ikke lyst på en unge som forteller at mammaen hans slår når han sover...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! :hug: (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss :) )

Jeg tror hun heldigvis er ganske knyttet til de voksne, men har på følelsen av at hun blir gående alene når de voksne ikke har tid.

Hvis de andre barna tar ting fra henne, lar hun de bare gjøre det. Det snakket vi mye om hjemme, hvis Skessa tok ting fra henne. Nå tør ikke Skessa prøve seg på det så mye lenger! :D

Så jeg syntes det var et veldig godt råd du kom med, og skal høre med barnehagen om det er noen det kan være lurt å la henne bli enda bedre kjent med.

Hun er ikke helt to år enda, så det blir nok bedre med alder og språk også regner jeg med.

Lykke til i dag @Marie!

Spent her og, lite søvn i natt og vant til å henge på meg nå.

Takk, og hvordan gikk det hos dere? :)

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc :( Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

Så synd! Håper hun finner en ny, og at det gikk greit med henne idag. :)

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Oi, det gikk fort ja. Jeg syntes det var litt hardt i starten, men det gikk mye bedre da jeg ble vant til det. :)

Uff, det er vondt å kjenne på :console: Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg :) Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum :D Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta :ahappy:

Det var en veldig fin tanke, om at hun tar med seg den gode ferien som et fundament. Jeg håper og tror du har rett.

Det virket som det gikk veldig greit å starte igjen. Bittelitt lei seg ved levering, men ikke så verst. Og hun hadde spist og sovet godt, de hadde ordnet med håret hennes, og da hun ble hentet satt hun på fanget til en voksen med en haug bøker rundt seg som de hadde lest. Godt å vite at hun har fått endel oppmerksomhet iløpet av dagen. :ahappy:

Og hun var like glad hjemme idag som hun har vært i ferien. :)

Så da håper jeg det fortsetter. Nå vil jeg nok merke det hvis humøret daler, hun blir typisk mer klengete, vil ikke leke alene osv. - og da kommer jeg til å ta det opp i bhg med en gang for å se om vi kan samarbeide for å få henne mer fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre :flowers: Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry :) Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!" :P

Takk :ahappy: Vi har holdt på med dette i et års tid, så det er deilig at det endelig har løsna, sjøl om det selvsagt ikke var noe hast :) Det er jo mye som skal på plass før de er klare, både fysisk, psykisk og sosial modning og læring. Hun sover fortsatt med bleie da, men innimellom er bleia omtrent helt som ny om morgenen, så det kommer vel det og :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie det var godt å lese at det gikk så bra som det gjorde i dag :ahappy:

Gikk fint her og, litt sutreleppetendenser ved levering, men hadde gitt seg fort. Begynt et nytt barn på avdelingen, så hun er ikke lenger yngst. En/ei på 9 mnd, jeg var ikke der og utenlandsk navn så Bonden visste ikke kjønn. Håper på jente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her... 

 

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

 

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

 

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

 

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

 

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Har du prøvd bare å be de om å kutte ut? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... :| ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring :aww: ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... :| ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

Greia er at ungene våre hater å shoppe, og vi unngår i den grad vi klarer å ta dem med på shopping. Problemet er at vi ikke har barnevakt og i helgen skulle vi se på noe på IKEA slik at begge vi voksne måtte være med. Da måtte nødvendigvis ungene også være med. Om vi hadde snudd 100 meter fra IKEA hadde ungene blitt glade.. så det hadde ikke vært noen bra konsekvens.

@Krutsi .. jeg antar at du flåser, men ja, vi ba dem om å slutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring :aww: ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker...

Det var lørdag og da får de lørdagsgodt. Om de fikk det i bilen eller når vi kom hjem ble ett fett, bortsett fra at alle var mer fornøyde med den løsningen der de fikk det i bilen. Men det var ingen konsekvens eller avledning, og de hadde ikke blitt fratatt det om de hadde begynt å krangle på tilbaketuren.

Jeg tror du må forklare meg hva du mener med det jeg har uthevet. Jeg har skrevet at vi ikke vil true eller belønne ungene for å oppføre seg pent, at jeg vil ha et samarbeid. Hvis jeg forstår deg rett så er det det du foreslår?

Skal sjekke ut hva ICDP og COS er. Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...