Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siste kullet til Betty er forventet nå i år, jeg forventer løpetid i Mars/April, om hun følger syklusen sin, selvsagt.

Litt om Mammaen:

NUCH DKCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia - født 02/01-2008, hun er altså 7 år gammel.
HD:A , PL: 0/0 uoffisielt øyenlyst ved helsesjekk hvert år - uten anmerkninger. (Dyrlegen er autorisert, jeg gidder bare ikke betale for det)
Fulltannet med saksebitt.
Hun er en middels tispe på 33,5 cm, og en ideal vekt på 8,5 kg. Altså en liten, men robust hund.

I hverdagen er hun en bestemt, men rettferdig hund, sosial med både andre hunder og mennesker. En uproblematisk hund i helhet, med god psyke og trivelig utadvent gemytt.
Betty's svakheter ligger mest i eksteriør, hun kunne med fordel vært bedre vinklet i bakparten, hatt en strammere overlinje, og kunne hatt et bedre fraspark bak. Hun har et nydelig hode med rasespesifikke detaljer, og en enestående front til rasen sin å være. Godt tilbakelagte skuldre, som kommer frem i bevegelse. Hun har passe benstamme, som gjerne etter min smak kunne vært kraftigere, hun har et godt forbryst, en god og passe lang brystkurv og en god underlinje. Jeg kunne nok ønske meg sterkere underkjeve, selv om hun langt ifra er den verste der. Hun har en sterk og fin nakke, med god sving til overlinjen. Jeg ønsker også litt mindre løshus rundt nakke/kjeve parti.

1555589_10152133133970586_1604278781_n.j

1515031_10152133196090586_46807432_n.jpg

1533968_10152133196425586_818721422_n.jp59689_10152562482900586_6990433788271002

Hennes utvalgte denne gang er langt ifra tilfeldig. Jeg har fulgt ham siden han ble unfanget, å skulle etter planen kjøpe inn en hannhund fra denne kombinasjonen. Desverre kom det for få hanner, så jeg var rask om å hive meg rundt å få kjøpe meg en parring - hvis hannene viste seg å vokse seg til det jeg så for meg.

Hennes utvalgte heter Bergahusen's Caruso, er født tidlig 2013, altså en relativt ung hannhund. Jeg har fulgt hans mor i mange mange år, og også forsøkt å parre Betty med hans onkel tidligere.
Han er en robust, middels mot stor hannhund, med mange gode kvaliteter jeg føler kan oppfylle Betty's svakheter.
Han er HD røntget med B, Patella sjekket fri, er fulltannet med saksebitt. Han har en utrolig spennende stamtavle, med mye kjente, men ikke mye brukte linjer - han har generasjoner med PL sjekkede hunder bak seg, som gjør han enda mer attraktiv, da dette har vært en svakhet på mine linjer. Gemytt messig er han en rolig og avbalansert kar, han er ikke kjempe interessert i fremmede, men heller ikke sky. Han er egentlig det jeg har vært på jakt etter hele tiden.

1891202_10152925426815586_41614647568521

10885436_10152925427010586_2814780005607

1900636_10152925427085586_27295482186028

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk :)
Jeg gleder meg veldig til å se hva som kommer ut av kullet.
Planen er å sette ut en tispe på fôr, men det er ikke usannsynlig at jeg søker del-eier til en hannhund, så om noen vet om noen med interesse, så er det bare å skrike ut, med akkurat hannhund er det ikke så nøye med hvor i landet bikkja bor.

  • Like 1
Skrevet

Litt informasjon om Betty's slektninger.

10872744_10152926373325586_7050591800977

Mor: NUCH NVV'11 Aridgeocrat's Lilly My. Født september 2004.
HD:A PL sjekket fri - øyenlyst fri.
19 avkom fordelt på 4 kull.
10 av 19 røntget - alle fri.
10 av 19 sjekker fri for PL. My har to avkom med PL grad 2 fordelt på 2 forskjellige kombinasjoner. Begge to er symptomfrie og er henholdsvis 10 år og 6,5 år gamle.
Hun har 7 championer, og 4 av hennes avkom har vinnertitler fra både Norge, Sverige, Finland og Estland.
My lever i beste velgående.

563509_345723135478137_1753710791_n.jpg?

Far:
NUCH DKCH NORDV'10 NV'11 DKV'13 Haritza's Tarzan.
HD:A PL sjekket fri, Øyenlyst fri.
43 avkom fordelt på 9 kull, hvorav 2 i Danmark.
16 avkom røntget i Norge, 13 fri, en svak © og to middels (D).
Han har 24 titler på avkommene sine fordelt på 8 stk.
Pappa til World winner 2012. Norsk og Nordisk vinner 2010. Nordisk vinner 2011. Norsk vinner 2011, og norsk Vinner 2012.
Han har også avkom med Norsk Agility Hopp championat, og Norsk Agility championat.
Flere av hans avkom har konkurrert i spor konkurranser med første premie.

Tarzan lever i beste velgående.

529431_345723255478125_1100151090_n.jpg?

Mormor:

NUCH Prikken - født 22/februar 2000.
HD:A PL:0/0 - Øyenlyst fri - sjekket for uten anmerkning hvert år siden hun ble 10 år gammel.
Prikken har hatt 24 avkom fordelt på 3 kull (8 i hvert kull) - Hun er fra det første norsk fødte kullet i Norge, og første tispe av rasen med titelen Norsk Utstillings champion.
I tiden hvor hennes valper vokste opp, var det desverre ikke vanlig å HD røntge rasen, hun har derfor ikke mer enn 9 valper røntget.
6 fri, 1 C, 1 D og 1 E.
Hun har produsert 7 championer, og har flere avkom med vinnertitler, både som voksne, og veteraner. Hun har 1 agility hopp champion etter seg.
Prikken blir 15 år 22. februar, er fremdeles sprek og lever et aktivt liv. Hun er ikke affisert av alderen sin, annet enn litt dårligere hørsel og litt dårligere nattesyn.

534091_345722925478158_111628097_n.jpg?o
13,5 år gammel på bildet.

Morfar:
NUCH Falkenberg Tjalfe Hjalte født i 2001.
HD:A
Godkjent reddningshund.
8 avkom fordelt på 1 kull.
3 av 8 røntget, 3 fri og en med C.
2 championer, og en veteran vinner etter seg.
Hjalte lever i beste velgående på en gård i Danmark - still going strong, selv om han nermer seg 15 år gammel.

(Finner desverre ingen bilder av ham akkurat nå)

  • Like 2
Skrevet

Fant forresten ett nyere bilde av Betty:

1471183_10152066110745586_1999712320_n.j

282958_10151811958365586_763742642_n.jpg

883300_10151557896685586_2009150363_o.jp

Hva har Betty gitt av valper før? :)

Lykke så masse til! :ahappy:

Jevnt over veldig bra byggede hunder med god psyke og godt gemytt. De er velfungerende hunder med over gjennomsnittet god psyke og gemytt. Ikke de letteste hundene å ha med å gjøre mens de er valper å unghunder, da de har mye egenvilje, men man får igjen for slitet når de blir mer voksne.

De er friske, fine og velfungerende. Jeg kan legge inn litt mer om helse på kullene når jeg er ferdig på jobb hvis det er av interesse.
Jeg har jo selv beholdt tre valper etter Betty.

IQ:
1382990_10151966376090586_166385814_n.jp

1374376_10151952137815586_946209277_n.jp

Tasle:

992809_10151767973430586_1217191767_n.jp

Polkadott:

886499_10151557890390586_575312201_o.jpg

891596_10151557890485586_1148392841_o.jp

  • Like 1
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...